------------------------Det Norsk Bibel
Gen	1	1	Første Mosebok
Exo	1	1	Andre Mosebok
Lev	1	1	Tredje Mosebok
Num	1	1	Fjerde Mosebok
Deu	1	1	Femte Mosebok
Jos	1	1	Josva
Judg	1	1	Dommerne
Ruth	1	1	Rut
1Sam	1	1	Første Samuelsbok
2Sam	1	1	Andre Samuelsbok
1Kin	1	1	Første Kongebok
2Kin	1	1	Andre Kongebok
1Chro	1	1	Første Krønikebok
2Chro	1	1	Andre Krønikebok
Ezra	1	1	Esra
Neh	1	1	Nehemja
Est	1	1	Ester
Job	1	1	Job
Psa	1	1	Salmenes bok
Prov	1	1	Salomos ordspråk
Eccl	1	1	Forkynneren
Song	1	1	Høysangen
Isa	1	1	Jesaja
Jer	1	1	Jeremia
Lam	1	1	Klagesangene
Eze	1	1	Esekiel
Dan	1	1	Daniel
Hos	1	1	Hosea
Joel	1	1	Joel
Amos	1	1	Amos
Oba	1	1	Obadja
Jonah	1	1	Jona
Mic	1	1	Mika
Nah	1	1	Nahum
Hab	1	1	Habakkuk
Zep	1	1	Sefanja
Hag	1	1	Haggai
Zec	1	1	Sakarja
Mal	1	1	Malaki
Mat	1	1	Evangeliet etter Matteus
Mark	1	1	Evangeliet etter Markus
Luke	1	1	Evangeliet etter Lukas
John	1	1	Evangeliet etter Johannes
Acts	1	1	Apostlenes gjerninger
Rom	1	1	Paulus’ brev til romerne
1Cor	1	1	Paulus’ første brev til korinterne
2Cor	1	1	Paulus’ andre brev til korinterne
Gal	1	1	Paulus’ brev til galaterne
Eph	1	1	Paulus’ brev til efeserne
Phi	1	1	Paulus’ brev til filipperne
Col	1	1	Paulus’ brev til kolosserne
1The	1	1	Paulus’ første brev til tessalonikerne
2The	1	1	Paulus’ andre brev til tessalonikerne
1Tim	1	1	Paulus’ første brev til Timoteus
2Tim	1	1	Paulus’ andre brev til Timoteus
Titus	1	1	Paulus’ brev til Titus
Phm	1	1	Paulus’ brev til Filemon
Heb	1	1	Brevet til hebreerne
James	1	1	Jakobs’ brev
1Pet	1	1	Peters’ første brev
2Pet	1	1	Peters’ andre brev
1John	1	1	Johannes’ første brev
2John	1	1	Johannes’ andre brev
3John	1	1	Johannes’ tredje brev
Jude	1	1	Judas’ brev
Rev	1	1	Johannes’ åpenbaring

------------------------Første Mosebok, Kapittel 1
Gen	1	1	I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Gen	1	2	Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
Gen	1	3	Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.
Gen	1	4	Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gen	1	5	Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag.
Gen	1	6	Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.
Gen	1	7	Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så.
Gen	1	8	Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag.
Gen	1	9	Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så.
Gen	1	10	Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Gen	1	11	Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så.
Gen	1	12	Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Gen	1	13	Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag.
Gen	1	14	Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.
Gen	1	15	Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så.
Gen	1	16	Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.
Gen	1	17	Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden
Gen	1	18	og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
Gen	1	19	Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag.
Gen	1	20	Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen!
Gen	1	21	Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Gen	1	22	Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden!
Gen	1	23	Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag.
Gen	1	24	Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så.
Gen	1	25	Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Gen	1	26	Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden.
Gen	1	27	Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
Gen	1	28	Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden!
Gen	1	29	Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.
Gen	1	30	Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så.
Gen	1	31	Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 2
Gen	2	1	Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
Gen	2	2	Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
Gen	2	3	Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
Gen	2	4	Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
Gen	2	5	Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
Gen	2	6	Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
Gen	2	7	Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
Gen	2	8	Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
Gen	2	9	Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
Gen	2	10	Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
Gen	2	11	Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
Gen	2	12	Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen. 
Gen	2	13	Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
Gen	2	14	Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
Gen	2	15	Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
Gen	2	16	Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
Gen	2	17	men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
Gen	2	18	Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
Gen	2	19	Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
Gen	2	20	Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
Gen	2	21	Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
Gen	2	22	Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
Gen	2	23	Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
Gen	2	24	Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
Gen	2	25	Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 3
Gen	3	1	Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?
Gen	3	2	Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;
Gen	3	3	men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.
Gen	3	4	Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø;
Gen	3	5	for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.
Gen	3	6	Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.
Gen	3	7	Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.
Gen	3	8	Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.
Gen	3	9	Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Gen	3	10	Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.
Gen	3	11	Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?
Gen	3	12	Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.
Gen	3	13	Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.
Gen	3	14	Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
Gen	3	15	Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.
Gen	3	16	Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.
Gen	3	17	Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.
Gen	3	18	Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.
Gen	3	19	I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Gen	3	20	Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.
Gen	3	21	Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.
Gen	3	22	Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!
Gen	3	23	Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.
Gen	3	24	Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 4
Gen	4	1	Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.
Gen	4	2	Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.
Gen	4	3	Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde.
Gen	4	4	Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,
Gen	4	5	men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.
Gen	4	6	Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig?
Gen	4	7	Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.
Gen	4	8	Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.
Gen	4	9	Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?
Gen	4	10	Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden.
Gen	4	11	Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd!
Gen	4	12	Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.
Gen	4	13	Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.
Gen	4	14	Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel.
Gen	4	15	Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel.
Gen	4	16	Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod, østenfor Eden.
Gen	4	17	Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn.
Gen	4	18	Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek.
Gen	4	19	Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.
Gen	4	20	Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.
Gen	4	21	Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite.
Gen	4	22	Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama.
Gen	4	23	Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får;
Gen	4	24	for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.
Gen	4	25	Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel.
Gen	4	26	Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 5
Gen	5	1	Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse.
Gen	5	2	Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt.
Gen	5	3	Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set.
Gen	5	4	Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	5	Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han.
Gen	5	6	Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos.
Gen	5	7	Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	8	Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han.
Gen	5	9	Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan.
Gen	5	10	Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	11	Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han.
Gen	5	12	Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel.
Gen	5	13	Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	14	Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han.
Gen	5	15	Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared.
Gen	5	16	Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	17	Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han.
Gen	5	18	Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok.
Gen	5	19	Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	20	Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han.
Gen	5	21	Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah.
Gen	5	22	Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre.
Gen	5	23	Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år.
Gen	5	24	Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig.
Gen	5	25	Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek.
Gen	5	26	Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	27	Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han.
Gen	5	28	Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn,
Gen	5	29	og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet.
Gen	5	30	Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre.
Gen	5	31	Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han.
Gen	5	32	Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 6
Gen	6	1	Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,
Gen	6	2	så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.
Gen	6	3	Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år.
Gen	6	4	I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.
Gen	6	5	Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.
Gen	6	6	Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
Gen	6	7	Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.
Gen	6	8	Men Noah fant nåde for Herrens øine.
Gen	6	9	Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.
Gen	6	10	Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.
Gen	6	11	Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett.
Gen	6	12	Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden.
Gen	6	13	Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden.
Gen	6	14	Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek!
Gen	6	15	Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi.
Gen	6	16	Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk.
Gen	6	17	Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.
Gen	6	18	Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig.
Gen	6	19	Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være.
Gen	6	20	Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live.
Gen	6	21	Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem.
Gen	6	22	Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 7
Gen	7	1	Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.
Gen	7	2	Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun;
Gen	7	3	likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden.
Gen	7	4	For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt.
Gen	7	5	Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.
Gen	7	6	Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
Gen	7	7	Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen.
Gen	7	8	Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden,
Gen	7	9	gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah.
Gen	7	10	Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden.
Gen	7	11	I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,
Gen	7	12	og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter.
Gen	7	13	På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken,
Gen	7	14	de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger.
Gen	7	15	Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i.
Gen	7	16	Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham.
Gen	7	17	Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden.
Gen	7	18	Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten.
Gen	7	19	Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult.
Gen	7	20	Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes.
Gen	7	21	Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.
Gen	7	22	Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.
Gen	7	23	Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken.
Gen	7	24	Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 8
Gen	8	1	Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
Gen	8	2	Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
Gen	8	3	Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
Gen	8	4	Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
Gen	8	5	Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
Gen	8	6	Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
Gen	8	7	og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
Gen	8	8	Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
Gen	8	9	Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
Gen	8	10	Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
Gen	8	11	Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
Gen	8	12	Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
Gen	8	13	I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
Gen	8	14	Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
Gen	8	15	Da talte Gud til Noah og sa:
Gen	8	16	Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
Gen	8	17	Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
Gen	8	18	Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
Gen	8	19	Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
Gen	8	20	Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
Gen	8	21	Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
Gen	8	22	Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 9
Gen	9	1	Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!
Gen	9	2	Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.
Gen	9	3	Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.
Gen	9	4	Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.
Gen	9	5	Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.
Gen	9	6	Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han mennesket.
Gen	9	7	Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!
Gen	9	8	Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:
Gen	9	9	Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,
Gen	9	10	og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.
Gen	9	11	Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.
Gen	9	12	Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:
Gen	9	13	Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.
Gen	9	14	Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,
Gen	9	15	da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.
Gen	9	16	Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.
Gen	9	17	Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.
Gen	9	18	Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.
Gen	9	19	Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.
Gen	9	20	Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.
Gen	9	21	Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.
Gen	9	22	Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.
Gen	9	23	Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.
Gen	9	24	Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.
Gen	9	25	Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.
Gen	9	26	Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!
Gen	9	27	Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!
Gen	9	28	Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.
Gen	9	29	Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 10
Gen	10	1	Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen.
Gen	10	2	Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.
Gen	10	3	Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma.
Gen	10	4	Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim.
Gen	10	5	Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag.
Gen	10	6	Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an.
Gen	10	7	Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan.
Gen	10	8	Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden.
Gen	10	9	Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod.
Gen	10	10	Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear.
Gen	10	11	Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah
Gen	10	12	og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad.
Gen	10	13	Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne
Gen	10	14	og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne.
Gen	10	15	Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het
Gen	10	16	og til jebusittene og amorittene og girgasittene
Gen	10	17	og hevittene og arkittene og sinittene
Gen	10	18	og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut.
Gen	10	19	Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa.
Gen	10	20	Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.
Gen	10	21	Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet.
Gen	10	22	Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram.
Gen	10	23	Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas.
Gen	10	24	Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber.
Gen	10	25	Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan.
Gen	10	26	Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah
Gen	10	27	og Hadoram og Usal og Dikla
Gen	10	28	og Obal og Abimael og Sjeba
Gen	10	29	og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner.
Gen	10	30	De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar.
Gen	10	31	Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag.
Gen	10	32	Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 11
Gen	11	1	Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
Gen	11	2	Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
Gen	11	3	Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
Gen	11	4	Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
Gen	11	5	Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
Gen	11	6	Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
Gen	11	7	La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
Gen	11	8	Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
Gen	11	9	Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
Gen	11	10	Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
Gen	11	11	Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	12	Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
Gen	11	13	Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	14	Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
Gen	11	15	Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	16	Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
Gen	11	17	Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	18	Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
Gen	11	19	Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	20	Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
Gen	11	21	Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	22	Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
Gen	11	23	Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	24	Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
Gen	11	25	Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
Gen	11	26	Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
Gen	11	27	Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
Gen	11	28	Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
Gen	11	29	Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
Gen	11	30	Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
Gen	11	31	Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
Gen	11	32	Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 12
Gen	12	1	Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
Gen	12	2	Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!
Gen	12	3	Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes
Gen	12	4	Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.
Gen	12	5	Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land.
Gen	12	6	Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet.
Gen	12	7	Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham.
Gen	12	8	Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
Gen	12	9	Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet.
Gen	12	10	Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet.
Gen	12	11	Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne.
Gen	12	12	Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve.
Gen	12	13	Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!
Gen	12	14	Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
Gen	12	15	Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus.
Gen	12	16	Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler.
Gen	12	17	Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld.
Gen	12	18	Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru?
Gen	12	19	Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå!
Gen	12	20	Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 13
Gen	13	1	Så drog Abram fra Egypten op til sydlandet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham.
Gen	13	2	Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull.
Gen	13	3	Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai,
Gen	13	4	der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn.
Gen	13	5	Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt.
Gen	13	6	Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen.
Gen	13	7	Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'anittene og ferisittene bodde dengang i landet.
Gen	13	8	Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre.
Gen	13	9	Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre.
Gen	13	10	Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land -- det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.
Gen	13	11	Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre.
Gen	13	12	Abram blev boende i Kana'ans land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma.
Gen	13	13	Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren.
Gen	13	14	Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest!
Gen	13	15	For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid.
Gen	13	16	Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles.
Gen	13	17	Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det.
Gen	13	18	Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 14
Gen	14	1	I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim,
Gen	14	2	da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar.
Gen	14	3	Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er.
Gen	14	4	Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra.
Gen	14	5	Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im
Gen	14	6	og horittene på deres fjell -- Se'ir-fjellene -- like til El-Paran ved utkanten av ørkenen.
Gen	14	7	Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar.
Gen	14	8	Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen,
Gen	14	9	mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.
Gen	14	10	Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene.
Gen	14	11	Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort.
Gen	14	12	De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma.
Gen	14	13	Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre -- Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram.
Gen	14	14	Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan.
Gen	14	15	Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus.
Gen	14	16	Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket.
Gen	14	17	Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen.
Gen	14	18	Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud.
Gen	14	19	Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord!
Gen	14	20	Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt.
Gen	14	21	Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset!
Gen	14	22	Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord:
Gen	14	23	Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
Gen	14	24	Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre -- la dem få sin del.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 15
Gen	15	1	Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
Gen	15	2	Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
Gen	15	3	Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
Gen	15	4	Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
Gen	15	5	Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
Gen	15	6	Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Gen	15	7	Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
Gen	15	8	Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
Gen	15	9	Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
Gen	15	10	Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
Gen	15	11	Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
Gen	15	12	Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
Gen	15	13	Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
Gen	15	14	Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
Gen	15	15	Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
Gen	15	16	Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
Gen	15	17	Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
Gen	15	18	Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
Gen	15	19	kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
Gen	15	20	og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
Gen	15	21	og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 16
Gen	16	1	Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar.
Gen	16	2	Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd.
Gen	16	3	Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana'ans land.
Gen	16	4	Og han gikk inn til Hagar, og hun blev fruktsommelig; men da hun så at hun var blitt fruktsommelig, ringeaktet hun sin frue.
Gen	16	5	Da sa Sarai til Abram: Den urett jeg lider, er du skyld i; jeg har selv gitt min trælkvinne i din favn; men nu, da hun ser at hun er fruktsommelig, ringeakter hun mig; Herren skal dømme mellem mig og dig.
Gen	16	6	Da sa Abram til Sarai: Se, din trælkvinne råder du selv over; gjør med henne som du synes. Og Sarai var hård mot henne, og hun rømte fra henne.
Gen	16	7	Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
Gen	16	8	Og han sa: Hagar, Sarais trælkvinne, hvor kommer du fra, og hvor akter du dig hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai.
Gen	16	9	Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne!
Gen	16	10	Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde.
Gen	16	11	Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael; for Herren har hørt din nød.
Gen	16	12	Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre.
Gen	16	13	Og hun gav Herren, som hadde talt med henne, navnet "Du er Gud, den som ser". For hun sa: Har jeg virkelig fått se ham som ser mig?
Gen	16	14	Derfor kaller de brønnen Lakai Ro'is brønn; den ligger mellem Kades og Bered.
Gen	16	15	Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael.
Gen	16	16	Abram var seks og åtti år gammel da Hagar fødte ham Ismael.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 17
Gen	17	1	Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
Gen	17	2	Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.
Gen	17	3	Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:
Gen	17	4	Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.
Gen	17	5	Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.
Gen	17	6	Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.
Gen	17	7	Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.
Gen	17	8	Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
Gen	17	9	Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.
Gen	17	10	Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres
Gen	17	11	I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder.
Gen	17	12	Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.
Gen	17	13	Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt -- en evig pakt.
Gen	17	14	Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.
Gen	17	15	Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai -- Sara skal være hennes navn.
Gen	17	16	Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.
Gen	17	17	Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?
Gen	17	18	Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
Gen	17	19	Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.
Gen	17	20	Og Ismael -- også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Gen	17	21	Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.
Gen	17	22	Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.
Gen	17	23	Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham.
Gen	17	24	Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret.
Gen	17	25	Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret.
Gen	17	26	Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;
Gen	17	27	og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 18
Gen	18	1	Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.
Gen	18	2	Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden
Gen	18	3	og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!
Gen	18	4	La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!
Gen	18	5	Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre -- siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!
Gen	18	6	Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!
Gen	18	7	Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.
Gen	18	8	Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.
Gen	18	9	Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.
Gen	18	10	Da sa han: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham.
Gen	18	11	Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.
Gen	18	12	Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.
Gen	18	13	Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?
Gen	18	14	Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.
Gen	18	15	Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.
Gen	18	16	Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
Gen	18	17	Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?
Gen	18	18	Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;
Gen	18	19	for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.
Gen	18	20	Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.
Gen	18	21	Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.
Gen	18	22	Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.
Gen	18	23	Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?
Gen	18	24	Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?
Gen	18	25	Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?
Gen	18	26	Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.
Gen	18	27	Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;
Gen	18	28	kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.
Gen	18	29	Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det -- for de firtis skyld.
Gen	18	30	Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.
Gen	18	31	Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den -- for de tyves skyld.
Gen	18	32	Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den -- for de tis skyld.
Gen	18	33	Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 19
Gen	19	1	Og de to engler kom til Sodoma om aftenen, mens Lot satt i Sodomas port; og da Lot så dem, stod han op og gikk dem i møte og bøide sig med sitt ansikt til jorden
Gen	19	2	og sa: I herrer! Ta inn i eders tjeners hus og bli der inatt, og tvett eders føtter! Så kan I stå tidlig op imorgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten inatt.
Gen	19	3	Da nødde han dem meget, og de tok inn hos ham i hans hus; og han gjorde i stand et måltid for dem og bakte usyrede brød, og de åt.
Gen	19	4	Før de ennu hadde lagt sig, kom byens folk, mennene i Sodoma, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset.
Gen	19	5	Og de ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som er kommet til dig inatt? Før dem ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!
Gen	19	6	Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket den efter sig
Gen	19	7	og sa: Mine brødre, gjør da ikke så ond en gjerning!
Gen	19	8	Se, jeg har to døtre som ikke har hatt med nogen mann å gjøre; la mig få føre dem ut til eder, og gjør med dem som I synes! Gjør bare ikke disse menn noget, siden de er kommet inn under skyggen av mitt tak!
Gen	19	9	Men de ropte: Gå av veien! Og så sa de: Her er denne ene mann kommet for å bo som fremmed her, og så vil han alltid opkaste sig til dommer! Nu vil vi fare verre med dig enn med dem. Så trengte de hårdt inn på mannen, på Lot, og stormet frem for å sprenge døren.
Gen	19	10	Da strakte mennene hånden ut og tok Lot inn til sig i huset og lukket døren.
Gen	19	11	Og de folk som stod utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves søkte å finne døren.
Gen	19	12	Da sa mennene til Lot: Har du ennu nogen her, enten svigersønn eller sønner eller døtre eller nogen annen som hører dig til i byen, så før dem bort fra dette sted!
Gen	19	13	For nu skal vi ødelegge dette sted, fordi et sterkt klagerop over dem er nådd op til Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
Gen	19	14	Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulde ha hans døtre. og sa: Stå op og gå bort fra dette sted! For Herren vil ødelegge byen. Men hans svigersønner tenkte at han bare spøkte.
Gen	19	15	Da nu morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå op, ta din hustru og dine to døtre som er her, forat du ikke skal bli revet bort på grunn av alt det onde som er gjort her i byen!
Gen	19	16	Og da han nølte, tok mennene ham og hans hustru og hans to døtre ved hånden, fordi Herren vilde spare ham; og de førte ham ut og slapp ham ikke før de var ute av byen.
Gen	19	17	Da de hadde ført dem ut, sa den ene: Fly for ditt livs skyld, se dig ikke tilbake og stans ikke på hele sletten, fly op i fjellene, forat du ikke skal bli revet bort!
Gen	19	18	Da sa Lot til dem: Å nei, Herre!
Gen	19	19	Se, din tjener har funnet nåde for dine øine, og stor er den miskunnhet du har vist mig ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke fly op i fjellene; for da kunde ulykken nå mig, så jeg døde.
Gen	19	20	Se, byen der borte er nær og lett å fly til, og den er liten; la mig da fly dit -- er den ikke liten? -- så jeg kan berge livet!
Gen	19	21	Da sa han til ham: Vel, jeg har også bønnhørt dig i dette stykke; jeg skal ikke ødelegge den by du taler om.
Gen	19	22	Skynd dig, fly dit! For jeg kan intet gjøre før du kommer dit. Derfor kaller de den by Soar.
Gen	19	23	Solen var gått op over jorden da Lot kom til Soar.
Gen	19	24	Da lot Herren det regne svovel og ild -- fra Herren, fra himmelen -- ned over Sodoma og Gomorra.
Gen	19	25	Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken.
Gen	19	26	Men Lots hustru, som fulgte efter ham, så sig tilbake; da blev hun til en saltstøtte.
Gen	19	27	Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn.
Gen	19	28	Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn.
Gen	19	29	Således gikk det til at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen -- dengang han ødela de byer som Lot hadde bodd i.
Gen	19	30	Og Lot drog fra Soar op i fjellene og blev boende der, og hans to døtre med ham, for han torde ikke bo i Soar. Og han bodde i en hule, han og hans to døtre.
Gen	19	31	Da sa den eldste til den yngste: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann her i landet som kan gå inn til oss efter all verdens vis.
Gen	19	32	Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far!
Gen	19	33	Så gav de sin far vin å drikke den natt; og den eldste gikk inn og la sig hos sin far, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op.
Gen	19	34	Dagen efter sa den eldste til den yngste: Se, inatt lå jeg hos min far; la oss også denne natt gi ham vin å drikke, og gå så du inn og legg dig hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far!
Gen	19	35	Så gav de også den natt sin far vin å drikke; og den yngste gikk og la sig hos ham, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op.
Gen	19	36	Og begge Lots døtre blev fruktsommelige ved sin far.
Gen	19	37	Og den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er stamfar til moabittene, som er til den dag idag.
Gen	19	38	Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er stamfar til ammonittene, som også er til den dag idag.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 20
Gen	20	1	Så drog Abraham derfra til sydlandet og bodde mellem Kades og Sur, og siden opholdt han sig en tid i Gerar.
Gen	20	2	Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara.
Gen	20	3	Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru.
Gen	20	4	Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre, vil du da også slå rettferdige folk ihjel?
Gen	20	5	Har han ikke selv sagt til mig: Hun er min søster? Og hun har også sagt: Han er min bror. I mitt hjertes uskyldighet og med rene hender har jeg gjort dette.
Gen	20	6	Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne.
Gen	20	7	Men la nu mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal bede for dig, så du får leve. Men dersom du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle dine.
Gen	20	8	Da stod Abimelek tidlig op om i morgenen og kalte på alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene blev meget redde.
Gen	20	9	Og Abimelek kalte Abraham til sig og sa til ham: Hvad er det du har gjort mot oss! Hvad har jeg syndet mot dig, siden du har ført så stor en synd over mig og mitt rike? Du har båret dig slik at mot mig som ingen skulde gjøre.
Gen	20	10	Og Abimelek sa videre til Abraham: Hvad mente du med å gjøre dette?
Gen	20	11	Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld.
Gen	20	12	Hun er også virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter; og hun blev min hustru.
Gen	20	13	Og da Gud bød mig å vandre om borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Således må du vise din kjærlighet mot mig: Hvor vi så kommer, må du si om mig: Han er min bror.
Gen	20	14	Så tok Abimelek småfe og storfe og træler og trælkvinner og gav Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.
Gen	20	15	Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for dig; bo hvor du selv vil!
Gen	20	16	Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for dig i alles øine som er sammen med dig, og for alle har du nu fått opreisning.
Gen	20	17	Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.
Gen	20	18	For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 21
Gen	21	1	Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
Gen	21	2	Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
Gen	21	3	Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
Gen	21	4	Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
Gen	21	5	Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
Gen	21	6	Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
Gen	21	7	Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
Gen	21	8	Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
Gen	21	9	Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
Gen	21	10	og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
Gen	21	11	Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
Gen	21	12	Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
Gen	21	13	Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
Gen	21	14	Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
Gen	21	15	Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
Gen	21	16	og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
Gen	21	17	Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
Gen	21	18	Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Gen	21	19	Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
Gen	21	20	Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
Gen	21	21	Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
Gen	21	22	Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
Gen	21	23	Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
Gen	21	24	Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
Gen	21	25	Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
Gen	21	26	Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
Gen	21	27	Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
Gen	21	28	Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
Gen	21	29	Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
Gen	21	30	Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
Gen	21	31	Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
Gen	21	32	Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
Gen	21	33	Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
Gen	21	34	Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 22
Gen	22	1	Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
Gen	22	2	Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig!
Gen	22	3	Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham.
Gen	22	4	På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte.
Gen	22	5	Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder.
Gen	22	6	Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen.
Gen	22	7	Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
Gen	22	8	Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen.
Gen	22	9	Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden.
Gen	22	10	Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
Gen	22	11	Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! -- Han svarte: Ja, her er jeg.
Gen	22	12	Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.
Gen	22	13	Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn.
Gen	22	14	Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se.
Gen	22	15	Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen
Gen	22	16	og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
Gen	22	17	så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;
Gen	22	18	og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.
Gen	22	19	Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba.
Gen	22	20	Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner:
Gen	22	21	Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,
Gen	22	22	og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel.
Gen	22	23	Og Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka.
Gen	22	24	Også hans medhustru, som hette Re'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 23
Gen	23	1	Saras alder blev hundre og syv og tyve år; det var Saras leveår.
Gen	23	2	Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana'ans land; og Abraham kom for å holde sørgehøitid og gråte over Sara.
Gen	23	3	Derefter stod Abraham op og gikk bort fra sin døde hustru, og han talte til Hets barn og sa:
Gen	23	4	Jeg er en fremmed og utlending hos eder; la mig få et gravsted til eiendom hos eder, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne!
Gen	23	5	Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham:
Gen	23	6	Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding iblandt oss; begrav din døde i den beste av våre graver! Ingen av oss skal nekte dig sin grav til å begrave henne i.
Gen	23	7	Da stod Abraham op og bøide sig for landets folk, for Hets barn,
Gen	23	8	og han talte med dem og sa: Dersom I samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på mig og legg et godt ord inn for mig hos Efron, Sohars sønn,
Gen	23	9	at han lar mig få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans mark. Han skal få full betaling for den hvis han vil selge mig den, her midt iblandt eder, til eiendoms-gravsted.
Gen	23	10	Men Efron satt midt iblandt Hets barn; og Efron, hetitten, svarte Abraham så Hets barn hørte på det, alle de som hørte hjemme i hans by, og sa:
Gen	23	11	Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der!
Gen	23	12	Da bøide Abraham sig for landets folk,
Gen	23	13	og han talte til Efron så landets folk hørte på det, og sa: Bare du nu vilde høre på mig! Jeg betaler dig det marken er verd; ta imot det av mig og la mig få begrave min døde der!
Gen	23	14	Da svarte Efron Abraham og sa til ham:
Gen	23	15	Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde!
Gen	23	16	Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel.
Gen	23	17	Og Efrons mark i Makpela, som ligger østenfor Mamre, både marken og hulen som er på den, og alle trærne som fantes på marken, så langt den rakk rundt omkring, blev tilskjøtet
Gen	23	18	Abraham som eiendom, så Hets barn så på det, alle de som hørte hjemme i hans by.
Gen	23	19	Derefter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpelamarken østenfor Mamre, det er Hebron, i Kana'ans land.
Gen	23	20	Og marken og hulen på den gikk fra Hets barn over til Abraham som eiendoms-gravsted.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 24
Gen	24	1	Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
Gen	24	2	Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,
Gen	24	3	så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,
Gen	24	4	men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
Gen	24	5	Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?
Gen	24	6	Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!
Gen	24	7	Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.
Gen	24	8	Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!
Gen	24	9	Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.
Gen	24	10	Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.
Gen	24	11	Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann.
Gen	24	12	Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham!
Gen	24	13	Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
Gen	24	14	La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke -- at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre.
Gen	24	15	Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.
Gen	24	16	Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen.
Gen	24	17	Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke!
Gen	24	18	Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.
Gen	24	19	Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.
Gen	24	20	Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke.
Gen	24	21	Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.
Gen	24	22	Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.
Gen	24	23	Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der.
Gen	24	24	Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka.
Gen	24	25	Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.
Gen	24	26	Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren
Gen	24	27	og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender.
Gen	24	28	Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette.
Gen	24	29	Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
Gen	24	30	For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden.
Gen	24	31	og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene.
Gen	24	32	Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i.
Gen	24	33	Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal!
Gen	24	34	Da sa han: Jeg er Abrahams tjener;
Gen	24	35	og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener.
Gen	24	36	Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier.
Gen	24	37	Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor;
Gen	24	38	men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
Gen	24	39	Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig?
Gen	24	40	Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
Gen	24	41	Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig.
Gen	24	42	Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes!
Gen	24	43	Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke,
Gen	24	44	og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler -- så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn.
Gen	24	45	Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke!
Gen	24	46	Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke.
Gen	24	47	Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer.
Gen	24	48	Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn.
Gen	24	49	Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre.
Gen	24	50	Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt.
Gen	24	51	Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt!
Gen	24	52	Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren.
Gen	24	53	Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver.
Gen	24	54	Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre!
Gen	24	55	Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise.
Gen	24	56	Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre!
Gen	24	57	Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv!
Gen	24	58	Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. --
Gen	24	59	Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise.
Gen	24	60	Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!
Gen	24	61	Og Rebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted.
Gen	24	62	Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'i; for han bodde i sydlandet.
Gen	24	63	Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående.
Gen	24	64	Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen.
Gen	24	65	Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig.
Gen	24	66	Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
Gen	24	67	Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 25
Gen	25	1	Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
Gen	25	2	Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.
Gen	25	3	Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne
Gen	25	4	Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.
Gen	25	5	Og Abraham gav Isak alt det han eide.
Gen	25	6	Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
Gen	25	7	Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.
Gen	25	8	Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.
Gen	25	9	Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,
Gen	25	10	den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
Gen	25	11	Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.
Gen	25	12	Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.
Gen	25	13	Dette er navnene på Ismaels sønner -- de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.
Gen	25	14	og Misma og Duma og Massa,
Gen	25	15	Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
Gen	25	16	Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.
Gen	25	17	Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.
Gen	25	18	Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.
Gen	25	19	Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.
Gen	25	20	Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
Gen	25	21	Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.
Gen	25	22	Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
Gen	25	23	Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
Gen	25	24	Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
Gen	25	25	Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau.
Gen	25	26	Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. Isak var seksti år gammel da de blev født.
Gen	25	27	Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.
Gen	25	28	Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.
Gen	25	29	Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.
Gen	25	30	Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom.
Gen	25	31	Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!
Gen	25	32	Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?
Gen	25	33	Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.
Gen	25	34	Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 26
Gen	26	1	Og det var atter hungersnød i landet -- likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar.
Gen	26	2	Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig!
Gen	26	3	Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land -- jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far.
Gen	26	4	Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,
Gen	26	5	fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover.
Gen	26	6	Så blev Isak boende i Gerar.
Gen	26	7	Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker.
Gen	26	8	Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru.
Gen	26	9	Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld.
Gen	26	10	Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss.
Gen	26	11	Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv.
Gen	26	12	Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham.
Gen	26	13	Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik.
Gen	26	14	Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham.
Gen	26	15	Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.
Gen	26	16	Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig.
Gen	26	17	Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der.
Gen	26	18	Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.
Gen	26	19	Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann.
Gen	26	20	Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek, fordi de stredes med ham.
Gen	26	21	Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna.
Gen	26	22	Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet.
Gen	26	23	Siden drog han derfra op til Be'erseba.
Gen	26	24	samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld.
Gen	26	25	Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn.
Gen	26	26	Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.
Gen	26	27	Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder?
Gen	26	28	De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig,
Gen	26	29	at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede.
Gen	26	30	Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.
Gen	26	31	Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred.
Gen	26	32	Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.
Gen	26	33	Og han kalte den Siba; derfor heter byen Be'erseba den dag i dag.
Gen	26	34	Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.
Gen	26	35	Men de blev en hjertesorg for Isak og Rebekka.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 27
Gen	27	1	Da Isak var blitt gammel, og hans øine var blitt sløve, så han ikke kunde se, kalte han til sig Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg.
Gen	27	2	Da sa han: Jeg er blitt gammel og vet ikke hvad dag jeg skal dø.
Gen	27	3	Så ta nu dine jaktredskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken og skyt mig noget vilt,
Gen	27	4	og lag en velsmakende rett for mig, slik som jeg liker det, og kom så hit med den! Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne dig, før jeg dør.
Gen	27	5	Men Rebekka hørte på at Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noget vilt og ha det med sig hjem.
Gen	27	6	Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
Gen	27	7	Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør.
Gen	27	8	Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig:
Gen	27	9	Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det.
Gen	27	10	Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør.
Gen	27	11	Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt.
Gen	27	12	Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse.
Gen	27	13	Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene!
Gen	27	14	Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det.
Gen	27	15	Så tok Rebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på.
Gen	27	16	Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals.
Gen	27	17	Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget,
Gen	27	18	og han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn?
Gen	27	19	Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig!
Gen	27	20	Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte.
Gen	27	21	Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke.
Gen	27	22	Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.
Gen	27	23	Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham.
Gen	27	24	Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg.
Gen	27	25	Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk.
Gen	27	26	Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn!
Gen	27	27	Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
Gen	27	28	Så gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod.
Gen	27	29	Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig!
Gen	27	30	Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten.
Gen	27	31	Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig!
Gen	27	32	Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
Gen	27	33	Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet.
Gen	27	34	Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far!
Gen	27	35	Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse.
Gen	27	36	Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og?
Gen	27	37	Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn?
Gen	27	38	Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit.
Gen	27	39	Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven.
Gen	27	40	Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke.
Gen	27	41	Og Esau hatet Jakob for den velsignelse som hans far hadde lyst over ham. Og Esau sa ved sig selv: Snart kommer den tid da vi må sørge over min far; da skal jeg slå Jakob, min bror, ihjel.
Gen	27	42	Og Rebekka fikk vite hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt; da sendte hun bud efter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne sig på dig og slå dig ihjel.
Gen	27	43	Lyd nu mitt ord, min sønn: Gjør dig ferdig og flykt til min bror Laban i Karan,
Gen	27	44	og bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt sig,
Gen	27	45	til din brors vrede har vendt sig fra dig, og han har glemt det du har gjort mot ham! Da skal jeg sende bud og hente dig derfra. Hvorfor skulde jeg miste eder begge på én dag!
Gen	27	46	Så sa Rebekka til Isak: Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulde nu også Jakob ta sig en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hvad skulde jeg da leve efter?
------------------------Første Mosebok, Kapittel 28
Gen	28	1	Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru.
Gen	28	2	Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre!
Gen	28	3	Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag,
Gen	28	4	han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham!
Gen	28	5	Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.
Gen	28	6	Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra -- at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru --
Gen	28	7	og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia,
Gen	28	8	og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far,
Gen	28	9	så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer.
Gen	28	10	Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.
Gen	28	11	Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der.
Gen	28	12	Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den.
Gen	28	13	Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.
Gen	28	14	Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes
Gen	28	15	Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.
Gen	28	16	Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.
Gen	28	17	Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.
Gen	28	18	Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den.
Gen	28	19	Og han kalte dette sted Betel; før hette byen Luz.
Gen	28	20	Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,
Gen	28	21	og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud,
Gen	28	22	og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 29
Gen	29	1	Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.
Gen	29	2	Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.
Gen	29	3	Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.
Gen	29	4	Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.
Gen	29	5	Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
Gen	29	6	Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.
Gen	29	7	Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!
Gen	29	8	Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.
Gen	29	9	Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.
Gen	29	10	Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.
Gen	29	11	Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
Gen	29	12	Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.
Gen	29	13	Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.
Gen	29	14	Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.
Gen	29	15	Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!
Gen	29	16	Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
Gen	29	17	Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.
Gen	29	18	Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.
Gen	29	19	Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!
Gen	29	20	Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.
Gen	29	21	Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.
Gen	29	22	Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.
Gen	29	23	Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
Gen	29	24	Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.
Gen	29	25	Men om morgenen -- se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?
Gen	29	26	Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.
Gen	29	27	La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.
Gen	29	28	Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.
Gen	29	29	Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.
Gen	29	30	Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.
Gen	29	31	Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
Gen	29	32	Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig.
Gen	29	33	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon.
Gen	29	34	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi.
Gen	29	35	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 30
Gen	30	1	Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, blev hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: La mig få barn! Ellers dør jeg.
Gen	30	2	Da optendtes Jakobs vrede mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet dig livsfrukt?
Gen	30	3	Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne!
Gen	30	4	Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne.
Gen	30	5	Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn.
Gen	30	6	Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan.
Gen	30	7	Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn.
Gen	30	8	Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali.
Gen	30	9	Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru.
Gen	30	10	Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn.
Gen	30	11	Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad.
Gen	30	12	Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn.
Gen	30	13	Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser.
Gen	30	14	En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner!
Gen	30	15	Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner!
Gen	30	16	Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt.
Gen	30	17	Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn.
Gen	30	18	Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar.
Gen	30	19	Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn.
Gen	30	20	Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon.
Gen	30	21	Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina.
Gen	30	22	Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.
Gen	30	23	Hun blev fruktsommelig og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min skam.
Gen	30	24	Og hun kalte ham Josef og sa: Herren gi mig ennu en sønn!
Gen	30	25	Da nu Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land!
Gen	30	26	Gi mig mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent dig for, så vil jeg dra bort; du vet jo selv hvorledes jeg har tjent dig.
Gen	30	27	Da sa Laban til ham: Om du bare hadde nogen godhet for mig! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld Herren har velsignet mig.
Gen	30	28	Så sa han: Si selv hvad du vil ha i lønn, så skal jeg gi dig det.
Gen	30	29	Og Jakob sa til ham: Du vet selv hvorledes jeg har tjent dig, og hvad din buskap er blitt til under mine hender.
Gen	30	30	For det var lite det du hadde før jeg kom, men nu har det øket til en stor mengde, og Herren har velsignet dig hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg nu også få gjøre noget for mitt eget hus?
Gen	30	31	Da sa Laban: Hvad skal jeg gi dig? Jakob svarte: Du skal ikke gi mig noget; dersom du vil gjøre som jeg nu sier, så skal jeg gjæte din buskap og vokte den, som jeg har gjort.
Gen	30	32	Jeg vil idag gå gjennem hele din hjord og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er sort blandt fårene, og likeså alt som er spraglet og flekket blandt gjetene; og det skal være min lønn.
Gen	30	33	Og min ærlighet skal vidne for mig, når du siden engang kommer og ser over min lønn. Finnes det hos mig nogen gjet som ikke er flekket og spraglet, og noget får som ikke er sort, så er det stjålet.
Gen	30	34	Da sa Laban: Vel, la det være som du har sagt!
Gen	30	35	Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det,
Gen	30	36	og han la tre dagsreiser mellem sig og Jakob. Og Jakob gjætte resten av Labans småfe.
Gen	30	37	Men Jakob tok sig friske kjepper av poppel-, hassel- og lønnetrær og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene kom frem.
Gen	30	38	Og han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene -- i vanntrauene, hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet; for de parret sig når de kom for å drikke.
Gen	30	39	Så parret småfeet sig ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger.
Gen	30	40	Men lammene skilte Jakob ut og lot småfeet vende øinene mot det stripete og alt det sorte blandt Labans småfe; og således fikk han sig hjorder for sig selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe.
Gen	30	41	Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene;
Gen	30	42	men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob.
Gen	30	43	Og mannen blev rikere og rikere, og han fikk meget småfe og trælkvinner og træler og kameler og asener.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 31
Gen	31	1	Så fikk han høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tatt alt det som vår far eide, og av det som vår far eide, har han lagt sig til all denne rikdom.
Gen	31	2	Og Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før.
Gen	31	3	Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med dig.
Gen	31	4	Da sendte Jakob bud efter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med sin buskap.
Gen	31	5	Og han sa til dem: Jeg ser på eders fars ansikt at han ikke er den samme mot mig som før; men min fars Gud har vært med mig.
Gen	31	6	Og I vet selv at jeg av all min evne har tjent eders far.
Gen	31	7	Men eders far har sveket mig og forandret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke få gjøre mig noget ondt.
Gen	31	8	Når han sa: Det flekkete skal være din lønn, da fikk alt småfeet flekkete unger, og når han sa: Det stripete skal være din lønn, da fikk alt småfeet stripete unger.
Gen	31	9	Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det.
Gen	31	10	Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete.
Gen	31	11	Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg.
Gen	31	12	Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig.
Gen	31	13	Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland.
Gen	31	14	Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus?
Gen	31	15	Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss.
Gen	31	16	All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig!
Gen	31	17	Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene,
Gen	31	18	og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land.
Gen	31	19	Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder.
Gen	31	20	Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte.
Gen	31	21	Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven og tok veien til Gileadfjellet.
Gen	31	22	Den tredje dag efter fikk Laban vite at Jakob var flyktet.
Gen	31	23	Da tok han med sig sine frender og satte efter ham syv dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
Gen	31	24	Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
Gen	31	25	Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått op sitt telt på fjellet, og Laban med sine frender slo også op sitt telt på Gilead-fjellet.
Gen	31	26	Da sa Laban til Jakob: Hvad er det du har gjort? Du har stjålet dig bort fra mig og ført mine døtre avsted som om de var tatt i krig.
Gen	31	27	Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal dig bort fra mig og sa ikke noget om det til mig, så jeg kunde ha fulgt dig på veien med gledesrop og sanger, med trommer og harper?
Gen	31	28	Du lot mig ikke engang få kysse mine sønner og døtre; det var uforstandig gjort av dig.
Gen	31	29	Jeg har det i min makt å gjøre ondt mot eder; men eders fars Gud sa til mig inatt: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
Gen	31	30	Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder?
Gen	31	31	Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd; jeg tenkte at du kunde ta dine døtre fra mig med makt.
Gen	31	32	Men den som du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nu efter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noget av det jeg har med mig, og ta det så! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Gen	31	33	Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trælkvinnenes telt, men fant ikke noget. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
Gen	31	34	Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt sig på dem; og Laban gjennemsøkte hele teltet, men fant ikke noget.
Gen	31	35	Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise mig for dig; for det går mig på kvinners vis. Så lette han efter husgudene, men fant dem ikke.
Gen	31	36	Da blev Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob tok til orde og sa til Laban: Hvad er min brøde, hvad er min synd, siden du forfølger mig så?
Gen	31	37	Du har nu gjennemsøkt alt det jeg har; hvad fant du da som hører ditt hus til? Legg det frem her for mine og dine frender, så de kan dømme mellem oss to!
Gen	31	38	Nu har jeg vært hos dig i tyve år; dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett op;
Gen	31	39	det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til dig med; jeg godtgjorde selv skaden; av mig krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten.
Gen	31	40	Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øine.
Gen	31	41	I tyve år har jeg nu vært i ditt hus, jeg har tjent dig fjorten år for dine to døtre og seks år for ditt småfe; men du forandret min lønn ti ganger.
Gen	31	42	Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt.
Gen	31	43	Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt; hvad skulde jeg da nu kunne gjøre mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født?
Gen	31	44	Så kom nu og la oss gjøre en pakt, jeg og du, og den skal være et vidne mellem mig og dig.
Gen	31	45	Da tok Jakob en sten og reiste den op som en minnesten.
Gen	31	46	Og Jakob sa til sine frender: Sank sammen stener! Og de tok stener og laget en røs; og de holdt måltid der ved stenrøsen.
Gen	31	47	Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.
Gen	31	48	Da sa Laban: Denne røs skal være et vidne mellem mig og dig idag. Derfor kalte de den Gal-Ed,
Gen	31	49	og tillike Mispa, fordi han sa: Herren holde vakt mellem mig og dig, når vi kommer hverandre av syne;
Gen	31	50	dersom du farer ille med mine døtre eller tar dig andre hustruer foruten mine døtre, da er det vel intet menneske hos oss, men se, Gud er vidne mellem mig og dig.
Gen	31	51	Så sa Laban til Jakob: Se, denne røs og denne minnesten som jeg har reist mellem mig og dig --
Gen	31	52	vidner skal de være, både røsen og minnestenen, at ikke skal jeg dra til dig forbi denne røs, og at heller ikke skal du dra til mig forbi denne røs og denne minnesten med ondt i sinne.
Gen	31	53	Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet.
Gen	31	54	Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine frender til måltid. Og de holdt måltid og blev natten over på fjellet.
Gen	31	55	Morgenen efter stod Laban tidlig op, og han kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så drog Laban hjem igjen.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 32
Gen	32	1	Og Jakob drog videre, og Guds engler møtte ham.
Gen	32	2	Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahana'im.
Gen	32	3	Og Jakob sendte bud foran sig til sin bror Esau i landet Se'ir, på Edoms mark.
Gen	32	4	Og han bød dem og sa: Således skal I si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har opholdt mig hos Laban og vært der helt til nu,
Gen	32	5	og jeg har fått okser og asener, småfe og træler og trælkvinner; og nu vilde jeg sende bud til min herre om dette for å finne nåde for dine øine
Gen	32	6	Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham.
Gen	32	7	Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire.
Gen	32	8	For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda.
Gen	32	9	Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig!
Gen	32	10	Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire.
Gen	32	11	Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn.
Gen	32	12	Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
Gen	32	13	Så blev han der den natt, og av alt det han eide, tok han ut en gave til Esau, sin bror:
Gen	32	14	to hundre gjeter og tyve bukker, to hundre får og tyve værer,
Gen	32	15	tretti kameler som gav die, med sine føll, firti kjør og ti okser, tyve aseninner og ti asenfoler.
Gen	32	16	Og han lot sine tjenere dra avsted med dem, hver hjord for sig, og han sa til sine tjenere: Far i forveien, og la det være et mellemrum mellem hver hjord!
Gen	32	17	Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter dig og han taler til dig og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem eier denne hjord som du driver foran dig?
Gen	32	18	da skal du si: Din tjener Jakob; det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv efter.
Gen	32	19	Og han bød likeledes den annen og den tredje og alle de andre som drev hjordene, og sa: Således skal I tale til Esau når I møter ham,
Gen	32	20	I skal si: Snart kommer din tjener Jakob selv efter. For han tenkte: Jeg vil forsone ham ved den gave som jeg sender foran mig, og siden vil jeg selv trede frem for ham; kanskje han vil ta nådig imot mig.
Gen	32	21	Så drog de i forveien med gaven; men selv blev han i leiren den natt.
Gen	32	22	samme natt stod han op og tok sine hustruer og de to trælkvinner og sine elleve sønner og gikk over Jabboks vadested.
Gen	32	23	Han tok og satte dem over åen og førte over alt det han eide.
Gen	32	24	Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde.
Gen	32	25	Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham.
Gen	32	26	Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig.
Gen	32	27	Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob.
Gen	32	28	Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Gen	32	29	Da spurte Jakob: Si mig ditt navn! Han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Gen	32	30	Og Jakob kalte stedet Pniel; for [sa han] jeg har sett Gud åsyn til åsyn og enda berget livet.
Gen	32	31	Og da han var kommet forbi Pnuel så han solen rinne; og han haltet på sin hofte.
Gen	32	32	Derfor er det så den dag idag at Israels barn aldrig eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 33
Gen	33	1	Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og Rakel og begge trælkvinnene,
Gen	33	2	og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og Rakel med Josef bakerst.
Gen	33	3	Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror.
Gen	33	4	Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.
Gen	33	5	Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener.
Gen	33	6	Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig,
Gen	33	7	og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og Rakel frem og bøide sig.
Gen	33	8	Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine.
Gen	33	9	Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er!
Gen	33	10	Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig.
Gen	33	11	Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det.
Gen	33	12	Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig!
Gen	33	13	Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet.
Gen	33	14	Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir.
Gen	33	15	Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine!
Gen	33	16	Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir
Gen	33	17	Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot.
Gen	33	18	Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen.
Gen	33	19	Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter.
Gen	33	20	Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 34
Gen	34	1	Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.
Gen	34	2	Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.
Gen	34	3	Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.
Gen	34	4	Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!
Gen	34	5	Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
Gen	34	6	Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
Gen	34	7	Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje.
Gen	34	8	Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,
Gen	34	9	og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!
Gen	34	10	Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!
Gen	34	11	Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.
Gen	34	12	Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!
Gen	34	13	Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,
Gen	34	14	og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.
Gen	34	15	Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.
Gen	34	16	Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.
Gen	34	17	Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
Gen	34	18	Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.
Gen	34	19	Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.
Gen	34	20	Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:
Gen	34	21	Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.
Gen	34	22	Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.
Gen	34	23	Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?
Gen	34	24	Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.
Gen	34	25	Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.
Gen	34	26	Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.
Gen	34	27	Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.
Gen	34	28	De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.
Gen	34	29	Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.
Gen	34	30	Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.
Gen	34	31	Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?
------------------------Første Mosebok, Kapittel 35
Gen	35	1	Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!
Gen	35	2	Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,
Gen	35	3	og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.
Gen	35	4	Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
Gen	35	5	Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
Gen	35	6	Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land -- nu heter det Betel -- han og alt det folk som var med ham.
Gen	35	7	Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror.
Gen	35	8	Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts -- eken.
Gen	35	9	Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.
Gen	35	10	Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.
Gen	35	11	Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.
Gen	35	12	Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.
Gen	35	13	Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.
Gen	35	14	Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.
Gen	35	15	Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
Gen	35	16	Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel.
Gen	35	17	Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.
Gen	35	18	Men i det samme hun opgav ånden -- for hun måtte dø -- kalte hun ham Benoni; men hans far kalte ham Benjamin.
Gen	35	19	Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
Gen	35	20	Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag.
Gen	35	21	Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder.
Gen	35	22	Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det -- Jakob hadde tolv sønner.
Gen	35	23	Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.
Gen	35	24	Rakels sønner var: Josef og Benjamin.
Gen	35	25	Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.
Gen	35	26	Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.
Gen	35	27	Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
Gen	35	28	Og Isaks dager blev hundre og åtti år.
Gen	35	29	Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 36
Gen	36	1	Dette er Esaus eller Edoms ætt.
Gen	36	2	Esau tok sig hustruer av Kana'ans døtre: Ada, hetitten Elons datter, og Oholibama, Anas datter, hevitten Sibeons sønnedatter,
Gen	36	3	og Basmat, Ismaels datter, Nebajots søster.
Gen	36	4	Med Ada fikk Esau Elifas, og med Basmat Re'uel,
Gen	36	5	og med Oholibama fikk han Je'us og Jalam og Korah; dette var Esaus sønner, som han fikk i Kana'ans land.
Gen	36	6	Og Esau tok sine hustruer, sine sønner og døtre og alt sitt husfolk og sin buskap og alle sine kløvdyr og alt sitt gods som han hadde samlet i Kana'ans land, og drog til et annet land for sin bror Jakobs skyld.
Gen	36	7	For deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen -- det land som de bodde i som fremmede, kunde ikke rumme dem, så stor buskap hadde de.
Gen	36	8	Så bosatte Esau sig i Se'ir-fjellene -- Esau, det er den samme som Edom.
Gen	36	9	Og dette er Esaus ætt i Se'irfjellene, han som var stamfar til edomittene.
Gen	36	10	Dette er navnene på Esaus sønner: Elifas, sønn av Esaus hustru Ada, og Re'uel, sønn av Esaus hustru Basmat.
Gen	36	11	Og Elifas' sønner var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas.
Gen	36	12	Og Elifas, Esaus sønn, hadde en medhustru som hette Timna, og med henne fikk Elifas Amalek. Dette var Esaus hustru Adas sønner.
Gen	36	13	Og dette var Re'uels sønner: Nahat og Serah, Samma og Missa. Dette var Esaus hustru Basmats sønner.
Gen	36	14	Og dette var sønnene til Oholibama, Anas datter, Sibeons sønnedatter, Esaus hustru: Med henne fikk Esau Je'us og Jalam og Korah.
Gen	36	15	Dette var stammefyrstene for Esaus barn: Sønnene til Esaus eldste sønn Elifas var stammefyrsten Teman, stammefyrsten Omar, stammefyrsten Sefo, stammefyrsten Kenas,
Gen	36	16	stammefyrsten Korah, stammefyrsten Gatam, stammefyrsten Amalek; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Elifas i Edom-landet. Dette var Adas sønner.
Gen	36	17	Og dette var sønnene til Esaus sønn Re'uel: stammefyrsten Nahat, stammefyrsten Serah, stammefyrsten Samma, stammefyrsten Missa, dette var de stammefyrster som nedstammet fra Re'uel i Edom-landet. Dette var Esaus hustru Basmats sønner.
Gen	36	18	Og dette var Esaus hustru Oholibamas sønner: stammefyrsten Je'usj stammefyrsten Jalam, stammefyrsten Korah; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Oholibama, Anas datter, Esaus hustru.
Gen	36	19	Dette var Esaus sønner, og dette deres stammefyrster. Dette var Edom.
Gen	36	20	Dette var horitten Se'irs sønner, som bodde i landet: Lotan og Sobal og Sibeon og Ana
Gen	36	21	og Dison og Eser og Disan; dette var horittenes stammefyrster, Se'irs sønner i Edom-landet.
Gen	36	22	Og Lotans sønner var Hori og Hemam, og Lotans søster var Timna.
Gen	36	23	Og dette var Sobals sønner: Alvan og Manahat og Ebal, Sefo og Onam.
Gen	36	24	Og dette var Sibeons sønner: Aja og Ana; det var den Ana som fant de varme kilder i ørkenen, mens han gjætte sin far Sibeons asener.
Gen	36	25	Og dette var Anas barn: Dison og datteren Oholibama.
Gen	36	26	Og dette var Disons sønner: Hemdan og Esban og Jitran og Keran.
Gen	36	27	Dette var Esers sønner: Bilhan og Sa'avan og Akan.
Gen	36	28	Dette var Disans sønner: Us og Aran.
Gen	36	29	Dette var horittenes stammefyrster: stammefyrsten Lotan, stammefyrsten Sobal, stammefyrsten Sibeon, stammefyrsten Ana,
Gen	36	30	stammefyrsten Dison, stammefyrsten Eser, stammefyrsten Disan; dette var horittenes stammefyrster, deres stammefyrster i Se'ir-landet.
Gen	36	31	Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn:
Gen	36	32	Bela, Beors sønn, var konge i Edom, og hans by hette Dinhaba.
Gen	36	33	Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra konge i hans sted.
Gen	36	34	Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted.
Gen	36	35	Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Avit.
Gen	36	36	Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted.
Gen	36	37	Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted.
Gen	36	38	Da Saul døde, blev Ba'al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted.
Gen	36	39	Da Ba'al-Hanan, Akbors sønn, døde, blev Hadar konge i hans sted; hans by hette Pa'u, og hans hustru hette Mehetabel, en datter av Matred, Mesahabs datter.
Gen	36	40	Og dette er navnene på Esaus stammefyrster efter deres ætter, efter deres bosteder, med deres navn: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alva, stammefyrsten Jetet,
Gen	36	41	stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon,
Gen	36	42	stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar,
Gen	36	43	stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster efter sine bosteder i sitt eiendomsland. Dette var Esaus, edomittenes fars ætt.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 37
Gen	37	1	Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land.
Gen	37	2	Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med.
Gen	37	3	Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham.
Gen	37	4	Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham.
Gen	37	5	Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere.
Gen	37	6	Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt:
Gen	37	7	Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd.
Gen	37	8	Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord.
Gen	37	9	Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig.
Gen	37	10	Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig?
Gen	37	11	Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne.
Gen	37	12	Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem.
Gen	37	13	Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg.
Gen	37	14	Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.
Gen	37	15	Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter?
Gen	37	16	Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter!
Gen	37	17	Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan.
Gen	37	18	De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham.
Gen	37	19	De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren!
Gen	37	20	Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer.
Gen	37	21	Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel!
Gen	37	22	Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham -- for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far.
Gen	37	23	Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på.
Gen	37	24	Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den.
Gen	37	25	Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum; de var på vei med dette ned til Egypten.
Gen	37	26	Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet?
Gen	37	27	Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa.
Gen	37	28	Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten.
Gen	37	29	Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær,
Gen	37	30	og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg -- hvor skal jeg gjøre av mig?
Gen	37	31	Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet.
Gen	37	32	Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel!
Gen	37	33	Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel!
Gen	37	34	Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid.
Gen	37	35	Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. .
Gen	37	36	Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 38
Gen	38	1	På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira.
Gen	38	2	Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne.
Gen	38	3	Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.
Gen	38	4	Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.
Gen	38	5	Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib.
Gen	38	6	Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.
Gen	38	7	Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.
Gen	38	8	Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom.
Gen	38	9	Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom.
Gen	38	10	Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø.
Gen	38	11	Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.
Gen	38	12	Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.
Gen	38	13	Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får,
Gen	38	14	tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru.
Gen	38	15	Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt.
Gen	38	16	Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig?
Gen	38	17	Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det.
Gen	38	18	Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham.
Gen	38	19	Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær.
Gen	38	20	Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke.
Gen	38	21	Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her.
Gen	38	22	Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her.
Gen	38	23	Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.
Gen	38	24	Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!
Gen	38	25	Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav!
Gen	38	26	Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne.
Gen	38	27	Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
Gen	38	28	Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem.
Gen	38	29	Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres.
Gen	38	30	Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 39
Gen	39	1	Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med sig dit.
Gen	39	2	Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren.
Gen	39	3	Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham,
Gen	39	4	fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender.
Gen	39	5	Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken.
Gen	39	6	Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til.
Gen	39	7	Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig!
Gen	39	8	Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender;
Gen	39	9	han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?
Gen	39	10	Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne,
Gen	39	11	så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne.
Gen	39	12	Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset.
Gen	39	13	Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset,
Gen	39	14	ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde,
Gen	39	15	og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset.
Gen	39	16	Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem.
Gen	39	17	Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig;
Gen	39	18	men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset.
Gen	39	19	Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede.
Gen	39	20	Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet.
Gen	39	21	Men Herren var med Josef og lot ham vinne alles hjerter og gav ham yndest hos fengslets overopsynsmann.
Gen	39	22	Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han.
Gen	39	23	Fengslets overopsynsmann så ikke efter nogen ting som han hadde under hender, fordi Herren var med ham; og hvad han gjorde, gav Herren lykke til.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 40
Gen	40	1	Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten.
Gen	40	2	Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker
Gen	40	3	og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange.
Gen	40	4	Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet.
Gen	40	5	Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening -- munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet.
Gen	40	6	Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne.
Gen	40	7	Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag?
Gen	40	8	De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer -- er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt!
Gen	40	9	Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig;
Gen	40	10	og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer.
Gen	40	11	Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret.
Gen	40	12	Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager.
Gen	40	13	Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk.
Gen	40	14	Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus!
Gen	40	15	For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for.
Gen	40	16	Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode.
Gen	40	17	Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode.
Gen	40	18	Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager.
Gen	40	19	Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig.
Gen	40	20	Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere.
Gen	40	21	Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret,
Gen	40	22	og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem.
Gen	40	23	Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu -- han glemte ham.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 41
Gen	41	1	Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven.
Gen	41	2	Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset.
Gen	41	3	Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden.
Gen	41	4	Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao.
Gen	41	5	Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå.
Gen	41	6	Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind.
Gen	41	7	Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm.
Gen	41	8	Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham.
Gen	41	9	Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder.
Gen	41	10	Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker.
Gen	41	11	Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening.
Gen	41	12	Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem.
Gen	41	13	Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt.
Gen	41	14	Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao.
Gen	41	15	Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den.
Gen	41	16	Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao.
Gen	41	17	Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden.
Gen	41	18	Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset.
Gen	41	19	Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land.
Gen	41	20	Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr.
Gen	41	21	Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg.
Gen	41	22	Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå.
Gen	41	23	Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind.
Gen	41	24	Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig.
Gen	41	25	Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite.
Gen	41	26	De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm.
Gen	41	27	Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme.
Gen	41	28	Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se.
Gen	41	29	Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land;
Gen	41	30	men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet;
Gen	41	31	og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård.
Gen	41	32	Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.
Gen	41	33	Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land!
Gen	41	34	Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår.
Gen	41	35	Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det.
Gen	41	36	Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren.
Gen	41	37	Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om.
Gen	41	38	Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd?
Gen	41	39	Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du.
Gen	41	40	Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig.
Gen	41	41	Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land.
Gen	41	42	Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals.
Gen	41	43	Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek! Og han satte ham over hele Egyptens land.
Gen	41	44	Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.
Gen	41	45	Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land.
Gen	41	46	Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land.
Gen	41	47	Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår.
Gen	41	48	Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring.
Gen	41	49	Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det.
Gen	41	50	Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On.
Gen	41	51	Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse; for [sa han] Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus.
Gen	41	52	Og den andre sønn kalte han Efra'im; for [sa han] Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i.
Gen	41	53	Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende,
Gen	41	54	begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød.
Gen	41	55	Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre.
Gen	41	56	Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land.
Gen	41	57	Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 42
Gen	42	1	Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre?
Gen	42	2	Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø!
Gen	42	3	Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten.
Gen	42	4	Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke.
Gen	42	5	Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land.
Gen	42	6	Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham.
Gen	42	7	Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn.
Gen	42	8	Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham.
Gen	42	9	Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
Gen	42	10	De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.
Gen	42	11	Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere.
Gen	42	12	Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
Gen	42	13	Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til.
Gen	42	14	Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere.
Gen	42	15	Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit.
Gen	42	16	Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere.
Gen	42	17	Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager.
Gen	42	18	Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud.
Gen	42	19	Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem,
Gen	42	20	og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal dø. Og de så gjorde.
Gen	42	21	Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss.
Gen	42	22	Da tok Ruben til orde og sa til dem: Sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod.
Gen	42	23	Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem.
Gen	42	24	Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på.
Gen	42	25	Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem.
Gen	42	26	Så la de kornet på sine asener og drog derfra.
Gen	42	27	Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk.
Gen	42	28	Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss?
Gen	42	29	Så kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa:
Gen	42	30	Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet.
Gen	42	31	Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere;
Gen	42	32	vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land.
Gen	42	33	Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei;
Gen	42	34	og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet.
Gen	42	35	Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde.
Gen	42	36	Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen.
Gen	42	37	Da sa Ruben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig.
Gen	42	38	Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
Gen	42	39	Men hungersnøden var hård i landet.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 43
Gen	43	1	Og da de hadde brukt op det korn de hadde hentet fra Egypten, sa deres far til dem: Dra atter avsted og kjøp oss litt korn!
Gen	43	2	Men Juda sa til ham: Mannen sa så alvorlig til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med.
Gen	43	3	Dersom du vil sende vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe korn til dig.
Gen	43	4	Men dersom du ikke vil sende ham, vil vi ikke dra ned; for mannen sa til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med.
Gen	43	5	Da sa Israel: Hvorfor har I gjort så ille mot mig og fortalt mannen at I har ennu en bror?
Gen	43	6	De svarte: Mannen spurte oss nøie ut både om oss og om vår ætt og sa: Lever eders far ennu? Har I nogen bror? Og vi svarte ham efter som han spurte; kunde vi vel vite at han vilde si: Kom her ned med eders bror?
Gen	43	7	Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med mig I Så vil vi gjøre oss rede og dra avsted, så vi kan leve og ikke skal dø, både vi og du og våre små barn.
Gen	43	8	Jeg skal svare for ham, av mig kan du kreve ham; dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig og stiller ham for ditt ansikt, da vil jeg være din skyldner alle mine dager;
Gen	43	9	for dersom vi ikke hadde dryget så lenge, da kunde vi nu to ganger vært her igjen.
Gen	43	10	Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det nu så være, så gjør som jeg sier: Ta i eders sekker av alt det ypperste landet eier, og ha det med til mannen som gave, litt balsam og litt honning, krydderier og ladanum, pistasienøtter og mandler,
Gen	43	11	og ta dobbelt så mange penger med eder, for de penger som kom igjen og lå øverst i eders sekker, må I ha med tilbake; kanskje det var en feiltagelse.
Gen	43	12	Ta så eders bror med, og gjør eder rede og dra tilbake til mannen!
Gen	43	13	Og den allmektige Gud la eder finne barmhjertighet hos mannen, så han lar eders andre bror og Benjamin dra hjem igjen med eder; og jeg -- skal jeg være barnløs, så får jeg være barnløs!
Gen	43	14	Så tok mennene denne gave, og de tok dobbelte penger med sig, og Benjamin; og de gjorde sig rede og drog ned til Egypten og trådte frem for Josef.
Gen	43	15	Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til den som forestod hans hus: Før mennene inn i huset og la slakte og lage til; for mennene skal ete til middag hos mig.
Gen	43	16	Og mannen gjorde som Josef sa, og førte mennene inn i Josefs hus.
Gen	43	17	Men mennene blev redde fordi de blev ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er vel for de pengers skyld som forrige gang kom tilbake i våre sekker, vi føres inn her, forat han kan velte sig inn på oss og kaste sig over oss og gjøre oss til træler og ta våre asener.
Gen	43	18	De gikk derfor til mannen som forestod Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset
Gen	43	19	og sa: Hør, herre! Vi kom forrige gang ned her for å kjøpe korn;
Gen	43	20	men da vi kom til herberget og åpnet våre sekker, se, da lå enhvers penger øverst i hans sekk, våre penger med sin fulle vekt, og nu har vi dem med oss igjen,
Gen	43	21	og vi har tatt andre penger ned med oss til å kjøpe korn for; vi vet ikke hvem som har lagt våre penger i våre sekker.
Gen	43	22	Da sa han: I kan være rolige, frykt ikke! Eders Gud og eders fars Gud har gitt eder en skatt i eders sekker; eders penger har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.
Gen	43	23	Derefter førte mannen dem inn i Josefs hus og gav dem vann, og de tvettet sine føtter, og han gav dem fôr til deres asener.
Gen	43	24	Så la de gaven til rette til Josef skulde komme hjem om middagen; for de hadde hørt at de skulde ete der.
Gen	43	25	Og da Josef var kommet hjem, bar de inn til ham gaven som de hadde med sig, og kastet sig ned på jorden for ham.
Gen	43	26	Men han spurte dem om det gikk dem vel, og han sa: Går det eders far vel, den gamle som I talte om? Lever han ennu?
Gen	43	27	De svarte: Ja! Det går din tjener vår far vel; han lever ennu. Og de bøide sig og kastet sig ned for ham.
Gen	43	28	Og da han så op og fikk øie på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, sa han: Er dette eders yngste bror, som I talte til mig om? Og han sa: Gud velsigne dig, min sønn!
Gen	43	29	Og Josef skyndte sig bort, for hans hjerte brente mot hans bror, og han søkte et sted hvor han kunde gråte; og han gikk inn i sitt kammer og gråt der.
Gen	43	30	Så tvettet han sitt ansikt og gikk ut, og han gjorde sig sterk og sa: Sett maten frem!
Gen	43	31	Og de satte frem for ham særskilt og for dem særskilt, og for egypterne som åt hos ham, særskilt; for egypterne kan ikke ete sammen med hebreerne, det er en vederstyggelighet for egypterne.
Gen	43	32	Og mennene fikk sine plasser midt imot ham efter alderen, den førstefødte øverst og den yngste nederst, og de så på hverandre og undret sig.
Gen	43	33	Og han lot bære til dem av maten på sitt bord, og Benjamin fikk fem ganger så meget som enhver av de andre; og de drakk, og drakk sig glade med ham.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 44
Gen	44	1	Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk!
Gen	44	2	Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham.
Gen	44	3	Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare.
Gen	44	4	Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt?
Gen	44	5	Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder.
Gen	44	6	Og han innhentet dem og sa dette til dem.
Gen	44	7	Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt!
Gen	44	8	Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana'ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Gen	44	9	Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler.
Gen	44	10	Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld.
Gen	44	11	Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk.
Gen	44	12	Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk.
Gen	44	13	Da sønderrev de sine klær og lesste hver på sitt asen og vendte tilbake til byen.
Gen	44	14	Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennu var der, og de kastet sig til jorden for ham.
Gen	44	15	Da sa Josef til dem: Hvad er det for noget I har gjort? Visste I ikke at en mann som jeg kan spå?
Gen	44	16	Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos.
Gen	44	17	Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far!
Gen	44	18	Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv.
Gen	44	19	Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror?
Gen	44	20	Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær.
Gen	44	21	Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine!
Gen	44	22	Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø.
Gen	44	23	Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine.
Gen	44	24	Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt
Gen	44	25	Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss!
Gen	44	26	Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med.
Gen	44	27	Men din tjener min far sa til -- oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner,
Gen	44	28	og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden.
Gen	44	29	Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
Gen	44	30	Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss,
Gen	44	31	så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.
Gen	44	32	For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager.
Gen	44	33	La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre!
Gen	44	34	For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 45
Gen	45	1	Da kunde ikke Josef lenger legge bånd på sig for alle dem som stod hos ham; han ropte: La hver mann gå ut fra mig! Og det var ingen tilstede da Josef gav sig til kjenne for sine brødre.
Gen	45	2	Og han brast i gråt og gråt så høit at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus.
Gen	45	3	Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef, lever min far ennu? Men hans brødre kunde ikke svare ham, så forferdet stod de der foran ham.
Gen	45	4	Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten.
Gen	45	5	Men vær nu ikke bekymret og sørg ikke over at I solgte mig hit! For å holde eder i live har Gud sendt mig hit i forveien for eder;
Gen	45	6	for nu har det vært hungersnød i landet i to år, og ennu kommer det fem år da der hverken skal pløies eller høstes.
Gen	45	7	Men Gud har sendt mig i forveien for eder fordi han vilde levne eder en rest på jorden, og fordi han vilde holde eder i live, så det blev en stor frelse.
Gen	45	8	Så er det da ikke I som har sendt mig hit, men Gud; og han har satt mig til far for Farao og til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egyptens land.
Gen	45	9	Skynd eder og dra op til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt mig til herre over hele Egypten; kom ned til mig, dryg ikke!
Gen	45	10	Du skal få bo i landet Gosen og være mig nær, både du og dine barn og dine barnebarn med ditt småfe og storfe og alt det du har.
Gen	45	11	Og jeg vil sørge for dig der -- for ennu kommer det fem hungersår -- forat du ikke skal utarmes, du og ditt hus og alle de som hører dig til.
Gen	45	12	Og nu ser både I og min bror Benjamin med egne øine at det er jeg som taler med eder.
Gen	45	13	Fortell da min far om all min herlighet i Egypten og om alt det I har sett; og skynd eder å føre min far her ned!
Gen	45	14	Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i hans armer.
Gen	45	15	Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham.
Gen	45	16	Og da det spurtes i Faraos hus at Josefs brødre var kommet, blev Farao og hans tjenere glade.
Gen	45	17	Og Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Så skal I gjøre: I skal lesse på eders dyr og fare hjem til Kana'ans land,
Gen	45	18	og ta så eders far og eders husfolk og kom til mig, og jeg vil gi eder det beste i Egyptens land, og I skal ete av landets fedme.
Gen	45	19	Dette byder jeg dig nu å si til dem: Så skal I gjøre: I skal ta med eder vogner fra Egypten til eders barn og hustruer og hente eders far og komme hit,
Gen	45	20	og I skal ikke kvie eder for å reise fra eders eiendeler; for det beste i hele Egyptens land skal være eders.
Gen	45	21	Og Israels sønner gjorde så; og Josef gav dem vogner efter Faraos befaling og gav dem niste med på veien.
Gen	45	22	Og han gav dem alle hver sin høitidsklædning, men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem høitidsklædninger. .
Gen	45	23	Likeledes sendte han til sin far ti asener som bar av det beste Egypten hadde, og ti aseninner som bar korn og brød og fødevarer for hans far. på reisen.
Gen	45	24	Så lot han sine brødre fare, og de reiste; og han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien!
Gen	45	25	Så drog de op fra Egypten og kom til Kana'ans land, til Jakob, sin far.
Gen	45	26	Og de fortalte ham at Josef ennu var i live, og at han var hersker over hele Egyptens land. Men hans hjerte var og blev koldt, for han trodde dem ikke.
Gen	45	27	Så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i; da oplivedes Jakobs deres fars ånd.
Gen	45	28	Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennu; jeg vil dra avsted og se ham før jeg dør.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 46
Gen	46	1	Og Israel brøt op med alt det han hadde, og da han kom til Be'erseba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud.
Gen	46	2	Og Gud sa til Israel i et syn om natten: Jakob, Jakob! Han svarte: Ja, her er jeg.
Gen	46	3	Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å dra ned til Egypten, for der vil jeg gjøre dig til et stort folk.
Gen	46	4	Jeg skal selv dra ned med dig til Egypten, jeg skal visselig også føre dig op igjen; og Josef skal lukke dine øine.
Gen	46	5	Så brøt Jakob op fra Be'erseba; og Israels sønner kjørte Jakob, sin far, og sine barn og sine hustruer i de vogner som Farao hadde sendt til å hente ham i.
Gen	46	6	Og de tok med sig sin buskap og sitt gods som de hadde lagt sig til i Kana'ans land, og de kom til Egypten, Jakob og hele hans ætt med ham;
Gen	46	7	sine sønner og sine sønnesønner, sine døtre og sine sønnedøtre, hele sin ætt førte han med sig til Egypten.
Gen	46	8	Og dette er navnene på Israels barn som kom til Egypten, Jakob og hans sønner: Jakobs førstefødte sønn Ruben,
Gen	46	9	og Rubens sønner: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi,
Gen	46	10	og Simeons sønner: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som han hadde fått med en kana'anitterkvinne,
Gen	46	11	og Levis sønner: Gerson, Kahat og Merari,
Gen	46	12	og Judas sønner: Er og Onan og Sela og Peres og Serah -- men Er og Onan døde i Kana'ans land -- og Peres' sønner var Hesron og Hamul;
Gen	46	13	og Issakars sønner: Tola og Puva og Job og Simron,
Gen	46	14	og Sebulons sønner: Sered og Elon og Jahle'el;
Gen	46	15	dette var Leas sønner, som hun fødte Jakob i Mesopotamia, og dessuten Dina, hans datter, i alt tre og tretti sjeler, sønner og døtre.
Gen	46	16	Og Gads sønner: Sifion og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli,
Gen	46	17	-- og Asers sønner: Jimna og Jisva og Jisvi og Bria og Serah, deres søster, og Brias sønner var Heber og Malkiel;
Gen	46	18	dette var barn av Silpa, som Laban gav sin datter Lea; hun fødte Jakob disse barn, seksten sjeler.
Gen	46	19	Jakobs hustru Rakels sønner: Josef og Benjamin;
Gen	46	20	og Josef fikk barn i Egyptens land med Asnat, datter til Potifera, presten i On: Manasse og Efra'im;
Gen	46	21	og Benjamins sønner: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na'aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard;
Gen	46	22	dette var de barn som Jakob fikk med Rakel, i alt fjorten sjeler.
Gen	46	23	Og Dans sønn: Husim,
Gen	46	24	og Naftalis sønner: Jahse'el og Guni og Jeser og Sillem;
Gen	46	25	dette var sønnene til Bilha, som Laban gav sin datter Rakel; hun fødte Jakob disse barn, i alt syv sjeler.
Gen	46	26	Alle de som kom med Jakob til Egypten, og som var utgått av hans lend, foruten Jakobs sønnekoner, var i alt seks og seksti sjeler.
Gen	46	27	Og Josefs sønner, som han fikk i Egypten, var to; alle av Jakobs hus, som kom til Egypten, var sytti sjeler.
Gen	46	28	Og han sendte Juda i forveien til Josef og bad at han skulde vise ham vei til Gosen; så kom de til landet Gosen.
Gen	46	29	Og Josef lot spenne for sin vogn og drog op til Gosen for å møte Israel, sin far; og da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge i hans armer.
Gen	46	30	Da sa Israel til Josef: Nu vil jeg gjerne dø, efterat jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennu lever.
Gen	46	31	Og Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: Jeg vil dra op og melde det til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i Kana'ans land, er kommet til mig;
Gen	46	32	Og mennene er fehyrder, de er folk som driver feavl, og sitt småfe og sitt storfe og alt det de eier, har de hatt med sig hit.
Gen	46	33	Og når Farao kaller eder til sig og sier: Hvad er eders levevei?
Gen	46	34	da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre -- da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 47
Gen	47	1	Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen.
Gen	47	2	Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao.
Gen	47	3	Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.
Gen	47	4	Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen!
Gen	47	5	Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig.
Gen	47	6	Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap!
Gen	47	7	Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao.
Gen	47	8	Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?
Gen	47	9	Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid.
Gen	47	10	Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao.
Gen	47	11	Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet Ra'amses, således som Farao hadde pålagt ham.
Gen	47	12	Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall.
Gen	47	13	Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger.
Gen	47	14	Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus.
Gen	47	15	Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øine? Vi har ikke flere penger.
Gen	47	16	Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger.
Gen	47	17	Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap.
Gen	47	18	Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord.
Gen	47	19	Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal dø, og jorden ikke legges øde.
Gen	47	20	Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom.
Gen	47	21	Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre.
Gen	47	22	Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord.
Gen	47	23	Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden!
Gen	47	24	Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn.
Gen	47	25	Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler.
Gen	47	26	Så satte Josef dette som en lov -- og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten -- at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom.
Gen	47	27	Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike.
Gen	47	28	Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år.
Gen	47	29	Da det led mot den tid at Israel skulde dø, kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten,
Gen	47	30	men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.
Gen	47	31	Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 48
Gen	48	1	Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im.
Gen	48	2	Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen.
Gen	48	3	Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig
Gen	48	4	og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom.
Gen	48	5	Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon.
Gen	48	6	Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd.
Gen	48	7	For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
Gen	48	8	Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det?
Gen	48	9	Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem.
Gen	48	10	Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn.
Gen	48	11	Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn.
Gen	48	12	Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham.
Gen	48	13	Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham.
Gen	48	14	Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte.
Gen	48	15	Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag,
Gen	48	16	den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet.
Gen	48	17	Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode.
Gen	48	18	Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode!
Gen	48	19	Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag.
Gen	48	20	Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.
Gen	48	21	Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land.
Gen	48	22	Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 49
Gen	49	1	Og Jakob kalte sine sønner til sig og sa: samle eder, så vil jeg forkynne eder hvad som skal hende eder i de siste dager.
Gen	49	2	Kom sammen og hør, I Jakobs sønner, hør på Israel, eders far!
Gen	49	3	Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt.
Gen	49	4	Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det -- i min seng steg han op!
Gen	49	5	Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd.
Gen	49	6	Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser.
Gen	49	7	Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel.
Gen	49	8	Juda -- dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig.
Gen	49	9	En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham?
Gen	49	10	Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.
Gen	49	11	Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel.
Gen	49	12	Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk.
Gen	49	13	Sebulon -- ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon.
Gen	49	14	Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn.
Gen	49	15	Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl.
Gen	49	16	Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer.
Gen	49	17	Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover.
Gen	49	18	Efter din frelse bier jeg, Herre!
Gen	49	19	Gad -- en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene.
Gen	49	20	Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi.
Gen	49	21	Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler.
Gen	49	22	Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren.
Gen	49	23	Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham -- de pileskyttere.
Gen	49	24	Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske -- ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe,
Gen	49	25	fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser!
Gen	49	26	Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre.
Gen	49	27	Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang.
Gen	49	28	Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og således var det deres far talte til dem; han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham.
Gen	49	29	Og han bød dem og sa til dem: Jeg samles nu til mitt folk; begrav mig hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark,
Gen	49	30	i hulen på Makpela-marken, østenfor Mamre i Kana'ans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendoms-gravsted.
Gen	49	31	Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru, der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru, og der begravde jeg Lea,
Gen	49	32	på den mark og i den hule der som blev kjøpt av Hets barn.
Gen	49	33	Da Jakob var ferdig med de pålegg han vilde gi sine sønner, trakk han føttene op i sengen; og han opgav sin ånd og blev samlet til sine fedre.
------------------------Første Mosebok, Kapittel 50
Gen	50	1	Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham.
Gen	50	2	Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel.
Gen	50	3	Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager.
Gen	50	4	Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si:
Gen	50	5	Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake!
Gen	50	6	Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham.
Gen	50	7	Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham,
Gen	50	8	og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen.
Gen	50	9	Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog.
Gen	50	10	Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager.
Gen	50	11	Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im; det ligger på hin side Jordan.
Gen	50	12	Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem;
Gen	50	13	hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre.
Gen	50	14	Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far.
Gen	50	15	Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham!
Gen	50	16	Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg:
Gen	50	17	Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham.
Gen	50	18	Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere.
Gen	50	19	Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted?
Gen	50	20	I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.
Gen	50	21	Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Gen	50	22	Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel.
Gen	50	23	Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær.
Gen	50	24	Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob.
Gen	50	25	Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra.
Gen	50	26	Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 1
Exo	1	1	Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
Exo	1	2	Ruben, Simeon, Levi og Juda,
Exo	1	3	Issakar, Sebulon og Benjamin,
Exo	1	4	Dan og Naftali, Gad og Aser.
Exo	1	5	De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
Exo	1	6	Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
Exo	1	7	Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
Exo	1	8	Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
Exo	1	9	Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
Exo	1	10	Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
Exo	1	11	Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
Exo	1	12	Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
Exo	1	13	Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
Exo	1	14	og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
Exo	1	15	Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre -- den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -- :
Exo	1	16	Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
Exo	1	17	Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
Exo	1	18	Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
Exo	1	19	Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
Exo	1	20	Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
Exo	1	21	Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
Exo	1	22	Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 2	
Exo	2	1	Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte.
Exo	2	2	Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
Exo	2	3	Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden.
Exo	2	4	Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham.
Exo	2	5	Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente.
Exo	2	6	Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn.
Exo	2	7	Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig?
Exo	2	8	Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor.
Exo	2	9	Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op.
Exo	2	10	Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses, for -- sa hun -- av vannet har jeg dradd ham op.
Exo	2	11	Og det hendte på den tid da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så på deres slit og slep, og han fikk se en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans brødre.
Exo	2	12	Da vendte han sig hit og dit og så at det ikke var nogen der, og så slo han egypteren ihjel og skjulte ham i sanden.
Exo	2	13	Den andre dag gikk han atter ut og så to hebraiske menn som holdt på å slåss; da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann?
Exo	2	14	Han svarte: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå mig ihjel, likesom du slo egypteren ihjel? Da blev Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent.
Exo	2	15	Da Farao fikk høre det, søkte han å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao, og han tok bolig i landet Midian og bodde ved en brønn.
Exo	2	16	Presten i Midian hadde syv døtre; de kom og øste op vann og fylte vannrennene for å vanne sin fars småfe.
Exo	2	17	Så kom det nogen gjætere og drev dem bort; men Moses stod op og hjalp dem og vannet deres småfe.
Exo	2	18	Da de så kom hjem til Re'uel, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag?
Exo	2	19	De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjæterne, og han øste også vann for oss og vannet småfeet.
Exo	2	20	Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot I mannen bli igjen der? Be ham inn, så han kan ete med oss!
Exo	2	21	Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru.
Exo	2	22	Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom; for han sa: Jeg er blitt en gjest i et fremmed land.
Exo	2	23	Da lang tid var gått, døde kongen i Egypten, og Israels barn sukket over sin trældom og klaget; og deres rop over trældommen steg op til Gud.
Exo	2	24	Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
Exo	2	25	Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 3	
Exo	3	1	Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb.
Exo	3	2	Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op.
Exo	3	3	Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op.
Exo	3	4	Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.
Exo	3	5	Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.
Exo	3	6	Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud.
Exo	3	7	Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider.
Exo	3	8	Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.
Exo	3	9	Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem.
Exo	3	10	Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten!
Exo	3	11	Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten?
Exo	3	12	Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell.
Exo	3	13	Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? -- hvad skal jeg da svare dem?
Exo	3	14	Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder.
Exo	3	15	Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt.
Exo	3	16	Gå nu og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, eders fedres Gud, har åpenbaret sig for mig, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og sagt: Jeg har sett til eder og vet hvorledes de farer frem mot eder i Egypten.
Exo	3	17	Og jeg sa: Jeg vil føre eder ut av alt det onde I lider i Egypten, til kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.
Exo	3	18	Og de skal høre på dine ord, og du skal gå inn til kongen i Egypten, du og de eldste i Israel, og I skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss; la oss nu gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
Exo	3	19	Men jeg vet at kongen i Egypten ikke vil gi eder lov til å dra ut, ikke engang om han får kjenne en sterk hånd over sig.
Exo	3	20	Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblandt dem; så skal han la eder fare.
Exo	3	21	Og jeg vil la dette folk finne yndest hos egypterne, så I, når I drar ut, ikke skal dra tomhendt bort;
Exo	3	22	men enhver kvinne skal be sin grannekvinne og den som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær, og I skal la eders sønner og eders døtre ta dem på sig; dette er det bytte I skal ta av egypterne.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 4	
Exo	4	1	Moses svarte: De vil visst ikke tro mig og ikke høre på mig, de vil si: Herren har ikke åpenbaret sig for dig.
Exo	4	2	Da sa Herren til ham: Hvad er det du har i hånden? Han svarte: En stav.
Exo	4	3	Da sa han: Kast den på jorden! Og han kastet den på jorden, og den blev til en slange; og Moses flyktet for den.
Exo	4	4	Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep fatt i den, og den blev til en stav i hans hånd.
Exo	4	5	Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbaret sig for dig.
Exo	4	6	Og Herren sa fremdeles til ham: Stikk din hånd i barmen! Og han stakk sin hånd i barmen; og da han drog den ut, se, da var hans hånd spedalsk, som sne.
Exo	4	7	Og han sa: Stikk din hånd i barmen igjen! Og han stakk igjen sin hånd i barmen; og da han drog den ut av sin barm, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers.
Exo	4	8	Om de nu ikke tror dig eller akter på det første tegn, så vil de da visst tro på det andre tegn.
Exo	4	9	Men tror de ikke engang på disse to tegn, og vil de ikke høre på dig, da skal du ta vann av elven og helle det ut på jorden, og det vann du tar av elven, det skal bli til blod på jorden.
Exo	4	10	Men Moses sa til Herren: Hør mig, Herre! Jeg har aldri vært nogen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale.
Exo	4	11	Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn, og hvem gjør stum eller døv eller seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
Exo	4	12	Gå nu du, og jeg vil være med din munn og lære dig hvad du skal tale.
Exo	4	13	Men han sa: Hør mig, Herre! Send bud med hvem du ellers vil!
Exo	4	14	Da optendtes Herrens vrede mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han, vet jeg, kan tale; og nu kommer han dig også i møte, og når han ser dig, blir han glad.
Exo	4	15	Og du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg skal være med din munn og med hans munn og lære eder hvad I skal gjøre.
Exo	4	16	Og han skal tale til folket for dig; han skal være din munn, og du skal være Gud for ham.
Exo	4	17	Og du skal ta denne stav i din hånd; med den skal du gjøre tegnene.
Exo	4	18	Så gikk Moses, og da han kom tilbake til Jetro, sin svigerfar, sa han til ham: Kjære, la mig få dra tilbake til mine brødre i Egypten og se om de ennu er i live. Og Jetro sa til Moses: Dra bort i fred!
Exo	4	19	Og Herren sa til Moses i Midian: Dra avsted og vend tilbake til Egypten! Nu er de døde alle de som stod dig efter livet.
Exo	4	20	Så tok Moses sin hustru og sine sønner og satte dem på asenet og vendte tilbake til Egyptens land; og Moses tok Guds stav i sin hånd.
Exo	4	21	Og Herren sa til Moses: Når du nu vender tilbake til Egypten, så se til at du gjør alle de under som jeg har gitt dig makt til å gjøre, for Faraos øine; men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare.
Exo	4	22	Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel,
Exo	4	23	og jeg sa til dig: La min sønn fare, så han kan tjene mig, men du vilde ikke la ham fare; derfor vil jeg nu slå ihjel din sønn, din førstefødte.
Exo	4	24	Underveis, på et hvilested, hendte det at Herren kom imot ham og søkte å ta hans liv.
Exo	4	25	Da tok Sippora en skarp sten og skar bort sin sønns forhud og kastet den for hans føtter og sa: Sannelig, du er mig en blodbrudgom.
Exo	4	26	Så lot han ham være; da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld.
Exo	4	27	Og Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen! Og han gikk og traff ham ved Guds berg og kysset ham.
Exo	4	28	Og Moses forkynte Aron alt hvad Herren, som sendte ham, hadde talt, og alle de tegn han hadde pålagt ham å gjøre.
Exo	4	29	Så gikk Moses og Aron; og de samlet alle de eldste av Israels barn.
Exo	4	30	Og Aron bar frem alle de ord Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øine.
Exo	4	31	Og folket trodde; og da de hørte hvorledes Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøide de sig og tilbad.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 5	
Exo	5	1	Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!
Exo	5	2	Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.
Exo	5	3	Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!
Exo	5	4	Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!
Exo	5	5	Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!
Exo	5	6	Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:
Exo	5	7	I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.
Exo	5	8	Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!
Exo	5	9	Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!
Exo	5	10	Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.
Exo	5	11	Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.
Exo	5	12	Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.
Exo	5	13	Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.
Exo	5	14	Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?
Exo	5	15	Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?
Exo	5	16	Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.
Exo	5	17	Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.
Exo	5	18	Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.
Exo	5	19	Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig -- fullt dagsverk for hver dag!
Exo	5	20	Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.
Exo	5	21	Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.
Exo	5	22	Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?
Exo	5	23	For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 6	
Exo	6	1	Da sa Herren til Moses: Nu skal du se hvad jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land.
Exo	6	2	Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.
Exo	6	3	Jeg åpenbarte mig for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.
Exo	6	4	Og jeg oprettet min pakt med dem, at jeg vilde gi dem Kana'ans land, det land hvor de bodde som fremmede.
Exo	6	5	Og nu har jeg hørt hvorledes Israels barn sukker over at egypterne gjør dem til træler, og jeg har kommet min pakt i hu.
Exo	6	6	Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer.
Exo	6	7	Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder.
Exo	6	8	Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren.
Exo	6	9	Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld.
Exo	6	10	Da talte Herren til Moses og sa:
Exo	6	11	Gå inn og si til Farao, kongen i Egypten, at han skal la Israels barn fare ut av sitt land.
Exo	6	12	Og Moses tok således til orde, der han stod for Herrens åsyn: Du ser Israels barn hører ikke på mig; hvorledes skulde da Farao høre på mig, jeg som enda har uomskårne leber?
Exo	6	13	Da talte Herren til Moses og Aron og sendte dem til Israels barn og til Farao, kongen i Egypten, med pålegg om at Israels barn skulde føres ut av Egyptens land.
Exo	6	14	Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens ætter.
Exo	6	15	Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter.
Exo	6	16	Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel.
Exo	6	17	Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter.
Exo	6	18	Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel.
Exo	6	19	Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette er Levis ætter efter deres ættetavle.
Exo	6	20	Amram tok Jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han Aron og Moses; og Amram blev hundre og syv og tretti år gammel.
Exo	6	21	Jishars sønner var Korah og Nefeg og Sikri.
Exo	6	22	Ussiels sønner var Misael og Elsafan og Sitri.
Exo	6	23	Aron tok Eliseba, Amminadabs datter, Nahsons søster, til hustru, og med henne fikk han Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.
Exo	6	24	Korahs sønner var Assir og Elkana og Abiasaf; dette er korahittenes ætter.
Exo	6	25	Eleasar, Arons sønn, tok en av Putiels døtre til hustru, og med henne fikk han Pinehas. Dette var overhodene for levittenes familier efter deres ætter.
Exo	6	26	Disse menn, Aron og Moses, var det Herren talte således til: Før Israels barn ut av Egyptens land, hær for hær!
Exo	6	27	Det var de som sa til Farao, kongen i Egypten, at Israels barn skulde føres ut av Egypten, disse menn, Moses og Aron.
Exo	6	28	Og det skjedde dengang Herren talte til Moses i Egyptens land,
Exo	6	29	da sa Herren til Moses: Jeg er Herren; tal til Farao, kongen i Egypten, alt det jeg taler til dig.
Exo	6	30	Men Moses sa, der han stod for Herrens åsyn: Du vet jeg har uomskårne leber; hvorledes skulde da Farao høre på mig?
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 7	
Exo	7	1	Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt dig til en Gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
Exo	7	2	Du skal tale alt det jeg byder dig; men Aron, din bror, skal tale til Farao, og han skal la Israels barn fare ut av sitt land.
Exo	7	3	Men jeg vil forherde Faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i Egyptens land.
Exo	7	4	Farao skal ikke høre på eder; men jeg vil legge min hånd på Egypten og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.
Exo	7	5	Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra dem.
Exo	7	6	Og Moses og Aron gjorde dette; som Herren hadde pålagt dem, således gjorde de.
Exo	7	7	Moses var åtti år gammel, og Aron tre og åtti år, da de talte til Farao.
Exo	7	8	Og Herren sa til Moses og Aron:
Exo	7	9	Når Farao taler til eder og sier: La mig få se et under av eder, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den ned foran Farao! Og den skal bli til en slange.
Exo	7	10	Så gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde sagt; Aron kastet sin stav ned foran Farao og hans tjenere, og den blev til en slange.
Exo	7	11	Da lot Farao sine vismenn og trollmenn kalle, og de, Egyptens tegnsutleggere, gjorde det samme med sine hemmelige kunster;
Exo	7	12	de kastet hver sin stav, og de blev til slanger; men Arons stav slukte deres staver.
Exo	7	13	Men Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Exo	7	14	Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hårdt; han vil ikke la folket fare.
Exo	7	15	Gå til Farao imorgen tidlig når han går ned til elven, og still dig i hans vei på elvebredden, og staven som blev skapt om til en slange, skal du ta i hånden.
Exo	7	16	Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt mig til dig og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene mig i ørkenen! Men du har like til nu ikke villet lyde.
Exo	7	17	Sa sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nu slår jeg med denne stav som jeg har i min hånd, på vannet i elven, og det skal bli til blod,
Exo	7	18	og fiskene i elven skal dø, og elven skal lukte ille, så egypterne skal vemmes ved å drikke vannet.
Exo	7	19	Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta din stav og rekk ut din hånd over egypternes vann, over deres elver, over deres kanaler og over deres sjøer og over alle deres dammer, og de skal bli til blod, og det skal være blod i hele Egyptens land, både i trekar og i stenkar.
Exo	7	20	Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde sagt; han løftet staven og slo på vannet i elven så de så på det, både Farao og hans tjenere; da blev alt vannet i elven til blod,
Exo	7	21	og fiskene i elven døde, og elven luktet ille, så egypterne ikke kunde drikke vannet, og det var blod i hele Egyptens land.
Exo	7	22	Men Egyptens tegnsutleggere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Exo	7	23	Og Farao vendte sig om og gikk hjem til sitt hus og la heller ikke dette på hjerte.
Exo	7	24	Men alle egypterne gravde rundt omkring elven efter drikkevann; for de kunde ikke drikke elvevannet.
Exo	7	25	Så gikk det syv dager efterat Herren hadde slått elven.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 8	
Exo	8	1	Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Exo	8	2	Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk.
Exo	8	3	Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau.
Exo	8	4	Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op.
Exo	8	5	Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land!
Exo	8	6	Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land.
Exo	8	7	Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land.
Exo	8	8	Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren.
Exo	8	9	Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven.
Exo	8	10	Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud.
Exo	8	11	Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake.
Exo	8	12	Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao.
Exo	8	13	Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort;
Exo	8	14	og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank.
Exo	8	15	Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Exo	8	16	Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land.
Exo	8	17	Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land.
Exo	8	18	Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe.
Exo	8	19	Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Exo	8	20	Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Exo	8	21	For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på.
Exo	8	22	Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.
Exo	8	23	For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje.
Exo	8	24	Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer.
Exo	8	25	Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet!
Exo	8	26	Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss?
Exo	8	27	Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss.
Exo	8	28	Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig!
Exo	8	29	Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.
Exo	8	30	Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren.
Exo	8	31	Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen.
Exo	8	32	Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 9	
Exo	9	1	Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Exo	9	2	For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem,
Exo	9	3	da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest.
Exo	9	4	Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til.
Exo	9	5	Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet.
Exo	9	6	Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv.
Exo	9	7	Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare.
Exo	9	8	Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det,
Exo	9	9	og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land.
Exo	9	10	Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe.
Exo	9	11	Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne.
Exo	9	12	Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses
Exo	9	13	Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Exo	9	14	For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
Exo	9	15	For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden;
Exo	9	16	men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden.
Exo	9	17	Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.
Exo	9	18	Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu.
Exo	9	19	Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.
Exo	9	20	De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus;
Exo	9	21	men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.
Exo	9	22	Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land.
Exo	9	23	Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land.
Exo	9	24	Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der.
Exo	9	25	Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder.
Exo	9	26	Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.
Exo	9	27	Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett.
Exo	9	28	Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger.
Exo	9	29	Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til.
Exo	9	30	Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren.
Exo	9	31	Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp;
Exo	9	32	men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.
Exo	9	33	Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden.
Exo	9	34	Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
Exo	9	35	Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 10	
Exo	10	1	Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao! For det er jeg som har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, forat jeg kan gjøre disse mine tegn midt iblandt dem,
Exo	10	2	og forat du skal fortelle din sønn og din sønnesønn hvad jeg har gjort mot egypterne, og hvad tegn jeg har gjort iblandt dem, så I skal kjenne at jeg er Herren.
Exo	10	3	Så gikk Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du la være å ydmyke dig for mig? La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Exo	10	4	For dersom du nekter å la mitt folk fare, da vil jeg imorgen la gresshopper komme over ditt land.
Exo	10	5	Og de skal dekke landet, så ingen kan se jorden, og de skal ete op hvert eneste grand av det som blev tilovers for eder efter haglet, og de skal avete hvert tre som vokser på eders marker.
Exo	10	6	Og de skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, så hverken dine fedre eller dine fedres fedre har sett noget slikt fra den tid de blev til på jorden, og til denne dag. Dermed vendte han sig om og gikk ut fra Farao.
Exo	10	7	Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mann være en snare for oss? La mennene fare, så de kan tjene Herren sin Gud! Ser du ikke ennu at Egypten blir ødelagt?
Exo	10	8	Så blev Moses og Aron hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå avsted, tjen Herren eders Gud! Men hvem er det som skal fare?
Exo	10	9	Moses svarte: Vi vil fare alle, både unge og gamle; både våre sønner og våre døtre vil vi ha med, både vårt småfe og vårt storfe; for vi skal holde høitid for Herren.
Exo	10	10	Da sa han til dem: Herren være med eder, så visst som jeg lar eder og eders små barn fare! Se der om I ikke har ondt i sinne!
Exo	10	11	Nei, ikke så! I menn kan fare og tjene Herren! For det var jo det I bad om. Dermed drev de dem ut fra Farao.
Exo	10	12	Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over Egyptens land, så skal gresshoppene komme inn over Egyptens land og ete op alle urter i landet, alt det haglet har levnet.
Exo	10	13	Så rakte Moses ut sin stav over Egyptens land, og Herren lot en østenvind komme over landet hele den dag og hele natten; da det blev morgen, førte østenvinden gresshoppene med sig.
Exo	10	14	Og gresshoppene kom inn over hele Egyptens land og slo sig ned i hele Egypten i store mengder; aldri hadde det før vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme nogen slik mere.
Exo	10	15	De dekket hele landet, så landet blev mørkt, og de åt op alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde levnet, og det blev intet grønt tilbake på trærne eller på markens urter i hele Egyptens land.
Exo	10	16	Da skyndte Farao sig og sendte bud efter Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren eders Gud og mot eder.
Exo	10	17	Men forlat mig nu min synd denne ene gang, og bed til Herren eders Gud at han bare vil avvende denne død fra mig!
Exo	10	18	Og han gikk ut igjen fra Farao og bad til Herren.
Exo	10	19	Og Herren vendte vinden, så det blev en meget sterk vestenvind, og den førte gresshoppene bort og kastet dem ned i det Røde Hav; det blev ikke én gresshoppe tilbake i hele Egyptens land.
Exo	10	20	Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn fare.
Exo	10	21	Og Herren sa til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal bli mørke over Egyptens land, et mørke så tykt at en kan ta på det.
Exo	10	22	Så rakte Moses sin hånd op mot himmelen, og det blev et tykt mørke i hele Egyptens land i tre dager.
Exo	10	23	Den ene kunde ikke se den andre, og ingen torde flytte sig fra sin plass i tre dager; men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde.
Exo	10	24	Da kalte Farao Moses til sig og sa: Gå avsted, tjen Herren! Bare eders småfe og eders storfe skal bli tilbake; også eders små barn kan få dra med eder.
Exo	10	25	Men Moses sa: Du må også la oss få slaktoffer og brennoffer med, så vi kan ofre til Herren vår Gud;
Exo	10	26	også vår buskap må være med oss, ikke en klov må bli igjen; for det er det vi må ta av når vi skal tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hvad vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
Exo	10	27	Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke vilde la dem fare.
Exo	10	28	Og Farao sa til Moses: Gå fra mig, vokt dig, kom ikke mere for mine øine! For på den dag du kommer for mine øine, skal du dø!
Exo	10	29	Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal aldri mere komme for dine øine.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 11	
Exo	11	1	Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har.
Exo	11	2	Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull.
Exo	11	3	Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket.
Exo	11	4	Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten.
Exo	11	5	og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen.
Exo	11	6	Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli.
Exo	11	7	Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
Exo	11	8	Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme.
Exo	11	9	Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land,
Exo	11	10	så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 12	
Exo	12	1	Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land:
Exo	12	2	Denne måned skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder.
Exo	12	3	Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus.
Exo	12	4	Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam.
Exo	12	5	Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta.
Exo	12	6	Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder.
Exo	12	7	Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det.
Exo	12	8	Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det.
Exo	12	9	I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller.
Exo	12	10	Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden.
Exo	12	11	Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske for Herren.
Exo	12	12	For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren.
Exo	12	13	Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.
Exo	12	14	Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt.
Exo	12	15	I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel.
Exo	12	16	Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til.
Exo	12	17	I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt.
Exo	12	18	I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned.
Exo	12	19	I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet.
Exo	12	20	Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød.
Exo	12	21	Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet!
Exo	12	22	Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen.
Exo	12	23	For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder.
Exo	12	24	Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid.
Exo	12	25	Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste.
Exo	12	26	Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? --
Exo	12	27	da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad.
Exo	12	28	Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de.
Exo	12	29	Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen.
Exo	12	30	Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Exo	12	31	Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt!
Exo	12	32	Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig!
Exo	12	33	Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen!
Exo	12	34	Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer.
Exo	12	35	Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.
Exo	12	36	Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne.
Exo	12	37	Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna.
Exo	12	38	Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe.
Exo	12	39	Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost.
Exo	12	40	Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år.
Exo	12	41	På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land.
Exo	12	42	Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt.
Exo	12	43	Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det.
Exo	12	44	Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det.
Exo	12	45	Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det.
Exo	12	46	I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det.
Exo	12	47	Således skal hele Israels menighet gjøre.
Exo	12	48	Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det.
Exo	12	49	Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder.
Exo	12	50	Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de.
Exo	12	51	På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 13	
Exo	13	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	13	2	Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.
Exo	13	3	Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød.
Exo	13	4	Idag drar I ut, i måneden abib.
Exo	13	5	Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned.
Exo	13	6	I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren.
Exo	13	7	Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land.
Exo	13	8	Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten.
Exo	13	9	Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten.
Exo	13	10	Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år.
Exo	13	11	Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det,
Exo	13	12	da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til.
Exo	13	13	Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse.
Exo	13	14	Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset.
Exo	13	15	For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg.
Exo	13	16	Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten.
Exo	13	17	Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.
Exo	13	18	Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land.
Exo	13	19	Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra.
Exo	13	20	Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.
Exo	13	21	Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt.
Exo	13	22	Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 14	
Exo	14	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	14	2	Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'al-Sefon, der skal I slå leir ved havet.
Exo	14	3	Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne.
Exo	14	4	Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så.
Exo	14	5	Da det nu blev meldt kongen i Egypten at folket var flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorledes kunde vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste?
Exo	14	6	Så lot han spenne for sin vogn og tok sitt hærfolk med sig.
Exo	14	7	Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten, og krigsmenn var det på dem alle.
Exo	14	8	For Herren forherdet Faraos, egypterkongens, hjerte, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn drog ut med løftet hånd.
Exo	14	9	Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet, alle Faraos vogner og hestfolk og hele hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Ba'al-Sefon.
Exo	14	10	Og Farao kom nærmere og nærmere, og da Israels barn så sig om, fikk de se egypterne komme settende efter dem; da kom det stor redsel over Israels barn, og de ropte til Herren.
Exo	14	11	Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypten siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypten?
Exo	14	12	Var det ikke det vi sa til dig i Egypten: La oss være i fred, vi vil tjene egypterne; det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen?
Exo	14	13	Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nu her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere.
Exo	14	14	Herren skal stride for eder, og I skal være stille.
Exo	14	15	Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til mig? Si til Israels barn at de skal bryte op!
Exo	14	16	Løft nu du op din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennem havet på det tørre.
Exo	14	17	Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter efter eder; og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk.
Exo	14	18	Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpenbarer min herlighet på Farao, på hans vogner og hestfolk.
Exo	14	19	Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet sig og gikk bakefter dem; skystøtten, som var foran dem, flyttet sig og stilte sig bak dem,
Exo	14	20	så den kom imellem egypternes leir og Israels leir; på den ene side var den sky og mørke, og på den annen side lyste den op natten; og den ene leir kom ikke inn på den andre hele natten.
Exo	14	21	Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at.
Exo	14	22	Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side.
Exo	14	23	Og egypterne satte efter og fulgte dem til midt ut i havet, alle Faraos hester, hans vogner og hestfolk.
Exo	14	24	Men ved morgenvaktens tid skuet Herren fra ild- og skystøtten ned på egypternes leir, og han forvirret egypternes leir,
Exo	14	25	og han slo hjulene av deres vogner, så det blev tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel; for Herren strider for dem imot egypterne.
Exo	14	26	Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk.
Exo	14	27	Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgenen, vendte havet tilbake til sitt vanlige leie, og egypterne flyktet like mot det; og Herren styrtet egypterne midt ut i havet.
Exo	14	28	Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet efter dem ut i havet; det blev ikke en eneste tilbake av dem.
Exo	14	29	Men Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side.
Exo	14	30	Således frelste Herren den dag Israel av egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.
Exo	14	31	Og da Israel så den veldige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 15	
Exo	15	1	Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.
Exo	15	2	Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham.
Exo	15	3	Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.
Exo	15	4	Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.
Exo	15	5	Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann.
Exo	15	6	Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.
Exo	15	7	Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.
Exo	15	8	Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.
Exo	15	9	Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem.
Exo	15	10	Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann.
Exo	15	11	Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?
Exo	15	12	Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem.
Exo	15	13	Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.
Exo	15	14	Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland.
Exo	15	15	Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst.
Exo	15	16	Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig.
Exo	15	17	Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Exo	15	18	Herren skal være konge i all evighet.
Exo	15	19	For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet.
Exo	15	20	Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans.
Exo	15	21	Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.
Exo	15	22	Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann.
Exo	15	23	Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara.
Exo	15	24	Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke?
Exo	15	25	Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem;
Exo	15	26	og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.
Exo	15	27	Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 16	
Exo	16	1	Så brøt de op fra Elim, og den femtende dag i den annen måned efterat de hadde draget ut av Egyptens land, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellem Elim og Sinai.
Exo	16	2	Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
Exo	16	3	Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.
Exo	16	4	Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
Exo	16	5	Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag.
Exo	16	6	Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Iaften skal I kjenne at det er Herren som har ført eder ut av Egyptens land,
Exo	16	7	og imorgen skal I få se Herrens herlighet, fordi han har hørt hvorledes I knurrer mot ham; for hvad er vi, at I knurrer mot oss?
Exo	16	8	Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren.
Exo	16	9	Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom frem for Herrens åsyn; for han har hørt hvorledes I knurrer.
Exo	16	10	Da så Aron talte til hele Israels barns menighet, vendte de sig mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte sig i skyen.
Exo	16	11	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	16	12	Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud.
Exo	16	13	Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren.
Exo	16	14	Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden.
Exo	16	15	Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete.
Exo	16	16	Således har Herren befalt: Sank av det efter som enhver trenger, en omer til manns efter tallet på eders husfolk; enhver skal ta for dem som er i hans telt.
Exo	16	17	Og Israels barn gjorde således, og de sanket, den ene meget, den andre lite.
Exo	16	18	Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket meget, intet tilovers, og den som hadde sanket lite, fattedes intet; enhver hadde sanket efter som han trengte.
Exo	16	19	Og Moses sa til dem: Ingen skal levne noget av det til om morgenen.
Exo	16	20	Men de lød ikke Moses, for nogen levnet noget av det til om morgenen; da vokste det makk i det, og det luktet ille. Og Moses blev vred på dem.
Exo	16	21	Siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det.
Exo	16	22	På den sjette dag sanket de dobbelt så meget brød, to omer for hver; og alle menighetens høvdinger kom og meldte det til Moses.
Exo	16	23	Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. Imorgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren; bak nu det I vil bake, og kok det I vil koke, men alt det som blir tilovers, skal I legge til side og gjemme til imorgen!
Exo	16	24	Så lot de det ligge til om morgenen, således som Moses hadde befalt; og det luktet ikke, heller ikke var det makk i det.
Exo	16	25	Da sa Moses: Et det idag. For idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken.
Exo	16	26	I seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne.
Exo	16	27	Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet.
Exo	16	28	Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover?
Exo	16	29	Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag!
Exo	16	30	Så hvilte folket på den syvende dag.
Exo	16	31	Og israelittene kalte det manna; det lignet korianderfrø, det var hvitt, og det smakte som honningkake.
Exo	16	32	Og Moses sa: Således har Herren befalt: Fyll en omer av det og gjem det for eders efterkommere, så de kan se det brød jeg gav eder å ete i ørkenen da jeg førte eder ut av Egyptens land.
Exo	16	33	Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna, og sett den ned for Herrens åsyn til å gjemmes for eders efterkommere!
Exo	16	34	Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet til å gjemmes.
Exo	16	35	Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land.
Exo	16	36	En omer er tiendedelen av en efa.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 17	
Exo	17	1	Så drog hele Israels barns menighet fra ørkenen Sin i dagsreiser efter Herrens befaling; de slo leir i Refidim, og folket hadde ikke vann å drikke.
Exo	17	2	Da kivedes folket med Moses og sa: Gi oss vann, så vi får drikke! Moses svarte dem: Hvorfor kives I med mig? Hvorfor frister I Herren?
Exo	17	3	Men folket tørstet efter vann og knurret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss op fra Egypten for å la oss og våre barn og vår buskap dø av tørst?
Exo	17	4	Da ropte Moses til Herren og sa: Hvad skal jeg gjøre med dette folk? Det er ikke langt fra at de stener mig!
Exo	17	5	Og Herren sa til Moses: Gå frem foran folket og ta med dig nogen av Israels eldste, og din stav som du slo i elven med, ta den i hånden og gå!
Exo	17	6	Se, jeg vil stå der foran dig på klippen ved Horeb, og du skal slå på klippen, og det skal flyte vann ut av den, så folket får drikke. Og Moses gjorde således så Israels eldste så på det.
Exo	17	7	Og han kalte stedet Massa og Meriba, fordi Israels barn kivedes med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblandt oss eller ikke?
Exo	17	8	Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim.
Exo	17	9	Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og strid mot Amalek! Imorgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i min hånd.
Exo	17	10	Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg op øverst på haugen.
Exo	17	11	Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd opløftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket.
Exo	17	12	Men da Moses' hender blev tunge, tok de en sten og la under ham, og han satte sig på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre side; så holdt hans hender sig støe helt til solen gikk ned.
Exo	17	13	Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg.
Exo	17	14	Og Herren sa til Moses: Skriv dette op i en bok, så I kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden.
Exo	17	15	Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner.
Exo	17	16	Og han sa: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 18	
Exo	18	1	Jetro, presten i Midian, Moses' svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvorledes Herren hadde ført Israel ut av Egypten.
Exo	18	2	Da tok Jetro, Moses' svigerfar, Sippora, Moses' hustru, som Moses før hadde sendt hjem,
Exo	18	3	og hennes to sønner -- den ene hette Gersom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land,
Exo	18	4	og den andre hette Elieser, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde mig fra Faraos sverd.
Exo	18	5	Da nu Jetro, Moses' svigerfar, kom med hans sønner og hans hustru til ham i ørkenen, der hvor Moses hadde slått leir, ved Guds berg,
Exo	18	6	sendte han bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til dig med din hustru og hennes to sønner.
Exo	18	7	Da gikk Moses sin svigerfar møte, bøide sig for ham og kysset ham, og de spurte hverandre hvorledes det stod til; så gikk de inn i teltet.
Exo	18	8	Og Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort med Farao og egypterne for Israels skyld, og all den møie de hadde hatt på veien, og hvorledes Herren hadde hjulpet dem.
Exo	18	9	Da blev Jetro glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde fridd dem av egypternes hånd.
Exo	18	10	Og Jetro sa: Lovet være Herren, som fridde eder av egypternes hånd Og av Faraos hånd -- han som fridde folket av egypternes hånd!
Exo	18	11	Nu vet jeg at Herren er større enn alle guder; for således viste han sig ved det hvormed egypterne viste sitt overmot mot dette folk.
Exo	18	12	Og Jetro, Moses' svigerfar, tok og ofret brennoffer og slaktoffer til Gud; og Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses' svigerfar for Guds åsyn.
Exo	18	13	Dagen efter satt Moses og skiftet rett mellem folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld.
Exo	18	14	Da Moses' svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hvad er dette for et arbeid du legger på dig for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring dig fra morgen til kveld?
Exo	18	15	Moses svarte sin svigerfar: Folket kommer til mig for å få vite Guds vilje;
Exo	18	16	når de har en sak, da kommer de til mig, og jeg skifter rett mellem dem og lærer dem Guds bud og lover.
Exo	18	17	Da sa Moses' svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du her gjør.
Exo	18	18	Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med dig; for dette arbeid er for svært for dig, du makter ikke å gjøre det alene.
Exo	18	19	Men hør nu på mig! Jeg vil gi dig et råd, og Gud skal være med dig. Tred du frem for Gud på folkets vegne og legg deres saker frem for ham,
Exo	18	20	forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal vandre, og den gjerning de skal gjøre.
Exo	18	21	Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti!
Exo	18	22	Og de skal skifte rett mellem folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til dig med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for dig selv, og de bærer den med dig.
Exo	18	23	Dersom du gjør dette, og Gud byder dig det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred.
Exo	18	24	Moses lød sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa.
Exo	18	25	Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti.
Exo	18	26	Og de skiftet rett mellem folket til enhver tid; enhver vanskelig sak kom de til Moses med, men i enhver liten sak dømte de selv.
Exo	18	27	Så bad Moses farvel med sin svigerfar, og han drog hjem til sitt eget land.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 19	
Exo	19	1	På tremåneders-dagen efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, kom de til Sinai ørken.
Exo	19	2	De brøt op fra Refidim og kom til Sinai ørken og slo leir i ørkenen, og Israel leiret sig der midt imot fjellet. --
Exo	19	3	Men Moses steg op til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:
Exo	19	4	I har sett hvad jeg har gjort med egypterne, og hvorledes jeg har båret eder på ørnevinger og ført eder til mig.
Exo	19	5	Dersom I nu lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom fremfor alle folk; for hele jorden hører mig til.
Exo	19	6	Og I skal være mig et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn.
Exo	19	7	Da Moses kom tilbake, kalte han folkets eldste til sig og bar frem for dem alle disse ord som Herren hadde pålagt ham.
Exo	19	8	Da svarte folket alle som én og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets ord tilbake til Herren.
Exo	19	9	Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil komme til dig i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med dig, og alltid tro på dig. Og Moses bar folkets ord frem for Herren.
Exo	19	10	Og Herren sa til Moses: Gå til folket og la dem hellige sig idag og imorgen og tvette sine klær,
Exo	19	11	og la dem holde sig rede den tredje dag; for på den tredje dag skal Herren stige ned på Sinai berg for hele folkets øine.
Exo	19	12	Og du skal avmerke en grense for folket rundt omkring og si: Vokt eder for å stige op på fjellet eller røre ved dets fot! Enhver som rører ved fjellet, skal visselig late livet;
Exo	19	13	ingen hånd skal røre ved ham, han skal stenes eller skytes; enten det er dyr eller mennesker, skal de ikke leve. Når basunen lyder med lange toner, da skal de stige op på fjellet.
Exo	19	14	Så gikk Moses ned fra fjellet til folket, og han lot folket hellige sig og tvette sine klær.
Exo	19	15	Og han sa til folket: Hold eder rede den tredje dag, kom ikke nær nogen kvinne!
Exo	19	16	Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt frem, da tok det til å tordne og lyne, og det la sig en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren.
Exo	19	17	Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud, og de stilte sig nedenfor fjellet.
Exo	19	18	Og hele Sinai berg stod i røk, fordi Herren var steget ned på det i ild, og røken av det steg op som røken av en ovn, og hele fjellet skalv.
Exo	19	19	Og basunens lyd tok til og blev sterkere og sterkere; Moses talte, og Gud svarte ham med lydelig røst.
Exo	19	20	Og Herren steg ned på Sinai berg, på fjellets topp; og Herren kalte Moses op på fjellets topp, og Moses steg op.
Exo	19	21	Og Herren sa til Moses: Stig ned og advar folket, så de ikke trenger sig frem til Herren for å se ham, for da kommer mange av dem til å falle.
Exo	19	22	Også prestene, de som treder Herren nær, skal hellige sig, forat Herren ikke skal bryte inn blandt dem.
Exo	19	23	Da sa Moses til Herren: Folket kan ikke stige op på Sinai berg; for du har selv advart oss og sagt at vi skulde avmerke en grense om fjellet og hellige det.
Exo	19	24	Og Herren sa til ham: Stig nu ned og kom så her op igjen, både du og Aron; men prestene og folket må ikke trenge sig frem og stige op til Herren, forat han ikke skal bryte inn blandt dem.
Exo	19	25	Da steg Moses ned til folket og sa det til dem.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 20	
Exo	20	1	Da talte Gud alle disse ord og sa:
Exo	20	2	Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
Exo	20	3	Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
Exo	20	4	Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
Exo	20	5	Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,
Exo	20	6	og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
Exo	20	7	Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Exo	20	8	Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
Exo	20	9	Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
Exo	20	10	Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.
Exo	20	11	For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
Exo	20	12	Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.
Exo	20	13	Du skal ikke slå ihjel.
Exo	20	14	Du skal ikke drive hor.
Exo	20	15	Du skal ikke stjele.
Exo	20	16	Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
Exo	20	17	Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
Exo	20	18	Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.
Exo	20	19	Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!
Exo	20	20	Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.
Exo	20	21	Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
Exo	20	22	Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.
Exo	20	23	I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.
Exo	20	24	Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.
Exo	20	25	Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.
Exo	20	26	Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 21	
Exo	21	1	Dette er de lover som du skal legge frem for dem:
Exo	21	2	Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.
Exo	21	3	Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.
Exo	21	4	Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.
Exo	21	5	Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,
Exo	21	6	da skal hans herre føre ham frem for Gud og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid.
Exo	21	7	Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.
Exo	21	8	Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.
Exo	21	9	Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.
Exo	21	10	Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.
Exo	21	11	Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.
Exo	21	12	Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.
Exo	21	13	Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.
Exo	21	14	Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø.
Exo	21	15	Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.
Exo	21	16	Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.
Exo	21	17	Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.
Exo	21	18	Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende --
Exo	21	19	dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.
Exo	21	20	Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.
Exo	21	21	Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.
Exo	21	22	Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.
Exo	21	23	Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,
Exo	21	24	øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,
Exo	21	25	brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.
Exo	21	26	Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.
Exo	21	27	Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.
Exo	21	28	Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.
Exo	21	29	Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.
Exo	21	30	Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.
Exo	21	31	Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.
Exo	21	32	Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.
Exo	21	33	Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,
Exo	21	34	da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.
Exo	21	35	Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.
Exo	21	36	Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 22	
Exo	22	1	Når nogen stjeler en okse eller et får og slakter eller selger dem, så skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire får for fåret.
Exo	22	2	Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav.
Exo	22	3	Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet.
Exo	22	4	Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et asen eller et får, da skal han gi dobbelt igjen.
Exo	22	5	Når nogen lar sitt fe beite på sin aker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens aker, da skal han gi i vederlag det beste på sin aker og det beste i sin vingård.
Exo	22	6	Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele akeren brenner op, da skal den som voldte branden, gi fullt vederlag.
Exo	22	7	Når nogen gir sin næste penger eller gods å gjemme, og det blir stjålet bort fra mannens hus, da skal tyven, om han finnes, gi dobbelt igjen.
Exo	22	8	Men finnes ikke tyven, da skal husets eier føres frem for Gud, forat det kan avgjøres om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom.
Exo	22	9	Hver gang det gjelder svikefull adferd med gods, enten det er en okse eller et asen eller et får eller klær eller i det hele noget som er kommet bort, og så en sier: her er det, da skal saken mellem de to komme frem for Gud; den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin næste dobbelt igjen.
Exo	22	10	Når nogen gir sin næste et asen eller en okse eller et får eller i det hele noget husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at nogen ser det,
Exo	22	11	da skal ed ved Herren skille mellem dem og avgjøre om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom, og eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noget vederlag.
Exo	22	12	Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag.
Exo	22	13	Blir det revet ihjel, da skal han føre det frem til bevis; han skal ikke gi vederlag for det som er revet ihjel.
Exo	22	14	Når nogen låner et dyr av sin næste, og det kommer til skade eller dør, og dets eier ikke er til stede, da skal han gi full bot.
Exo	22	15	Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag; dersom det er leiet, går det inn i leien.
Exo	22	16	Når nogen forfører en jomfru som ikke er trolovet, og ligger hos henne, da skal han gi festegave for henne og ta henne til hustru.
Exo	22	17	Dersom faren ikke vil la ham få henne, da skal han gi så meget i pengebøter som en pleier å gi i festegave for en jomfru.
Exo	22	18	En trollkvinne skal du ikke la leve
Exo	22	19	Enhver som blander sig med fe, skal visselig late livet.
Exo	22	20	Den som ofrer til avgudene og ikke til Herren alene, skal være forbannet.
Exo	22	21	En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for I har selv vært fremmede i Egyptens land.
Exo	22	22	I skal ikke plage nogen enke eller farløs;
Exo	22	23	dersom du plager dem, og de roper til mig, skal jeg visselig høre deres rop,
Exo	22	24	og min vrede skal optendes, og jeg skal slå eder ihjel med sverdet, og eders hustruer skal bli enker og eders barn farløse.
Exo	22	25	Dersom du låner penger til nogen av mitt folk, til den fattige som bor hos dig, da skal du ikke være imot ham som en ågerkar; I skal ikke kreve renter av ham.
Exo	22	26	Dersom du tar din næstes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned;
Exo	22	27	for den er det eneste dekke han har, det er den han skal klæ sitt legeme med; hvad skal han ellers ligge i? Og når han roper til mig, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig.
Exo	22	28	Gud skal du ikke spotte, og en høvding blandt ditt folk skal du ikke banne.
Exo	22	29	Av alt det som fyller din lade, og som flyter av din vinperse, skal du ikke dryge med å gi mig. Den førstefødte av dine sønner skal du gi mig.
Exo	22	30	Det samme skal du gjøre med ditt storfe og ditt småfe; syv dager skal det være hos moren; den åttende dag skal du gi mig det.
Exo	22	31	I skal være hellige mennesker for mig; I skal ikke ete kjøtt av ihjelrevne dyr som I finner på marken; I skal kaste det for hundene.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 23	
Exo	23	1	Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne;
Exo	23	2	du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten;
Exo	23	3	heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.
Exo	23	4	Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham.
Exo	23	5	Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.
Exo	23	6	Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig.
Exo	23	7	Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.
Exo	23	8	Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak.
Exo	23	9	En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.
Exo	23	10	Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde;
Exo	23	11	men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.
Exo	23	12	Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut.
Exo	23	13	I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn.
Exo	23	14	Tre ganger om året skal du holde høitid for mig.
Exo	23	15	De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt.
Exo	23	16	Likeså kornhøstens høitid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken, og frukthøstens høitid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken.
Exo	23	17	Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn.
Exo	23	18	Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høitidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.
Exo	23	19	Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Exo	23	20	Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett for dig.
Exo	23	21	Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham.
Exo	23	22	Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.
Exo	23	23	For min engel skal gå foran dig og føre dig frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem.
Exo	23	24	Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og slå deres stenstøtter i stykker.
Exo	23	25	I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig;
Exo	23	26	det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.
Exo	23	27	Redsel for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig.
Exo	23	28	Og jeg vil sende hvepser foran dig, og de skal jage hevittene, kana'anittene og hetittene bort fra dig.
Exo	23	29	Jeg vil ikke jage dem bort fra dig på ett år, forat ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig;
Exo	23	30	litt efter litt vil jeg jage dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie.
Exo	23	31	Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det Røde Hav til filistrenes hav og fra ørkenen til elven; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du skal jage dem bort fra dig.
Exo	23	32	Du skal ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder.
Exo	23	33	De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 24	
Exo	24	1	Og til Moses sa han: Stig op til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og I skal tilbede på avstand.
Exo	24	2	Men Moses alene skal komme nær til Herren, de andre skal ikke gå nær til, og folket skal ikke stige op med ham.
Exo	24	3	Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter.
Exo	24	4	Så skrev Moses op alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer.
Exo	24	5	Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren.
Exo	24	6	Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret.
Exo	24	7	Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.
Exo	24	8	Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren opretter med eder på alle disse ord.
Exo	24	9	Så steg Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste op.
Exo	24	10	Og de så Israels Gud; under hans føtter var det likesom et gulv av gjennemsiktig safirsten og som himmelen selv i klarhet.
Exo	24	11	Og han løftet ikke sin hånd mot de ypperste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk.
Exo	24	12	Og Herren sa til Moses: Stig op til mig på fjellet og bli der! Så vil jeg gi dig stentavler og loven og budet, som jeg har skrevet op for å veilede dem.
Exo	24	13	Da gikk Moses avsted med sin tjener Josva; og Moses gikk op på Guds berg.
Exo	24	14	Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til eder; Aron og Hur er jo hos eder; den som har en rettssak, kan gå til dem!
Exo	24	15	Så steg Moses op på fjellet, og skyen skjulte fjellet.
Exo	24	16	Og Herrens herlighet hvilte på Sinai berg, og skyen skjulte det i seks dager; den syvende dag kalte han på Moses midt ut av skyen.
Exo	24	17	Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øine som en fortærende ild på fjellets topp.
Exo	24	18	Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 25	
Exo	25	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	25	2	Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig.
Exo	25	3	Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber
Exo	25	4	og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår
Exo	25	5	og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre,
Exo	25	6	olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse,
Exo	25	7	onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.
Exo	25	8	Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem.
Exo	25	9	Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig.
Exo	25	10	De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi.
Exo	25	11	Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring.
Exo	25	12	Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre.
Exo	25	13	Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull.
Exo	25	14	Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem.
Exo	25	15	Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem.
Exo	25	16	Og i arken skal du legge vidnesbyrdet som jeg vil gi dig.
Exo	25	17	Så skal du gjøre en nådestol av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred.
Exo	25	18	Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen.
Exo	25	19	Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den.
Exo	25	20	Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubene vende sitt ansikt.
Exo	25	21	Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig.
Exo	25	22	Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn.
Exo	25	23	Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit.
Exo	25	24	Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring.
Exo	25	25	Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans.
Exo	25	26	Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter.
Exo	25	27	Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres.
Exo	25	28	Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem.
Exo	25	29	Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem.
Exo	25	30	Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.
Exo	25	31	Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den.
Exo	25	32	Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre.
Exo	25	33	Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken.
Exo	25	34	På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster,
Exo	25	35	én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den -- én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken.
Exo	25	36	Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull.
Exo	25	37	Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den.
Exo	25	38	Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull.
Exo	25	39	En talent rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper.
Exo	25	40	Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet!
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 26	
Exo	26	1	Tabernaklet skal du gjøre av ti tepper av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull; du skal gjøre dem med kjeruber på i kunstvevning.
Exo	26	2	Hvert teppe skal være åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene skal holde samme mål.
Exo	26	3	Fem av teppene skal festes sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper.
Exo	26	4	Og du skal gjøre hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skal være.
Exo	26	5	Femti hemper skal du gjøre på det ene teppe, og femti hemper skal du gjøre på det teppe som er der hvor den andre sammenfesting skal være; hempene skal være like mot hverandre, den ene mot den andre.
Exo	26	6	Og du skal gjøre femti gullkroker og feste teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blir et sammenhengende telt.
Exo	26	7	Så skal du gjøre tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper skal du gjøre.
Exo	26	8	Hvert teppe skal være tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper skal holde samme mål.
Exo	26	9	Og du skal feste fem av teppene sammen for sig, og seks for sig, og du skal legge det sjette teppe dobbelt på fremsiden av dekket.
Exo	26	10	Du skal gjøre femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skal være.
Exo	26	11	Og du skal gjøre femti kobberkroker og hekte krokene inn i hempene, og du skal feste teppene sammen, så de blir ett dekke.
Exo	26	12	Men det overskytende av dekketeppene -- det halve teppe som er tilovers -- skal henge ned på baksiden av tabernaklet.
Exo	26	13	Og den alen på hver av sidene som dekketeppene er for lange, skal henge ned på begge sider av tabernaklet for å dekke det.
Exo	26	14	Over dekket skal du gjøre et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn.
Exo	26	15	Plankene til tabernaklet skal du gjøre av akasietre; de skal reises på ende.
Exo	26	16	Hver planke skal være ti alen lang og halvannen alen bred.
Exo	26	17	På hver planke skal det være to tapper, med en tverrlist imellem; således skal du gjøre med alle plankene til tabernaklet.
Exo	26	18	Og av plankene som du gjør til tabernaklet, skal du reise tyve planker på den side som vender mot syd;
Exo	26	19	og firti fotstykker av sølv skal du gjøre til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i.
Exo	26	20	Likeså skal du til tabernaklets andre side, den som vender mot nord, gjøre tyve planker,
Exo	26	21	og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke.
Exo	26	22	Til baksiden av tabernaklet, mot vest, skal du gjøre seks planker.
Exo	26	23	Og to planker skal du gjøre til tabernaklets hjørner på baksiden;
Exo	26	24	de skal være dobbelte nedenfra og likeledes begge være dobbelte helt op, til den første ring; således skal det være med dem begge; de skal stå i hver sitt hjørne.
Exo	26	25	Således blir det åtte planker med sine fotstykker av sølv -- seksten fotstykker, to under hver planke.
Exo	26	26	Så skal du gjøre tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet,
Exo	26	27	og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest.
Exo	26	28	Og den mellemste tverrstang, den som er midt på plankeveggen, skal gå tvert over, fra den ene ende til den andre.
Exo	26	29	Plankene skal du klæ med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skal stikkes i, skal du gjøre helt av gull; tverrstengene skal du også klæ med gull.
Exo	26	30	Du skal reise tabernaklet på den rette måte, således som det blev vist dig på fjellet.
Exo	26	31	Så skal du gjøre et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; det skal gjøres i kunstvevning med kjeruber på.
Exo	26	32	Og du skal henge det på fire gullklædde stolper av akasietre som det er gullhaker på, og som står på fire fotstykker av sølv.
Exo	26	33	Og du skal henge forhenget under krokene og føre vidnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget; og forhenget skal være for eder en skillevegg mellem det Hellige og det Aller-helligste.
Exo	26	34	Og du skal sette nådestolen ovenpå vidnesbyrdets ark i det Aller-helligste.
Exo	26	35	Du skal sette bordet utenfor forhenget, og lysestaken midt imot bordet ved den søndre side av tabernaklet; bordet skal du sette ved den nordre side.
Exo	26	36	Til teltdøren skal du gjøre et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid.
Exo	26	37	Og du skal gjøre fem stolper av akasietre til teppet og klæ dem med gull; hakene på dem skal være av gull, og du skal støpe fem fotstykker av kobber til dem.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 27	
Exo	27	1	Du skal gjøre et alter av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt; firkantet skal alteret være og tre alen høit.
Exo	27	2	Og du skal gjøre et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene skal være i ett med alteret; og du skal klæ det med kobber.
Exo	27	3	Så skal du gjøre bøttene som asken skal bæres bort med, og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, og kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper skal du gjøre av kobber.
Exo	27	4	Til alteret skal du gjøre et gitter, et nettverk av kobber, og på nettet skal du gjøre fire kobberringer, én på hvert hjørne.
Exo	27	5	Og du skal sette det under alterets avsats nedentil, så det rekker til midt på alteret.
Exo	27	6	Så skal du gjøre stenger til alteret, stenger av akasietre, og du skal klæ dem med kobber.
Exo	27	7	Stengene skal stikkes inn i ringene, så de er på begge sider av alteret når det blir båret.
Exo	27	8	Alteret skal du gjøre av bord; det skal være hult; som det blev vist dig på fjellet, således skal det gjøres.
Exo	27	9	Så skal du gjøre en forgård til tabernaklet. På den side som vender mot syd, skal det være et omheng om forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen langt på den ene side,
Exo	27	10	og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv.
Exo	27	11	Likeså skal det på den nordre side efter lengden være et omheng, hundre alen langt, og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv.
Exo	27	12	På den ene tverrside av forgården, mot vest, skal det være et omheng på femti alen, ti stolper dertil og til stolpene ti fotstykker.
Exo	27	13	På den andre tverrside, som vender frem mot øst, skal forgården også holde femti alen i bredden.
Exo	27	14	Således skal det være femten alen omheng på den ene kant med tre stolper og tre fotstykker til dem,
Exo	27	15	og på den andre kant femten alen omheng med tre stolper og tre fotstykker til dem.
Exo	27	16	Og i porten til forgården skal det være et forheng, tyve alen langt, av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid, med fire stolper og fire fotstykker til dem.
Exo	27	17	Alle stolpene rundt omkring forgården skal være sammenbundet med stenger av sølv; hakene på dem skal være av sølv og fotstykkene under dem av kobber.
Exo	27	18	Lengden på forgården skal være hundre alen, og bredden overalt femti alen; og omhenget skal være fem alen høit av fint, tvunnet lingarn, og fotstykkene til det skal være av kobber.
Exo	27	19	Alle arbeidsredskaper i tabernaklet og alle pluggene, både til tabernaklet og til forgården, skal være av kobber.
Exo	27	20	Og du skal byde Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
Exo	27	21	I sammenkomstens telt, utenfor forhenget som henger foran vidnesbyrdet, skal Aron og hans sønner holde lampene i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig gyldig vedtekt for Israels barn, fra slekt til slekt.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 28	
Exo	28	1	Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig -- Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.
Exo	28	2	Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.
Exo	28	3	Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest.
Exo	28	4	Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte -- hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest.
Exo	28	5	De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn,
Exo	28	6	og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning.
Exo	28	7	Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med.
Exo	28	8	Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.
Exo	28	9	Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navnene på Israels barn,
Exo	28	10	seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen.
Exo	28	11	Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navnene på Israels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull.
Exo	28	12	Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.
Exo	28	13	Så skal du gjøre flettverk av gull
Exo	28	14	og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.
Exo	28	15	Så skal du gjøre en doms-brystduk i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den.
Exo	28	16	Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred.
Exo	28	17	Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad.
Exo	28	18	I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant,
Exo	28	19	og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,
Exo	28	20	og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull.
Exo	28	21	Stenene skal være tolv i tallet, efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet.
Exo	28	22	Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer.
Exo	28	23	Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den.
Exo	28	24	Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.
Exo	28	25	Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden.
Exo	28	26	Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.
Exo	28	27	Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.
Exo	28	28	Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen.
Exo	28	29	Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navnene på Israels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.
Exo	28	30	I doms-brystduken skal du legge urim og tummim; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn.
Exo	28	31	Overkjortelen som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull.
Exo	28	32	Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord -- likesom åpningen på en brynje -- forat den ikke skal revne.
Exo	28	33	Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring,
Exo	28	34	først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil.
Exo	28	35	Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut -- forat han ikke skal dø.
Exo	28	36	Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.
Exo	28	37	Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte.
Exo	28	38	Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn.
Exo	28	39	Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid.
Exo	28	40	Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd.
Exo	28	41	Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender og hellige dem, så de kan tjene mig som prester.
Exo	28	42	Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.
Exo	28	43	Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 29	
Exo	29	1	Og dette er hvad du skal gjøre med dem for å hellige dem til å tjene mig som prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte,
Exo	29	2	Og usyret brød Og usyrede kaker med olje i, og usyrede, tynne brødleiver, smurt med olje; av fint hvetemel skal du lage dem.
Exo	29	3	Og du skal legge dem i en kurv og bære dem frem i kurven, og lede frem oksen og de to værer.
Exo	29	4	Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt, og du skal tvette dem med vann.
Exo	29	5	Og du skal ta klærne og klæ Aron i underkjortelen og overkjortelen som hører til livkjortelen, og livkjortelen og brystduken og binde livkjortelens belte om ham
Exo	29	6	Og sette huen på hans hode Og feste det hellige hodesmykke på huen.
Exo	29	7	Og du skal ta salvings-oljen og helle ut over hans hode og salve ham.
Exo	29	8	Så skal du føre hans sønner frem og klæ dem i underkjortler
Exo	29	9	og spenne beltet om dem -- både om Aron og hans sønner -- og binde de høie huer på dem, og de skal ha prestedømmet som en evig rett. Så skal du fylle Arons hånd og hans sønners hånd.
Exo	29	10	Du skal lede oksen frem foran sammenkomstens telt, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på oksens hode.
Exo	29	11	Og du skal slakte oksen for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt.
Exo	29	12	Og du skal ta av oksens blod og stryke på alterets horn med din finger, Og resten av blodet skal du helle ut ved alterets fot.
Exo	29	13	Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene med fettet som er på dem, og du skal brenne det på alteret.
Exo	29	14	Men kjøttet av oksen og dens hud og dens skarn skal du brenne op med ild utenfor leiren -- det er et syndoffer.
Exo	29	15	Så skal du ta den ene vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.
Exo	29	16	Og du skal slakte væren og ta dens blod og sprenge rundt om på alteret.
Exo	29	17	Men væren selv skal du dele op i sine stykker; og du skal tvette innvollene og føttene og legge dem ovenpå stykkene og hodet.
Exo	29	18	Og du skal brenne hele væren på alteret -- det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft; det er et ildoffer for Herren.
Exo	29	19	Så skal du ta den andre vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode.
Exo	29	20	Og du skal slakte væren og ta av dens blod og stryke på den høire ørelapp på Aron og hans sønner og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot, og du skal sprenge resten av blodet rundt om på alteret.
Exo	29	21	Og du skal ta av blodet som er på alteret, og av salvings-oljen og sprenge på Aron og på hans klær, og likeledes på hans sønner og på deres klær, så blir han hellig, han selv og hans klær, og likeledes hans sønner og deres klær.
Exo	29	22	Og du skal ta det feteste på væren, bade halen og fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; for dette er innvielses-væren.
Exo	29	23	Så skal du ta et rundt brød og en oljekake og en tynn brødleiv av kurven med de usyrede brød som står for Herrens åsyn.
Exo	29	24	Alt dette skal du legge i Arons hender og i hans sønners hender, og du skal svinge det for Herrens åsyn.
Exo	29	25	Så skal du ta det av deres hånd og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en velbehagelig duft for Herrens åsyn; det er et ildoffer for Herren.
Exo	29	26	Derefter skal du ta brystet av Arons innvielses-vær og svinge det for Herrens åsyn; det skal være din del.
Exo	29	27	Og du skal hellige svingebrystet og løftelåret -- det som svinges og det som løftes av Arons og hans sønners innvielses-vær.
Exo	29	28	Det skal være en rettighet for Aron og hans sønner hos Israels barn til evig tid; for det er en gave, en gave som Israels barn skal gi av sine takkoffer, en gave fra dem til Herren.
Exo	29	29	De hellige klær som Aron har, skal hans sønner ha efter ham; dem skal de ha på når de salves og vies til prester.
Exo	29	30	I syv dager skal den av hans sønner som blir prest i hans sted, bære disse klær -- han som skal gå inn i sammenkomstens telt for å gjøre tjeneste i helligdommen.
Exo	29	31	Så skal du ta innvielses-væren og koke kjøttet på et hellig sted.
Exo	29	32	Og Aron og hans sønner skal ete kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt.
Exo	29	33	De skal ete dette soningsoffer, det som bæres frem når de vies til prester og helliges; men en uinnvidd skal ikke ete av det; for det er hellig.
Exo	29	34	Men dersom det blir noget tilovers av innvielses-kjøttet eller av brødet til om morgenen, da skal du brenne op det som er tilovers; det skal ikke etes, for det er hellig.
Exo	29	35	Således skal du gjøre med Aron og hans sønner, i ett og alt således som jeg har befalt dig. Syv dager skal deres innvielse vare.
Exo	29	36	Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer til soning, og du skal rense alteret fra synd idet du gjør soning for det, og du skal salve det for å hellige det.
Exo	29	37	I syv dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og da skal alteret være høihellig; hver den som rører ved alteret, blir hellig.
Exo	29	38	Dette er det du alltid skal ofre på alteret: hver dag to årsgamle lam.
Exo	29	39	Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder,
Exo	29	40	og til det første lam tiendedelen av en efa fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven, og til drikkoffer fjerdedelen av en hin vin.
Exo	29	41	Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.
Exo	29	42	Dette skal være et stadig brennoffer hos eders efterkommere, og det skal bæres frem for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med eder for å tale til eder.
Exo	29	43	Der vil jeg komme sammen med Israels barn, og det skal helliges ved min herlighet.
Exo	29	44	Og jeg vil hellige sammenkomstens telt og alteret; og Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene mig som prester.
Exo	29	45	Og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil være deres Gud.
Exo	29	46	Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egyptens land for å bo midt iblandt dem. Jeg er Herren deres Gud.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 30	
Exo	30	1	Så skal du gjøre et alter til å brenne røkelse på; av akasietre skal du gjøre det.
Exo	30	2	Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på det skal være i ett med det.
Exo	30	3	Du skal klæ det med rent gull både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og du skal gjøre en gullkrans på det rundt omkring.
Exo	30	4	Og du skal gjøre to gullringer til det og sette dem nedenfor kransen, på begge sider av det; du skal sette to på hver side; de skal være til å stikke stenger i, så alteret kan bæres på dem.
Exo	30	5	Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull.
Exo	30	6	Og du skal sette alteret foran forhenget som henger foran vidnesbyrdets ark, foran nådestolen som er ovenover vidnesbyrdet, hvor jeg vil komme sammen med dig.
Exo	30	7	Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det; hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den.
Exo	30	8	Og når han setter lampene op mellem de to aftenstunder, skal han også brenne den; det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos eders efterkommere.
Exo	30	9	I skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret, heller ikke brennoffer eller matoffer; og I skal ikke helle ut drikkoffer på det.
Exo	30	10	Én gang om året skal Aron gjøre soning for dets horn; med blodet av sonings-syndofferet skal han én gang om året gjøre soning for det, slekt efter slekt; det er høihellig for Herren.
Exo	30	11	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	30	12	Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles.
Exo	30	13	Dette skal enhver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel efter helligdommens vekt -- sekelen er tyve gera -- denne halve sekel er en gave til Herren.
Exo	30	14	Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren.
Exo	30	15	Den rike skal ikke gi mere og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når I gir gaven til Herren som løsepenger for eders liv.
Exo	30	16	Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv.
Exo	30	17	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	30	18	Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.
Exo	30	19	Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det.
Exo	30	20	Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal dø; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren.
Exo	30	21	De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal dø; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt.
Exo	30	22	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	30	23	Ta dig krydderier av ypperste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydder-kanel halvt så meget, to hundre og femti sekel, og av krydder-kalmus to hundre og femti sekel
Exo	30	24	og av kassia fem hundre sekel efter helligdommens vekt og en hin olivenolje.
Exo	30	25	Av det skal du lage en hellig salvings-olje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salver; en hellig salvings-olje skal det være,
Exo	30	26	og med den skal du salve sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark
Exo	30	27	og bordet med alt som dertil hører, og lysestaken med det som hører til den, og røkoffer-alteret
Exo	30	28	og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og karet med sitt fotstykke.
Exo	30	29	Og du skal hellige dem, så de blir høihellige; hver den som rører ved dem, skal være hellig.
Exo	30	30	Og du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene mig som prester.
Exo	30	31	Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvings-olje hos eder, slekt efter slekt.
Exo	30	32	På et annet menneskes legeme må den ikke komme, og I skal ikke lage nogen annen olje således blandet som den; hellig er den, hellig skal den være for eder.
Exo	30	33	Den som lager maken til denne kryddersalve, eller som bruker den på en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk.
Exo	30	34	Og Herren sa til Moses: Ta dig røkelses-krydderier, stakte og sjønegl og galban -- disse tre slags krydderier -- og ren virak; det skal være like meget av hvert.
Exo	30	35	Av det skal du gjøre røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av dem som lager salve, saltet, ren, hellig.
Exo	30	36	Og du skal støte noget av det smått og legge det foran vidnesbyrdet i sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med dig; høihellig skal det være for eder.
Exo	30	37	Og ingen annen røkelse skal I lage eder således blandet som denne; hellig for Herren skal den være dig.
Exo	30	38	Den som lager maken til den for å røke med, han skal utryddes av sitt folk.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 31	
Exo	31	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	31	2	Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme,
Exo	31	3	og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid,
Exo	31	4	til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber
Exo	31	5	og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags arbeid.
Exo	31	6	Og se, jeg har gitt ham til medhjelper Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, og alle kunstforstandige menn har jeg gitt visdom i hjertet, så de kan gjøre alt det jeg har sagt dig:
Exo	31	7	sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark og nådestolen ovenover den og alt som hører teltet til,
Exo	31	8	og bordet med det som dertil hører, og lysestaken av rent gull med alt som hører til den, og røkofferalteret
Exo	31	9	og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og tvettekaret med sitt fotstykke,
Exo	31	10	og embedsklærne og de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner,
Exo	31	11	og salvings-oljen og røkelsen av velluktende krydderier til helligdommen. De skal i ett og alt gjøre således som jeg har sagt dig.
Exo	31	12	Og Herren sa til Moses:
Exo	31	13	Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellem mig og eder fra slekt til slekt, forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder.
Exo	31	14	Derfor skal I holde sabbaten; den skal være eder hellig; den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noget arbeid på den dag, han skal utryddes av sitt folk.
Exo	31	15	I seks dager skal der arbeides; men på den syvende dag skal det være høihellig sabbat, hellig for Herren; hver den som gjør noget arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet.
Exo	31	16	Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt efter slekt, en evig pakt.
Exo	31	17	Den skal være et evig tegn mellem mig og Israels barn; for i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt sig i ro.
Exo	31	18	Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vidnesbyrdets to tavler, tavler av sten, skrevet med Guds finger.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 32	
Exo	32	1	Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land -- vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
Exo	32	2	Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem!
Exo	32	3	Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem;
Exo	32	4	og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
Exo	32	5	Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren!
Exo	32	6	Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke.
Exo	32	7	Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei.
Exo	32	8	De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
Exo	32	9	Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.
Exo	32	10	La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk.
Exo	32	11	Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd?
Exo	32	12	Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk!
Exo	32	13	Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid.
Exo	32	14	Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
Exo	32	15	Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet.
Exo	32	16	Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene.
Exo	32	17	Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren.
Exo	32	18	Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører.
Exo	32	19	Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
Exo	32	20	Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke.
Exo	32	21	Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det?
Exo	32	22	Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde;
Exo	32	23	de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land -- vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
Exo	32	24	Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til.
Exo	32	25	Da Moses så at folket var ustyrlig -- for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere --
Exo	32	26	så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham.
Exo	32	27	Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende!
Exo	32	28	Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann.
Exo	32	29	For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse.
Exo	32	30	Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd.
Exo	32	31	Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull.
Exo	32	32	Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet!
Exo	32	33	Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok.
Exo	32	34	Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd.
Exo	32	35	Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven -- den som Aron hadde laget.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 33	
Exo	33	1	Og Herren talte til Moses: Dra nu bort herfra, både du og det folk som du har ført op fra Egyptens land, til det land jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob, da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det;
Exo	33	2	og jeg vil sende en engel foran dig og drive ut kana'anittene, amorittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.
Exo	33	3	Dra op til et land som flyter med melk og honning; jeg vil ikke selv dra op med dig, fordi du er et hårdnakket folk; jeg vilde ellers komme til å ødelegge dig på veien.
Exo	33	4	Da folket hørte denne hårde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på sig.
Exo	33	5	For Herren sa til Moses: Si til Israels barn: I er et hårdnakket folk; drog jeg endog bare et øieblikk op med dig, så måtte jeg ødelegge dig; men legg nu dine smykker av dig, så jeg kan vite hvad jeg skal gjøre med dig.
Exo	33	6	Da tok Israels barn sine smykker av og bar dem ikke mere, efterat de hadde draget fra fjellet Horeb.
Exo	33	7	Men Moses tok et telt og slo det op utenfor leiren et godt stykke fra; han kalte det sammenkomstens telt, og enhver som søkte Herren, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren.
Exo	33	8	Og hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket sig, og de stod hver i døren til sitt telt og så efter Moses, til han var kommet inn i teltet.
Exo	33	9	Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten sig og stod i døren til teltet, og han talte med Moses.
Exo	33	10	Og alt folket så skystøtten stå i døren til teltet, og alt folket reiste sig og bøide sig hver i døren til sitt telt.
Exo	33	11	Og Herren talte til Moses åsyn til åsyn, likesom en mann taler med sin næste. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
Exo	33	12	Og Moses sa til Herren: Se, du sier til mig: Før dette folk op! Men du har ikke latt mig vite hvem du vil sende med mig, enda du selv har sagt: Jeg kjenner dig ved navn, og du har funnet nåde for mine øine.
Exo	33	13	Dersom jeg nu har funnet nåde for dine øine, så la mig se din vei, så jeg kan kjenne dig og finne nåde for dine øine, og kom i hu at dette folk er ditt folk!
Exo	33	14	Da sa han: Mitt åsyn skal gå med, og jeg vil føre dig til hvile.
Exo	33	15	Men han sa til ham: Dersom ditt åsyn ikke går med, da la oss ikke dra op herfra!
Exo	33	16	Hvorav kan jeg da vite at jeg har funnet nåde for dine øine, jeg og ditt folk, medmindre du går med oss, så jeg og ditt folk blir æret fremfor alle folkeslag på jorden?
Exo	33	17	Da sa Herren til Moses: Også det du nu ber om, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde for mine øine, og jeg kjenner dig ved navn.
Exo	33	18	Men han sa: La mig da få se din herlighet!
Exo	33	19	Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn; for jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig imot, og miskunne mig over den som jeg miskunner mig over.
Exo	33	20	Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se mig og leve.
Exo	33	21	Derefter sa Herren: Se, her tett ved mig er et sted; still dig der på berget,
Exo	33	22	og når min herlighet går forbi, da vil jeg la dig stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over dig til jeg er gått forbi;
Exo	33	23	så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se mig bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 34	
Exo	34	1	Og Herren sa til Moses: Hugg dig ut to stentavler likesom de første! Så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker.
Exo	34	2	Hold dig så rede til imorgen tidlig! Da skal du stige op på Sinai berg og vente på mig der på toppen av fjellet.
Exo	34	3	Ingen må gå med dig op, og ingen må vise sig på hele fjellet, heller ikke må får eller okser beite under dette fjell.
Exo	34	4	Så hugg Moses ut to stentavler likesom de første, og han stod tidlig op om morgenen og steg op på Sinai berg, som Herren hadde befalt ham, og hadde de to stentavler i sin hånd.
Exo	34	5	Og Herren steg ned i skyen og stilte sig der hos ham og ropte ut Herrens navn.
Exo	34	6	Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet;
Exo	34	7	han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.
Exo	34	8	Da bøide Moses sig hastig til jorden og tilbad.
Exo	34	9	Og han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå med oss, Herre! For vel er det et hårdnakket folk; men du vil jo forlate oss vår misgjerning og vår synd og gjøre oss til din eiendom.
Exo	34	10	Han svarte: Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øine vil jeg gjøre underfulle ting, ting som det ikke har vært make til på hele jorden eller hos noget folkeslag; og hele det folk som du lever blandt, skal se Herrens gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for dig.
Exo	34	11	Hold du de bud jeg gir dig idag! Se, jeg vil jage amorittene og kana'anittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene bort for dig.
Exo	34	12	Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med innbyggerne i det land du kommer til, forat de ikke skal bli til en snare blandt eder.
Exo	34	13	I skal rive ned deres altere, og I skal slå i stykker deres billedstøtter, og I skal hugge ned deres Astarte-billeder.
Exo	34	14	Du skal ikke tilbede nogen fremmed gud; for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.
Exo	34	15	Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med landets innbyggere! For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder, og når de da innbyr dig, så vil du ete av deres offer.
Exo	34	16	Og du vil ta hustruer blandt deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme.
Exo	34	17	Støpte gudebilleder skal du ikke gjøre dig.
Exo	34	18	De usyrede brøds høitid skal du holde; i syv dager skal du ete usyret brød, som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i måneden abib; for i måneden abib drog du ut av Egypten.
Exo	34	19	Alt det som åpner morsliv, hører mig til, alt ditt fe av hankjønn som åpner morsliv, enten det er storfe eller småfe.
Exo	34	20	Og det som åpner morsliv av asener, skal du løse med et stykke småfe, men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blandt dine sønner skal du løse, og ingen skal vise sig tomhendt for mitt åsyn.
Exo	34	21	Seks dager skal du arbeide, og på den syvende dag skal du hvile; om det så er i våronnen eller høstonnen, så skal du holde hviledagen.
Exo	34	22	Ukenes høitid skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høitid når året er omme.
Exo	34	23	Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, Israels Guds åsyn.
Exo	34	24	For jeg vil jage hedningene bort for dig og utvide ditt land, og ingen skal attrå ditt land mens du går op for å vise dig for Herren din Guds åsyn tre ganger om året.
Exo	34	25	Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer, så lenge det er syret brød hos dig, og påskehøitidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.
Exo	34	26	Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Exo	34	27	Og Herren sa til Moses: Skriv nu du op disse ord! For efter disse ord har jeg gjort en pakt med dig og med Israel.
Exo	34	28	Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.
Exo	34	29	Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vidnesbyrdets to tavler i sin hånd; men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi han hadde talt med ham.
Exo	34	30	Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og de fryktet for å komme nær til ham.
Exo	34	31	Da kalte Moses på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem.
Exo	34	32	Derefter gikk alle Israels barn nær til, og han bar frem til dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg.
Exo	34	33	Og da Moses holdt op å tale til dem, la han et dekke over sitt ansikt.
Exo	34	34	Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket av, til han gikk ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn det som var blitt sagt ham.
Exo	34	35	Og Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og Moses la atter dekket over sitt ansikt, til han gikk inn igjen for å tale med ham.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 35	
Exo	35	1	Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre:
Exo	35	2	I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden.
Exo	35	3	I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen.
Exo	35	4	Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt:
Exo	35	5	Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber
Exo	35	6	og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår
Exo	35	7	og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre
Exo	35	8	og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse
Exo	35	9	og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.
Exo	35	10	Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt:
Exo	35	11	tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker,
Exo	35	12	arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng,
Exo	35	13	bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene
Exo	35	14	og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken,
Exo	35	15	og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen -- for inngangen til tabernaklet,
Exo	35	16	brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke,
Exo	35	17	omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port,
Exo	35	18	pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil,
Exo	35	19	embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten.
Exo	35	20	Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses.
Exo	35	21	Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær.
Exo	35	22	De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.
Exo	35	23	Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det.
Exo	35	24	Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det.
Exo	35	25	Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn.
Exo	35	26	Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene.
Exo	35	27	Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken,
Exo	35	28	og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse.
Exo	35	29	Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren.
Exo	35	30	Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme;
Exo	35	31	han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid
Exo	35	32	og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber
Exo	35	33	og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker.
Exo	35	34	Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme.
Exo	35	35	Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning -- utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 36	
Exo	36	1	Og Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt forstand og kunnskap, så de forstod sig på alt det arbeid som skulde til for å få helligdommen ferdig, gjorde i ett og alt som Herren hadde sagt.
Exo	36	2	For Moses kalte Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt kunstnergaver, alle hvis hjerte drev dem, til å skride til verket for å fullføre det.
Exo	36	3	Og de fikk hos Moses hele den gave som Israels barn hadde båret frem til det arbeid som skulde utføres for å få helligdommen ferdig. Men folket bar fremdeles frivillige gaver frem til ham hver morgen.
Exo	36	4	Da kom alle de kunstforstandige menn som utførte alt arbeidet ved helligdommen, enhver fra det arbeid han var i ferd med,
Exo	36	5	og de sa til Moses: Folket bærer frem meget mere enn det trenges til det arbeid som Herren har befalt å fullføre.
Exo	36	6	Da lot Moses rope ut i hele leiren: Ingen, hverken mann eller kvinne, skal lenger bære noget frem som gave til helligdommen! Så holdt folket op med å bære frem gaver.
Exo	36	7	Men det som var gitt, var nok til hele det arbeid som skulde fullføres, ja mere enn nok.
Exo	36	8	Så gjorde da alle de kunstforstandige blandt dem som var med i arbeidet, tabernaklet av ti tepper; av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull blev de gjort med kjeruber på i kunstvevning.
Exo	36	9	Hvert teppe var åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene holdt samme mål.
Exo	36	10	Fem av teppene festet de sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper.
Exo	36	11	Og de gjorde hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være; likeså gjorde de i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skulde være.
Exo	36	12	Femti hemper gjorde de på det ene teppe, og femti hemper gjorde de ytterst på det teppe som var der hvor den andre sammenfesting skulde være; hempene var like mot hverandre, den ene mot den andre.
Exo	36	13	Og de gjorde femti gullkroker og festet teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blev et sammenhengende telt.
Exo	36	14	Så gjorde de tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper gjorde de.
Exo	36	15	Hvert teppe var tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper holdt samme mål.
Exo	36	16	Og de festet fem av teppene sammen for sig og seks for sig.
Exo	36	17	De gjorde femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skulde være.
Exo	36	18	Og de gjorde femti kobberkroker til å feste teppene sammen med så det blev ett dekke.
Exo	36	19	Over dekket gjorde de et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn.
Exo	36	20	Plankene til tabernaklet gjorde de av akasietre og reiste dem på ende.
Exo	36	21	Hver planke var ti alen lang og halvannen alen bred.
Exo	36	22	På hver planke var det to tapper, med en tverrlist imellem; således gjorde de med alle plankene til tabernaklet.
Exo	36	23	Og av plankene som de gjorde til tabernaklet, reiste de tyve planker på den side som vendte mot syd;
Exo	36	24	og firti fotstykker av sølv gjorde de til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i.
Exo	36	25	Likeså gjorde de tyve planker til tabernaklets andre side, den som vendte mot nord,
Exo	36	26	og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke.
Exo	36	27	Til baksiden av tabernaklet, mot vest, gjorde de seks planker.
Exo	36	28	Og to planker gjorde de til tabernaklets hjørner på baksiden;
Exo	36	29	de var dobbelte nedenfra og likeledes begge dobbelte helt op, til den første ring; således gjorde de med dem begge på begge hjørnene.
Exo	36	30	Således blev det åtte planker med sine fotstykker av sølv -- seksten fotstykker, to under hver planke.
Exo	36	31	Så gjorde de tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet
Exo	36	32	og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest.
Exo	36	33	Og den mellemste tverrstang satte de således at den gikk tvert over midt på plankeveggen, fra den ene ende til den andre.
Exo	36	34	Plankene klædde de med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skulde stikkes i, gjorde de helt av gull; tverrstengene klædde de også med gull.
Exo	36	35	Så gjorde de forhenget av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; de gjorde det i kunstvevning med kjeruber på.
Exo	36	36	Og de gjorde fire stolper av akasietre til forhenget og klædde dem med gull; hakene på dem var av gull, og de støpte fire fotstykker av sølv til dem.
Exo	36	37	Til teltdøren gjorde de et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid,
Exo	36	38	og til teppet fem stolper med sine haker, og de klædde stolpehodene og stengene med gull; og til stolpene gjorde de fem fotstykker av kobber.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 37	
Exo	37	1	Og Besalel gjorde arken av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi.
Exo	37	2	Han klædde den med rent gull, både innvendig og utvendig, og han gjorde en gullkrans på den rundt omkring.
Exo	37	3	Han støpte fire gullringer som han festet i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre.
Exo	37	4	Så gjorde han stenger av akasietre og klædde dem med gull,
Exo	37	5	og han stakk stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kunde bæres.
Exo	37	6	Så gjorde han en nådestol av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred.
Exo	37	7	Og han gjorde to kjeruber av gull; i drevet arbeid gjorde han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen,
Exo	37	8	en kjerub ved den ene ende og en kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen gjorde han kjerubene, én på hver ende av den.
Exo	37	9	Kjerubene holdt vingene utbredt og opløftet, så de dekket over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter vendte mot hverandre; mot nådestolen vendte kjerubene sitt ansikt.
Exo	37	10	Så gjorde han bordet av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit.
Exo	37	11	Han klædde det med rent gull og gjorde en gullkrans på det rundt omkring.
Exo	37	12	Og han gjorde en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen gjorde han en gullkrans.
Exo	37	13	Så støpte han fire gullringer til det og satte ringene i de fire hjørner på de fire føtter.
Exo	37	14	Like ved listen satt ringene til å stikke stengene i, så bordet kunde bæres.
Exo	37	15	Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med gull; på dem skulde bordet bæres.
Exo	37	16	Så gjorde han karene som skulde stå på bordet, av rent gull, fatene og skålene som hørte til bordet, og begerne og kannene som det skulde ofres drikkoffer med.
Exo	37	17	Så gjorde han lysestaken av rent gull; i drevet arbeid gjorde han den; både foten på den og stangen, begerne og knoppene og blomstene var i ett med den.
Exo	37	18	Seks armer gikk ut fra dens sider, tre armer fra den ene side og tre fra den andre.
Exo	37	19	Det var tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således var det på alle de seks armer som gikk ut fra lysestaken.
Exo	37	20	På selve lysestaken var det fire mandelformede beger med knopper og blomster,
Exo	37	21	én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den -- én knopp under hvert par av de seks armer som gikk ut fra lysestaken.
Exo	37	22	Både knoppene og armene var i ett med den; alt sammen var ett drevet arbeid av rent gull.
Exo	37	23	Så gjorde han syv lamper til lysestaken og lysesakser og brikker til den av rent gull.
Exo	37	24	Én talent rent gull brukte han til lysestaken og alle redskaper som hørte til den.
Exo	37	25	Så gjorde han røkoffer-alteret av akasietre, en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på alteret var i ett med det.
Exo	37	26	Han klædde det med rent gull, både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og han gjorde en gullkrans på det rundt omkring.
Exo	37	27	Og han gjorde to gullringer til det og satte dem nedenfor kransen, på begge sider av det, to på hver side; de skulde være til å stikke stenger i, så alteret kunde bæres på dem.
Exo	37	28	Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med gull.
Exo	37	29	Så laget han den hellige salvings-olje og den rene røkelse av velluktende krydderier, slik som det gjøres av dem som lager salver.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 38	
Exo	38	1	Så gjorde han brennoffer-alteret av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt, firkantet, og tre alen høit.
Exo	38	2	Og han gjorde et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene var i ett med alteret; og han klædde det med kobber.
Exo	38	3	Derefter gjorde han alle de redskaper som hørte til alteret, bøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper gjorde han av kobber.
Exo	38	4	Til alteret gjorde han et gitter, et nettverk av kobber, og han satte det under dets avsats nedentil, så det rakk til midt på alteret.
Exo	38	5	Og han støpte fire ringer til de fire hjørner av kobber-gitteret til å stikke stengene i.
Exo	38	6	Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med kobber.
Exo	38	7	Og han stakk stengene inn i ringene på alterets sider, så det kunde bæres på dem; alteret gjorde han av bord, så det var hult.
Exo	38	8	Siden gjorde han karet og dets fotstykke av kobber og brukte dertil speil som tilhørte de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt.
Exo	38	9	Så gjorde han forgården: På den side som vendte mot syd, gjorde han omhengene til forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen lange,
Exo	38	10	de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv.
Exo	38	11	På den nordre side gjorde han også omheng, hundre alen lange, de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv.
Exo	38	12	På den vestre side gjorde han omheng på femti alen, de ti stolper dertil og de ti fotstykker til dem, hakene på stolpene og stengene til dem av sølv.
Exo	38	13	Og på forsiden, mot øst, gjorde han også omheng på femti alen,
Exo	38	14	femten alen på den ene kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem,
Exo	38	15	og femten alen på den andre kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem, så det blev likt på begge sider av forgårdens port.
Exo	38	16	Alle forgårdens omheng helt rundt var av fint, tvunnet lingarn.
Exo	38	17	Fotstykkene til stolpene var av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem var av sølv, og stolpehodene var klædd med sølv. Alle disse stolper i forgården var sammenbundet med stenger av sølv.
Exo	38	18	Forhenget til forgårdens port var i utsydd arbeid av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, tyve alen langt og fem alen høit efter vevens bredde, i likhet med forgårdens omheng.
Exo	38	19	De fire stolper dertil og de fire fotstykker til dem var av kobber; hakene på dem var av sølv; stolpehodene var klædd med sølv, og stengene til dem var av sølv.
Exo	38	20	Alle pluggene til tabernaklet og til forgården helt rundt var av kobber.
Exo	38	21	Her følger regnskapet over hvad som gikk med til tabernaklet, vidnesbyrdets telt -- for Moses bød levittene å regne det over, og Itamar, sønn av Aron, presten, forestod utregningen.
Exo	38	22	Men Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, var den som gjorde alt det Herren hadde befalt Moses,
Exo	38	23	og sammen med ham Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, som var kyndig i utskjæring og i kunstvevning og utsyning med blå og purpurrød og karmosinrød ull og med fint lingarn -- :
Exo	38	24	Alt det gull som blev brukt til arbeidet med å gjøre hele helligdommen ferdig, det vidde gul, var ni og tyve talenter og syv hundre og tretti sekel efter helligdommens vekt.
Exo	38	25	Og sølvet som blev gitt av dem i menigheten som var mønstret, var hundre talenter og ett tusen, syv hundre og fem og sytti sekel efter helligdommens vekt,
Exo	38	26	en beka eller en halv sekel efter helligdommens vekt for hver enkelt som blev optatt blandt de mønstrede, fra tyveårsalderen og opover, og det var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann.
Exo	38	27	De hundre talenter sølv blev brukt til å støpe fotstykkene til helligdommen og fotstykkene til forhenget, hundre fotstykker av de hundre talenter, en talent til hvert fotstykke.
Exo	38	28	Og de tusen, syv hundre og fem og sytti sekel brukte de til hakene på stolpene, til å klæ stolpehodene og til å sammenbinde dem med stenger.
Exo	38	29	Det vidde kobber var sytti talenter og to tusen og fire hundre sekel.
Exo	38	30	Av det gjorde de fotstykkene ved inngangen til sammenkomstens telt og kobber-alteret og kobber-gitteret som hørte til, og alle alterets redskaper
Exo	38	31	og fotstykkene til forgården rundt omkring og fotstykkene ved forgårdens port og alle pluggene til tabernaklet og alle pluggene til forgården rundt omkring.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 39	
Exo	39	1	Av den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull gjorde de embedsklær til tjenesten i helligdommen; og de gjorde de hellige klær som Aron skulde ha, således som Herren hadde befalt Moses
Exo	39	2	Livkjortelen gjorde de av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.
Exo	39	3	De hamret ut gullet til plater og klippet det op til tråder, så det kunde virkes inn i den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull og i det fine lingarn med kunstvevning.
Exo	39	4	De gjorde skulderstykker som blev festet til hverandre; med dem blev den hektet sammen i begge ender.
Exo	39	5	Beltet som skulde sitte på den og holde den sammen, gjorde de i ett stykke med den og i samme slags vevning som den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	39	6	Så gjorde de onyksstenene i stand og satte dem inn i flettverk av gull; på dem var navnene på Israels barn innskåret, likesom på et signet.
Exo	39	7	Og de satte dem på livkjortelens skulderstykker, forat de skulde minne om Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	39	8	Så gjorde de brystduken i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.
Exo	39	9	Den var firkantet og dobbelt lagt; et spann lang og et spann bred var den og dobbelt lagt.
Exo	39	10	Og de satte på den fire rader med stener. I en rad var det en karneol, en topas og en smaragd; det var den første rad.
Exo	39	11	I den annen rad var det en karfunkel, en safir og en diamant,
Exo	39	12	og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,
Exo	39	13	og i den fjerde rad en krysolitt, en onyks og en jaspis. De blev innfattet i hver sitt flettverk av gull.
Exo	39	14	Stenene var tolv i tallet efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten var navnet på en av de tolv stammer innskåret, likesom på et signet.
Exo	39	15	Til brystduken gjorde de også kjeder av rent gull, slynget som snorer.
Exo	39	16	Likeså gjorde de to flettverk av gull og to gullringer, og de satte de to ringer på hver sitt hjørne av brystduken,
Exo	39	17	og de festet de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.
Exo	39	18	Og de to andre ender av de to slyngede kjeder festet de i de to flettverk og festet dem så til livkjortelens skulderstykker på fremsiden.
Exo	39	19	Så gjorde de to gullringer og satte dem på de to andre hjørner av brystduken, på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.
Exo	39	20	Og de gjorde ennu to gullringer og satte dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.
Exo	39	21	Ringene på brystduken bandt de til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken satt ovenfor livkjortelens belte og ikke kunde skilles fra livkjortelen -- således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	39	22	Så gjorde de overkjortelen som hører til livkjortelen, av vevd arbeid, helt igjennem av blå ull.
Exo	39	23	Midt på overkjortelen var det en åpning -- likesom åpningen på en brynje -- og rundt omkring åpningen var det en bord, forat den ikke skulde revne.
Exo	39	24	På overkjortelens kant nedentil satte de granatepler av tvunnet blå og purpurrød og karmosinrød ull.
Exo	39	25	Og de gjorde bjeller av rent gull, og de satte bjellene rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, imellem granateplene,
Exo	39	26	en bjelle og et granateple og så atter en bjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, til bruk ved tjenesten, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	39	27	Så gjorde de de vevde underkjortler av fint lin til Aron og hans sønner,
Exo	39	28	og huen av fint lin og de høie huer til pryd av fint lin og lerretsbenklærne av fint, tvunnet lingarn,
Exo	39	29	og beltet av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull i utsydd arbeid, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	39	30	Så gjorde de platen, det hellige hodesmykke, av rent gull, og de skrev på den, således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.
Exo	39	31	Og de satte en snor av blå ull i den for å feste den til huen oventil, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	39	32	Således blev hele arbeidet med tabernaklet, sammenkomstens telt, fullendt. Israels barn gjorde det i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	39	33	Og de førte tabernaklet frem til Moses: teltet med alt som hørte til det, krokene, plankene, tverrstengene og stolpene og fotstykkene
Exo	39	34	og varetaket av rødfarvede værskinn og varetaket av takasskinn og det dekkende forheng,
Exo	39	35	vidnesbyrdets ark med sine stenger og nådestolen,
Exo	39	36	bordet med alt som hørte til, og skuebrødene,
Exo	39	37	lysestaken av rent gull med lampene som skulde settes i rad, og alt som hørte til, og oljen til lysestaken
Exo	39	38	Og det gullklædde alter og salvings-oljen og den velluktende røkelse og teppet for inngangen til teltet,
Exo	39	39	kobber-alteret og kobber-gitteret til det, stengene og alt som hørte til, tvettekaret med sitt fotstykke,
Exo	39	40	omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene og teppet til forgårdens port, snorene og pluggene og alle de ting som skulde brukes til tjenesten i tabernaklet, sammenkomstens telt,
Exo	39	41	embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner.
Exo	39	42	Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn i ett og alt hele arbeidet.
Exo	39	43	Og Moses så på alt det som var gjort, og da han så at det var ferdig, og at de i alle deler hadde gjort det således som Herren hadde befalt, da velsignet han dem.
------------------------Andre Mosebok, Kapittel 40	
Exo	40	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Exo	40	2	I den første måned, på den første dag i måneden, skal du reise tabernaklet, sammenkomstens telt.
Exo	40	3	Der skal du sette vidnesbyrdets ark og dekke for arken med forhenget.
Exo	40	4	Så skal du sette inn bordet, og på det skal du legge alt som skal ligge på det; og du skal bære inn lysestaken og sette op lampene på den.
Exo	40	5	Og du skal sette det gullklædde røkoffer-alter foran vidnesbyrdets ark og henge op teppet for inngangen til tabernaklet.
Exo	40	6	Brennoffer-alteret skal du sette foran inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt.
Exo	40	7	Og tvettekaret skal du sette mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.
Exo	40	8	Og så skal du sette op forgården rundt omkring og henge op teppet for porten til forgården.
Exo	40	9	Derefter skal du ta salvingsoljen og salve tabernaklet og alt som er i det, og du skal hellige tabernaklet og alt som hører det til, så det blir hellig.
Exo	40	10	Og du skal salve brennofferalteret og alt som hører det til, og du skal hellige alteret, og alteret skal være høihellig.
Exo	40	11	Og du skal salve tvettekaret og dets fotstykke og hellige det.
Exo	40	12	Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt Og tvette dem med vann.
Exo	40	13	Og du skal klæ Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene mig som prest.
Exo	40	14	Og hans sønner skal du også føre frem og klæ dem i underkjortlene.
Exo	40	15	Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far, og så skal de tjene mig som prester; og denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt efter slekt.
Exo	40	16	Og Moses gjorde så; han gjorde i ett og alt således som Herren befalte ham.
Exo	40	17	I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist.
Exo	40	18	Da reiste Moses tabernaklet: Han satte ned fotstykkene og stilte op plankene, la tverrstengene inn og reiste stolpene.
Exo	40	19	Så bredte han ut dekket over tabernaklet og la varetaket ovenpå, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	40	20	Derefter tok han og la vidnesbyrdet i arken og satte stengene i og satte nådestolen ovenpå arken.
Exo	40	21	Og arken satte han inn i tabernaklet og hengte op det dekkende forheng foran vidnesbyrdets ark, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	40	22	Så satte han bordet i sammenkomstens telt ved den nordre vegg av tabernaklet utenfor forhenget
Exo	40	23	og la brødene i rad på det for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses
Exo	40	24	Lysestaken satte han i sammenkomstens telt midt imot bordet ved den søndre vegg av tabernaklet
Exo	40	25	og satte op lampene for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses
Exo	40	26	Så satte han det gullklædde alter i sammenkomstens telt foran forhenget
Exo	40	27	og brente velluktende røkelse på det, således som Herren hadde befalt Moses
Exo	40	28	Derefter hengte han op teppet for inngangen til tabernaklet.
Exo	40	29	Brennoffer-alteret satte han ved inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt, og ofret brennoffer og matoffer på det, således som Herren hadde befalt Moses
Exo	40	30	Tvettekaret satte han mellem sammenkomstens telt og alteret og hadde vann i det til å tvette sig med.
Exo	40	31	Og Moses og Aron og hans sønner tvettet sine hender og sine føtter i det.
Exo	40	32	Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, tvettet de sig, således som Herren hadde befalt Moses.
Exo	40	33	Så reiste han op forgården omkring tabernaklet og alteret og hengte op teppet for porten til forgården. Således fullendte Moses verket.
Exo	40	34	Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
Exo	40	35	Og Moses kunde ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
Exo	40	36	Og når skyen løftet sig fra tabernaklet, brøt Israels barn op; så gjorde de på alle sine tog.
Exo	40	37	Men når skyen ikke løftet sig, brøt de ikke op, men ventet til den dag den atter løftet sig.
Exo	40	38	For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øine på alle deres tog.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 1	
Lev	1	1	Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt og sa:
Lev	1	2	Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen av eder vil bære frem for Herren et offer av buskapen, så kan I ta eders offer enten av storfeet eller av småfeet.
Lev	1	3	Dersom hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han ofre en han uten lyte; han skal føre den frem til inngangen til sammenkomstens telt, forat han kan være til velbehag for Herrens åsyn.
Lev	1	4	Og han skal legge sin hånd på brennofferets hode, så vil Herren ha velbehag i det og la det bli til soning for ham.
Lev	1	5	Så skal han slakte den unge okse for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal bære blodet frem og sprenge blodet rundt om på det alter som står ved inngangen til sammenkomstens telt.
Lev	1	6	Og så skal han flå brennofferet og dele det op i sine stykker.
Lev	1	7	Og Arons, prestens, sønner skal gjøre op ild på alteret og legge ved til rette på ilden.
Lev	1	8	Så skal Arons sønner, prestene, legge stykkene, hodet og fettet, til rette på veden over ilden på alteret.
Lev	1	9	Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten brenne det alt sammen på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
Lev	1	10	Men dersom hans offer er et brennoffer av småfeet, av fårene eller av gjetene, så skal han ofre en han uten lyte.
Lev	1	11	Og han skal slakte den på nordsiden av alteret for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal sprenge dens blod rundt om på alteret.
Lev	1	12	Så skal han dele den op i sine stykker og ta med hodet og fettet; og presten skal legge dem til rette på veden over ilden på alteret.
Lev	1	13	Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten bære det alt sammen frem og brenne det på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
Lev	1	14	Men dersom hans offer til Herren er et brennoffer av fugler, så skal han ta sitt offer enten av turtelduer eller av dueunger.
Lev	1	15	Og presten skal bære fuglen frem til alteret og vri hodet av den og brenne det på alteret; og dens blod skal krystes ut mot alterets vegg.
Lev	1	16	Så skal han ta ut dens kro med urenheten som er i den, og kaste den på askehaugen ved østsiden av alteret.
Lev	1	17	Derefter skal han flekke fuglen ved vingene, dog uten å rive dem av, og så skal presten brenne den på alteret på veden over ilden; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 2	
Lev	2	1	Når nogen vil ofre et matoffer til Herren, så skal hans offer være fint mel; og han skal helle olje på det og legge virak ved.
Lev	2	2	Så skal han bære det frem til Arons sønner, prestene, og presten skal ta en håndfull av det, av det fine mel og av oljen, dessuten all viraken, og han skal brenne det som ihukommelses-offer på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
Lev	2	3	Det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer.
Lev	2	4	Og når du vil ofre et matoffer av noget som er bakt i ovn, så skal det være av fint mel, usyrede kaker med olje i eller usyrede brødleiver smurt med olje.
Lev	2	5	Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt på helle, så skal det være av fint mel som er blandet med olje og usyret.
Lev	2	6	Du skal bryte det i stykker og helle olje på det; det er et matoffer.
Lev	2	7	Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt i panne, så skal det lages av fint mel med olje.
Lev	2	8	Det matoffer som er tillaget på en av disse måter, skal du bære frem for Herren; du skal komme til presten med det, og han skal bære det frem til alteret.
Lev	2	9	Og presten skal av matofferet ta ut ihukommelses-offeret og brenne det på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
Lev	2	10	Og det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer.
Lev	2	11	Intet matoffer som I vil ofre til Herren, skal lages til med noget som er surt; for hverken av surdeig eller av honning skal I brenne ildoffer for Herren.
Lev	2	12	Som en førstegrøde-gave kan I bære slike offer frem for Herren, men på alteret skal de ikke komme, til velbehagelig duft.
Lev	2	13	Alle dine matoffer skal du salte; du skal ikke la det fattes på salt i ditt matoffer; for saltet hører til din Guds pakt; til alle dine offer skal du bære frem salt.
Lev	2	14	Dersom du vil ofre et matoffer av førstegrøden til Herren, så skal du ofre aks som er ristet over ilden, nyhøstet korn som er knust; det skal være ditt matoffer av førstegrøden.
Lev	2	15	Du skal ha olje på det og legge virak ved; det er et matoffer.
Lev	2	16	Og presten skal til ihukommelses-offer brenne noget av det knuste korn og av oljen og dessuten all viraken; det er et ildoffer for Herren.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 3	
Lev	3	1	Dersom nogen vil bære frem et takkoffer, og han tar det av storfeet, så skal det offerdyr han fører frem for Herrens åsyn, enten det er han eller hun, være uten lyte.
Lev	3	2	Han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det ved inngangen til sammenkomstens telt; og Arons sønner, prestene, skal sprenge blodet rundt om på alteret.
Lev	3	3	Så skal han av takkofferet ofre et ildoffer til Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,
Lev	3	4	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.
Lev	3	5	Og Arons sønner skal brenne det på alteret sammen med brennofferet som ligger over veden på ilden; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
Lev	3	6	Dersom han vil bære frem for Herren et takkoffer av småfeet, så skal han ofre en han eller hun uten lyte.
Lev	3	7	Er det et får han vil ofre, så skal han føre det frem for Herrens åsyn
Lev	3	8	og legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret.
Lev	3	9	Så skal han av takkofferet bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet: hele halen -- den skal han skjære av like ved ryggbenet -- og fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,
Lev	3	10	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.
Lev	3	11	Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid for Herren.
Lev	3	12	Er det en gjet han vil ofre, så skal han føre den frem for Herrens åsyn
Lev	3	13	og legge sin hånd på dens hode og slakte den foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret.
Lev	3	14	Så skal han av sitt offer bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,
Lev	3	15	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.
Lev	3	16	Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid til velbehagelig duft. Alt fett hører Herren til.
Lev	3	17	Det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. Intet fett og intet blod skal I ete.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 4	
Lev	4	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	4	2	Tal til Israels barn og si: Når nogen synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre,
Lev	4	3	så skal han, dersom det er den salvede prest som synder og således fører skyld over folket, ofre Herren en ung okse uten lyte til bot for den synd han har gjort; det er hans syndoffer.
Lev	4	4	Han skal føre oksen frem for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og han skal legge sin hånd på oksens hode, og han skal slakte oksen for Herrens åsyn.
Lev	4	5	Så skal han -- den salvede prest -- ta av oksens blod og bære det inn i sammenkomstens telt.
Lev	4	6	Og han -- presten -- skal dyppe sin finger i blodet, og han skal sprenge av blodet syv ganger for Herrens åsyn, like foran helligdommens forheng.
Lev	4	7	Noget av blodet skal han stryke på hornene av alteret med den velluktende røkelse, det som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av oksens blod skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt.
Lev	4	8	Alt fettet på syndoffer-oksen skal han ta ut av den, både fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,
Lev	4	9	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.
Lev	4	10	Alt dette skal tas ut, likesom det tas ut av takkoffer-oksen; og presten skal brenne det på brennoffer-alteret.
Lev	4	11	Men oksens hud og alt dens kjøtt med hode og med føtter og innvoller og skarn,
Lev	4	12	hele oksen skal han føre utenfor leiren til et rent sted, der hvor de slår ut asken, og han skal brenne den op på veden; der hvor de slår ut asken, der skal den brennes.
Lev	4	13	Dersom det er hele Israels menighet som synder av vanvare mot noget av Herrens bud, så det er skjult for folkets øine, og de gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,
Lev	4	14	og så den synd de har gjort, blir vitterlig, da skal folket ofre en ung okse til syndoffer. Den skal de føre frem foran sammenkomstens telt,
Lev	4	15	og menighetens eldste skal legge sine hender på oksens hode for Herrens åsyn, og så skal oksen slaktes for Herrens åsyn.
Lev	4	16	Den salvede prest skal bære noget av oksens blod inn i sammenkomstens telt.
Lev	4	17	Og han -- presten -- skal dyppe sin finger i blodet og sprenge syv ganger for Herrens åsyn, like foran forhenget.
Lev	4	18	Noget av blodet skal han stryke på hornene av det alter som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt.
Lev	4	19	Alt fettet på oksen skal han ta ut av den og brenne på alteret.
Lev	4	20	Han skal gjøre med denne okse likesom han gjorde med den første syndoffer-okse. Og presten skal gjøre soning for dem, så de får forlatelse.
Lev	4	21	Så skal de føre oksen utenfor leiren og brenne den op likesom den første okse; det er syndofferet for menigheten.
Lev	4	22	Er det en høvding som synder av vanvare mot noget av Herrens, sin Guds bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,
Lev	4	23	og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer føre frem en gjetebukk, en han uten lyte.
Lev	4	24	Og han skal legge sin hånd på bukkens hode og slakte den på det sted hvor de slakter brennofferet for Herrens åsyn; det er et syndoffer.
Lev	4	25	Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret.
Lev	4	26	Alt fettet skal han brenne på alteret likesom takkofferets fett. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd, så han får forlatelse.
Lev	4	27	Dersom det er nogen av det menige folk som synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,
Lev	4	28	og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer for den synd han har gjort, føre frem en gjet uten lyte, en hun.
Lev	4	29	Og han skal legge sin hånd på syndofferets hode og slakte syndofferet der hvor brennofferet slaktes.
Lev	4	30	Presten skal ta av gjetens blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot.
Lev	4	31	Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Således skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse.
Lev	4	32	Er det et får han fører frem som syndoffer, så skal han komme med en hun uten lyte.
Lev	4	33	Og han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det til syndoffer på det sted hvor brennofferet slaktes.
Lev	4	34	Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot.
Lev	4	35	Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet på fåret tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får forlatelse.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 5	
Lev	5	1	Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham,
Lev	5	2	eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig,
Lev	5	3	eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig,
Lev	5	4	eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker --
Lev	5	5	når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i,
Lev	5	6	da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd.
Lev	5	7	Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.
Lev	5	8	Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av.
Lev	5	9	Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer.
Lev	5	10	Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse.
Lev	5	11	Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer.
Lev	5	12	Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer.
Lev	5	13	Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker, så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet.
Lev	5	14	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	5	15	Når nogen farer troløst frem og av vanvare forsynder sig mot nogen av Herrens hellige ting, så skal han til bot for sin synd ofre Herren som skyldoffer en vær uten lyte av sitt småfe, en som efter din verdsetning er verd minst to sekler i sølv efter helligdommens sekel.
Lev	5	16	Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-væren, så han får forlatelse.
Lev	5	17	Når nogen uten å vite det synder mot noget av Herrens bud og gjør noget han har forbudt å gjøre, og han således har ført skyld over sig, og det ligger misgjerning på ham,
Lev	5	18	så skal han som skyldoffer føre frem til presten en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han uvitterlig har gjort, så han får forlatelse.
Lev	5	19	Det er et skyldoffer; han er blitt skyldig for Herren.
Lev	5	20	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	5	21	Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,
Lev	5	22	eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,
Lev	5	23	da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,
Lev	5	24	eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.
Lev	5	25	Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.
Lev	5	26	Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 6	
Lev	6	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	6	2	Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende.
Lev	6	3	Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.
Lev	6	4	Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
Lev	6	5	Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den.
Lev	6	6	En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne.
Lev	6	7	Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret.
Lev	6	8	Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren.
Lev	6	9	Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det.
Lev	6	10	Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet.
Lev	6	11	Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig.
Lev	6	12	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	6	13	Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen.
Lev	6	14	Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren.
Lev	6	15	Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren.
Lev	6	16	Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes.
Lev	6	17	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	6	18	Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig.
Lev	6	19	Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt.
Lev	6	20	Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted.
Lev	6	21	Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann.
Lev	6	22	Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig.
Lev	6	23	Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 7	
Lev	7	1	Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig.
Lev	7	2	På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret.
Lev	7	3	Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene,
Lev	7	4	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene.
Lev	7	5	Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer.
Lev	7	6	Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig.
Lev	7	7	Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre.
Lev	7	8	Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest.
Lev	7	9	Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det.
Lev	7	10	Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre.
Lev	7	11	Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren:
Lev	7	12	Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i.
Lev	7	13	Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker.
Lev	7	14	Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret.
Lev	7	15	Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen.
Lev	7	16	Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag.
Lev	7	17	Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild.
Lev	7	18	Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for.
Lev	7	19	Kjøtt som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet.
Lev	7	20	Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk.
Lev	7	21	Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk.
Lev	7	22	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	7	23	Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet.
Lev	7	24	Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke;
Lev	7	25	for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk.
Lev	7	26	Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor.
Lev	7	27	Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk.
Lev	7	28	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	7	29	Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer.
Lev	7	30	Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn.
Lev	7	31	Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til.
Lev	7	32	Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer.
Lev	7	33	Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del;
Lev	7	34	for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn.
Lev	7	35	Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester,
Lev	7	36	den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt.
Lev	7	37	Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet,
Lev	7	38	den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 8	
Lev	8	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	8	2	Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød,
Lev	8	3	og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt!
Lev	8	4	Og Moses gjorde som Herren bød ham; og menigheten samledes ved inngangen til sammenkomstens telt.
Lev	8	5	Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre.
Lev	8	6	Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann.
Lev	8	7	Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham og klædde ham i overkjortelen og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen.
Lev	8	8	Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim.
Lev	8	9	Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, således som Herren hadde befalt Moses.
Lev	8	10	Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det.
Lev	8	11	Og han sprengte av oljen syv ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem.
Lev	8	12	Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.
Lev	8	13	Så førte Moses Arons sønner frem og klædde dem i underkjortler og spente belte om dem og bandt høie huer på dem, således som Herren hadde befalt Moses.
Lev	8	14	Så ledet han syndoffer-oksen frem, og Aron og hans sønner la sine hender på syndoffer-oksens hode.
Lev	8	15	Og de slaktet den, og Moses tok blodet og strøk det rundt om på alterets horn med sin finger og renset alteret for synd; og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Således gjorde han soning for det og helliget det.
Lev	8	16	Og han tok alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem, og Moses brente det på alteret.
Lev	8	17	Men oksen med dens hud og dens kjøtt og dens skarn brente han op med ild utenfor leiren, således som Herren hadde befalt Moses.
Lev	8	18	Så ledet han brennoffer-væren frem, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.
Lev	8	19	Og de slaktet den, og Moses sprengte blodet rundt om på alteret.
Lev	8	20	Men væren selv delte de op i sine stykker, og Moses brente hodet og stykkene og fettet.
Lev	8	21	Og de tvettet innvollene og føttene med vann, og Moses brente hele væren på alteret; det var et brennoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren, således som Herren hadde befalt Moses.
Lev	8	22	Så ledet han frem den andre vær, innvielses-væren, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.
Lev	8	23	Og de slaktet den, og Moses tok av dens blod og strøk på Arons høire ørelapp og på tommelfingeren på hans høire hånd og på stortåen på hans høire fot.
Lev	8	24	Så førte de Arons sønner frem, og Moses strøk noget av blodet på deres høire ørelapp og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot. Og Moses sprengte resten av blodet rundt om på alteret.
Lev	8	25	Og han tok fettet, både halen og alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp Og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår;
Lev	8	26	og av kurven med de usyrede brød, som stod for Herrens åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høire lår.
Lev	8	27	Alt dette la han i Arons hender og i hans sønners hender; og han svinget det for Herrens åsyn.
Lev	8	28	Så tok Moses det av deres hånd og brente det på alteret sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren.
Lev	8	29	Derefter tok Moses brystet og svinget det for Herrens åsyn; det var den del Moses fikk av innvielses væren, således som Herren hadde befalt Moses.
Lev	8	30	Og Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær.
Lev	8	31	Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det.
Lev	8	32	Men det som blir tilovers av kjøttet og av brødet, skal I brenne op med ild.
Lev	8	33	Og i syv dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt -- helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for syv dager skal eders innvielse vare.
Lev	8	34	Som det er gjort idag, så har Herren befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder.
Lev	8	35	I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som Herren vil ha varetatt, så I ikke skal dø; for således er mig befalt.
Lev	8	36	Og Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 9	
Lev	9	1	Og på den åttende dag kalte Moses Aron og hans sønner og Israels eldste til sig.
Lev	9	2	Og han sa til Aron: Ta dig en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem frem for Herrens åsyn!
Lev	9	3	Og du skal tale til Israels barn og si: Ta en gjetebukk til syndoffer og en kalv og et lam, begge årsgamle og uten lyte, til brennoffer,
Lev	9	4	og en okse og en vær til takkoffer, for å ofre dem for Herrens åsyn, og et matoffer, tillaget med olje! For idag vil Herren åpenbare sig for eder.
Lev	9	5	Og de tok det som Moses hadde befalt, og farte det frem foran sammenkomstens telt; og hele menigheten trådte til og stod for Herrens åsyn.
Lev	9	6	Da sa Moses: Dette er det Herren har befalt eder å gjøre; så skal Herrens herlighet åpenbare sig for eder.
Lev	9	7	Så sa Moses til Aron: Tred frem til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for dig og for folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, således som Herren har befalt!
Lev	9	8	Og Aron trådte frem til alteret og slaktet den kalv som skulde være syndoffer for ham selv.
Lev	9	9	Og Arons sønner bar blodet til ham, og han dyppet sin finger i blodet og strøk det på alterets horn, og resten av blodet helte han ut ved alterets fot.
Lev	9	10	Men fettet og nyrene og den store leverlapp av syndofferet brente han på alteret, således som Herren hadde befalt Moses.
Lev	9	11	Og kjøttet og huden brente han op med ild utenfor leiren.
Lev	9	12	Så slaktet han brennofferet; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret.
Lev	9	13	Og de rakte ham brennofferet, stykke for stykke, og hodet, og han brente det på alteret.
Lev	9	14	Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret.
Lev	9	15	Så førte han folkets offer frem; han tok bukken som skulde være syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den til et syndoffer, likesom det første offerdyr.
Lev	9	16	Så førte han brennofferet frem og ofret det, som det var foreskrevet.
Lev	9	17	Derefter bar han matofferet frem og tok en håndfull av det og brente på alteret, foruten morgenbrennofferet.
Lev	9	18	Så slaktet han oksen og væren som skulde være folkets takkoffer; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret.
Lev	9	19	Men fettstykkene av oksen, og halen og fettet som dekket innvollene, og nyrene og den store leverlapp av væren --
Lev	9	20	disse fettstykker la de på bryststykkene; og han brente fettstykkene på alteret,
Lev	9	21	men bryststykkene og det høire lår svinget Aron for Herrens åsyn, således som Moses hadde befalt.
Lev	9	22	Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, efterat han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet.
Lev	9	23	Derefter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele folket,
Lev	9	24	og det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret; og hele folket så det, og de ropte høit av glede og falt ned på sitt ansikt.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 10	
Lev	10	1	Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem.
Lev	10	2	Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
Lev	10	3	Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På dem som står mig nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige mig. Og Aron tidde.
Lev	10	4	Men Moses kalte på Misael og Elsafan, sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: Tred frem og bær eders brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren!
Lev	10	5	Og de trådte frem og bar dem i deres kjortler utenfor leiren, som Moses hadde sagt.
Lev	10	6	Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær, forat I ikke skal dø, og forat han ikke skal vredes på hele menigheten; men eders brødre, hele Israels hus, skal gråte over denne brand som Herren har optendt.
Lev	10	7	Og I skal ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø; for Herrens salvings-olje er på eder. Og de gjorde som Moses sa.
Lev	10	8	Og Herren talte til Aron og sa:
Lev	10	9	Vin eller sterk drikk skal hverken du eller dine sønner drikke når I går inn i sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø -- det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt --
Lev	10	10	så I kan gjøre forskjell mellem hellig og vanhellig, mellem urent og rent,
Lev	10	11	og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses.
Lev	10	12	Så sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar, som ennu var i live: Ta det matoffer som er tilovers av Herrens ildoffer, og et det usyret ved siden av alteret; for det er høihellig.
Lev	10	13	I skal ete det på et hellig sted, for det er din og dine sønners fastsatte del av Herrens ildoffer; således er det mig befalt.
Lev	10	14	Og svinge-brystet og løfte-låret skal I ete på et rent sted, du og dine sønner og dine døtre med dig; for det er gitt dig og dine barn som eders fastsatte del av Israels barns takkoffer.
Lev	10	15	Løfte-låret og svinge-brystet skal de bære frem sammen med ildofferfettstykkene og svinge dem for Herrens åsyn; og det skal være din og dine barns fastsatte del til evig tid, således som Herren har befalt.
Lev	10	16	Da nu Moses spurte efter syndoffer-bukken, viste det sig at den var opbrent; da blev han vred på Eleasar og Itamar, Arons sønner som ennu var i live, og han sa:
Lev	10	17	Hvorfor har I ikke ett syndofferet på det hellige sted? Det er jo høihellig, og han har gitt eder det forat I skal bortta menighetens syndeskyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn.
Lev	10	18	Blodet blev jo ikke båret inn i helligdommen; derfor skulde I ha ett kjøttet på det hellige sted, således som jeg har befalt.
Lev	10	19	Da sa Aron til Moses: De har jo idag ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og enda er slik en ulykke hendt mig. Om jeg nu hadde ett syndoffer idag, skulde da det ha vært godt i Herrens øine?
Lev	10	20	Da Moses hørte dette, syntes han det var rett.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 11	
Lev	11	1	Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:
Lev	11	2	Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden:
Lev	11	3	Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.
Lev	11	4	Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder,
Lev	11	5	og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,
Lev	11	6	og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder,
Lev	11	7	og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder.
Lev	11	8	Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder.
Lev	11	9	Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet -- i havene og i elvene -- som har finner og skjell, det kan I ete.
Lev	11	10	Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder.
Lev	11	11	En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet.
Lev	11	12	Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder.
Lev	11	13	Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen
Lev	11	14	og glenten, og falken efter sine arter,
Lev	11	15	alle ravner efter sine arter,
Lev	11	16	og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,
Lev	11	17	og kattuglen og dykkeren og hubroen
Lev	11	18	og nattravnen og pelikanen og gribben
Lev	11	19	og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.
Lev	11	20	Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.
Lev	11	21	Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.
Lev	11	22	Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter.
Lev	11	23	Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder.
Lev	11	24	Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,
Lev	11	25	og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.
Lev	11	26	Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren.
Lev	11	27	Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen,
Lev	11	28	og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder.
Lev	11	29	Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben,
Lev	11	30	og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen.
Lev	11	31	Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen.
Lev	11	32	Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent.
Lev	11	33	Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker;
Lev	11	34	all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i.
Lev	11	35	Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder.
Lev	11	36	Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren.
Lev	11	37	Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent;
Lev	11	38	men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder.
Lev	11	39	Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen,
Lev	11	40	og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.
Lev	11	41	Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes.
Lev	11	42	Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet.
Lev	11	43	Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene!
Lev	11	44	For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden.
Lev	11	45	For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig.
Lev	11	46	Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden,
Lev	11	47	så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 12	
Lev	12	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	12	2	Tal til Israels barn og si: Når en kvinne får barn og føder en gutt, så skal hun være uren i syv dager; hun skal være uren like så lenge som hun er uren i sin månedlige svakhet.
Lev	12	3	Den åttende dag skal hans forhuds kjøtt omskjæres.
Lev	12	4	Derefter skal hun holde sig inne i tre og tretti dager under sitt blods renselse; hun skal ikke røre ved noget hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselses-dager er til ende.
Lev	12	5	Men føder hun en pike, da skal hun være uren i to uker likesom ved sin månedlige urenhet og holde sig inne i seks og seksti dager under sitt blods renselse.
Lev	12	6	Når hennes renselses-dager er til ende, enten det er en sønn eller en datter hun har født, skal hun komme med et årsgammelt lam til brennoffer og en dueunge eller en turteldue til syndoffer og bære det frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten.
Lev	12	7	Og han skal ofre det for Herrens åsyn og gjøre soning for henne; da blir hun ren efter sin blodflod. Dette er loven for den kvinne som har født, enten barnet er en gutt eller en pike.
Lev	12	8	Men har hun ikke råd til et lam, så skal hun ta to turtelduer eller to dueunger, en til brennoffer og en til syndoffer. Og presten skal gjøre soning for henne; da blir hun ren.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 13	
Lev	13	1	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Lev	13	2	Når det på et menneskes hud viser sig en knute eller et utslett eller en lys flekk, så det på hans hud er noget som ser ut til å bli spedalskhet, da skal han føres til Aron, presten, eller til en av hans sønner, prestene.
Lev	13	3	Presten skal se på det syke sted på huden, og dersom hårene på det er blitt hvite, og det syke sted ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet, og når presten ser det, skal han si ham uren.
Lev	13	4	Men er det en hvit, lys flekk på huden, og den ikke ser dypere ut enn huden ellers, og hårene på den ikke er blitt hvite, da skal presten holde den syke innestengt i syv dager.
Lev	13	5	Den syvende dag skal presten se på ham igjen, og dersom han finner at det syke sted er uforandret å se til og ikke har bredt sig videre ut på huden, da skal han atter holde ham innestengt i syv dager.
Lev	13	6	Når så presten den syvende dag ser på ham ennu en gang og finner at det syke sted er bleknet og ikke har bredt sig videre ut på huden, da skal han si ham ren; det er da bare et utslett, og han skal tvette sine klær, så er han ren.
Lev	13	7	Men brer utslettet sig på huden efterat han har vist sig frem for presten for å bli sagt ren, da skal han ennu en gang vise sig frem for presten.
Lev	13	8	Når presten da ser på ham og finner at utslettet har bredt sig videre ut på huden, da skal han si ham uren; det er spedalskhet.
Lev	13	9	Når et menneske er blitt syk av spedalskhet, skal han føres til presten.
Lev	13	10	Når presten da ser på ham og finner at det er en hvit knute på huden, og at hårene på den er blitt hvite, og at det er tegn til vilt kjøtt i knuten,
Lev	13	11	da er det en gammel spedalskhet i huden på hans legeme, og presten skal si ham uren; han skal ikke lukke ham inne, for han er alt uren.
Lev	13	12	Men når spedalskheten bryter ut i huden, så den dekker den sykes hud helt fra hode til fot, overalt hvor prestens øie faller,
Lev	13	13	og presten da ser på det og finner at spedalskheten dekker hele hans legeme, da skal han si den syke ren; han er blitt hvit over det hele -- han er ren.
Lev	13	14	Men så snart det viser sig vilt kjøtt på ham, blir han uren.
Lev	13	15	Og når presten ser det ville kjøtt, skal han si ham uren; for det ville kjøtt er urent, det er spedalskhet.
Lev	13	16	Men dersom det ville kjøtt atter forandrer sig og blir hvitt, da skal han gå til presten,
Lev	13	17	og når presten ser på ham og finner at det syke sted er blitt hvitt, da skal han si den syke ren; for da er han ren.
Lev	13	18	Når nogen har en byld på sin hud, og den læges,
Lev	13	19	og det på det sted hvor bylden var, blir en hvit knute eller en lyserød flekk, da skal han vise sig frem for presten.
Lev	13	20	Og når presten ser på ham og finner at stedet ser dypere ut enn huden ellers, og at hårene på det er blitt hvite, da skal presten si ham uren; det er spedalskhet som er brutt ut i bylden.
Lev	13	21	Men når presten ser på det syke sted og finner at det ikke er hvite hår på det, og at det ikke er dypere enn huden ellers, og at det er blekt, da skal presten holde ham innestengt i syv dager.
Lev	13	22	Brer det sig da videre ut på huden, skal presten si ham uren; det er spedalskhet.
Lev	13	23	Men dersom den lyse flekk blir uforandret på sitt sted og ikke har bredt sig ut, da er det bare arret efter bylden, og presten skal si ham ren.
Lev	13	24	Når nogen får et brandsår på huden, og kjøttet som gror i brandsåret, viser sig som en lyserød eller hvit flekk,
Lev	13	25	så skal presten se på den, og dersom han finner at hårene på den lyse flekk er blitt hvite, og at den ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet som er brutt ut i brandsåret, og presten skal si ham uren; det er spedalskhet.
Lev	13	26	Men finner presten, når han ser på den, at det ikke er hvite hår på den lyse flekk, og at den ikke er dypere enn huden ellers, og at den er blek, da skal han holde ham innestengt i syv dager.
Lev	13	27	Den syvende dag skal presten se på ham; dersom flekken da har bredt sig videre ut på huden, skal presten si ham uren; det er spedalskhet.
Lev	13	28	Men dersom den lyse flekk blir uforandret på sitt sted og ikke har bredt sig ut på huden, og den er blek, da er det en knute efter brandsåret, og presten skal si ham ren; for det er bare arret efter brandsåret.
Lev	13	29	Når en mann eller kvinne har et sykt sted på hodet eller i skjegget,
Lev	13	30	så skal presten se på det syke sted, og dersom han finner at det ser dypere ut enn huden ellers, og at det er gule, tynne hår på det, da skal han si ham uren; det er skurv, spedalskhet på hodet eller i skjegget.
Lev	13	31	Men dersom presten, når han ser på skurven, finner at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, men at det ikke er sorte hår på den, da skal presten holde den som har skurven, innestengt i syv dager.
Lev	13	32	Den syvende dag skal presten se på det syke sted, og dersom han finner at skurven ikke har bredt sig ut, og at det ikke er gule hår på den, og at skurven ikke ser dypere ut enn huden ellers,
Lev	13	33	da skal den som har skurven rake sig, dog ikke der hvor skurven er; og presten skal atter holde ham innestengt i syv dager.
Lev	13	34	Dersom da presten, når han den syvende dag ser på skurven, finner at skurven ikke har bredt sig ut på huden, og at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, da skal han si ham ren, og han skal tvette sine klær, så er han ren.
Lev	13	35	Men dersom skurven brer sig ut på huden efterat han er sagt ren,
Lev	13	36	så skal presten se på ham, og dersom han finner at skurven har bredt sig ut på huden, da skal han ikke søke efter de gule hår; han er uren.
Lev	13	37	Men ser det for ham ut som skurven er uforandret, og det er vokset sorte hår på den, da er skurven lægt; han er ren, og presten skal si ham ren.
Lev	13	38	Når en mann eller kvinne får lyse flekker, hvite, lyse flekker, på huden,
Lev	13	39	og presten da ser på dem og finner lyse flekker av en blek, hvit farve på deres hud, da er det bare et ufarlig utslett som er brutt ut på huden; en sådan er ren.
Lev	13	40	Når en mann mister håret på hodet, så han blir skallet, da er han ren;
Lev	13	41	og når han mister håret fremme på hodet, så han blir fleinskallet, da er han ren.
Lev	13	42	Men er det en lyserød flekk der hvor han er skallet, enten det er bak eller fremme på hodet, da er det spedalskhet som bryter ut på det skallete sted, på bakhodet eller forhodet.
Lev	13	43	Og når presten ser på ham og finner at det er en lyserød knute på hans skallete bakhode eller forhode, av samme utseende som spedalskhet på huden,
Lev	13	44	så er mannen spedalsk, han er uren; presten skal si ham uren; han har fått sykdommen på sitt hode.
Lev	13	45	Den som er blitt rammet av spedalskhet, skal gå med sønderrevne klær og med uflidd hår; han skal tildekke sitt skjegg og rope: Uren, uren!
Lev	13	46	Hele den tid han lider av sykdommen, skal han være uren; uren er han, han skal bo for sig selv, hans bolig skal være utenfor leiren.
Lev	13	47	Når det kommer spedalskhet på et klæsplagg av ull eller av lin,
Lev	13	48	eller på renning eller på islett av lin eller av ull eller på skinn eller på noget som er gjort av skinn,
Lev	13	49	og flekkene på klæsplagget eller på skinnet eller på renningen eller på isletten eller på noget som er gjort av skinn, er grønnlige eller rødlige, da er det spedalskhet, og det skal vises frem for presten.
Lev	13	50	Og når presten har sett på flekkene, skal han holde det som flekkene er på, innelåst i syv dager.
Lev	13	51	Dersom han da den syvende dag ser at flekkene har bredt sig ut på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på skinnet eller på noget som er gjort av skinn, da er det ondartet spedalskhet; det er urent.
Lev	13	52	Og enten det er klæsplagget eller renningen eller isletten av ull eller av lin eller noget som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, så skal det som flekkene er på brennes op; det er ondartet spedalskhet, det skal brennes op med ild.
Lev	13	53	Men dersom presten, når han ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på det som er gjort av skinn, hvad det nu kan være,
Lev	13	54	da skal han la det som flekkene er på tvette, og atter holde det innelåst i syv dager.
Lev	13	55	Og når presten så ser på det, efterat det er tvettet, og han finner at flekkene ikke ser anderledes ut enn før, men at de heller ikke har bredt sig videre ut, da er det urent, du skal brenne det op med ild; det er av det slag som eter sig inn, på vrangen eller på retten.
Lev	13	56	Men dersom presten, når han ser på det, finner at det sted som flekkene er på, er blitt blekt efter tvetningen, da skal han rive det av klæsplagget eller av skinnet eller av renningen eller av isletten.
Lev	13	57	Men sees flekkene enda på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på det som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, da er det spedalskhet som bryter ut; du skal brenne det som flekkene er på op med ild.
Lev	13	58	Men det klæsplagg eller den renning eller den islett eller de ting av skinn som flekkene går bort av når det tvettes, det skal atter tvettes, så er det rent.
Lev	13	59	Dette er loven om spedalskhet på et klæsplagg av ull eller av lin eller på renning eller på islett eller på noget som er gjort av skinn, hvad det nu kan være -- når det skal sies rent og når urent.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 14	
Lev	14	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	14	2	Dette er loven om den spedalske, når han skal renses: Han skal føres til presten;
Lev	14	3	og presten skal gå utenfor leiren, og når da presten ser på ham og finner at han er helbredet for sin spedalskhet,
Lev	14	4	da skal presten befale at det for den som lar sig rense, skal tas to levende rene fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop,
Lev	14	5	og la dem slakte den ene fugl over et lerkar som er fylt med rinnende vann.
Lev	14	6	Så skal han ta den levende fugl og sedertreet og den karmosinrøde ull og isopen og dyppe dem sammen med den levende fugl i blodet av den fugl som er slaktet over det rinnende vann,
Lev	14	7	og sprenge syv ganger på den som lar sig rense for spedalskhet, og således rense ham, og den levende fugl skal han la flyve sin vei bortover marken.
Lev	14	8	Og den som lar sig rense, skal tvette sine klær og rake av alt sitt hår og bade sig i vann, så er han ren, og derefter kan han gå inn i leiren; men han skal holde sig utenfor sitt telt i syv dager.
Lev	14	9	Den syvende dag skal han rake av alt sitt hår, både sitt hodehår og sitt skjegg og sine øienbryn -- alt sitt hår skal han rake av, og han skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så er han ren.
Lev	14	10	Den åttende dag skal han ta to værlam uten lyte og et årsgammelt hunlam uten lyte og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, og så en log olje.
Lev	14	11	Og presten som forestår renselsen, skal stille den mann som lar sig rense, og de ting han skal ofre, frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt.
Lev	14	12	Så skal presten ta det ene værlam og bære det frem til skyldoffer sammen med den tilhørende log olje, og han skal svinge dem for Herrens åsyn.
Lev	14	13	Værlammet skal slaktes på det sted hvor syndofferet og brennofferet blir slaktet, på det hellige sted; for likesom syndofferet, således hører også skyldofferet presten til, det er høihellig.
Lev	14	14	Så skal presten ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå.
Lev	14	15	Og presten skal ta av den tilhørende log olje og helle i sin venstre hånd
Lev	14	16	og så dyppe sin høire pekefinger i oljen som han har i sin venstre hånd, og sprenge av oljen med sin finger syv ganger for Herrens åsyn.
Lev	14	17	Og av resten av oljen som er i hans hånd, skal presten stryke noget på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå blodet av skyldofferet.
Lev	14	18	Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense. Og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn.
Lev	14	19	Så skal presten ofre syndofferet og gjøre soning for den som lar sig rense for sin urenhet; og derefter skal han slakte brennofferet.
Lev	14	20	Og presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret og således gjøre soning for ham, så er han ren.
Lev	14	21	Men er det en fattig mann, som ikke har råd til så meget, da skal han ta et værlam til skyldoffer -- det skal svinges til soning for ham -- og en tiendedel av en efa fint mel, blandet med olje, til matoffer, og en log olje
Lev	14	22	og to turtelduer eller to dueunger, efter som han har råd til; den ene skal være til syndoffer, og den andre til brennoffer.
Lev	14	23	På den åttende dag av sin renselse skal han bære dette frem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt, for Herrens åsyn.
Lev	14	24	Og presten skal ta skyldofferlammet og den tilhørende log olje og svinge dem for Herrens åsyn.
Lev	14	25	Og de skal slakte skyldofferlammet, og presten skal ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå.
Lev	14	26	Så skal presten helle av oljen i sin venstre hånd,
Lev	14	27	og med sin høire pekefinger skal han sprenge syv ganger for Herrens åsyn av oljen som han har i sin venstre hånd.
Lev	14	28	Så skal presten stryke noget av oljen som han har i sin hånd, på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå det sted hvor blodet av skyldofferet er.
Lev	14	29	Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense, for å gjøre soning for ham for Herrens åsyn.
Lev	14	30	Så skal han ofre den ene av turtelduene eller av dueungene -- det som han har råd til --
Lev	14	31	som syndoffer og den andre som brennoffer sammen med matofferet; og presten skal gjøre soning for den som lar sig rense, for Herrens åsyn.
Lev	14	32	Dette er loven om den som lider av spedalskhet, men ikke har råd til å ofre meget når han skal renses.
Lev	14	33	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Lev	14	34	Når I kommer inn i Kana'ans land, som jeg gir eder til eiendom, og jeg lar spedalskhet komme på noget hus i det land I får i eie,
Lev	14	35	da skal den som eier huset, gå og melde det til presten og si: Det ser ut for mig som det er kommet spedalskhet på huset.
Lev	14	36	Så skal presten la huset rydde, før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, skal bli urent; og derefter skal han komme og se på huset.
Lev	14	37	Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene på husets vegger viser sig som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen,
Lev	14	38	da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i syv dager.
Lev	14	39	Den syvende dag skal presten komme igjen, og når han da ser på det og finner at flekkene har bredt sig ut på husets vegger,
Lev	14	40	da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted.
Lev	14	41	Derefter skal huset skrapes innvendig rundt omkring, og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted.
Lev	14	42	Så skal de ta andre stener og sette dem inn istedenfor de gamle stener, og de skal ta nytt ler og overstryke huset med.
Lev	14	43	Bryter flekkene ut igjen på huset efterat stenene er tatt ut og huset skrapet og overstrøket,
Lev	14	44	da skal presten komme og se på det, og dersom han da finner at flekkene har bredt sig ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent.
Lev	14	45	Og da skal de rive huset ned, både stener og treverket og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted.
Lev	14	46	Den som går inn i huset i hele den tid det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen,
Lev	14	47	og den som ligger i huset, skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær.
Lev	14	48	Men dersom presten, når han kommer og ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på huset efterat det er blitt overstrøket, da skal han si huset rent; for da er ondet borte.
Lev	14	49	Så skal han, forat huset kan bli renset, ta to fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop.
Lev	14	50	Den ene fugl skal han slakte over et lerkar som er fylt med rinnende vann,
Lev	14	51	og så skal han ta sedertreet og isopen og den karmosinrøde ull og den levende fugl og dyppe dem i blodet av den fugl som er slaktet, og i det rinnende vann og sprenge på huset syv ganger.
Lev	14	52	Og han skal rense huset med fuglens blod og med det rinnende vann og med den levende fugl og med sedertreet og med isopen og med den karmosinrøde ull
Lev	14	53	og så la den levende fugl flyve utenfor byen, bortover marken; således skal han gjøre soning for huset, så det blir rent.
Lev	14	54	Dette er loven om alle slags spedalskhet og om skurv
Lev	14	55	og om spedalskhet på klær og på hus
Lev	14	56	og om knuter i huden og om utslett og om lyse flekker på huden --
Lev	14	57	til oplysning om når noget er urent, og når det er rent. Dette er loven om spedalskhet.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 15	
Lev	15	1	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Lev	15	2	Tal til Israels barn og si til dem: Når det går ut flod fra en manns legeme, da er han uren for sitt flods skyld.
Lev	15	3	Så lenge hans flod varer, er det således med hans urenhet: Enten hans legeme gir flodet fra sig eller holder det tilbake, i begge tilfelle er han uren.
Lev	15	4	Hvert leie som den som har flod, ligger på, skal være urent, og alt det han sitter på, skal være urent.
Lev	15	5	Den som rører ved hans leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	6	Og den som setter sig på noget som den som har flod, sitter på, han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	7	Og den som rører ved den sykes legeme, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	8	Kommer den som har flod, til å spytte på en som er ren, da skal den han spyttet på, tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	9	Hver sal som den som har flod, rider på, skal være uren.
Lev	15	10	Enhver som rører ved noget av det han har under sig, skal være uren til om aftenen, og den som bærer det bort, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	11	Og enhver som den som har flod, rører ved uten å ha skyllet sine hender i vann, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	12	Og et lerkar som den som har flod, rører ved, skal brytes i stykker, og ethvert trekar skal skylles i vann.
Lev	15	13	Når den som har flod, blir ren for sitt flod, da skal han telle syv dager frem fra den dag han blev ren, og så tvette sine klær og bade sitt legeme i rinnende vann, så er han ren.
Lev	15	14	Og den åttende dag skal han ta to turtelduer eller to dueunger og komme for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og gi dem til presten.
Lev	15	15	Og presten skal ofre dem, den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn og rense ham for hans flod.
Lev	15	16	Når det går sæd fra en mann, da skal han bade hele sitt legeme i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	17	Og ethvert klæsplagg og ethvert skinn som det kommer sæd på, skal tvettes i varm og være urent til om aftenen.
Lev	15	18	Og når en mann ligger hos en kvinne, og det går sæd fra ham, da skal de begge bade sig i vann og være urene til om aftenen.
Lev	15	19	Når en kvinne har flod, idet det flyter blod fra hennes legeme, da skal hun være uren i syv dager, og enhver som rører ved henne, skal være uren til om aftenen.
Lev	15	20	Alt hun ligger på mens hun således er uren, skal være urent, og alt hun sitter på, skal være urent.
Lev	15	21	Enhver som rører ved hennes leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	22	Og enhver som rører ved noget hun sitter på, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	23	Og dersom nogen rører ved noget som er på leiet eller på det hun sitter på, skal han være uren til om aftenen.
Lev	15	24	Og dersom en mann ligger hos henne, og hennes urenhet kommer på ham, så skal han være uren i syv dager, og ethvert leie han ligger på, skal være urent.
Lev	15	25	Når en kvinne har blodflod i mange dager, uten at det er hennes månedlige urenhets tid, eller hun har flod lenger enn sedvanlig i sin månedlige urenhets tid, da skal hun være uren alle de dager hennes urenhets flod varer, likesom i sin månedlige urenhets dager.
Lev	15	26	Ethvert leie hun ligger på alle de dager hennes flod varer, skal være urent, likesom hennes leie i hennes månedlige urenhet, og alt hun sitter på, skal være urent, likesom når hun har sin månedlige urenhet.
Lev	15	27	Enhver som rører ved det, skal være uren; han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
Lev	15	28	Men når hun blir ren for sitt flod, da skal hun telle syv dager frem, og derefter skal hun være ren.
Lev	15	29	Og den åttende dag skal hun ta to turtelduer eller to dueunger og komme med dem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt.
Lev	15	30	Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for henne for Herrens åsyn og rense henne for hennes urenhets flod.
Lev	15	31	I skal skille Israels barn av med deres urenhet, forat de ikke skal dø i sin urenhet når de gjør mitt tabernakel urent, det som står midt iblandt dem.
Lev	15	32	Dette er loven om den som har flod, og om den fra hvem det går sæd, så han blir uren derved,
Lev	15	33	og om den kvinne som har sin månedlige urenhet, og om den som har flod, enten det er mann eller kvinne, og om den mann som ligger hos en uren kvinne.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 16	
Lev	16	1	Og Herren talte til Moses efterat de to Arons sønner var døde, de som måtte dø dengang de trådte frem for Herrens åsyn.
Lev	16	2	Og Herren sa til Moses: Tal til Aron, din bror, og si at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, frem til nådestolen som er over arken, forat han ikke skal dø; for jeg vil åpenbare mig i skyen over nådestolen.
Lev	16	3	Dette skal Aron ha med sig når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
Lev	16	4	Han skal klæ sig i en hellig underkjortel av lin og ha benklær av lin på sitt legeme og omgjorde sig med et belte av lin og binde en hue av lin på sitt hode; dette er de hellige klær, og han skal bade sitt legeme i vann før han klær sig i dem.
Lev	16	5	Og av Israels barns menighet skal han få to gjetebukker til syndoffer og en vær til brennoffer.
Lev	16	6	Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for sig og sitt hus.
Lev	16	7	Og han skal ta de to gjetebukker og stille dem frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt.
Lev	16	8	Og Aron skal kaste lodd om de to gjetebukker, ett lodd for Herren og ett lodd for Asasel.
Lev	16	9	Og den bukk som ved loddet er tilfalt Herren, skal Aron føre frem og ofre til syndoffer.
Lev	16	10	Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende frem for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel.
Lev	16	11	Når Aron fører frem sin egen syndoffer-okse og gjør soning for sig og sitt hus, skal han først slakte syndoffer-oksen.
Lev	16	12	Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Herrens åsyn og sine hender med finstøtt velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget.
Lev	16	13	Og han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen, som er over vidnesbyrdet, forat han ikke skal dø.
Lev	16	14	Så skal han ta noget av oksens blod og sprenge med sin finger på fremsiden av nådestolen, og foran nådestolen skal han sprenge noget av blodet syv ganger med sin finger.
Lev	16	15	Derefter skal han slakte den bukk som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget; han skal gjøre med dens blod likesom han gjorde med oksens blod, og sprenge det på nådestolen og foran nådestolen.
Lev	16	16	Således skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; og likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blandt dem midt i deres urenhet.
Lev	16	17	Og det må ikke være noget menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen; og således skal han gjøre soning for sig og for sitt hus og for hele Israels menighet.
Lev	16	18	Så skal han gå ut til alteret som er reist for Herrens åsyn, og gjøre soning for det; han skal ta av oksens blod og av bukkens blod og stryke rundt om på alterets horn
Lev	16	19	og sprenge noget av blodet på det syv ganger med sin finger og således rense og hellige det fra Israels barns urenhet.
Lev	16	20	Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre frem den levende bukk.
Lev	16	21	Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil.
Lev	16	22	Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.
Lev	16	23	Derefter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av sig de linklær som han tok på da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli der.
Lev	16	24	Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på sig sine andre klær og så gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for sig og for folket.
Lev	16	25	Og fettet av syndofferet skal han brenne på alteret.
Lev	16	26	Men den som førte bukken ut til Asasel, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.
Lev	16	27	Syndoffer-oksen og syndofferbukken, hvis blod blev båret inn for å gjøre soning i helligdommen, skal føres utenfor leiren, og deres skinn og deres kjøtt og deres skarn skal brennes op med ild.
Lev	16	28	Og den som brenner det op, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.
Lev	16	29	Og dette skal være en evig lov for eder: I den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal I faste og ikke gjøre noget arbeid, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder.
Lev	16	30	For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder.
Lev	16	31	En høihellig sabbat skal det være for eder, og da skal I faste -- det skal være en evig lov.
Lev	16	32	Og den prest som salves, og som innvies til å gjøre prestetjeneste i sin fars sted, skal utføre soningen; han skal klæ sig i linklærne, de hellige klær,
Lev	16	33	og han skal gjøre soning for det Aller-helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.
Lev	16	34	Og dette skal være en evig lov for eder, at det gjøres soning for Israels barn til renselse for alle deres synder én gang om året. Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 17	
Lev	17	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	17	2	Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt:
Lev	17	3	Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren
Lev	17	4	og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk.
Lev	17	5	Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren.
Lev	17	6	Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren.
Lev	17	7	Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.
Lev	17	8	Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer
Lev	17	9	og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk.
Lev	17	10	Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk;
Lev	17	11	for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det.
Lev	17	12	Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod.
Lev	17	13	Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord;
Lev	17	14	for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.
Lev	17	15	Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren.
Lev	17	16	Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 18	
Lev	18	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	18	2	Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren eders Gud.
Lev	18	3	I skal ikke gjøre som de gjør i Egyptens land, som I bodde i, og I skal ikke gjøre som de gjør i Kana'ans land, som jeg vil føre eder til, og I skal ikke vandre efter deres skikker.
Lev	18	4	I skal gjøre efter mine bud, og I skal holde mine lover, så I følger dem; jeg er Herren eders Gud.
Lev	18	5	Og I skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør efter dem, skal leve ved dem; jeg er Herren.
Lev	18	6	Ingen av eder skal røre ved nogen kvinne av sin nære slekt for å ha omgang med henne; jeg er Herren.
Lev	18	7	Din fars og din mors leie skal du ikke vanære; hun er din mor, du skal ikke ha omgang med henne.
Lev	18	8	Din stedmor skal du ikke ha omgang med; hun er din fars hustru.
Lev	18	9	Din søster, enten det er din fars datter eller din mors datter, enten hun er født hjemme eller født ute, skal du ikke ha omgang med.
Lev	18	10	Din sønnedatter eller din datterdatter skal du ikke ha omgang med; for det er ditt eget kjød.
Lev	18	11	Din stedmors datter, som også er din fars datter, skal du ikke ha omgang med; hun er din søster.
Lev	18	12	Din fars søster skal du ikke ha omgang med; hun er din fars nære slekt.
Lev	18	13	Din mors søster skal du ikke ha omgang med; for hun er din mors nære slekt.
Lev	18	14	Din farbrors leie skal du ikke vanære, hans hustru skal du ikke komme for nær; hun er din fars søster.
Lev	18	15	Din sønnekone skal du ikke ha omgang med; hun er din sønns hustru, du skal ikke ha omgang med henne.
Lev	18	16	Din brors hustru skal du ikke ha omgang med -- ikke vanære din brors leie.
Lev	18	17	Du skal ikke ha omgang med en kvinne og tillike med hennes datter; hennes sønnedatter eller hennes datterdatter skal du heller ikke ta og ha omgang med; de er hennes nære slekt, det er skammelig ferd.
Lev	18	18	Du skal ikke ta din hustrus søster til ekte mens din hustru lever, så du vekker fiendskap mellem dem ved å ha omgang med dem begge.
Lev	18	19	En kvinne som er uren i sin månedlige svakhet, skal du ikke gå inn til og ha omgang med.
Lev	18	20	Din næstes hustru skal du ikke ha samleie med, sa du blir uren ved henne.
Lev	18	21	Du skal ikke gi noget av dine barn fra dig til ildoffer for Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn; jeg er Herren.
Lev	18	22	Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.
Lev	18	23	Du skal ikke ha omgang med noget dyr, for da blir du uren; heller ikke skal en kvinne la noget dyr ha omgang med sig; det er skamløs ferd.
Lev	18	24	Gjør eder ikke urene med noget sådant! For alt dette gjorde de sig urene med de hedninger som jeg driver ut for eders øine,
Lev	18	25	og landet blev urent, og jeg hjemsøker det for dets misgjerning, så landet utspyr sine innbyggere.
Lev	18	26	Men I skal holde mine lover og mine bud og ikke gjøre nogen av disse vederstyggelige gjerninger, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder;
Lev	18	27	for alle disse vederstyggelige gjerninger har landets innbyggere gjort, de som var der før eder, og således blev landet urent.
Lev	18	28	Ellers kommer landet til å utspy eder, fordi I gjør det urent, likesom det utspyr det folk som har vært der før eder.
Lev	18	29	For hver den som gjør nogen av alle disse vederstyggelige gjerninger, skal utryddes av sitt folk, hver og en som gjør sådant.
Lev	18	30	Så skal I da ta vare på det jeg vil ha varetatt, så I ikke gjør efter nogen av de vederstyggelige skikker som de har fulgt før eder, og ikke fører urenhet over eder ved dem; jeg er Herren eders Gud.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 19	
Lev	19	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	19	2	Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: I skal være hellige; for jeg, Herren eders Gud, er hellig.
Lev	19	3	I skal ha ærefrykt enhver for sin mor og sin far, og I skal holde mine sabbater; jeg er Herren eders Gud.
Lev	19	4	I skal ikke vende eder til avgudene og ikke gjøre eder støpte guder; jeg er Herren eders Gud.
Lev	19	5	Når I vil ofre takkoffer til Herren, da skal I ofre det således at han kan ha velbehag i eder.
Lev	19	6	Den dag I ofrer det, skal det etes, eller og dagen efter; men det som blir tilovers til den tredje dag, skal brennes op med ild.
Lev	19	7	Dersom det etes på den tredje dag, da er det en vederstyggelighet; Herren har da ikke velbehag i det.
Lev	19	8	Og den som eter det, kommer til å lide for sin misgjerning, for han har vanhelliget det som var helliget Herren; han skal utryddes av sitt folk.
Lev	19	9	Når I høster grøden i eders land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op,
Lev	19	10	Og du skal ikke holde efterhøst i din vingård og ikke sanke op de nedfalne bær i din vingård; du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.
Lev	19	11	I skal ikke stjele, og I skal ikke lyve, og ingen av eder skal gå svikefullt frem mot sin næste.
Lev	19	12	I skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn; jeg er Herren.
Lev	19	13	Du skal ikke frata din næste noget med urett og ikke rane noget fra ham; du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos dig til om morgenen.
Lev	19	14	Du skal ikke banne en døv og ikke legge støt for en blind, men du skal frykte din Gud; jeg er Herren.
Lev	19	15	I skal ikke gjøre urett i dommen; du skal ikke holde med nogen fordi han er ringe, og ikke gi nogen rett fordi han er mektig; du skal dømme din næste med rettferdighet.
Lev	19	16	Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din næste efter livet; jeg er Herren.
Lev	19	17	Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din næste, forat du ikke skal få synd på dig for hans skyld.
Lev	19	18	Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren.
Lev	19	19	I skal holde mine lover: Du skal ikke la to slags dyr av ditt fe parre sig med hverandre; du skal ikke så to slags sæd på din mark, og klær som er vevd av to slags garn, skal ikke komme på dig.
Lev	19	20	Når en mann ligger hos en kvinne og har omgang med henne, og hun er trælkvinne og festet til en annen mann, men ikke løskjøpt eller frigitt, da skal de straffes, men de skal ikke bøte med livet, fordi hun ikke var frigitt.
Lev	19	21	Men han skal føre sitt skyldoffer frem for Herren, til inngangen til sammenkomstens telt, en skyldoffer-vær.
Lev	19	22	Og med skyldoffer-væren skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn, for den synd han har gjort; så får han forlatelse for den synd han har gjort.
Lev	19	23	Når I kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal I holde deres første frukt for uren; i tre år skal de være urene for eder, og I skal ikke ete av dem.
Lev	19	24	I det ferde år skal all deres frukt vies til Herren i en gledesfest,
Lev	19	25	og først i det femte år kan I ete deres frukt -- forat de siden kan bære dess mere for eder; jeg er Herren eders Gud.
Lev	19	26	I skal ikke ete noget med blodet i. I skal ikke gi eder av med å tyde varsler eller spå av skyene.
Lev	19	27	I skal ikke rundskjære eders hår; heller ikke skal du klippe ditt skjegg kort.
Lev	19	28	I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er Herren.
Lev	19	29	Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, forat ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel.
Lev	19	30	Mine sabbater skal I holde og ha ærefrykt for min helligdom; jeg er Herren.
Lev	19	31	I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem; jeg er Herren eders Gud.
Lev	19	32	For de grå hår skal du reise dig og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren.
Lev	19	33	Når en fremmed bor hos eder i eders land, da skal I ikke undertrykke ham.
Lev	19	34	Den fremmede som bor hos eder, skal regnes som en innfødt blandt eder, og du skal elske ham som dig selv, for I har selv vært fremmede i Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
Lev	19	35	I skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller i hulmål.
Lev	19	36	Rette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal I ha; jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land.
Lev	19	37	I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem; jeg er Herren.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 20	
Lev	20	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	20	2	Du skal si til Israels barn: Om nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor i Israel, gir noget av sine barn fra sig til Molok, skal han late livet; folket i landet skal stene ham.
Lev	20	3	Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og utrydde ham av hans folk fordi han har gitt sitt barn fra sig til Molok og gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn.
Lev	20	4	Om folket i landet lukker øinene til og ikke straffer en sådan mann med døden når han gir sitt barn fra sig til Molok,
Lev	20	5	da vil jeg sette mitt åsyn mot denne mann og hans slekt, og ham og alle dem som følger ham i å drive avgudsdyrkelse med Molok, vil jeg utrydde av deres folk.
Lev	20	6	Når nogen vender sig til dødningemanere og sannsigere og driver avgudsdyrkelse med dem, da vil jeg sette mitt åsyn mot den mann og utrydde ham av hans folk.
Lev	20	7	I skal hellige eder og være hellige; for jeg er Herren eders Gud.
Lev	20	8	Og I skal ta vare på mine lover og holde dem; jeg er Herren, som helliger eder.
Lev	20	9	Hver den som banner sin far eller sin mor, skal late livet; sin far og sin mor har han bannet, hans blod være over ham!
Lev	20	10	Når en mann driver hor med en annen manns hustru -- med sin næstes hustru, da skal de begge late livet, både mannen og kvinnen som har drevet hor.
Lev	20	11	Når en mann ligger hos sin fars hustru, har han vanæret sin fars leie; de skal begge late livet, deres blod være over dem!
Lev	20	12	Når en mann ligger hos sin sønnekone, skal de begge late livet; de har gjort en vederstyggelig gjerning, deres blod være over dem!
Lev	20	13	Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vederstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem!
Lev	20	14	Når en mann tar både mor og datter til ekte, da er det skammelig ferd; både han og kvinnene skal brennes med ild; slik skam skal ikke finnes blandt eder.
Lev	20	15	En mann som har omgang med et dyr, skal late livet, og dyret skal I drepe.
Lev	20	16	Når en kvinne kommer nær noget dyr og har omgang med det, da skal du slå ihjel både kvinnen og dyret; de skal late livet, deres blod være over dem!
Lev	20	17	Når en mann tar sin søster, sin fars eller sin mors datter, til ekte og har omgang med henne, og hun med ham, da er det skammelig ferd, og de skal utryddes for sitt folks øine; han har hatt omgang med sin søster, han skal lide for sin misgjerning.
Lev	20	18	Når en mann ligger hos en kvinne som har sin månedlige urenhet, og har omgang med henne, da har han avdekket hennes kilde, og hun har avdekket sitt blods kilde; de skal begge utryddes av sitt folk.
Lev	20	19	Din mors eller din fars søster skal du ikke ha omgang med, for den som gjør dette, vanærer sin nærmeste slekt; de skal lide for sin misgjerning.
Lev	20	20	Når en mann ligger hos sin farbrors hustru, har han vanæret sin farbror; de skal lide for sin synd, de skal dø barnløse.
Lev	20	21	Når en mann tar sin brors hustru, da er det skamløs ferd; han har vanæret sin bror, de skal være barnløse.
Lev	20	22	I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem, forat ikke landet skal utspy eder, det land som jeg fører eder til og vil la eder bo i,
Lev	20	23	og I skal ikke følge det folks skikker som jeg driver ut for eder; for alt dette har de gjort, og jeg vemmedes ved dem,
Lev	20	24	og jeg sa til eder: I skal ta deres land i eie, og jeg vil gi eder det til eiendom, et land som flyter med melk og honning; jeg er Herren eders Gud, som har skilt eder ut fra folkene.
Lev	20	25	Derfor skal I skille mellem rene dyr og urene og mellem urene fugler og rene og ikke gjøre eder selv vederstyggelige ved å ete de firføtte dyr eller de fugler eller det kryp på jorden som jeg har skilt ut for eder, forat I skal holde dem for urene.
Lev	20	26	I skal være hellige for mig; for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt eder ut fra folkene, forat I skal høre mig til.
Lev	20	27	Når det i en mann eller kvinne er en dødningemaner-ånd eller en sannsiger-ånd, da skal de late livet; de skal stenes, deres blod være over dem!
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 21	
Lev	21	1	Og Herren sa til Moses: Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: En prest skal ikke gjøre sig uren blandt sitt folk ved å røre et lik,
Lev	21	2	undtagen det er hans nærmeste slekt, hans mor, hans far, hans sønn, hans datter, hans bror
Lev	21	3	eller hans ugifte søster, som ennu hører til ætten og ikke er blitt nogen manns hustru; ved henne kan han gjøre sig uren.
Lev	21	4	Han skal ikke gjøre sig uren som ektemann, så han vanhelliger sig blandt sitt folk.
Lev	21	5	De skal ikke rake sig skallet på nogen del av sitt hode og ikke klippe sitt skjegg kort og ikke skjære i sitt kjøtt.
Lev	21	6	De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn; for de bærer frem Herrens ildoffer, sin Guds mat, derfor skal de være hellige.
Lev	21	7	En skjøge eller en kvinne som er vanæret, skal de ikke ta til ekte, og heller ikke en kvinne som hennes mann har skilt sig fra; for presten er hellig for sin Gud.
Lev	21	8	Og du skal holde ham hellig, for han bærer frem din Guds mat; han skal være hellig for dig, for jeg, Herren, som helliger eder, er hellig.
Lev	21	9	Og dersom en prests datter vanhelliger sig ved å drive hor, så vanhelliger hun sin far; hun skal brennes med ild.
Lev	21	10	Den som er yppersteprest blandt sine brødre, han på hvis hode salvings-oljen er utøst, og som er innvidd og har iklædd sig de hellige klær, han skal ikke rake sitt hode og ikke sønderrive sine klær.
Lev	21	11	Han skal ikke gå inn til noget lik; ikke engang ved sin far eller sin mor skal han føre urenhet over sig.
Lev	21	12	Han skal ikke gå ut av helligdommen for ikke å vanhellige sin Guds helligdom; for innvielsen han fikk ved sin Guds salvings-olje, er over ham; jeg er Herren.
Lev	21	13	Til hustru skal han ta en ren jomfru;
Lev	21	14	en enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge -- nogen sådan må han ikke gifte sig med; bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru.
Lev	21	15	Han skal ikke vanhellige sin ætt blandt sitt folk; for jeg er Herren, som helliger ham.
Lev	21	16	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	21	17	Tal til Aron og si: Ingen av din ætt, enten nu eller i kommende tider, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem sin Guds mat.
Lev	21	18	Ingen som har noget lyte, skal trede nær, ingen som er blind eller halt eller har noget ansiktslyte eller et lem som er for stort,
Lev	21	19	ingen som har brukket fot eller hånd,
Lev	21	20	eller som er pukkelrygget eller dverg eller har en hvit flekk på øiet eller har skabb eller noget annet utslett, eller hvis stener er knust.
Lev	21	21	Ingen av Arons, prestens, ætt, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem Herrens ildoffer; han har et lyte, han skal ikke trede nær for å bære frem sin Guds mat.
Lev	21	22	Sin Guds mat kan han nok ete, både av de høihellige og av de hellige gaver;
Lev	21	23	men han må ikke gå frem til forhenget og ikke trede nær til alteret, fordi han har et lyte; han skal ikke vanhellige mine helligdommer, for jeg er Herren, som helliger dem.
Lev	21	24	Og Moses sa dette til Aron og hans sønner og til alle Israels barn.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 22	
Lev	22	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	22	2	Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se sig vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger mig, og ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg er Herren.
Lev	22	3	Si til dem: Dersom nogen av hele eders ætt, nu eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger Herren, mens han har nogen urenhet på sig, så skal han utryddes fra mitt åsyn; jeg er Herren.
Lev	22	4	Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har flod, skal ete av de hellige gaver før han er blitt ren, ikke heller den som rører ved nogen som er blitt uren ved lik, eller den fra hvem det går sæd,
Lev	22	5	eller den som rører ved noget kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hvad urenhet det enn er.
Lev	22	6	Den som rører ved noget sådant, skal være uren til om aftenen, og han skal ikke ete av de hellige gaver før han har badet sitt legeme i vann.
Lev	22	7	Når solen er gått ned, er han ren, og derefter kan han ete av de hellige gaver; for det er hans mat.
Lev	22	8	Det som er selvdødt eller sønderrevet, skal han ikke ete, for da blir han uren; jeg er Herren.
Lev	22	9	De skal ta vare på det jeg vil ha varetatt, forat de ikke skal bære synd for noget sådant og dø fordi de vanhelliger det hellige; jeg er Herren, som helliger dem.
Lev	22	10	Ingen fremmed skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige.
Lev	22	11	Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat.
Lev	22	12	Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver;
Lev	22	13	men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den.
Lev	22	14	Når nogen eter noget hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.
Lev	22	15	Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren,
Lev	22	16	og således føre over dem misgjerning og skyld, når de eter deres hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.
Lev	22	17	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	22	18	Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,
Lev	22	19	da skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene.
Lev	22	20	Noget som det er lyte på, må I ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i eder.
Lev	22	21	Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det.
Lev	22	22	Dyr som er blinde eller benbrutt eller lemlestet, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal I ikke ofre til Herren, og I skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren.
Lev	22	23	Et stykke storfe eller småfe som har et lem som er for stort eller for lite, kan du ofre som frivillig offer, men som lovet offer har Herren ikke velbehag i det.
Lev	22	24	Et dyr som er gildet ved å trykkes eller knuses eller rives eller skjæres, skal I ikke bære frem for Herren; sådant skal I ikke gjøre i eders land.
Lev	22	25	Heller ikke av en utlendings hånd skal I motta og ofre sådanne dyr som matoffer til eders Gud; for de er utskjemt, det er lyte på dem; med dem vinner I ikke Herrens velbehag.
Lev	22	26	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	22	27	Når en kalv eller et lam eller et kje fødes, da skal de bli Syv dager hos moren; men fra den åttende dag av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham.
Lev	22	28	I skal ikke slakte et stykke storfe eller småfe på samme dag som dets unge.
Lev	22	29	Når I ofrer Herren et lovprisnings-offer, skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder.
Lev	22	30	Det skal etes samme dag, I skal ikke levne noget av det til om morgenen; jeg er Herren.
Lev	22	31	I skal ta vare på mine bud og holde dem; jeg er Herren.
Lev	22	32	I skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blandt Israels barn; jeg er Herren, som helliger eder,
Lev	22	33	som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud; jeg er Herren.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 23	
Lev	23	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	23	2	Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider -- mine høitider -- som I skal utrope som hellige sammenkomster:
Lev	23	3	I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem.
Lev	23	4	Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider:
Lev	23	5	I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren.
Lev	23	6	Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød.
Lev	23	7	På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Lev	23	8	I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Lev	23	9	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	23	10	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornbånd av eders høst.
Lev	23	11	Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det.
Lev	23	12	Og samme dag som I svinger kornbåndet, skal I ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren
Lev	23	13	og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin.
Lev	23	14	Og I skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før den dag -- før I har båret frem offeret for eders Gud; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, i alle eders hjem.
Lev	23	15	Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker;
Lev	23	16	femti dager skal I telle til dagen efter den syvende sabbat, og da skal I bære frem for Herren et offer av den nye grøde:
Lev	23	17	Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren.
Lev	23	18	Og sammen med brødet skal I føre frem syv årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer -- de skal være til brennoffer for Herren -- og matofferet og drikkofferne som hører til; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
Lev	23	19	Og I skal ofre en gjetebukk til syndoffer og to årsgamle lam til takkoffer.
Lev	23	20	Og presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn; de skal være Herren helliget og tilhøre presten.
Lev	23	21	Og samme dag skal I la utrope at det skal holdes en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.
Lev	23	22	Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.
Lev	23	23	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	23	24	Tal til Israels barn og si: I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde hviledag med basunklang til ihukommelse og en hellig sammenkomst.
Lev	23	25	Da skal I ikke gjøre nogen arbeidsgjerning, og I skal ofre ildoffer til Herren.
Lev	23	26	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	23	27	Men på den tiende dag i den samme syvende måned er det soningsdag; da skal I holde en hellig sammenkomst, og I skal faste og ofre ildoffer til Herren.
Lev	23	28	Den dag skal I ikke gjøre noget arbeid; for det er en sonings-dag; da skal det gjøres soning for eder for Herrens, eders Guds åsyn.
Lev	23	29	For enhver som ikke faster den dag, skal utryddes av sitt folk.
Lev	23	30	Og enhver som gjør noget arbeid den dag, han skal utryddes av sitt folk.
Lev	23	31	Intet arbeid må I gjøre den dag; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.
Lev	23	32	En høihellig sabbat skal den være for eder, og I skal faste; på den niende dag i måneden om aftenen, fra den aften til den næste, skal I holde eders sabbatshvile.
Lev	23	33	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	23	34	Tal til Israels barn og si: På den femtende dag i denne samme syvende måned skal løvsalenes fest holdes for Herren, og den skal vare syv dager.
Lev	23	35	På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Lev	23	36	I syv dager skal I ofre ildoffer til Herren; på den åttende dag skal I holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren; det er en festsammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Lev	23	37	Dette er Herrens høitider; dem skal I utrope som hellige sammenkomster, og på dem skal I ofre Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til,
Lev	23	38	foruten Herrens sabbater og foruten eders gaver og foruten alle eders lovede offer og foruten alle eders frivillige offer som I gir Herren.
Lev	23	39	Men på den femtende dag i den syvende måned, når I innsamler landets grøde, skal I holde Herrens fest, og den skal vare i syv dager; den første dag skal være hviledag, og den åttende dag skal være hviledag.
Lev	23	40	Og den første dag skal I ta frukter av fagre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og siljer som vokser ved bekkene; og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn i syv dager.
Lev	23	41	Denne høitid skal I holde som en fest for Herren syv dager om året; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt; i den syvende måned skal I holde den.
Lev	23	42	I skal bo i løvhytter i syv dager, alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter,
Lev	23	43	forat eders efterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
Lev	23	44	Og Moses kunngjorde Herrens høitider for Israels barn.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 24	
Lev	24	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	24	2	Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
Lev	24	3	Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
Lev	24	4	På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
Lev	24	5	Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
Lev	24	6	Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
Lev	24	7	Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
Lev	24	8	På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn -- en evig pakt.
Lev	24	9	De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer -- en evig rettighet.
Lev	24	10	En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
Lev	24	11	og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
Lev	24	12	De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
Lev	24	13	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	24	14	Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
Lev	24	15	Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
Lev	24	16	Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
Lev	24	17	Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
Lev	24	18	Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
Lev	24	19	Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
Lev	24	20	brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
Lev	24	21	Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
Lev	24	22	En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
Lev	24	23	Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham -- Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 25	
Lev	25	1	Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:
Lev	25	2	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.
Lev	25	3	I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.
Lev	25	4	Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.
Lev	25	5	Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.
Lev	25	6	Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;
Lev	25	7	og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.
Lev	25	8	Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.
Lev	25	9	Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.
Lev	25	10	Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.
Lev	25	11	Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.
Lev	25	12	For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.
Lev	25	13	I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.
Lev	25	14	Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.
Lev	25	15	Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.
Lev	25	16	For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han selger til dig.
Lev	25	17	Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.
Lev	25	18	I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.
Lev	25	19	Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt.
Lev	25	20	Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? --
Lev	25	21	da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.
Lev	25	22	I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn.
Lev	25	23	Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig.
Lev	25	24	I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden.
Lev	25	25	Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt.
Lev	25	26	Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,
Lev	25	27	da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen.
Lev	25	28	Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen.
Lev	25	29	Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare.
Lev	25	30	Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret.
Lev	25	31	Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.
Lev	25	32	Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider.
Lev	25	33	Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.
Lev	25	34	Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid.
Lev	25	35	Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig.
Lev	25	36	Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig.
Lev	25	37	Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham.
Lev	25	38	Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud.
Lev	25	39	Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener.
Lev	25	40	Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret.
Lev	25	41	Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake.
Lev	25	42	For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges.
Lev	25	43	Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.
Lev	25	44	Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder,
Lev	25	45	og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom,
Lev	25	46	og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.
Lev	25	47	Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,
Lev	25	48	da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut,
Lev	25	49	eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut.
Lev	25	50	Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.
Lev	25	51	Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for.
Lev	25	52	Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum.
Lev	25	53	Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet.
Lev	25	54	Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.
Lev	25	55	For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 26	
Lev	26	1	I skal ikke gjøre eder avguder og ikke reise op utskårne billeder eller støtter og ikke sette stener med billeder i eders land for å tilbede ved dem; for jeg er Herren eders Gud.
Lev	26	2	Mine sabbater skal I holde, og for min helligdom skal I ha ærefrykt; jeg er Herren.
Lev	26	3	Dersom I vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem,
Lev	26	4	da vil jeg gi eder regn i rette tid, og jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt.
Lev	26	5	Og tresketiden skal vare hos eder like til vinhøsten, og vinhøsten skal vare inntil kornet såes, og I skal ete eder mette av brødet som I har avlet, og bo trygt i eders land.
Lev	26	6	Og jeg vil gi fred i landet, og I skal hvile i ro, og ingen skal forferde eder; jeg vil rydde ut de ville dyr av landet, og sverd skal ikke fare gjennem eders land.
Lev	26	7	Og I skal forfølge eders fiender, og de skal falle for eders sverd.
Lev	26	8	Fem av eder skal forfølge hundre, og hundre av eder skal forfølge ti tusen, og eders fiender skal falle for eders sverd.
Lev	26	9	Og jeg vil vende mig til eder og gjøre eder fruktbare og tallrike, -- og jeg vil holde min pakt med eder.
Lev	26	10	Og I skal ha gammel grøde å ete inntil I må føre den bort for den nye grødes skyld.
Lev	26	11	Og jeg vil sette min bolig midt iblandt eder, og jeg skal aldri forkaste eder.
Lev	26	12	Og jeg vil vandre midt iblandt eder, og jeg vil være eders Gud, og I skal være mitt folk.
Lev	26	13	Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land, forat I ikke mere skulde være deres træler, og jeg brøt sønder eders åks stenger og lot eder gå opreist.
Lev	26	14	Men dersom I ikke lyder mig og ikke holder alle disse bud,
Lev	26	15	dersom I forakter mine forskrifter, og dersom I forkaster mine lover, så I ikke holder alle mine bud, men bryter min pakt,
Lev	26	16	da vil også jeg gjøre således mot eder: Jeg vil hjemsøke eder med redsler, med tærende sott og brennende feber, så eders øine slukner og sjelen vansmekter; til ingen nytte skal I så eders sæd, eders fiender skal ete den op.
Lev	26	17	Og jeg vil sette mitt åsyn mot eder, og eders fiender skal slå eder, og de som hater eder, skal herske over eder, og I skal flykte skjønt ingen forfølger eder.
Lev	26	18	Og dersom I enda ikke lyder mig, da vil jeg tukte eder syvfold mere for eders synder.
Lev	26	19	Jeg vil bryte eders styrkes overmot, og jeg vil gjøre eders himmel som jern og eders jord som kobber.
Lev	26	20	Til ingen nytte skal I fortære eders kraft, og eders land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
Lev	26	21	Og dersom I enda står mig imot og ikke vil lyde mig, da vil jeg slå eder syvfold mere, som eders synder fortjener.
Lev	26	22	Jeg vil sende ville dyr imot eder, og de skal røve eders barn fra eder og ødelegge eders fe og forminske eders tall, og eders veier skal bli øde.
Lev	26	23	Og dersom I enda ikke lar eder tukte av mig, men står mig imot,
Lev	26	24	da vil også jeg stå eder imot og slå eder syvfold mere for eders synder.
Lev	26	25	Jeg vil føre over eder et sverd som hevner pakten, og samler I eder i eders byer, da vil jeg sende pest inn iblandt eder, og I skal gis i fiendens hånd.
Lev	26	26	Når jeg bryter sønder brødets stav for eder, da skal ti kvinner bake eders brød i én ovn og gi eder brødet igjen efter vekt, og I skal ete og ikke bli mette.
Lev	26	27	Og dersom I enda ikke lyder mig, men står mig imot,
Lev	26	28	da vil også jeg stå eder imot i vrede og tukte eder syvfold mere for eders synder.
Lev	26	29	I skal ete eders sønners kjøtt og ete eders døtres kjøtt.
Lev	26	30	Og jeg vil ødelegge eders offerhauger og utrydde eders solstøtter og kaste eders døde kropper ovenpå de døde kropper av eders vederstyggelige avguder, og min sjel skal vemmes ved eder.
Lev	26	31	Og jeg vil gjøre eders byer til en ørken og legge eders helligdommer øde, og jeg vil ikke nyte vellukten av eders offer.
Lev	26	32	Og jeg vil legge landet øde, så eders fiender som bor der, skal forferdes over det.
Lev	26	33	Men eder vil jeg sprede blandt hedningene, og med draget sverd vil jeg forfølge eder; eders land skal bli øde og eders byer en ørken.
Lev	26	34	Da skal landet gjøre fyldest for sine sabbatsår hele den tid det ligger øde, mens I er i eders fienders land; da skal landet hvile og gjøre fyldest for sine sabbatsår.
Lev	26	35	Hele den tid det ligger øde, skal det ha hvile, den hvile som det ikke fikk i eders sabbatsår, da I bodde der.
Lev	26	36	Og de som blir igjen av eder, dem vil jeg gi et motløst hjerte i sine fienders land, så lyden av et henværet blad vil jage dem, og de skal flykte som en flykter for sverd, og falle skjønt ingen forfølger dem.
Lev	26	37	Og de skal falle, den ene over den andre, som for sverd skjønt ingen forfølger dem; og I skal ikke holde stand mot eders fiender.
Lev	26	38	Og I skal gå til grunne blandt hedningene, og eders fienders land skal fortære eder.
Lev	26	39	Og de som blir igjen av eder, skal visne bort i eders fienders land for sin misgjernings skyld; også for sine fedres misgjerninger, som hviler på dem, skal de visne bort.
Lev	26	40	Da skal de bekjenne sin misgjerning og sine fedres misgjerning, som de gjorde i sin troløshet mot mig, og bekjenne at de stod mig imot
Lev	26	41	-- derfor stod også jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land -- ja, da skal deres uomskårne hjerte ydmyke sig, og de skal bøte for sin misgjerning.
Lev	26	42	Og så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg komme i hu, og landet vil jeg komme i hu.
Lev	26	43	Men landet skal først være forlatt av dem og gjøre fyldest for sine sabbatsår, mens det ligger øde og forlatt av dem, og de skal bøte for sin misgjerning, efterdi de foraktet mine lover og forkastet mine bud.
Lev	26	44	Men selv da, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke støte dem bort og ikke forkaste dem, så jeg skulde tilintetgjøre dem og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.
Lev	26	45	Og jeg vil til beste for dem komme i hu pakten med fedrene, som jeg førte ut av Egyptens land midt for hedningenes øine for å være deres Gud; jeg er Herren.
Lev	26	46	Dette er de forskrifter og de bud og de lover som Herren satte mellem sig og Israels barn på Sinai berg ved Moses.
------------------------Tredje Mosebok, Kapittel 27	
Lev	27	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Lev	27	2	Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen gjør et hellig løfte efter det verd du setter på folk som helliger sig til Herren,
Lev	27	3	da skal du verdsette en mann som er mellem tyve og seksti år gammel, til femti sekel sølv efter helligdommens sekel.
Lev	27	4	Men er det en kvinne, da skal du verdsette henne til tretti sekel.
Lev	27	5	Er det en som er mellem fem år og tyve år gammel, da skal du verdsette en som er av mannkjønn, til tyve sekel, og en som er av kvinnekjønn, til ti sekel.
Lev	27	6	Er det en som er mellem en måned og fem år gammel, da skal du verdsette en gutt til fem sekel sølv og en pike til tre sekel sølv.
Lev	27	7	Er det en som er seksti år gammel eller derover, da skal du, dersom det er en mann, verdsette ham til femten sekel, og en kvinne til ti sekel.
Lev	27	8	Men dersom nogen er for fattig til å betale efter din verdsetning, da skal han stilles frem for presten, og presten skal verdsette ham; efter som den som har gjort løftet, har råd til, skal presten verdsette ham.
Lev	27	9	Dersom det er dyr, sådanne som en ofrer til Herren, da skal alt det en gir Herren av sådant, være hellig.
Lev	27	10	En skal ikke gi noget annet i stedet og ikke bytte det, hverken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt; bytter nogen et dyr med et annet, da skal både det og det som det byttes med, være hellig.
Lev	27	11	Men dersom det er et eller annet urent dyr, som en ikke ofrer til Herren, da skal dyret stilles frem for presten,
Lev	27	12	og presten skal verdsette det efter som det er, godt eller dårlig; som du, prest, verdsetter det, således skal det være.
Lev	27	13	Men vil nogen innløse det, da skal han gi femtedelen mere enn det du har verdsatt det til.
Lev	27	14	Når nogen helliger sitt hus som gave til Herren, da skal presten verdsette det efter som det er, godt eller dårlig; som presten verdsetter, til hvis arvejord i landet den har således skal det stå ved makt.
Lev	27	15	Men dersom den som har helliget sitt hus, vil innløse det, da skal han gi femtedelen mere enn du har verdsatt det til, så blir det hans.
Lev	27	16	Dersom nogen helliger Herren noget av sin jordeiendom, da skal du verdsette det efter utsæden, en homer byggsæd til femti sekel sølv.
Lev	27	17	Dersom han helliger sin jord fra jubelåret av, da skal din verdsetning stå ved makt.
Lev	27	18	Men dersom han helliger sin jord efter jubelåret, da skal presten utregne pengene efter de år som er tilbake til næste jubelår; og der skal gjøres avkortning i det verd du har satt.
Lev	27	19	Vil den som har helliget jorden, innløse den, da skal han gi femtedelen mere enn du har verdsatt den til, så skal den være hans for godt.
Lev	27	20	Men dersom han ikke innløser jorden, eller han selger den til en annen, da kan den ikke innløses mere.
Lev	27	21	Men når jorden gis fri i jubelåret, skal den være helliget Herren, likesom bannlyst jord; den skal høre presten til som hans eiendom.
Lev	27	22	Men dersom nogen helliger Herren et jordstykke som han har kjøpt, som ikke har hørt til den jordeiendom han har arvet,
Lev	27	23	da skal presten utregne for ham hvor høit det skal verdsettes, efter tiden inntil jubelåret, og han skal samme dag gi det du verdsetter det til; det skal være helliget Herren.
Lev	27	24	I jubelåret skal jorden komme tilbake til den han har kjøpt den av, til hvis arvejord i lander har hørt.
Lev	27	25	All din verdsetning skal skje efter helligdommens sekel; sekelen skal være tyve gera.
Lev	27	26	Det førstefødte i buskapen skal ikke nogen hellige; som førstefødt hører det Herren til, enten det er et stykke storfe eller småfe, hører det Herren til.
Lev	27	27	Men dersom det er av de urene dyr, da skal en innløse det efter din verdsetning og legge femtedelen til; dersom det ikke innløses, da skal det selges efter din verdsetning.
Lev	27	28	Men intet bannlyst som nogen vier til Herren av alt det han eier, må selges eller innløses, enten det er folk eller fe eller jordeiendom; alt bannlyst er høihellig for Herren.
Lev	27	29	Intet menneske som lyses i bann, skal løses; han skal late livet.
Lev	27	30	All landets tiende av jordens sæd og av trærnes frukt hører Herren til; den er helliget Herren.
Lev	27	31	Vil nogen innløse noget av sin tiende, da skal han legge femtedelen til.
Lev	27	32	Og all tiende av storfe og av småfe, av alt det som går under hyrdestaven -- hvert tiende stykke -- skal være helliget Herren.
Lev	27	33	En skal ikke se efter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det; bytter en det, da skal både det og det som det byttes med, være hellig; det skal ikke innløses.
Lev	27	34	Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai berg og bød ham kunngjøre for Israels barn.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 1	
Num	1	1	Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa:
Num	1	2	Ta op manntall over hele Israels barns menighet efter deres ætter og familier og skriv op deres navn -- alle som er av mannkjønn, en for en,
Num	1	3	fra tyveårsalderen og opover; alle dem i Israel som kan dra ut i krig, skal I mønstre, hær efter hær, du og Aron.
Num	1	4	I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier.
Num	1	5	Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn,
Num	1	6	for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn,
Num	1	7	for Juda: Nahson, Amminadabs sønn,
Num	1	8	for Issakar: Netanel, Suars sønn,
Num	1	9	for Sebulon: Eliab, Helons sønn,
Num	1	10	for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn,
Num	1	11	for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn,
Num	1	12	for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn,
Num	1	13	for Aser: Pagiel, Okrans sønn,
Num	1	14	for Gad: Eljasaf, De'uels sønn,
Num	1	15	for Naftali: Akira, Enans sønn.
Num	1	16	Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener.
Num	1	17	Da lot Moses og Aron disse menn, som var nevnt ved navn, komme,
Num	1	18	og de samlet hele menigheten på den første dag i den annen måned; og de lot sig innføre i ættelistene med sine navn, efter sine ætter og familier, fra tyveårsalderen og opover, en for en,
Num	1	19	således som Herren hadde befalt Moses; og han mønstret dem i Sinai ørken.
Num	1	20	Efterkommerne av Rubens sønner -- han som var Israels førstefødte -- opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	21	så mange som blev mønstret av Rubens stamme, var seks og firti tusen og fem hundre.
Num	1	22	Efterkommerne av Simeons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, så mange av dem som blev mønstret, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	23	så mange som blev mønstret av Simeons stamme, var ni og femti tusen og tre hundre.
Num	1	24	Efterkommerne av Gads sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	25	så mange som blev mønstret av Gads stamme, var fem og firti tusen, seks hundre og femti.
Num	1	26	Efterkommerne av Judas sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	27	så mange som blev mønstret av Juda stamme, var fire og sytti tusen og seks hundre.
Num	1	28	Efterkommerne av Issakars sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	29	så mange som blev mønstret av Issakars stamme, var fire og femti tusen og fire hundre.
Num	1	30	Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	31	så mange som blev mønstret av Sebulons stamme, var syv og femti tusen og fire hundre.
Num	1	32	Josefs barn: Efterkommerne av Efra'ims sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	33	så mange som blev mønstret av Efra'ims stamme, var firti tusen og fem hundre;
Num	1	34	efterkommerne av Manasses sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	35	så mange som blev mønstret av Manasse stamme, var to og tretti tusen og to hundre.
Num	1	36	Efterkommerne av Benjamins sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	37	så mange som blev mønstret av Benjamins stamme, var fem og tretti tusen og fire hundre.
Num	1	38	Efterkommerne av Dans sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	39	så mange som blev mønstret av Dans stamme, var to og seksti tusen og syv hundre.
Num	1	40	Efterkommerne av Asers sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	41	så mange som blev mønstret av Asers stamme, var en og firti tusen og fem hundre.
Num	1	42	Efterkommerne av Naftalis sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig,
Num	1	43	så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre.
Num	1	44	Dette var de som blev mønstret, de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret, og høvdingene var tolv i tallet, en for hver stamme.
Num	1	45	Og alle de av Israels barn som blev mønstret efter sine familier, fra tyveårsalderen og opover, alle i Israel som kunde dra ut i krig,
Num	1	46	så mange som blev mønstret, var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti;
Num	1	47	Men levittene efter sin fedrenestamme blev ikke mønstret sammen med dem.
Num	1	48	For Herren talte til Moses og sa:
Num	1	49	Bare Levi stamme skal du ikke mønstre, og over dem skal du ikke opta manntall sammen med de andre Israels barn.
Num	1	50	Men du skal sette levittene over vidnesbyrdets tabernakel og over alle dets redskaper og over alt som hører til; de skal bære tabernaklet og alle dets redskaper, og de skal tjene ved tabernaklet og leire sig rundt omkring det.
Num	1	51	Når tabernaklet skal bryte op, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal leire sig, skal levittene reise det op; kommer nogen fremmed;
Num	1	52	Israels barn skal leire sig, hver i sin leir og hver ved sitt banner, hær for hær.
Num	1	53	Men levittene skal leire sig rundt omkring vidnesbyrdets tabernakel, forat det ikke skal komme vrede over Israels barns menighet; og levittene skal ta vare på det som er å vareta ved vidnesbyrdets tabernakel.
Num	1	54	Og Israels barn gjorde så; de gjorde i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 2	
Num	2	1	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Num	2	2	Israels barn skal leire sig, hver ved sitt banner, ved sin families hærmerke; de skal leire sig midt imot sammenkomstens telt, rundt omkring det.
Num	2	3	På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn,
Num	2	4	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og sytti tusen og seks hundre.
Num	2	5	Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn,
Num	2	6	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre.
Num	2	7	Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn,
Num	2	8	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre.
Num	2	9	Alle som er mønstret av Judas leir, hær for hær, er hundre og seks og åtti tusen og fire hundre; de skal være den første fylking som bryter op.
Num	2	10	Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn,
Num	2	11	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre.
Num	2	12	Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn,
Num	2	13	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre.
Num	2	14	Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn,
Num	2	15	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti.
Num	2	16	Alle som er mønstret av Rubens leir, hær for hær, er hundre og en og femti tusen, fire hundre og femti; de skal være den annen fylking som bryter op.
Num	2	17	Så skal sammenkomstens telt bryte op, levittenes leir i midten av leirene; de skal bryte op efter som de har leiret sig, hver på sin plass under sine banner.
Num	2	18	Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn,
Num	2	19	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre.
Num	2	20	Ved siden av ham Manasse stamme; og høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn,
Num	2	21	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og tretti tusen og to hundre.
Num	2	22	Likeså Benjamins stamme; og høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn,
Num	2	23	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og tretti tusen og fire hundre.
Num	2	24	Alle som er mønstret av Efra'ims leir, hær for hær, er hundre og åtte tusen og et hundre; de skal være den tredje fylking som bryter op.
Num	2	25	Mot nord skal Dan leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn,
Num	2	26	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og seksti tusen og syv hundre.
Num	2	27	Ved siden av ham skal Asers stamme leire sig; og høvdingen for Asers barn er Pagiel, Okrans sønn,
Num	2	28	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er en og firti tusen og fem hundre.
Num	2	29	Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn,
Num	2	30	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er tre og femti tusen og fire hundre.
Num	2	31	Alle som er mønstret av Dans leir, er hundre og syv og femti tusen og seks hundre; de skal være den siste fylking som bryter op under sine banner.
Num	2	32	Dette var de av Israels barn som blev mønstret, efter sine familier; i alt var det seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann som blev mønstret i leirene, hær for hær.
Num	2	33	Men levittene blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses.
Num	2	34	Og Israels barn gjorde så; de leiret sig under sine banner og brøt op, enhver efter sin ætt og sin familie, i alle deler således som Herren hadde befalt Moses.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 3	
Num	3	1	Dette var Arons og Moses' ætt på den tid Herren talte med Moses på Sinai berg.
Num	3	2	Navnene på Arons sønner var: Nadab, som var den førstefødte, dernæst Abihu, Eleasar og Itamar.
Num	3	3	Dette var navnene på Arons sønner, de salvede prester, som var innvidd til å gjøre prestetjeneste.
Num	3	4	Men Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn, dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn i Sinai ørken, og de hadde ingen sønner; siden utførte Eleasar og Itamar prestetjenesten for Arons, sin fars øine.
Num	3	5	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	3	6	La Levi stamme komme hit og still den frem for Aron, presten, så de kan tjene ham.
Num	3	7	Og de skal ta vare på det han og hele menigheten skulde varetatt foran sammenkomstens telt, og således utføre tjenesten ved tabernaklet.
Num	3	8	Og de skal ta vare på alt som hører til sammenkomstens telt, og på det som Israels barn skulde varetatt; og således skal de utføre tjenesten ved tabernaklet.
Num	3	9	Du skal gi levittene til Aron og hans sønner; blandt Israels barn skal de være helt overgitt til ham.
Num	3	10	Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste; kommer en fremmed nær til, skal han late livet.
Num	3	11	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	3	12	Se, jeg har tatt levittene ut blandt Israels barn i stedet for alle førstefødte, dem som åpner morsliv blandt Israels barn, forat levittene skal høre mig til.
Num	3	13	For mig hører alt førstefødt til; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg mig alt som førstefødt er i Israel, både folk og fe; de skal høre mig til, mig, Herren.
Num	3	14	Og Herren talte til Moses i Sinai ørken og sa:
Num	3	15	Du skal mønstre Levis barn efter deres familier og ætter! Alt mannkjønn, fra den som er en måned gammel, og opover, skal du mønstre.
Num	3	16	Så mønstret Moses dem efter Herrens ord, som det var befalt ham.
Num	3	17	Navnene på Levis sønner var: Gerson og Kahat og Merari.
Num	3	18	Og navnene på Gersons sønner efter deres ætter var: Libni og Sime'i.
Num	3	19	Og Kahats sønner efter sine ætter var Amram og Jishar, Hebron og Ussiel.
Num	3	20	Og Meraris sønner efter sine ætter var Mahli og Musi. Dette var Levis ætter med sine familier.
Num	3	21	Til Gerson hørte libnittenes ætt og sime'ittenes ætt; dette var gersonittenes ætter.
Num	3	22	De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var syv tusen og fem hundre.
Num	3	23	Gersonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest.
Num	3	24	Og høvdingen for gersonittenes familie var Eljasaf, Laels sønn.
Num	3	25	Og det som Gersons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak og dekket for inngangen til sammenkomstens telt,
Num	3	26	og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet derved.
Num	3	27	Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt; dette var kahatittenes ætter.
Num	3	28	Da der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de åtte tusen og seks hundre mann, som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen.
Num	3	29	Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot syd.
Num	3	30	Og høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn.
Num	3	31	Og det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og alterne og helligdommens redskaper som bruktes ved tjenesten, og forhenget og alt arbeidet derved.
Num	3	32	Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten; han var satt over dem som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen.
Num	3	33	Til Merari hørte mahlittenes ætt og musittenes ætt; dette var merarittenes ætter.
Num	3	34	De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra dén som var en måned gammel, og opover, var seks tusen og to hundre.
Num	3	35	Og høvdingen for Merariættenes familie var Suriel, Abiha'ils sønn; de hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord.
Num	3	36	Og det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var tabernaklets planker og dets tverrstenger og dets stolper og dets fotstykker og alt som hørte til, og alt arbeidet derved
Num	3	37	og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til.
Num	3	38	Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet.
Num	3	39	Alle de av levittene som blev mønstret, de som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord, ætt for ætt, alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var to og tyve tusen.
Num	3	40	Og Herren sa til Moses: Du skal mønstre alle førstefødte av mannkjønn blandt Israels barn, fra den som er en måned gammel, og opover, og føre deres navn inn i manntallet.
Num	3	41	Og så skal du la mig, Herren, få levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn, og levittenes fe i stedet for alt førstefødt blandt Israels barns fe.
Num	3	42	Da mønstret Moses alle førstefødte blandt Israels barn, således som Herren hadde befalt ham.
Num	3	43	Og da han tok tall på alle førstefødte av mannkjønn og skrev op deres navn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de, så mange som blev mønstret, to og tyve tusen, to hundre og tre og sytti.
Num	3	44	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	3	45	Du skal ta levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn og levittenes fe i stedet for deres fe; og levittene skal høre mig til, mig, Herren.
Num	3	46	Men som løsepenger for de to hundre og tre og sytti førstefødte av Israels barn som overskrider levittenes tall,
Num	3	47	skal du ta fem sekel for hver; efter helligdommens sekel skal du ta dem, sekelen regnet til tyve gera.
Num	3	48	Og du skal gi Aron og hans sønner disse penger som løsepenger for de overtallige blandt dem.
Num	3	49	Så tok Moses løsepengene for dem som overskred deres tall som blev utløst ved levittene;
Num	3	50	av Israels barns førstefødte fikk han pengene, et tusen, tre hundre og fem og seksti sekel efter helligdommens sekel.
Num	3	51	Og Moses gav Aron og hans sønner løsepengene efter Herrens ord, således som Herren hadde befalt Moses.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 4	
Num	4	1	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Num	4	2	Ta op manntal over Kahats barn blandt levittene efter deres ætter og familier,
Num	4	3	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, over alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt!
Num	4	4	Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting.
Num	4	5	Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark.
Num	4	6	De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene.
Num	4	7	Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød skal også ligge der.
Num	4	8	Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene.
Num	4	9	Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den.
Num	4	10	Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør.
Num	4	11	Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene.
Num	4	12	Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør.
Num	4	13	Alteret skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det.
Num	4	14	og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene.
Num	4	15	Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt.
Num	4	16	Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til.
Num	4	17	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Num	4	18	La ikke kahatittenes ættegren bli utryddet av levittenes stamme,
Num	4	19	men gjør således med dem forat de skal leve og ikke dø når de kommer nær til de høihellige ting: Aron og hans sønner skal gå inn og sette enhver av dem til sin tjeneste og til det han skal bære;
Num	4	20	men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø.
Num	4	21	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	4	22	Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter!
Num	4	23	Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt.
Num	4	24	Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære:
Num	4	25	De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt
Num	4	26	og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre.
Num	4	27	Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære.
Num	4	28	Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på.
Num	4	29	Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier.
Num	4	30	Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt.
Num	4	31	Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker
Num	4	32	og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære.
Num	4	33	Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.
Num	4	34	Så mønstret Moses og Aron og menighetens høvdinger kahatittene efter deres ætter og familier,
Num	4	35	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt.
Num	4	36	Og de av dem som blev mønstret, hver efter sin ætt, var to tusen, syv hundre og femti.
Num	4	37	Så mange var de som blev mønstret i kahatittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord ved Moses.
Num	4	38	Og de av gersonittene som blev mønstret efter sine ætter og familier,
Num	4	39	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt --
Num	4	40	de av dem som blev mønstret efter sine ætter og familier -- var to tusen, seks hundre og tretti.
Num	4	41	Så mange var de som blev mønstret i gersonittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord.
Num	4	42	Og de som blev mønstret i merarittenes ætter, hver efter sin ætt og familie,
Num	4	43	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt --
Num	4	44	de av dem som blev mønstret efter sine ætter -- var tre tusen og to hundre.
Num	4	45	Så mange var de som Moses og Aron mønstret i merarittenes ætter efter Herrens ord ved Moses.
Num	4	46	Alle de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret av levittene efter deres ætter og familier,
Num	4	47	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde utføre arbeid ved sammenkomstens telt med å tjene og med å bære --
Num	4	48	de som blev mønstret -- var åtte tusen, fem hundre og åtti.
Num	4	49	Efter Herrens ord blev de mønstret under Moses' opsyn, og hver blev satt til å utføre den tjeneste og bære den byrde han skulde; og de som blev mønstret av Moses, var de som Herren hadde befalt ham å mønstre.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 5	
Num	5	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	5	2	Byd Israels barn at de skal sende ut av leiren alle spedalske og alle som har flod, og alle som er blitt urene ved lik!
Num	5	3	Både mann og kvinne skal I sende bort; utenfor leiren skal I sende dem, forat de ikke skal gjøre deres leir uren, der hvor jeg bor midt iblandt dem.
Num	5	4	Og Israels barn gjorde så og sendte dem utenfor leiren; som Herren hadde sagt til Moses, således gjorde Israels barn.
Num	5	5	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	5	6	Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør nogen av de synder som mennesker gjør, og bærer sig troløst at mot Herren, så de fører skyld over sig,
Num	5	7	da skal de bekjenne den synd som de har gjort, og godtgjøre det de med urette har tatt, med dets fulle verd og enda legge til femtedelen; de skal gi det til den som de har syndet mot.
Num	5	8	Men dersom mannen ikke har efterlatt sig nogen nær slektning som de kan gi vederlaget til, da skal vederlaget høre Herren til og tilfalle presten foruten sonings-væren, som skal ofres til soning for dem.
Num	5	9	Og alle gaver, alt det som Israels barn helliger og kommer til presten med, skal høre ham til;
Num	5	10	hver manns hellige gaver skal høre presten til; det nogen gir ham, skal høre ham til.
Num	5	11	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	5	12	Tal til Israels barn og si til dem: Når en manns hustru forsynder sig og er ham utro,
Num	5	13	og en annen mann har samleie med henne, men hennes mann ikke vet om det, fordi hun har latt sig vanære i lønndom, og der ikke er noget vidne mot henne, og hun ikke er grepet på fersk gjerning,
Num	5	14	og det så kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, og hun virkelig har latt sig vanære, eller det kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, uaktet hun ikke har latt sig vanære,
Num	5	15	da skal mannen ta sin hustru med sig til presten og som offer for henne ha med tiendedelen av en efa byggmel; men han skal ikke helle olje på det, heller ikke legge virak på det; for det er et skinnsyke-matoffer, et ihukommelses-matoffer, som skal minne om en brøde.
Num	5	16	Så skal presten føre henne frem og stille henne for Herrens åsyn.
Num	5	17	Og presten skal ta hellig vann i et lerkar og ta noget av støvet som er på tabernaklets gulv, og kaste i vannet.
Num	5	18	Og når presten har stilt kvinnen frem for Herrens åsyn, skal han løse hennes hår og legge ihukommelses-matofferet i hennes hender -- et skinnsyke-matoffer er det -- og i sin hånd skal presten ha bitterhetens vann, som volder forbannelse.
Num	5	19	Så skal presten ta kvinnen i ed og si til henne: Så sant ingen har ligget hos dig, og så sant du ikke har vært utro mot din mann og latt dig vanære, så skal du intet mén ha av dette bitterhetens vann som volder forbannelse.
Num	5	20	Men er det så at du har vært utro mot din mann og latt dig vanære, og at nogen annen enn din mann har hatt samleie med dig
Num	5	21	-- nu skal presten lese op forbannelses-eden for kvinnen og si til henne: -- så gjøre Herren dig til en forbannelse og til en ed blandt ditt folk; han la dine hofter svinne inn og din buk hovne op;
Num	5	22	og dette vann som volder forbannelse, skal trenge inn i dine innvoller, så din buk hovner op og dine hofter svinner inn. Og kvinnen skal si: Amen! Amen!
Num	5	23	Derefter skal presten skrive op disse forbannelser på et blad og vaske dem ut i bitterhetens vann,
Num	5	24	og han skal la kvinnen drikke bitterhetens vann, som volder forbannelse, og vannet som volder forbannelse, skal trenge inn i henne og volde bitter ve.
Num	5	25	Så skal presten ta skinnsyke-matofferet av kvinnens hånd og svinge det for Herrens åsyn og bære det frem til alteret.
Num	5	26	Og presten skal ta en håndfull av matofferet som ihukommelses-offer og brenne det på alteret; Og så skal han la kvinnen drikke vannet.
Num	5	27	Og når han har latt henne drikke vannet, da skal det skje at dersom hun har latt sig vanære og har vært utro mot sin mann, så skal vannet som volder forbannelse, trenge inn i henne og volde bitter ve; hennes buk skal hovne op og hennes hofter svinne inn; og den kvinne skal bli til en forbannelse blandt sitt folk.
Num	5	28	Men har kvinnen ikke latt sig vanære, og er hun ren, da skal hun intet mén ha av det, og hun skal få barn.
Num	5	29	Dette er skinnsyke-loven: Når en kvinne er utro mot sin mann og lar sig vanære,
Num	5	30	eller når en skinnsykens ånd kommer over en mann, så han blir skinnsyk på sin hustru, så skal han stille kvinnen frem for Herrens åsyn, og presten skal gjøre med henne alt det som er sagt i denne lov.
Num	5	31	Og mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal lide for sin misgjerning.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 6	
Num	6	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	6	2	Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller kvinne gjør et hellig løfte om å ville være nasireer og vie sig til Herren,
Num	6	3	så skal han holde sig fra vin og sterk drikk; eddik av vin eller annen sterk eddik skal han ikke drikke og heller ikke nogen saft som er tillaget av druer; hverken friske eller tørre druer skal han ete.
Num	6	4	Så lenge hans innvielse varer, skal han ikke ete noget av det som tillages av vintreet, like fra kjerne til skall.
Num	6	5	Så lenge hans innvielses-løfte gjelder, skal der ikke gå rakekniv over hans hode; inntil hans innvielses-tid er til ende, skal han være hellig, han skal la sitt hodehår vokse fritt.
Num	6	6	Så lenge han er innvidd til Herren, skal han ikke komme nær noget lik.
Num	6	7	Ikke engang om hans far eller mor eller bror eller søster dør, må han føre urenhet over sig for deres skyld; for han bærer på sitt hode tegnet på innvielsen til sin Gud.
Num	6	8	Hele sin innvielses-tid er han hellig for Herren.
Num	6	9	Men dør der nogen hos ham uventet og brått og fører urenhet over hans innvidde hode, da skal han rake sitt hode den dag han blir ren; den syvende dag skal han rake det.
Num	6	10	Og på den åttende dag skal han komme til presten med to turtelduer eller to dueunger, til inngangen til sammenkomstens telt.
Num	6	11	Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer og gjøre soning for ham og rense ham for den synd han har ført over sig ved å komme nær liket. Så skal han samme dag hellige sitt hode,
Num	6	12	og på ny vie sig til Herren for like sa lang tid som han først hadde lovt, og føre frem et årsgammelt lam til skyldoffer; den første tid gjelder ikke mere, fordi hans innvielse blev utskjemt.
Num	6	13	Dette er loven for nasireeren: Den dag hans innvielses-tid er til ende, skal han føres frem til inngangen til sammenkomstens telt,
Num	6	14	og han skal bære frem for Herren sitt offer, et årsgammelt værlam uten lyte til brennoffer og et årsgammelt hunlam uten lyte til syndoffer og en vær uten lyte til takkoffer
Num	6	15	og en kurv med usyrede kaker av fint mel, kaker med olje i, og usyrede brødleiver smurt med olje, og matofferet og drikkofferne som hører til.
Num	6	16	Og presten skal bære det frem for Herrens åsyn og ofre hans syndoffer og hans brennoffer.
Num	6	17	Og væren skal han ofre som takkoffer til Herren sammen med kurven med de usyrede kaker, og så skal presten ofre hans matoffer og hans drikkoffer.
Num	6	18	Derefter skal nasireeren rake sitt innvidde hode ved inngangen til sammenkomstens telt, og han skal ta sitt innvidde hodehår og legge det på ilden som er under takkofferet.
Num	6	19	Og presten skal ta en bog av væren, efterat den er kokt, og en usyret kake av kurven og en usyret brødleiv og legge dem i hendene på nasireeren, efterat han har raket av sitt innvielsestegn.
Num	6	20	Så skal presten svinge dem for Herrens åsyn; det er helliget presten foruten svinge-brystet og løfte-låret. Siden kan nasireeren drikke vin.
Num	6	21	Dette er loven for den som gjør et nasireer-løfte, dette er det han skal ofre til Herren på grunn av sin innvielse, foruten det han ellers har råd til; han skal holde sig efter det løfte han har gjort, foruten det loven om hans innvielse krever.
Num	6	22	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	6	23	Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn:
Num	6	24	Herren velsigne dig og bevare dig!
Num	6	25	Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig!
Num	6	26	Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!
Num	6	27	Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 7	
Num	7	1	Da nu Moses var ferdig med å reise tabernaklet og hadde salvet det og helliget det med alt som hørte til det, og likeledes salvet og helliget alteret med alt som hørte til det,
Num	7	2	da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver.
Num	7	3	De bar sin gave frem for Herrens åsyn, seks vogner med dekke over og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver; og de førte dem frem foran tabernaklet.
Num	7	4	Og Herren sa til Moses:
Num	7	5	Ta imot dette av dem, forat det kan brukes til tjenesten ved sammenkomstens telt, og du skal gi det til levittene, efter som enhver av dem trenger det til sin tjeneste.
Num	7	6	Da tok Moses vognene og oksene og gav dem til levittene.
Num	7	7	To av vognene og fire av oksene gav han til Gersons barn, efter deres særlige tjeneste.
Num	7	8	Og fire av vognene og åtte av oksene gav han til Meraris barn, efter deres særlige tjeneste under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.
Num	7	9	Men til Kahats barn gav han ikke noget, fordi de skulde ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer.
Num	7	10	Den dag alteret blev salvet, kom høvdingene med gaver til dets innvielse, og de bar sin gave frem foran alteret.
Num	7	11	Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til alterets innvielse hver sin dag!
Num	7	12	Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme.
Num	7	13	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	14	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	15	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	16	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	17	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave.
Num	7	18	Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave.
Num	7	19	Han bar frem som sin gave et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	20	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	21	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	22	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	23	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave.
Num	7	24	Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn.
Num	7	25	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	26	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	27	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	28	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	29	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave.
Num	7	30	Den fjerde dag kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sede'urs sønn.
Num	7	31	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	32	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	33	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	34	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	35	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave.
Num	7	36	Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn.
Num	7	37	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	38	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	39	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	40	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	41	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Selumiels, Surisaddais sønns gave.
Num	7	42	Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn.
Num	7	43	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	44	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	45	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	46	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	47	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eljasafs, De'uels sønns gave.
Num	7	48	Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn.
Num	7	49	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	50	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	51	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	52	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	53	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisamas, Ammihuds sønns gave.
Num	7	54	Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn.
Num	7	55	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	56	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	57	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	58	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	59	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Gamliels, Pedasurs sønns gave.
Num	7	60	Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn.
Num	7	61	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	62	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	63	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	64	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	65	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Abidans, Gideonis sønns gave.
Num	7	66	Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn.
Num	7	67	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	68	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	69	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	70	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	71	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiesers, Ammisaddais sønns gave.
Num	7	72	Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn.
Num	7	73	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	74	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	75	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	76	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	77	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Pagiels, Okrans sønns gave.
Num	7	78	Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn.
Num	7	79	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,
Num	7	80	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse,
Num	7	81	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,
Num	7	82	en gjetebukk til syndoffer
Num	7	83	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiras, Enans sønns gave.
Num	7	84	Dette var gavene fra Israels høvdinger til alterets innvielse på den tid det blev salvet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler, tolv gullskåler,
Num	7	85	hvert sølvfat på hundre og tretti sekel og hver skål på sytti sekel; alt sølvet i karene gikk op til to tusen og fire hundre sekel efter helligdommens vekt --
Num	7	86	tolv gullskåler fulle av røkelse, hver skål på ti sekel efter helligdommens vekt; alt gullet i skålene gikk op til hundre og tyve sekel.
Num	7	87	Storfeet til brennofferet var i alt tolv okser; dertil kom tolv værer, tolv årsgamle lam med tilhørende matoffer og tolv gjetebukker til syndoffer.
Num	7	88	Og storfeet til takkofferet var i alt fire og tyve okser; dertil kom seksti værer, seksti bukker og seksti årsgamle lam. Dette var gavene til alterets innvielse, efterat det var salvet.
Num	7	89	Og når Moses gikk inn i sammenkomstens telt for å tale med ham, da hørte han røsten tale til sig fra nådestolen ovenover vidnesbyrdets ark mellem de to kjeruber; således talte han til ham.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 8	
Num	8	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	8	2	Tal til Aron og si til ham: Når du setter lampene op, skal alle syv lamper kaste sitt lys rett frem for lysestaken.
Num	8	3	Og Aron gjorde således; han satte lampene op så de kastet sitt lys rett frem for lysestaken, således som Herren hadde befalt Moses.
Num	8	4	Lysestaken var gjort av gull i drevet arbeid; både foten og blomstene var drevet arbeid; efter det billede Herren hadde vist Moses, hadde han gjort lysestaken.
Num	8	5	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	8	6	Du skal ta levittene ut blandt Israels barn og rense dem!
Num	8	7	Og således skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal sprenge renselses-vann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og tvette sine klær og således rense sig.
Num	8	8	Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje; og en annen ung okse skal du ta til syndoffer.
Num	8	9	Og du skal la levittene komme frem foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet.
Num	8	10	Så skal du la levittene trede frem for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge sine hender på levittene.
Num	8	11	Og Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svinge-offer fra Israels barn, og deres arbeid skal være å utføre Herrens tjeneste.
Num	8	12	Så skal levittene legge sine hender på oksenes hoder, og du skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene.
Num	8	13	Og du skal stille levittene frem for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren.
Num	8	14	Således skal du skille levittene ut blandt Israels barn, og levittene skal høre mig til.
Num	8	15	Og derefter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem.
Num	8	16	For de er helt overgitt til mig som en gave fra Israels barn; istedenfor alt som åpner morsliv, alle førstefødte blandt Israels barn, har jeg tatt dem ut for mig.
Num	8	17	For mig hører alt førstefødt til blandt Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for mig.
Num	8	18	Men nu har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn.
Num	8	19	Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen.
Num	8	20	Og Moses og Aron og hele Israels barns menighet gjorde således med levittene; aldeles som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde Israels barn med dem.
Num	8	21	Og levittene renset sig og tvettet sine klær, og Aron innvidde dem for Herrens åsyn og gjorde soning for dem, så de blev rene.
Num	8	22	Så kom levittene og utførte sin tjeneste ved sammenkomstens telt under tilsyn av Aron og hans sønner; som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde de med dem.
Num	8	23	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	8	24	Dette er loven som gjelder for levittene: Fra han er fem og tyve år gammel, skal han komme og gjøre tjeneste med å arbeide ved sammenkomstens telt.
Num	8	25	Men fra han er femti år gammel, skal han trede tilbake fra arbeidstjenesten og ikke arbeide mere.
Num	8	26	Dog skal han gå sine brødre til hånde i sammenkomstens telt og ta vare på det som er å vareta; men nogen arbeidstjeneste skal han ikke utføre. Således skal du lage det for levittene med det de har å vareta.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 9	
Num	9	1	Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, i den første måned, og sa:
Num	9	2	Israels barn skal holde påske på den fastsatte tid.
Num	9	3	Den fjortende dag i denne måned, mellem de to aftenstunder, skal I holde påske på den fastsatte tid. Efter alle lover og forskrifter som gjelder om den, skal I holde den.
Num	9	4	Da talte Moses til Israels barn og sa at de skulde holde påske.
Num	9	5	Og de holdt påske i den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, i Sinai ørken; aldeles som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn.
Num	9	6	Men det var nogen menn som var blitt urene av et lik, så de ikke kunde holde påske den dag; disse menn trådte samme dag frem for Moses og Aron
Num	9	7	og sa til ham: Vi er blitt urene av et lik; hvorfor skal det være oss nektet å bære frem Herrens offer på den fastsatte tid sammen med de andre Israels barn?
Num	9	8	Da sa Moses til dem: Vent, så jeg kan få høre hvad Herren befaler om eder.
Num	9	9	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	9	10	Tal til Israels barn og si: Om nogen blandt eder eller blandt eders efterkommere er blitt uren av et lik eller er på langreise, skal han allikevel holde påske for Herren;
Num	9	11	i den annen måned på den fjortende dag, mellem de to aftenstunder, skal de holde den; med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet.
Num	9	12	De skal ikke levne noget av det til om morgenen og ikke bryte noget ben på det; de skal i ett og alt holde påsken efter loven som gjelder om den.
Num	9	13	Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar frem Herrens offer på den fastsatte tid; den mann skal lide for sin synd.
Num	9	14	Og når en fremmed opholder sig hos eder og vil holde påske for Herren, så skal han holde den efter loven om påsken og efter forskriftene om den; der skal gjelde én lov for eder, både for den fremmede og for den innfødte i landet.
Num	9	15	Den dag tabernaklet blev reist, dekket skyen tabernaklet, vidnesbyrdets telt; og om aftenen var der som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen.
Num	9	16	Således var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var der som et ildskjær.
Num	9	17	Og hver gang skyen løftet sig fra teltet, brøt Israels barn straks op; og på det sted hvor skyen lot sig ned, der leiret Israels barn sig.
Num	9	18	Efter Herrens befaling brøt Israels barn op, og efter Herrens befaling leiret de sig; alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir.
Num	9	19	Når skyen blev over tabernaklet i mange dager, da rettet Israels barn sig efter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke op.
Num	9	20	Stundom hendte det at skyen var bare nogen få dager over tabernaklet; efter Herrens befaling lå de da i leir, og efter Herrens befaling brøt de op.
Num	9	21	Men stundom hendte det at skyen var der bare fra aften til morgen; når da skyen løftet sig om morgenen, brøt de op. Eller den var der en dag og en natt; når da skyen løftet sig, brøt de op.
Num	9	22	Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger; når skyen drygde så lenge og blev liggende over tabernaklet, da lå Israels barn i leir og brøt ikke op, men når den løftet sig, brøt de op.
Num	9	23	Efter Herrens befaling leiret de sig, og efter Herrens befaling brøt de op; de rettet sig efter det som Herren hadde sagt -- efter det som Herren hadde befalt ved Moses.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 10	
Num	10	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	10	2	Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op.
Num	10	3	Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt.
Num	10	4	Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.
Num	10	5	Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op.
Num	10	6	Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op.
Num	10	7	Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.
Num	10	8	Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
Num	10	9	Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.
Num	10	10	Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.
Num	10	11	Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,
Num	10	12	og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.
Num	10	13	Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses.
Num	10	14	Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.
Num	10	15	Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.
Num	10	16	Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.
Num	10	17	Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.
Num	10	18	Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.
Num	10	19	Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.
Num	10	20	Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.
Num	10	21	Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet.
Num	10	22	Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.
Num	10	23	Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.
Num	10	24	Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.
Num	10	25	Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær -- de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.
Num	10	26	Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.
Num	10	27	Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.
Num	10	28	Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,
Num	10	29	og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.
Num	10	30	Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.
Num	10	31	Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;
Num	10	32	går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.
Num	10	33	Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.
Num	10	34	Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.
Num	10	35	Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!
Num	10	36	Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 11	
Num	11	1	Men folket knurret, og dette mishaget Herren; for da Herren hørte det, blev hans vrede optendt, og ild fra Herren slo ned mellem dem og fortærte nogen ytterst i leiren.
Num	11	2	Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden blev slukket.
Num	11	3	Og han kalte dette sted Tabera, fordi Herrens ild hadde slått ned mellem dem.
Num	11	4	Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete!
Num	11	5	Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken.
Num	11	6	Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen.
Num	11	7	Mannaen lignet korianderfrø, og av utseende var den som bdellium.
Num	11	8	Folket løp hit og dit og sanket og malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den, og den smakte som oljekake.
Num	11	9	Når duggen falt ned over leiren om natten, da falt mannaen ned sammen med den.
Num	11	10	Og Moses hørte folket gråte rundt om i alle familier, enhver i døren til sitt telt, og Herrens vrede optendtes storlig; og Moses blev ille til mote derover.
Num	11	11	Da sa Moses til Herren: Hvorfor har du gjort så ille mot din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øine, siden du har lagt byrden av hele dette folk på mig?
Num	11	12	Har jeg undfanget hele dette folk, har jeg født det, siden du sier jeg skal bære det i min favn, likesom ammen bærer det diende barn, og føre det til det land du har tilsvoret dets fedre?
Num	11	13	Hvor skal jeg ta kjøtt fra til hele dette folk? For de kommer gråtende til mig og sier: Gi oss kjøtt å ete!
Num	11	14	Jeg makter ikke å bære hele dette folk alene; det er mig for tungt.
Num	11	15	Vil du gjøre således mot mig, så drep mig heller med én gang, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, og la mig slippe å se min ulykke!
Num	11	16	Da sa Herren til Moses: Kall mig sammen sytti menn av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn, og du skal ta dem med dig til sammenkomstens telt, og la dem stille sig op der sammen med dig.
Num	11	17	Så vil jeg komme ned og tale med dig der, og jeg vil ta av den ånd som er over dig, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med dig, og du ikke skal bære den alene.
Num	11	18	Og til folket skal du si: Hellige eder til imorgen, så skal I få kjøtt å ete, siden I har grått for Herren og sagt: Å, om vi hadde kjøtt å ete, for i Egypten hadde vi det godt. Nu vil Herren gi eder kjøtt, så I kan ete.
Num	11	19	Ikke bare én dag skal I ete av det, og ikke to dager og ikke fem dager og ikke tyve dager,
Num	11	20	men en hel måned, til I ikke lenger tåler lukten av det, og det byr eder imot, fordi I foraktet Herren, som er midt iblandt eder, og gråt for hans åsyn og sa: Hvorfor drog vi da ut av Egypten?
Num	11	21	Og Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots teller det folk som jeg følges med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned!
Num	11	22	Skal der da slaktes så meget småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem?
Num	11	23	Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nu skal du få se om det vil gå dig som jeg har sagt, eller ikke.
Num	11	24	Så gikk Moses ut og kunngjorde Herrens ord for folket, og han samlet sytti menn av folkets eldste og lot dem stille sig rundt om teltet.
Num	11	25	Da kom Herren ned i skyen og talte til ham, og han tok av den ånd som var over ham, og la på de sytti eldste, og det skjedde da ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord, men siden gjorde de det ikke mere.
Num	11	26	Men det var to menn blitt tilbake i leiren, den ene hette Eldad, og den andre Medad, og ånden hvilte over dem, for de var blandt de opskrevne, men de var ikke gått ut til teltet; og de talte profetisk i leiren.
Num	11	27	Da løp en gutt ut og meldte det til Moses og sa: Eldad og Medad taler profetisk i leiren.
Num	11	28	Og Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom av, tok til orde og sa: Min herre Moses, forbyd dem det!
Num	11	29	Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter, gid Herren vilde legge sin Ånd på dem!
Num	11	30	Så gikk Moses tilbake til leiren, både han og de eldste av Israel.
Num	11	31	Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate.
Num	11	32	Da stod folket op og gikk hele den dag og hele natten og hele den næste dag og sanket vaktlene; den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren.
Num	11	33	Men mens kjøttet ennu var mellem deres tenner, før det var helt fortært, optendtes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blandt folket.
Num	11	34	Og de kalte dette sted Kibrot Hatta'ava, fordi de der begravde dem som hadde vært så lystne.
Num	11	35	Fra Kibrot-Hatta'ava brøt folket op til Haserot, og de blev i Haserot.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 12	
Num	12	1	Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
Num	12	2	Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
Num	12	3	Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
Num	12	4	Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
Num	12	5	Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
Num	12	6	Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
Num	12	7	Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
Num	12	8	Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
Num	12	9	Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
Num	12	10	Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
Num	12	11	Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
Num	12	12	La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
Num	12	13	Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
Num	12	14	Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
Num	12	15	Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
Num	12	16	Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 13	
Num	13	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	13	2	Send avsted menn for å utspeide Kana'ans land, som jeg nu vil gi Israels barn! En mann for hver fedrenestamme skal I sende; hver av dem skal være en høvding blandt folket.
Num	13	3	Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran efter Herrens ord; alle var de overhoder for Israels barn.
Num	13	4	Og dette var deres navn: For Rubens stamme Sammua, Sakkurs sønn,
Num	13	5	for Simeons stamme Safat, Horis sønn,
Num	13	6	for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn,
Num	13	7	for Issakars stamme Jigeal, Josefs sønn,
Num	13	8	for Efra'ims stamme Hosea, Nuns sønn,
Num	13	9	for Benjamins stamme Palti, Rafus sønn,
Num	13	10	for Sebulons stamme Gaddiel, Sodis sønn,
Num	13	11	for Josefs stamme, for Manasse stamme Gaddi, Susis sønn,
Num	13	12	for Dans stamme Ammiel, Gemallis sønn,
Num	13	13	for Asers stamme Setur, Mikaels sønn,
Num	13	14	for Naftali stamme Nahbi, Vofsis sønn,
Num	13	15	for Gads stamme Ge'uel, Makis sønn.
Num	13	16	Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utspeide landet; men Moses gav Hosea, Nuns sønn, navnet Josva.
Num	13	17	Og Moses sendte dem for å utspeide Kana'ans land, og han sa til dem: Dra op her til sydlandet og stig op i fjellene
Num	13	18	og se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, om det er lite eller stort,
Num	13	19	og hvordan det land er som det bor i, om det er godt eller dårlig, og hvordan de byer er som det bor i, om det bor i leire eller i festninger,
Num	13	20	og hvordan jorden er, om den er fet eller mager, om det er trær der eller ikke! Vær ved godt mot og ta med eder av landets frukt! Det var nettop på den tid de første druer blev modne.
Num	13	21	Så drog de da op og utspeidet landet fra ørkenen Sin til Rehob, bortimot Hamat.
Num	13	22	De drog op til sydlandet og kom til Hebron; der bodde Akiman, Sesai og Talmai, Anaks barn -- Hebron var bygget syv år før Soan i Egypten.
Num	13	23	Så kom de til Eskol-dalen; der skar de av en vinranke med en drueklase, og den bar to mann mellem sig på en stang; likeledes tok de granatepler og fikener.
Num	13	24	Dette sted blev kalt Eskol-dalen efter den drueklase som Israels barn skar av der.
Num	13	25	Da firti dager var til ende, vendte de tilbake efter å ha utspeidet landet.
Num	13	26	De gikk avsted og fant Moses og Aron og hele Israels barns menighet i ørkenen Paran, i Kades, og gav dem og hele menigheten beskjed om hvad de hadde sett, og viste dem landets frukt.
Num	13	27	De fortalte ham og sa: Vi kom til det land du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning, og her er dets frukt.
Num	13	28	Men det folk som bor i landet, er sterkt, og byene er som festninger og meget store; der så vi også Anaks barn.
Num	13	29	Amalekittene bor i sydlandet, og hetittene og jebusittene og amorittene bor i fjellbygdene, og kana'anittene bor ute ved havet og langsmed Jordan.
Num	13	30	Men da folket knurret mot Moses, søkte Kaleb å stagge dem og sa: Vi vil dra op og ta landet i eie; vi skal nok få det i vår makt.
Num	13	31	Men de menn som hadde vært med ham der op, sa: Vi makter ikke å dra op mot det folk; for det er sterkere enn vi.
Num	13	32	Og de talte ille blandt Israels barn om det land de hadde utspeidet, og sa: Det land vi drog igjennem for å utspeide det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle de vi så der, var høivoksne folk;
Num	13	33	der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten, og mot dem var vi i våre egne øine som gresshopper, og det syntes også de at vi var.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 14	
Num	14	1	Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten.
Num	14	2	Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død!
Num	14	3	Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
Num	14	4	Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten!
Num	14	5	Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn.
Num	14	6	Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær
Num	14	7	og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land.
Num	14	8	Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det -- et land som flyter med melk og honning.
Num	14	9	Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem!
Num	14	10	Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
Num	14	11	Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem?
Num	14	12	Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette.
Num	14	13	Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem,
Num	14	14	og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
Num	14	15	Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si:
Num	14	16	Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen.
Num	14	17	Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt:
Num	14	18	Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.
Num	14	19	Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit!
Num	14	20	Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord.
Num	14	21	Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet,
Num	14	22	så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst,
Num	14	23	sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det
Num	14	24	Men min tjener Kaleb -- fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det.
Num	14	25	Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det Røde Hav!
Num	14	26	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Num	14	27	Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig.
Num	14	28	Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører, således vil jeg gjøre med eder:
Num	14	29	I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig;
Num	14	30	sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Num	14	31	Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet.
Num	14	32	Men eders døde kropper skal falle i denne ørken.
Num	14	33	Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen.
Num	14	34	Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder.
Num	14	35	Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø.
Num	14	36	De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet,
Num	14	37	disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde.
Num	14	38	Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet.
Num	14	39	Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt.
Num	14	40	Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet.
Num	14	41	Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
Num	14	42	Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender.
Num	14	43	For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder.
Num	14	44	Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren.
Num	14	45	Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 15	
Num	15	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	15	2	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder,
Num	15	3	og I ofrer Herren ildoffer -- brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren -- enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider,
Num	15	4	da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje,
Num	15	5	og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam.
Num	15	6	Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje,
Num	15	7	og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren.
Num	15	8	Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren,
Num	15	9	da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje,
Num	15	10	og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
Num	15	11	Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje.
Num	15	12	Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er.
Num	15	13	Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
Num	15	14	Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I.
Num	15	15	I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder -- en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv.
Num	15	16	Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder.
Num	15	17	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	15	18	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til,
Num	15	19	og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren.
Num	15	20	Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen.
Num	15	21	Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.
Num	15	22	Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,
Num	15	23	alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter,
Num	15	24	da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer.
Num	15	25	Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare.
Num	15	26	Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.
Num	15	27	Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer.
Num	15	28	Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse.
Num	15	29	For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare.
Num	15	30	Men den som gjør noget med opløftet hånd, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk;
Num	15	31	for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.
Num	15	32	Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.
Num	15	33	Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten.
Num	15	34	Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham.
Num	15	35	Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren.
Num	15	36	Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses.
Num	15	37	Og Herren sa til Moses:
Num	15	38	Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk.
Num	15	39	Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap
Num	15	40	-- forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud.
Num	15	41	Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 16	
Num	16	1	Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig.
Num	16	2	De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.
Num	16	3	De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?
Num	16	4	Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.
Num	16	5	Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig.
Num	16	6	Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk,
Num	16	7	og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn!
Num	16	8	Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn!
Num	16	9	Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den?
Num	16	10	Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet!
Num	16	11	Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham?
Num	16	12	Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke.
Num	16	13	Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss?
Num	16	14	Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke
Num	16	15	Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt.
Num	16	16	Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron!
Num	16	17	Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar.
Num	16	18	Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron.
Num	16	19	Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten.
Num	16	20	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Num	16	21	Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk.
Num	16	22	Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder?
Num	16	23	Da talte Herren til Moses og sa:
Num	16	24	Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig!
Num	16	25	Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.
Num	16	26	Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld!
Num	16	27	Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små.
Num	16	28	Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det:
Num	16	29	Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig;
Num	16	30	men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt -- dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren.
Num	16	31	Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem;
Num	16	32	jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide,
Num	16	33	og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten.
Num	16	34	Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og.
Num	16	35	Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen.
Num	16	36	Da talte Herren til Moses og sa:
Num	16	37	Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige,
Num	16	38	de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn.
Num	16	39	Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med,
Num	16	40	forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann -- ingen som ikke er av Arons ætt -- skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk -- således som Herren hadde talt til ham ved Moses.
Num	16	41	Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel!
Num	16	42	Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig.
Num	16	43	Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt,
Num	16	44	og Herren talte til Moses og sa:
Num	16	45	Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt,
Num	16	46	og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt.
Num	16	47	Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket,
Num	16	48	mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen.
Num	16	49	Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld.
Num	16	50	Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 17	
Num	17	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	17	2	Tal til Israels barn, og få tolv staver av dem, en stav for hver stamme; av hver stammehøvding skal du få en stav, og på den skal du skrive hans navn.
Num	17	3	Og Arons navn skal du skrive på Levis stav; for det skal være en stav for hvert overhode over deres stammer.
Num	17	4	Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vidnesbyrdet, der hvor jeg kommer sammen med eder.
Num	17	5	Da skal det skje at den manns stav som jeg utvelger, skal spire; så får jeg vel fred for Israels barns knurr, som de plager eder med.
Num	17	6	Så talte Moses til Israels barn, og alle deres høvdinger gav ham hver sin stav, en stav for hver stamme, i alt tolv staver; og Arons stav var mellem deres staver.
Num	17	7	Og Moses la stavene ned for Herrens åsyn i vidnesbyrdets telt.
Num	17	8	Da nu Moses dagen efter kom inn i vidnesbyrdets telt, fikk han se at Arons stav -- den som var for Levis hus -- hadde spiret; den hadde både skutt spirer og satt blomster og fått modne mandler.
Num	17	9	Da bar Moses alle stavene ut fra Herrens åsyn og viste dem til alle Israels barn; og de så dem og tok hver sin stav.
Num	17	10	Og Herren sa til Moses: Bær Arons stav inn igjen foran vidnesbyrdet for å gjemmes som et tegn for de gjenstridige; og du skal gjøre ende på deres knurr, så jeg slipper å høre på det; ellers skal de dø.
Num	17	11	Og Moses gjorde så; han gjorde som Herren hadde befalt ham.
Num	17	12	Men Israels barn sa til Moses: Se, vi omkommer, vi er fortapt, vi er fortapt alle sammen!
Num	17	13	Enhver som kommer nær -- som kommer nær til Herrens tabernakel, han må dø. Skal vi da omkomme alle sammen?
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 18	
Num	18	1	Da sa Herren til Aron: Du og dine sønner og hele din fars hus skal bære skylden for overtredelser mot helligdommen, og du og dine sønner skal bære skylden for overtredelser mot eders presteembede.
Num	18	2	Også dine brødre, Levi stamme, din fars stamme, skal du la komme nær til sammen med dig, -- og de skal holde sig til dig og tjene dig; men du og dine sønner, I skal stå foran vidnesbyrdets telt.
Num	18	3	Og de skal ta vare på det du skulde varetatt, og det som er å vareta ved hele teltet; men helligdommens redskaper og alteret må de ikke komme nær, forat de ikke skal dø, både de og I.
Num	18	4	De skal holde sig til dig og ta vare på det som er å vareta ved sammenkomstens telt, hele arbeidet ved teltet; men ingen fremmed må komme nær til eder.
Num	18	5	Men I skal ta vare på det som skal varetas ved helligdommen, og det som er å vareta ved alteret, forat det ikke mere skal komme vrede over Israels barn.
Num	18	6	For det er jeg som har tatt eders brødre levittene ut blandt Israels barn som en gave til eder, overgitt til Herren for å utføre tjenesten ved sammenkomstens telt.
Num	18	7	Men du og dine sønner skal ta vare på eders prestetjeneste i alt som vedkommer alteret og gjerningen innenfor forhenget, og utføre tjenesten. Jeg gir eder eders prestetjeneste som en gave; men den fremmede som kommer nær til, skal late livet.
Num	18	8	Og Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt dig det som skal gjemmes av gavene til mig; alt det som Israels barn helliger, har jeg gitt dig som ditt embedes del og dine sønner som en evig rettighet.
Num	18	9	Dette skal høre dig til av det høihellige og undtas fra ilden: alle deres offer, både matoffer og syndoffer og skyldoffer, som de gir mig til gjengjeld; de er høihellige og skal høre dig og dine sønner til.
Num	18	10	På det høihellige sted skal du ete det; alt mannkjønn kan ete av det, hellig skal det være for dig.
Num	18	11	Likeledes skal dette høre dig til som de gaver de skal avgi: Alle Israels barns svingegaver, dem har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.
Num	18	12	Alt det beste av olje og alt det beste av most og korn, førstegrøden derav, som de skal gi Herren, har jeg gitt dig.
Num	18	13	Førstegrøden av alt det som er i deres land, som de kommer til Herren med, skal høre dig til; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.
Num	18	14	Alt bannlyst i Israel skal høre dig til.
Num	18	15	Alt som åpner morsliv, alt levende som de kommer til Herren med, enten det er mennesker eller dyr, skal høre dig til. Dog skal du la dem løse det som er førstefødt av mennesker, og likeså skal du la dem løse det som er førstefødt av de urene dyr.
Num	18	16	Og løsepengene for en gutt skal du la dem utrede fra han er en måned gammel, efter det verd du skal sette på ham: fem sekel sølv efter helligdommens vekt, sekelen regnet til tyve gera.
Num	18	17	Men det førstefødte av kyr eller av får eller av gjeter skal ikke løses; de er hellige; deres blod skal du sprenge på alteret, og deres fett skal du brenne som ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
Num	18	18	Men deres kjøtt skal høre dig til; likesom svinge-brystet og det høire lår skal det høre dig til.
Num	18	19	Alle hellige gaver som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; dette er en evig saltpakt for Herrens åsyn for dig og dine efterkommere.
Num	18	20	Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha nogen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle dig nogen del iblandt dem; jeg er din del og din arv blandt Israels barn.
Num	18	21	Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjeneste de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt.
Num	18	22	Israels barn skal ikke mere komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over sig og må dø.
Num	18	23	Men levittene, de skal utføre tjenesten ved sammenkomstens telt, og de skal bære skylden for folkets overtredelser; det skal være en evig lov, fra slekt til slekt. Men nogen arvedel skal de ikke ha blandt Israels barn.
Num	18	24	For den tiende som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt levittene til arv; derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha nogen arv blandt Israels barn.
Num	18	25	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	18	26	Du skal tale til levittene og si til dem: Når I tar imot den tiende av Israels barn som jeg har sagt I skal få av dem som eders arv da skal I gi Herren en gave av den -- tiendedelen av tienden,
Num	18	27	og denne eders gave skal regnes for eder som jevngod med kornet fra treskeplassen og med vinen fra persen.
Num	18	28	Således skal også I avgi en gave til Herren av all den tiende som I får av Israels barn, og denne gave til Herren av eders tiende skal I gi til Aron, presten.
Num	18	29	Av alle de gaver I får, skal I avgi til Herren hele den gave som tilkommer ham; det beste av enhver gave skal være den del som helliges ham.
Num	18	30	Og du skal si til dem: Når I har avgitt den beste del av det, da skal det regnes for levittene likt med det som kommer inn fra treskeplassen og fra vinpersen.
Num	18	31	I kan ete det hvor I vil, I og eders husfolk; for det er den lønn I får for eders tjeneste ved sammenkomstens telt.
Num	18	32	Når I således avgir det beste av det, kommer I ikke til å føre synd over eder, og da vanhelliger I ikke Israels barns hellige gaver og skal ikke dø.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 19	
Num	19	1	Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
Num	19	2	Dette er et lovbud som Herren har kunngjort: Si til Israels barn at de skal komme til dig med en rød kvige som ikke har lyte eller feil, og som det ikke er kommet åk på.
Num	19	3	Den skal I gi til Eleasar, presten, og han skal føre den utenfor leiren, og de skal slakte den for hans åsyn.
Num	19	4	Og Eleasar, presten, skal ta noget av dens blod på sin finger, og han skal sprenge med blodet syv ganger bortimot forsiden av sammenkomstens telt.
Num	19	5	Så skal de brenne kvigen for hans øine; både dens hud og dens kjøtt og dens blod, og skarnet med, skal de brenne.
Num	19	6	Og presten skal ta sedertre og isop og karmosinrød ull og kaste det i ilden, der hvor kvigen brennes.
Num	19	7	Derefter skal presten tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så kan han komme inn i leiren; men han skal være uren til om aftenen.
Num	19	8	Den mann som brenner kvigen, skal og tvette sine klær i vann og bade sitt legeme i vann; men han skal være uren til om aftenen.
Num	19	9	Og en mann som er ren, skal sanke sammen asken av kvigen og legge den utenfor leiren på et rent sted, og den skal gjemmes for Israels barns menighet til renselsesvann; det er et syndoffer.
Num	19	10	Og den som sanker sammen asken av kvigen, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen. Dette skal være en evig lov for Israels barn og for den fremmede som bor iblandt dem.
Num	19	11	Den som rører ved en død, ved liket av et menneske, han skal være uren i syv dager.
Num	19	12	Den tredje og den syvende dag skal han rense sig med vannet, så blir han ren; men renser han sig ikke den tredje dag og den syvende dag, da blir han ikke ren.
Num	19	13	Hver den som rører ved en død, ved liket av et menneske som er død, og ikke renser sig, han gjør Herrens tabernakel urent, han skal utryddes av Israel; fordi det ikke er sprengt renselsesvann på ham, er han uren, hans urenhet kleber fremdeles ved ham.
Num	19	14	Dette er loven: Når et menneske dør i et telt, skal hver den som kommer inn i teltet, og alt det som er i teltet, være urent i syv dager.
Num	19	15	Og ethvert åpent kar som der ikke er bundet dekke over, er urent.
Num	19	16	Og hver den som ute på marken rører ved en som er drept med sverd, eller ved et annet lik eller ved menneskeben eller ved en grav, skal være uren i syv dager.
Num	19	17	Og for å rense den som således er blitt uren, skal de ta noget av asken efter det brente syndoffer og helle rinnende vann på det i et kar.
Num	19	18	Og en mann som er ren, skal ta Isop og dyppe i vannet og sprenge på teltet og på alle de ting og alle de folk som var der, og på den som har rørt ved menneskeben eller ved en som er drept, eller ved et annet lik eller ved en grav.
Num	19	19	Og den tredje dag og den syvende dag skal den rene sprenge noget av vannet på den som er blitt uren; og når hans renselse er fullført på den syvende dag, skal han tvette sine klær og bade sig i vann, så blir han ren om aftenen.
Num	19	20	Men den som blir uren og ikke renser sig, han skal utryddes av menigheten; for han har gjort Herrens helligdom uren; det er ikke sprengt renselsesvann på ham, han er uren.
Num	19	21	Dette skal være en evig lov for dem. Den som sprenger med renselsesvannet, skal tvette sine klær, og den som rører ved renselsesvannet, skal være uren til om aftenen.
Num	19	22	Og alt det den urene rører ved, skal være urent, og den som rører ved ham, skal være uren til om aftenen.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 20	
Num	20	1	I den første måned kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet;
Num	20	2	Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.
Num	20	3	Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!
Num	20	4	Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?
Num	20	5	Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?
Num	20	6	Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.
Num	20	7	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	20	8	Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.
Num	20	9	Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.
Num	20	10	Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?
Num	20	11	Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.
Num	20	12	Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.
Num	20	13	Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
Num	20	14	Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.
Num	20	15	Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
Num	20	16	Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.
Num	20	17	Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.
Num	20	18	Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.
Num	20	19	Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.
Num	20	20	Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.
Num	20	21	Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.
Num	20	22	Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
Num	20	23	Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:
Num	20	24	Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
Num	20	25	Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,
Num	20	26	og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.
Num	20	27	Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,
Num	20	28	og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.
Num	20	29	Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 21	
Num	21	1	Da den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel drog frem på veien til Atarim, gav han sig i strid med Israel og førte nogen av dem bort som fanger.
Num	21	2	Da gjorde Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann.
Num	21	3	Og Herren hørte Israels bønn og overgav kana'anittene til dem, og de slo dem og deres byer med bann; og de kalte stedet Horma.
Num	21	4	Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig,
Num	21	5	og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat.
Num	21	6	Da sendte Herren seraf-slanger inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel.
Num	21	7	Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket.
Num	21	8	Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.
Num	21	9	Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live.
Num	21	10	Siden brøt Israels barn op og leiret sig i Obot.
Num	21	11	Så brøt de op fra Obot og leiret sig ved Ije-Ha'abarim i ørkenen rett i øst for Moab.
Num	21	12	Derfra brøt de op og leiret sig i Sered-dalen.
Num	21	13	Derfra brøt de op og leiret sig på hin side Arnon, som går gjennem ørkenen og kommer fra amorittenes land; for Arnon er grensen mellem Moab og amorittene.
Num	21	14	Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm og bekkene, Arnons bekker,
Num	21	15	og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense.
Num	21	16	Derfra brøt de op til Be'er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.
Num	21	17	Da sang Israel denne sang: Vell op, du brønn! Hils den med sang!
Num	21	18	Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets ypperste har boret med herskerstav, med sine kongespir! Fra ørkenen brøt de op til Matana
Num	21	19	og fra Matana til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot
Num	21	20	og fra Bamot til den dal som ligger i Moab-marken, tett ved toppen av Pisga, og hvor en skuer ut over ørkenen.
Num	21	21	Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si:
Num	21	22	La mig få dra gjennem ditt land! Vi skal ikke komme inn på akrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennem ditt land.
Num	21	23	Men Sihon gav ikke Israel lov til å dra gjennem sitt land. Han samlet alt sitt folk og drog ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og stred mot Israel.
Num	21	24	Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land; for Ammons barns grense var befestet.
Num	21	25	Og Israel tok alle disse byer; og Israel bosatte sig i alle amorittenes byer, i Hesbon og alle byer som hørte under det.
Num	21	26	For Hesbon var Sihons, amoritter-kongens, stad; han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og tatt alt hans land fra ham like til Arnon.
Num	21	27	Derfor sier skalden: Kom til Hesbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons stad;
Num	21	28	for ild fór ut fra Hesbon, en lue fra Sihons stad; den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høidene ved Arnon.
Num	21	29	Ve dig, Moab! Fortapt er du, Kamos' folk! Han har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon.
Num	21	30	Og vi skjøt dem ned; ødelagt er Hesbon, like til Dibon! vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.
Num	21	31	Så blev Israel boende i amorittenes land.
Num	21	32	Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de tok de byer som hørte under det; og han drev ut amorittene som bodde der.
Num	21	33	Så vendte de sig til en annen kant og drog opover til Basan; men Og, kongen i Basan, drog ut mot dem til Edre'i med alt sitt folk for å stride mot dem.
Num	21	34	Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.
Num	21	35	Så slo de ham og hans sønner og alt hans folk, så ingen blev tilbake eller slapp unda; og de tok hans land i eie.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 22	
Num	22	1	Så brøt Israels barn op og leiret sig på Moabs ødemarker på hin side Jordan midt imot Jeriko.
Num	22	2	Da Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,
Num	22	3	da blev Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og de grudde for Israels barn.
Num	22	4	Og Moab sa til de eldste i Midian: Nu vil denne store flokk ete op alt det som er her rundt omkring oss, likesom oksen eter op markens grønne urter. -- På den tid var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.
Num	22	5	Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved den store elv, til det land hvor han bodde blandt sitt folk, for å be ham komme og si til ham: Se, her er kommet et folk fra Egypten; det fyller hele landet, og det har leiret sig midt imot mig.
Num	22	6	Så kom nu og forbann dette folk for mig, for det er mig for mektig! Kanskje jeg da kunde slå det og drive det ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Num	22	7	Og Moabs eldste drog avsted sammen med Midians eldste og hadde spåmannslønn med sig; og de kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham.
Num	22	8	Da sa han til dem: Bli her inatt, så vil jeg gi eder svar efter som Herren taler til mig. Og Moabs høvdinger blev hos Bileam.
Num	22	9	Da kom Gud til Bileam og sa: Hvad er det for folk som er hos dig?
Num	22	10	Bileam svarte Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dette bud til mig:
Num	22	11	Se, her er kommet et folk fra Egypten som fyller hele landet; kom nu og forbann det for mig! Kanskje jeg da blir i stand til å stride mot det og drive det ut.
Num	22	12	Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Num	22	13	Om morgenen, da Bileam var stått op, sa han til Balaks høvdinger: Dra hjem til eders land! For Herren vil ikke gi mig lov til å følge med eder.
Num	22	14	Da tok Moabs høvdinger avsted, og da de kom tilbake til Balak, sa de: Bileam vilde ikke følge med oss.
Num	22	15	Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjævere enn de første.
Num	22	16	Og de kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Kjære, la dig ikke hindre fra å komme til mig!
Num	22	17	Jeg vil vise dig stor ære, og alt det du sier til mig, vil jeg gjøre; så kom da og forbann dette folk for mig!
Num	22	18	Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: Om Balak gav mig hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens, min Guds ord, hverken i smått eller stort.
Num	22	19	Men bli nu også I her inatt, forat jeg kan få vite hvad mere Herren har å si mig.
Num	22	20	Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Dersom disse menn er kommet for å hente dig, så gjør dig ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hvad jeg sier til dig!
Num	22	21	Om morgenen stod Bileam op og salte sin aseninne og drog med Moabs høvdinger.
Num	22	22	Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig.
Num	22	23	Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen.
Num	22	24	Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider.
Num	22	25	Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen.
Num	22	26	Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre.
Num	22	27	Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp.
Num	22	28	Men Herren oplot aseninnens munn, og den sa til Bileam: Hvad har jeg gjort dig, siden du nu har slått mig tre ganger?
Num	22	29	Bileam svarte aseninnen: Du har hatt mig til narr. Hadde jeg bare et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slå dig ihjel.
Num	22	30	Da sa aseninnen til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg nogensinne hatt for vis å gjøre således mot dig? Han sa: Nei!
Num	22	31	Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt.
Num	22	32	Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse.
Num	22	33	Aseninnen så mig og har nu tre ganger bøid av veien for mig; hvis den ikke hadde bøid av veien for mig, så hadde jeg nu slått dig ihjel, men latt den leve.
Num	22	34	Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake.
Num	22	35	Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.
Num	22	36	Da Balak hørte at Bileam kom, drog han ham i møte til den by i Moab som ligger på grensen ved Arnon, ved den ytterste grense.
Num	22	37	Og Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til dig og bad dig komme hit? Hvorfor kom du ikke til mig? Mener du jeg ikke skulde kunne vise dig ære nok?
Num	22	38	Bileam svarte: Nu ser du jeg er kommet til dig; men står det vel i min makt å tale noget? Det ord Gud legger i min munn, det må jeg tale.
Num	22	39	Så drog Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
Num	22	40	Og Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og de høvdinger som var med ham.
Num	22	41	Morgenen efter tok Balak Bileam med sig og førte ham op på Bamot Ba'al; derfra så han den ytterste del av folket.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 23	
Num	23	1	Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her, og la mig få hit syv okser og syv værer!
Num	23	2	Balak gjorde som Bileam sa; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
Num	23	3	Så sa Bileam til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort en stund; kanskje Herren kommer mig i møte, og hvad han lar mig skue, det skal jeg la dig få vite. Så gikk han op på en bar høide.
Num	23	4	Der kom Gud Bileam i møte, og Bileam sa til ham: Nu har jeg stelt til syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.
Num	23	5	Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!
Num	23	6	Da han kom tilbake, så han Balak stå ved sitt brennoffer sammen med alle Moabs høvdinger.
Num	23	7	Da tok han til å kvede og sa: Fra Aram henter mig Balak, fra Østens fjell Moabs konge: Kom og forbann for mig Jakob! Kom og tal ondt over Israel!
Num	23	8	Hvorledes skal jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvorledes skal jeg tale ondt over den Herren ikke taler ondt over?
Num	23	9	For fra fjellets tinde ser jeg ham, og fra høidene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for sig selv, og blandt hedningefolkene regner det sig ikke.
Num	23	10	Hvem teller Jakobs ætt, tall-løs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel? Min sjel dø de opriktiges død, og mitt endelikt vorde som deres!
Num	23	11	Da sa Balak til Bileam: Hvad har du gjort mot mig? Til å forbanne mine fiender hentet jeg dig, og se, du har velsignet!
Num	23	12	Men han svarte: Skulde jeg ikke akte på det Herren legger i min munn, og tale det?
Num	23	13	Da sa Balak til ham: Kjære, kom og vær med mig til et annet sted, hvorfra du kan se dem -- dog vil du bare få se den ytterste del av folket, det hele folk får du ikke se -- og forbann dem for mig derfra!
Num	23	14	Så tok han ham med sig til speider-haugen på toppen av Pisga og bygget der syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter.
Num	23	15	Og Bileam sa til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer mens jeg går der bort for å få en åpenbaring.
Num	23	16	Og Herren kom Bileam i møte og la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig!
Num	23	17	Da han kom til ham, så han ham stå ved sitt brennoffer sammen med Moabs høvdinger; og Balak sa til ham: Hvad har Herren talt?
Num	23	18	Da tok han til å kvede og sa: Stå op, Balak, og hør! Lytt til mig, du Sippors sønn!
Num	23	19	Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk?
Num	23	20	Se, å velsigne blev mig gitt; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
Num	23	21	Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; Herren hans Gud er med ham, og kongejubel lyder der.
Num	23	22	Gud førte dem ut av Egypten; styrke har de som en villokse.
Num	23	23	For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; når tiden er der, blir det sagt til Jakob og til Israel hvad Gud vil gjøre.
Num	23	24	Se -- et folk som reiser sig som en løvinne, springer op som en løve; ei legger det sig før det har mettet sig med rov og drukket dreptes blod.
Num	23	25	Da sa Balak til Bileam: Du skal hverken forbanne det eller velsigne det.
Num	23	26	Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke allerede sagt dig at jeg i ett og alt må gjøre som Herren sier?
Num	23	27	Da sa Balak til Bileam: Kjære, kom, så vil jeg ta dig med til et annet sted; kanskje Gud vil tillate at du forbanner dem for mig derfra.
Num	23	28	Så tok Balak Bileam med op på toppen av Peor, hvorfra en skuer ut over ørkenen.
Num	23	29	Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her og la mig få syv okser og syv værer!
Num	23	30	Og Balak gjorde som Bileam sa, og ofret en okse og en vær på hvert alter.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 24	
Num	24	1	Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen.
Num	24	2	Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham,
Num	24	3	og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket,
Num	24	4	så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:
Num	24	5	Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
Num	24	6	Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet!
Num	24	7	Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag skal hans konge være, ophøiet hans kongerike!
Num	24	8	Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler.
Num	24	9	Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig!
Num	24	10	Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger.
Num	24	11	Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den.
Num	24	12	Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig:
Num	24	13	Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier.
Num	24	14	Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager.
Num	24	15	Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket,
Num	24	16	så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:
Num	24	17	Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten.
Num	24	18	Edom blir ham underlagt, og Se'ir, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel.
Num	24	19	En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit.
Num	24	20	Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne.
Num	24	21	Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede;
Num	24	22	men enda skal Kain bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap.
Num	24	23	Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje?
Num	24	24	Skiber kommer fra Kittims kyst, de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han skal gå til grunne.
Num	24	25	Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 25	
Num	25	1	Mens Israel opholdt sig i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre.
Num	25	2	De innbød folket til offermåltidene for sine guder, og folket åt og tilbad deres guder;
Num	25	3	og Israel holdt sig til Ba'al-Peor. Da optendtes Herrens vrede mot Israel,
Num	25	4	og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel.
Num	25	5	Og Moses sa til Israels dommere: Hver av eder skal slå ihjel dem av sine folk som har holdt sig til Ba'al-Peor!
Num	25	6	Da kom en mann av Israels barn og førte en midianittisk kvinne inn blandt sine brødre for Moses' og hele Israels menighets øine mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.
Num	25	7	Da Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, så det, trådte han frem av menigheten og tok et spyd i sin hånd
Num	25	8	og gikk efter den israelittiske mann inn i koven og stakk spydet gjennem dem begge, både den israelittiske mann og kvinnen, så det gikk inn i hennes liv; da stanset sotten og vek fra Israels barn.
Num	25	9	Og de som døde i sotten, var fire og tyve tusen.
Num	25	10	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	25	11	Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, har avvendt min vrede fra Israels barn, fordi han brente av min nidkjærhet iblandt dem, så jeg ikke gjorde ende på Israels barn i min nidkjærhet.
Num	25	12	Derfor skal du si: Se, jeg gjør min pakt med ham at det skal gå ham vel;
Num	25	13	med ham og hans efterkommere gjør jeg en pakt at de skal ha et evig prestedømme, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn.
Num	25	14	Men navnet på den drepte israelittiske mann, han som blev drept sammen med den midianittiske kvinne, var Simri, sønn av Salu, høvding for en familie blandt simeonittene;
Num	25	15	og den drepte midianittiske kvinnes navn var Kosbi, datter av Sur; han var høvding for en stammefamilie blandt midianittene.
Num	25	16	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	25	17	Angrip midianittene og slå dem!
Num	25	18	For de angrep eder med de svikefulle råd som de brukte mot eder, da det hendte dette med Peor og med Kosbi, deres søster, den midianittiske fyrstes datter, hun som blev drept dengang sotten kom over eder for Peors skyld.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 26	
Num	26	1	Da sotten var forbi, sa Herren til Moses og til Eleasar, sønn av Aron, presten:
Num	26	2	Ta op manntall over hele Israels barns menighet fra tyveårsalderen og opover, efter deres familier, over alle dem i Israel som kan dra ut i strid.
Num	26	3	Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:
Num	26	4	Fra tyveårsalderen og opover skal de mønstres -- således som Herren hadde befalt Moses og Israels barn, dem som hadde draget ut av Egyptens land.
Num	26	5	Ruben var Israels førstefødte; Rubens barn var: Fra Hanok hanokittenes ætt, fra Pallu pallu'ittenes ætt,
Num	26	6	fra Hesron hesronittenes ætt, fra Karmi karmittenes ætt.
Num	26	7	Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti.
Num	26	8	Pallus sønn var Eliab,
Num	26	9	og Eliabs barn var Nemuel og Datan og Abiram. Det var den Datan og den Abiram som var utkåret av menigheten, og som yppet strid mot Moses og Aron dengang Korahs flokk satte sig op imot Herren,
Num	26	10	og jorden oplot sin munn og slukte både dem og Korah, og hele flokken omkom idet ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de blev til et tegn;
Num	26	11	men Korahs barn omkom ikke.
Num	26	12	Simeons barn var efter sine ætter: Fra Nemuel nemuelittenes ætt, fra Jamin jaminittenes ætt, fra Jakin jakinittenes ætt,
Num	26	13	fra Serah serahittenes ætt, fra Sa'ul sa'ulittenes ætt.
Num	26	14	Dette var simeonittenes ætter, to og tyve tusen og to hundre.
Num	26	15	Gads barn var efter sine ætter: Fra Sefon sefonittenes ætt, fra Haggi haggittenes ætt, fra Suni sunittenes ætt,
Num	26	16	fra Osni osnittenes ætt, fra Eri erittenes ætt,
Num	26	17	fra Arod arodittenes ætt, fra Areli arelittenes ætt.
Num	26	18	Dette var Gads barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, firti tusen og fem hundre.
Num	26	19	Judas barn var Er og Onan; men Er og Onan døde i Kana'ans land.
Num	26	20	Og Judas barn var efter sine ætter: Fra Sela selanittenes ætt, fra Peres peresittenes ætt, fra Serah serahittenes ætt.
Num	26	21	Peres' barn var: Fra Hesron hesronittenes ætt, fra Hamul hamulittenes ætt.
Num	26	22	Dette var Judas ætter, så mange av dem som blev mønstret, seks og sytti tusen og fem hundre.
Num	26	23	Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt,
Num	26	24	fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt.
Num	26	25	Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre.
Num	26	26	Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt.
Num	26	27	Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre.
Num	26	28	Josefs barn var efter sine ætter: Manasse og Efra'im.
Num	26	29	Manasses barn var: Fra Makir makirittenes ætt, og Makir var far til Gilead, fra Gilead gileadittenes ætt.
Num	26	30	Gileads barn det var: Fra Jeser jesrittenes ætt, fra Helek helkittenes ætt
Num	26	31	og fra Asriel asrielittenes ætt og fra Sekem sikmittenes ætt
Num	26	32	og fra Semida semida'ittenes ætt og fra Hefer hefrittenes ætt.
Num	26	33	Men Selofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre, og Selofhads døtre hette Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
Num	26	34	Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre.
Num	26	35	Efra'ims barn det var efter deres ætter: Fra Sutelah sutelahittenes ætt, fra Beker bakrittenes ætt, fra Tahan tahanittenes ætt.
Num	26	36	Sutelahs barn det var: Fra Eran eranittenes ætt.
Num	26	37	Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter.
Num	26	38	Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt,
Num	26	39	fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt.
Num	26	40	Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt.
Num	26	41	Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre.
Num	26	42	Dans barn var efter sine ætter: Fra Suham suhamittenes ætt. Dette var Dans ætter efter deres ættetavle.
Num	26	43	Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre.
Num	26	44	Asers barn var efter sine ætter: Fra Jimna jimna'ittenes ætt, fra Jisvi jisvittenes ætt, fra Beria beriittenes ætt;
Num	26	45	av Berias barn: Fra Heber hebrittenes ætt, fra Malkiel malkielittenes ætt.
Num	26	46	Asers datter hette Serah.
Num	26	47	Dette var Asers barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, tre og femti tusen og fire hundre.
Num	26	48	Naftalis barn var efter sine ætter: Fra Jahse'el jahse'elittenes ætt, fra Guni gunittenes ætt,
Num	26	49	fra Jeser jisrittenes ætt, fra Sillem sillemittenes ætt.
Num	26	50	Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre.
Num	26	51	Dette var de av Israels barn som blev mønstret, seks hundre og ett tusen, syv hundre og tretti.
Num	26	52	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	26	53	Mellem disse skal landet skiftes ut til arv efter folketallet.
Num	26	54	Den stamme som er stor, skal du gi en stor arv, og den som er liten, skal du gi en liten arv; hver stamme skal få sin arv efter tallet på dem som blev mønstret der.
Num	26	55	Men ved loddkasting skal landet skiftes ut; efter navnene på sine fedrenestammer skal de ta arv.
Num	26	56	Efter som loddet faller, skal hver stamme, stor eller liten, få sin arv.
Num	26	57	Dette var de av levittene som blev mønstret, efter sine ætter: Fra Gerson gersonittenes ætt, fra Kahat kahatittenes ætt, fra Merari merarittenes ætt.
Num	26	58	Dette var levittenes ætter: libnittenes ætt, hebronittenes ætt, mahlittenes ætt, musittenes ætt, korahittenes ætt. Kahat var far til Amram,
Num	26	59	og Amrams hustru hette Jokebed; hun var datter av Levi og født i Egypten; og Amram fikk med henne Aron og Moses og deres søster Mirjam.
Num	26	60	Og Aron fikk sønnene Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar;
Num	26	61	men Nadab og Abihu døde dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn.
Num	26	62	Og de av levittene som blev mønstret, var tre og tyve tusen, alt mannkjønn blandt dem fra den som var en måned gammel og opover; de blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, fordi det ikke var gitt dem arv blandt Israels barn.
Num	26	63	Disse var det som blev mønstret av Moses og Eleasar, presten, da de mønstret Israels barn på Moabs ødemarker ved Jordan midt imot Jeriko,
Num	26	64	og blandt disse var det ikke nogen av dem som blev mønstret av Moses og Aron, presten, dengang de mønstret Israels barn i Sinai ørken.
Num	26	65	For Herren hadde sagt at de skulde dø i ørkenen. Og det var ingen tilbake av dem uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 27	
Num	27	1	Men Selofhads døtre -- han var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn, av Manasses, Josefs sønns ætt, og hans døtre hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa --
Num	27	2	de gikk frem for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa:
Num	27	3	Vår far døde i ørkenen, og han var ikke med i den flokk som satte sig op mot Herren -- i Korahs flokk -- men han døde for sin egen synds skyld, og han hadde ingen sønner.
Num	27	4	Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, fordi om han ingen sønn hadde? Gi oss eiendom blandt vår fars brødre!
Num	27	5	Og Moses førte deres sak frem for Herrens åsyn.
Num	27	6	Da sa Herren til Moses:
Num	27	7	Selofhads døtre har rett i det de sier; du skal gi dem eiendom til arv blandt deres fars brødre og la deres fars arv gå over til dem.
Num	27	8	Og til Israels barn skal du tale således: Når en mann dør, og han ingen sønn har, da skal I la hans arv gå over til hans datter.
Num	27	9	Og dersom han ingen datter har, så skal I gi hans brødre hans arv.
Num	27	10	Og dersom han ingen brødre har, så skal I gi hans fars brødre hans arv.
Num	27	11	Men dersom hans far ingen brødre har, så skal I gi hans arv til den nærmeste frende i ætten; han skal arve den. Dette skal være gjeldende rett blandt Israels barn, således som Herren har befalt Moses.
Num	27	12	Siden sa Herren til Moses: Stig op på Abarim-fjellet her og se utover landet som jeg har gitt Israels barn!
Num	27	13	Og når du har sett det, da skal du og samles til dine fedre likesom din bror Aron blev samlet til sine fedre,
Num	27	14	fordi I var. gjenstridige mot mitt ord i ørkenen Sin, dengang menigheten kivedes med mig, og I skulde helliget mig ved å la vann strømme frem for deres øine. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin.
Num	27	15	Da talte Moses til Herren og sa:
Num	27	16	Herre, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød, vil du ikke sette en mann over menigheten,
Num	27	17	som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde!
Num	27	18	Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham,
Num	27	19	og still ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øine,
Num	27	20	og legg noget av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham!
Num	27	21	Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten.
Num	27	22	Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten,
Num	27	23	og han la sine hender på ham og innsatte ham i hans tjeneste, således som Herren hadde talt ved Moses.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 28	
Num	28	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	28	2	Byd Israels barn og si til dem: Mitt offer, min mat, mine ildoffer, som er til velbehagelig duft for mig, skal I akte på å bære frem for mig til fastsatt tid.
Num	28	3	Og du skal si til dem: Dette er det ildoffer som I skal bære frem for Herren: hver dag to årsgamle lam uten lyte til et stadig brennoffer.
Num	28	4	Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre skal du ofre mellem de to aftenstunder,
Num	28	5	og som matoffer tiendedelen av en efa fint mel blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven.
Num	28	6	Dette er det stadige brennoffer, det samme som blev ofret ved Sinai berg til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.
Num	28	7	Og drikkofferet som hører til det første lam, skal være fjerdedelen av en hin; i helligdommen skal du ofre drikkoffer av sterk drikk til Herren.
Num	28	8	Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
Num	28	9	På sabbatsdagen skal du ofre to årsgamle lam uten lyte og som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje, og drikkofferet som hører til.
Num	28	10	Dette er sabbats-brennofferet, som skal bæres frem hver sabbat, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer.
Num	28	11	Den første dag i hver måned skal I ofre Herren et brennoffer: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam uten lyte,
Num	28	12	og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje for hver okse, og til væren to tiendedeler fint mel blandet med olje
Num	28	13	og en tiendedel fint mel blandet med olje for hvert lam; da er det et brennoffer til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren;
Num	28	14	og drikkofferne som hører til, skal være en halv hin vin for hver okse og tredjedelen av en hin til væren og fjerdedelen av en hin for hvert lam. Dette er måneds-brennofferet, som skal bæres frem hver nymånedag i året.
Num	28	15	Der skal også ofres en gjetebukk som syndoffer til Herren, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer.
Num	28	16	I den første måned, på den fjortende dag i måneden, er det påske for Herren.
Num	28	17	Og på den femtende dag i samme måned er det høitid; i syv dager skal der etes usyret brød.
Num	28	18	På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Num	28	19	Og I skal ofre et ildoffer, et brennoffer for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam -- uten lyte skal de være --
Num	28	20	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje; tre tiendedeler av en efa skal I ofre for hver okse og til væren to tiendedeler,
Num	28	21	og en tiendedel for hvert av de syv lam,
Num	28	22	og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder.
Num	28	23	Dette skal I ofre foruten morgen-brennofferet, som hører til det stadige brennoffer.
Num	28	24	Sådanne offer skal I ofre hver dag i syv dager; det er ildoffermat til en velbehagelig duft for Herren; foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer skal det ofres.
Num	28	25	Og på den syvende dag skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Num	28	26	På førstegrødens dag, når I bærer frem for Herren et offer av den nye grøde, på ukenes høitid, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Num	28	27	Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam,
Num	28	28	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver okse og til væren to tiendedeler,
Num	28	29	og en tiendedel for hvert av de syv lam,
Num	28	30	og en gjetebukk til å gjøre soning for eder.
Num	28	31	Foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer skal I ofre disse offer -- uten lyte skal de være -- med tilhørende drikkoffer.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 29	
Num	29	1	I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; den dag skal basunene lyde hos eder.
Num	29	2	Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte,
Num	29	3	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren
Num	29	4	og en tiendedel for hvert av de syv lam,
Num	29	5	og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder,
Num	29	6	foruten måneds-brennofferet med tilhørende matoffer og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og foreskrevne drikkoffer, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.
Num	29	7	Den tiende dag i den samme syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; da skal I faste. I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Num	29	8	Og I skal ofre Herren et brennoffer til en velbehagelig duft: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam -- uten lyte skal de være --
Num	29	9	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren
Num	29	10	Og en tiendedel for hvert av de syv lam,
Num	29	11	Og en gjetebukk som syndoffer, foruten sonings-syndofferet og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	12	Den femtende dag i den syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; I skal holde høitid for Herren i syv dager.
Num	29	13	Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: tretten unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam -- uten lyte skal de være --
Num	29	14	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver av de tretten okser, to tiendedeler for hver av de to værer,
Num	29	15	og en tiendedel for hvert av de fjorten lam,
Num	29	16	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	17	Og den annen dag tolv unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte
Num	29	18	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, alt således som foreskrevet er,
Num	29	19	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	20	Og den tredje dag elleve okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,
Num	29	21	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,
Num	29	22	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	23	Og den fjerde dag ti okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,
Num	29	24	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,
Num	29	25	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	26	Og den femte dag ni okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,
Num	29	27	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,
Num	29	28	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	29	Og den sjette dag åtte okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,
Num	29	30	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,
Num	29	31	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	32	Og den syvende dag syv okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte,
Num	29	33	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er,
Num	29	34	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	35	Den åttende dag skal I holde en festlig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
Num	29	36	Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: en okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte,
Num	29	37	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til oksen og væren og lammene efter deres tall, således som foreskrevet er,
Num	29	38	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer.
Num	29	39	Disse offer skal I ofre Herren på eders høitider, foruten eders lovede og eders frivillige offer, enten det er brennoffer eller matoffer eller drikkoffer eller takkoffer.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 30	
Num	30	1	Og Moses sa dette til Israels barn, i ett og alt som Herren hadde befalt ham.
Num	30	2	Og Moses talte til høvdingene for Israels barns stammer og sa: Således har Herren befalt:
Num	30	3	Når en mann gjør Herren et løfte eller sverger en ed hvormed han forplikter sig til avhold i en eller annen ting, så skal han ikke bryte sitt ord; alt hvad han har sagt, skal han gjøre.
Num	30	4	Og når en ung kvinne som ennu er hjemme hos sin far, gjør Herren et løfte eller forplikter sig til avhold i nogen ting,
Num	30	5	og hennes far får høre om hennes løfte eller om den forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, og tier til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt.
Num	30	6	Men dersom hennes far samme dag han hører om det, sier nei til det, da skal intet av hennes løfter eller de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt, og Herren skal tilgi henne, fordi hennes far sa nei til det.
Num	30	7	Blir hun en manns hustru, og det hviler noget løfte på henne, eller det er kommet et tankeløst ord over hennes leber, som hun har bundet sig med,
Num	30	8	og hennes mann får høre om det, men tier til det den dag han hører om det, da skal hennes løfter og de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt.
Num	30	9	Men dersom hennes mann samme dag han hører om det, sier nei til det, så gjør han det løfte hun har på sig, ugyldig, og likeså det tankeløse ord som er kommet over hennes leber, og som hun har bundet sig med, og Herren skal tilgi henne.
Num	30	10	En enkes eller en fraskilt hustrus løfte skal stå ved makt for henne, hvad hun enn har forpliktet sig til.
Num	30	11	Men dersom hun i sin manns hus har lovt noget eller med ed har forpliktet sig til avhold i en eller annen ting,
Num	30	12	og hennes mann fikk høre om det, men tidde og ikke sa nei til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt.
Num	30	13	Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dag han hørte om det, da skal intet stå ved makt av det som er kommet over hennes leber, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold; hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
Num	30	14	Ethvert løfte og enhver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt sig, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig.
Num	30	15	Tier hennes mann til det fra den ene dag til den annen, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelser til avhold som hviler på henne; han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dag han hørte om det.
Num	30	16	Men gjør han dem først ugyldige en tid efterat han har fått høre om dem, da skal han bære ansvaret for hennes misgjerning.
Num	30	17	Dette er de forskrifter som Herren gav Moses om den rett en mann har over sin hustru, og en far over sin datter så lenge hun er ung og ennu er hjemme hos sin far.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 31	
Num	31	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	31	2	Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.
Num	31	3	Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;
Num	31	4	tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.
Num	31	5	Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme -- tolv tusen, rustet til strid.
Num	31	6	Dem sendte Moses ut i striden -- tusen av hver stamme -- og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.
Num	31	7	Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.
Num	31	8	Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.
Num	31	9	Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.
Num	31	10	Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.
Num	31	11	Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,
Num	31	12	og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
Num	31	13	Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.
Num	31	14	Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.
Num	31	15	Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?
Num	31	16	Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.
Num	31	17	Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.
Num	31	18	Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.
Num	31	19	Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag -- både I og eders fanger .
Num	31	20	Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.
Num	31	21	Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:
Num	31	22	Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,
Num	31	23	alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.
Num	31	24	Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.
Num	31	25	Og Herren sa til Moses:
Num	31	26	Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.
Num	31	27	Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.
Num	31	28	Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.
Num	31	29	Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.
Num	31	30	Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet -- av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.
Num	31	31	Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
Num	31	32	Og byttet -- det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet -- var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen
Num	31	33	og av storfe to og sytti tusen
Num	31	34	og av asener en og seksti tusen.
Num	31	35	Og av mennesker -- kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn -- var det i alt to og tretti tusen.
Num	31	36	Halvdelen av dette -- den del som falt på stridsmennene -- var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,
Num	31	37	så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,
Num	31	38	og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,
Num	31	39	og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,
Num	31	40	og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.
Num	31	41	Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.
Num	31	42	Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del --
Num	31	43	den halvdel som tilfalt menigheten -- var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre
Num	31	44	og av storfe seks og tretti tusen
Num	31	45	og av asener tretti tusen og fem hundre
Num	31	46	og av mennesker seksten tusen.
Num	31	47	Av denne halvdel -- den som tilfalt Israels barn -- tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.
Num	31	48	Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses
Num	31	49	og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.
Num	31	50	Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.
Num	31	51	Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.
Num	31	52	Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.
Num	31	53	Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.
Num	31	54	Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 32	
Num	32	1	Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,
Num	32	2	kom de -- både Gads barn og Rubens barn -- og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:
Num	32	3	Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,
Num	32	4	det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.
Num	32	5	Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!
Num	32	6	Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?
Num	32	7	Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?
Num	32	8	Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;
Num	32	9	da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.
Num	32	10	Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:
Num	32	11	Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde --
Num	32	12	ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.
Num	32	13	Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.
Num	32	14	Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;
Num	32	15	for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.
Num	32	16	Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,
Num	32	17	men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.
Num	32	18	Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;
Num	32	19	for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.
Num	32	20	Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,
Num	32	21	og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,
Num	32	22	og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.
Num	32	23	Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.
Num	32	24	Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!
Num	32	25	Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;
Num	32	26	våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;
Num	32	27	men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.
Num	32	28	Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.
Num	32	29	Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;
Num	32	30	men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.
Num	32	31	Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;
Num	32	32	Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.
Num	32	33	Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.
Num	32	34	Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer
Num	32	35	og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha
Num	32	36	og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.
Num	32	37	Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im
Num	32	38	og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.
Num	32	39	Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.
Num	32	40	Og Moses gav Makir, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.
Num	32	41	Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.
Num	32	42	Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 33	
Num	33	1	Dette var Israels barns vandringer da de drog ut av Egyptens land, hær for hær, under Moses' og Arons førerskap.
Num	33	2	Efter Herrens befaling skrev Moses op de steder som de drog ut fra på sine vandringer, og dette er deres vandringer efter de steder som de drog ut fra:
Num	33	3	I den første måned, på den femtende dag i måneden, drog de ut fra Ra'amses; dagen efter påske drog Israels barn ut med løftet hånd for alle egypternes øine,
Num	33	4	mens egypterne jordet dem som Herren hadde slått ihjel blandt dem, alle sine førstefødte; også over deres guder hadde Herren holdt dom.
Num	33	5	Så drog da Israels barn fra Ra'amses og leiret sig i Sukkot.
Num	33	6	Og de drog fra Sukkot og leiret sig i Etam, som ligger ved grensen av ørkenen.
Num	33	7	Og de drog fra Etam og vendte sa om og tok veien til Pi-Hakirot, som ligger midt imot Ba'al-Sefon, og de leiret sig foran Migdol.
Num	33	8	Og de drog fra Hakirot og gikk gjennem havet til ørkenen; og de drog tre dagsreiser i Etams ørken og leiret sig i Mara.
Num	33	9	Og de drog fra Mara og kom til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de leiret sig der.
Num	33	10	Og de drog fra Elim og leiret sig ved det Røde Hav.
Num	33	11	Og de drog fra det Røde Hav og leiret sig i ørkenen Sin.
Num	33	12	Og de drog fra ørkenen Sin og leiret sig i Dofka.
Num	33	13	Og de drog fra Dofka og leiret sig i Alus.
Num	33	14	Og de drog fra Alus og leiret sig i Refidim; der hadde folket ikke vann å drikke.
Num	33	15	Og de drog fra Refidim og leiret sig i Sinai ørken.
Num	33	16	Og de drog fra Sinai ørken og leiret sig i Kibrot-Hatta'ava.
Num	33	17	Og de drog fra Kibrot-Hatta'ava og leiret sig i Haserot.
Num	33	18	Og de drog fra Haserot og leiret sig i Ritma.
Num	33	19	Og de drog fra Ritma og leiret sig i Rimmon-Peres.
Num	33	20	Og de drog fra Rimmon-Peres og leiret sig i Libna.
Num	33	21	Og de drog fra Libna og leiret sig i Rissa.
Num	33	22	Og de drog fra Rissa og leiret sig i Kehelata.
Num	33	23	Og de drog fra Kehelata og leiret sig ved Sefer-fjellet.
Num	33	24	Og de drog fra Sefer-fjellet og leiret sig i Harada.
Num	33	25	Og de drog fra Harada og leiret sig i Makhelot.
Num	33	26	Og de drog fra Makhelot og leiret sig i Tahat.
Num	33	27	Og de drog fra Tahat og leiret sig i Tarah.
Num	33	28	Og de drog fra Tarah og leiret sig i Mitka.
Num	33	29	Og de drog fra Mitka og leiret sig i Hasmona.
Num	33	30	Og de drog fra Hasmona og leiret sig i Moserot.
Num	33	31	Og de drog fra Moserot og leiret sig i Bene-Ja'akan.
Num	33	32	Og de drog fra Bene-Ja'akan og leiret sig i Hor-Hagidgad.
Num	33	33	Og de drog fra Hor-Hagidgad og leiret sig i Jotbata.
Num	33	34	Og de drog fra Jotbata og leiret sig i Abrona.
Num	33	35	Og de drog fra Abrona og leiret sig i Esjon-Geber.
Num	33	36	Og de drog fra Esjon-Geber og leiet sig i ørkenen Sin, i Kades.
Num	33	37	Og de drog fra Kades og leiret sig ved fjellet Hor på grensen av Edoms land.
Num	33	38	Da gikk Aron, presten, efter Herrens befaling op på fjellet Hor, og der døde han i det firtiende år efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, i den femte måned, på den første dag i måneden.
Num	33	39	Aron var hundre og tre og tyve år gammel da han døde på fjellet Hor.
Num	33	40	Men den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i den sydlige del av Kana'ans land, fikk høre at Israels barn kom.
Num	33	41	Så drog de fra fjellet Hor og leiret sig i Salmona.
Num	33	42	og de drog fra Salmona og leiret sig i Punon.
Num	33	43	Og de drog fra Punon og leiret sig i Obot.
Num	33	44	Og de drog fra Obot og leiret sig i Ije-Ha'abarim ved Moabs grense.
Num	33	45	Og de drog fra Ijim og leiret sig i Dibon-Gad.
Num	33	46	Og de drog fra Dibon-Gad og leiret sig i Almon-Diblataima.
Num	33	47	Og de drog fra Almon-Diblataima og leiret sig ved Abarim-fjellene, foran Nebo.
Num	33	48	Og de drog fra Abarim-fjellene og leiret sig på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
Num	33	49	Og deres leir ved Jordan strakte sig fra Bet-Hajesimot til Abel-Hassittim på Moabs ødemarker.
Num	33	50	Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:
Num	33	51	Tal til Israels barn og si til dem: Når I har draget over Jordan inn i Kana'ans land,
Num	33	52	da skal I drive alle landets innbyggere bort foran eder og tilintetgjøre alle deres stener med innhugne billeder, og I skal tilintetgjøre alle deres støpte billeder og ødelegge alle deres offerhauger.
Num	33	53	Og I skal ta landet i eie og bo i det; for eder har jeg gitt landet til eiendom.
Num	33	54	Og I skal skifte landet mellem eder ved loddkasting efter eders ætter; den store ætt skal I gi en stor arv, og den lille ætt skal du gi en liten arv; enhver skal få sin del, efter som loddet faller; efter eders fedrenestammer skal I skifte det mellem eder.
Num	33	55	Men dersom I ikke driver landets innbyggere bort foran eder, da skal de som I lar bli tilbake av dem, bli torner i eders øine og brodder i eders sider, og de skal plage eder i det land som I bor i.
Num	33	56	Og det som jeg hadde tenkt å gjøre med dem, det vil jeg da gjøre med eder.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 34	
Num	34	1	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	34	2	Byd Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i Kana'ans land, så er dette det land som skal tilfalle eder som arv -- Kana'ans land, så langt dets grenser når.
Num	34	3	På sydsiden skal eders land gå fra ørkenen Sin langsmed Edom, og eders sydgrense skal i øst begynne ved enden av Salthavet.
Num	34	4	Så skal grensen svinge sørom Akrabbim-skaret og gå frem til Sin, og den skal gå ut i syd for Kades-Barnea og så gå videre til Hasar-Adar og derfra ta over til Asmon.
Num	34	5	Fra Asmon skal grensen svinge bort til Egyptens bekk og så gå ut i havet.
Num	34	6	I vest skal eders grense være det store hav og landet langsmed det; dette skal være eders grense i vest.
Num	34	7	Og dette skal være eders grense i nord: Fra det store hav skal I avmerke grenselinjen til fjellet Hor.
Num	34	8	Fra fjellet Hor skal I avmerke grensen dit hvor veien går til Hamat, og grensen skal gå ut ved Sedad.
Num	34	9	Så skal grensen gå videre til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Dette skal være eders grense i nord.
Num	34	10	Mot øst skal I avmerke eder en grenselinje som går fra Hasar-Enan til Sefam.
Num	34	11	Fra Sefam skal grensen gå ned til Ribla østenfor Ajin og derfra gå videre ned til den når fjellskråningen østenfor Kinnerets sjø.
Num	34	12	Så skal grensen gå videre ned til Jordan og ende ved Salthavet. Dette skal være eders land efter dets grenser rundt omkring.
Num	34	13	Og Moses bød Israels barn og sa: Dette er det land I skal få til arv ved loddkasting, og som Herren har befalt å gi de ni stammer og den halve stamme.
Num	34	14	For Rubens barns stamme med sine familier og Gads barns stamme med sine familier og den halve Manasse stamme har alt fått sin arv;
Num	34	15	disse to og en halv stamme har fått sin arv på denne side av Jordan midt imot Jeriko -- mot øst, mot solens opgang.
Num	34	16	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	34	17	Dette er navnene på de menn som skal skifte ut landet mellem eder: Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn,
Num	34	18	og så en høvding for hver stamme, som I skal ta til å skifte ut landet,
Num	34	19	og dette er navnene på disse menn: for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn,
Num	34	20	og for Simeons barns stamme Semuel, Ammihuds sønn,
Num	34	21	for Benjamins stamme Elidad, Kislons sønn,
Num	34	22	og for Dans barns stamme en høvding, Bukki, Joglis sønn,
Num	34	23	for Josefs barn: for Manasses barns stamme en høvding, Hanniel, Efods sønn,
Num	34	24	og for Efra'ims barns stamme en høvding, Kemuel, Siftans sønn,
Num	34	25	og for Sebulons barns stamme en høvding, Elisafan, Parnaks sønn,
Num	34	26	og for Issakars barns stamme en høvding, Paltiel, Assans sønn,
Num	34	27	og for Asers barns stamme en høvding, Akihud, Selomis sønn,
Num	34	28	og for Naftalis barns stamme en høvding, Pedael, Ammihuds sønn.
Num	34	29	Disse menn var det som Herren sa skulde skifte ut arveloddene mellem Israels barn i Kana'ans land.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 35	
Num	35	1	Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa:
Num	35	2	Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer.
Num	35	3	De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr.
Num	35	4	Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring.
Num	35	5	Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer.
Num	35	6	De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer.
Num	35	7	I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder.
Num	35	8	Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til.
Num	35	9	Og Herren talte til Moses og sa:
Num	35	10	Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land,
Num	35	11	da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.
Num	35	12	Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten.
Num	35	13	Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet.
Num	35	14	De tre byer skal I gi på hin side Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder.
Num	35	15	Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit.
Num	35	16	Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.
Num	35	17	Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet.
Num	35	18	Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet.
Num	35	19	Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham.
Num	35	20	Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør,
Num	35	21	eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham.
Num	35	22	Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt,
Num	35	23	eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt,
Num	35	24	da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover.
Num	35	25	Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten -- han som er salvet med den hellige olje -- er død.
Num	35	26	Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til,
Num	35	27	og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig.
Num	35	28	For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom.
Num	35	29	Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor.
Num	35	30	Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden.
Num	35	31	I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet.
Num	35	32	Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død.
Num	35	33	I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det.
Num	35	34	Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn.
------------------------Fjerde Mosebok, Kapittel 36	
Num	36	1	Overhodene for familiene i den ætt som nedstammet fra Gilead, en sønn av Manasses sønn Makir, og hørte til Josefs barns ætter, gikk frem for Moses og for de høvdinger som var overhoder for Israels barns familier,
Num	36	2	og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.
Num	36	3	Men blir nu de gift med menn av Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og således blir vår arvelodd mindre.
Num	36	4	Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrenestammes arv.
Num	36	5	Da bød Moses Israels barn efter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier.
Num	36	6	Således byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte sig med hvem de vil, bare de gifter sig innen sin fedrenestammes ætt,
Num	36	7	forat ikke nogen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen -- Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrenestammes arv.
Num	36	8	Og enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte sig med en mann av sin fedrenestammes ætt, forat Israels barn kan arve hver sine fedres arv,
Num	36	9	og forat ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv.
Num	36	10	Selofhads døtre gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
Num	36	11	Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noa, Selofhads døtre, blev gift med sine farbrødres sønner;
Num	36	12	de blev gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv blev hos deres fedreneætts stamme.
Num	36	13	Dette er de bud og lover som Herren gav Israels barn ved Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 1	
Deu	1	1	Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab,
Deu	1	2	elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea.
Deu	1	3	Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem,
Deu	1	4	efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.
Deu	1	5	På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa:
Deu	1	6	Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell.
Deu	1	7	Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat.
Deu	1	8	Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem!
Deu	1	9	Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder.
Deu	1	10	Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;
Deu	1	11	og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder!
Deu	1	12	Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter?
Deu	1	13	Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder.
Deu	1	14	Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier.
Deu	1	15	Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.
Deu	1	16	Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham!
Deu	1	17	I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den.
Deu	1	18	Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre.
Deu	1	19	Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea.
Deu	1	20	Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss.
Deu	1	21	Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd!
Deu	1	22	Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til!
Deu	1	23	Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme.
Deu	1	24	Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet.
Deu	1	25	Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.
Deu	1	26	Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord.
Deu	1	27	Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
Deu	1	28	Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn.
Deu	1	29	Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem;
Deu	1	30	Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten
Deu	1	31	og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted.
Deu	1	32	Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud,
Deu	1	33	han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.
Deu	1	34	Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor:
Deu	1	35	Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre --
Deu	1	36	ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren.
Deu	1	37	Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn.
Deu	1	38	Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel.
Deu	1	39	Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
Deu	1	40	Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det Røde Hav!
Deu	1	41	Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene.
Deu	1	42	Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender.
Deu	1	43	Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene.
Deu	1	44	Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma.
Deu	1	45	Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder.
Deu	1	46	Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 2	
Deu	2	1	Så vendte vi om og drog til ørkenen på veien til det Røde Hav, således som Herren hadde sagt til mig; og vi drog i lang tid omkring Se'ir-fjellene.
Deu	2	2	Da sa Herren til mig:
Deu	2	3	Lenge nok har I draget omkring disse fjell; vend eder nu mot nord!
Deu	2	4	Og byd folket og si: I drar nu frem gjennem det land som tilhører eders brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; og de blir redde for eder, men I skal ta eder vel i akt,
Deu	2	5	så I ikke gir eder i strid med dem; jeg vil ikke gi eder så meget som en fotbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom.
Deu	2	6	Mat skal I kjøpe av dem for penger, så I kan ete, og vann skal I også kjøpe av dem for penger, så I kan drikke;
Deu	2	7	for Herren din Gud har velsignet dig i alt det du har tatt dig fore, han har båret omsorg for dig på din vandring gjennem denne store ørken; i firti år har Herren din Gud nu vært med dig, du har ikke manglet noget.
Deu	2	8	Så drog vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; vi tok av fra veien som går fra Elat og Esjon-Geber gjennem ødemarken, og vendte oss til en annen kant og drog frem på veien til Moabs ørken.
Deu	2	9	Da sa Herren til mig: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom.
Deu	2	10	Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og høit av vekst likesom anakittene.
Deu	2	11	Også de regnes for kjemper likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter.
Deu	2	12	Og i Se'ir bodde før i tiden horittene; men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte sig der i deres sted, likesom Israel nu har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom.
Deu	2	13	Gjør eder nu rede og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken.
Deu	2	14	Den tid vi var på vandring fra Kades-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken, var åtte og tretti år, og da var hele den slekt -- alle våbenføre menn -- utdød av leiren, som Herren hadde svoret at det skulde gå dem.
Deu	2	15	Og Herrens hånd var også mot dem, så han rev dem bort av leiren, til det var ute med dem.
Deu	2	16	Da nu alle våbenføre menn var utdød av folket,
Deu	2	17	da talte Herren til mig og sa:
Deu	2	18	Du drar nu over Moabs landemerker, gjennem Ar,
Deu	2	19	og du kommer nær Ammons barns land; men du må ikke angripe dem eller gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom.
Deu	2	20	Også dette land regnes for et land med kjemper; før i tiden bodde kjemper der, og ammonittene kaller dem samsummitter.
Deu	2	21	De var et stort og tallrikt folk og høie av vekst likesom anakittene; men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted.
Deu	2	22	Det samme gjorde han for Esaus barn, som bor i Se'ir; for dem utryddet han horittene, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted, og siden har de bodd der til denne dag.
Deu	2	23	Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene like til Gasa; de blev ødelagt av kaftorerne, som kom fra Kaftor og bosatte sig der i deres sted.
Deu	2	24	Gjør eder rede, bryt op og gå over Arnon-åen! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesbon, og hans land i din hånd; gå nu i gang med å innta det, og gi dig i strid med ham!
Deu	2	25	Fra denne dag vil jeg la redsel for dig og frykt for dig komme over alle folk under himmelen; alle som får høre om dig, skal skjelve og beve for dig.
Deu	2	26	Da sendte jeg bud fra ørkenen Kedemot til Sihon, kongen i Hesbon, med fredelige ord og lot si:
Deu	2	27	La mig få dra gjennem ditt land! Jeg vil holde mig på veien, jeg vil ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.
Deu	2	28	Mat kan du selge mig for penger, så jeg kan ete, og vann kan du også gi mig for penger, så jeg kan drikke. La mig bare få dra igjennem på min fot,
Deu	2	29	likesom Esaus barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, gav mig lov til å gjøre -- så jeg kan gå over Jordan til det land som Herren vår Gud gir oss.
Deu	2	30	Men Sihon, kongen i Hesbon, vilde ikke la oss dra gjennem sitt land; for Herren din Gud hadde forherdet hans sinn og gjort hans hjerte hårdt for å gi ham i din hånd, som det kan sees på denne dag.
Deu	2	31	Og Herren sa til mig: Se, nu gir jeg Sihon og hans land i din vold; gå nu du i gang med å innta det, så du får hans land i eie.
Deu	2	32	Og Sihon og hele hans folk drog ut mot oss til strid, til Jahas.
Deu	2	33	Og Herren vår Gud gav ham i vår vold, og vi slo ham og hans sønner og alt hans folk ihjel.
Deu	2	34	Og vi inntok dengang alle hans byer og slo hver by med bann, menn og kvinner og barn; vi lot ikke nogen bli tilbake eller slippe unda.
Deu	2	35	Bare feet tok vi til bytte foruten hærfanget fra byene som vi inntok.
Deu	2	36	Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra byen i dalen og like til Gilead var der ikke en by hvis murer var oss for høie; Herren vår Gud gav dem alle i vår vold.
Deu	2	37	Men Ammons barns land kom du ikke nær, hverken landet langsmed Jabbok-åen eller byene i fjellene eller noget annet som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 3	
Deu	3	1	Så tok vi på en annen kant og drog op på veien til Basan; da drog Og, kongen i Basan, og hele hans folk ut mot oss til strid, til Edre'i.
Deu	3	2	Og Herren sa til mig: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.
Deu	3	3	Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd; og vi slo ham så vi ikke lot nogen bli tilbake eller slippe unda.
Deu	3	4	Og vi inntok dengang alle hans byer; der var ikke en by uten at vi tok den fra dem, seksti byer, hele Argob-landet, Ogs rike i Basan.
Deu	3	5	Alle disse var faste byer med høie murer, dobbelte porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer.
Deu	3	6	Og vi slo dem med bann, som vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesbon; hver by slo vi med bann, menn, kvinner og barn.
Deu	3	7	Men alt feet og hærfanget fra byene tok vi til bytte.
Deu	3	8	Således tok vi dengang landet fra begge amoritterkongene på denne side av Jordan, fra Arnon-åen like til fjellet Hermon --
Deu	3	9	sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller det Senir --
Deu	3	10	alle byene på sletten og hele Gilead og hele Basan like til byene Salka og Edre'i i Ogs rike i Basan;
Deu	3	11	for Og, kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refa'ittene; hans seng, som er av jern, står, som alle vet, i ammonitterbyen Rabba; den er ni alen lang og fire alen bred, alnen regnet efter lengden av en manns underarm.
Deu	3	12	Dette land inntok vi dengang: Bygdene fra Aroer, som ligger ved Arnon-åen, og halvdelen av Gileadfjellene med byene der gav jeg til rubenittene og gadittene,
Deu	3	13	og resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, gav jeg til den halve Manasse stamme, hele Argob-landet, hele Basan; det er det som kalles refa'ittenes land.
Deu	3	14	Ja'ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-landet like til gesurittenes og ma'akatittenes landemerker, og dette land -- Basan-landet -- kalte han efter sitt eget navn Ja'irs byer, og så har det hett til denne dag.
Deu	3	15	Og til Makir gav jeg Gilead.
Deu	3	16	Og til rubenittene og gadittene gav jeg landet fra Gilead til Arnon-åen, til midt i åen, og landet langsmed den, og til Jabbok-åen, Ammons barns grense,
Deu	3	17	og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarks-havet -- Salthavet -- nedenfor Pisga-liene, mot øst.
Deu	3	18	Dengang bød jeg eder og sa: Herren eders Gud har gitt eder dette land til eie; væbnet skal I, alle som er krigsdyktige menn, dra frem foran eders brødre, Israels barn.
Deu	3	19	Bare eders hustruer og barn og eders fe -- jeg vet at I har meget fe -- skal bli igjen i de byer jeg har gitt eder,
Deu	3	20	inntil Herren gir eders brødre ro likesom eder, og de og har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem på hin side Jordan; da kan I vende tilbake, hver til den eiendom jeg har gitt eder.
Deu	3	21	På samme tid bød jeg Josva og sa: Du har med egne øine sett alt det Herren eders Gud har gjort med disse to konger; således vil Herren gjøre med alle de riker du drar over til.
Deu	3	22	I skal ikke være redde for dem; for Herren eders Gud vil selv stride for eder.
Deu	3	23	For jeg bønnfalt dengang Herren og sa:
Deu	3	24	Herre, Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd; for hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre sådanne gjerninger og storverk som du?
Deu	3	25	La mig nu få dra over og se det gode land på hin side Jordan, dette gode fjell-land og Libanon!
Deu	3	26	Men Herren var vred på mig for eders skyld, og han hørte ikke på mig, men han sa til mig: La det nu være nok, tal ikke mere til mig om dette!
Deu	3	27	Gå op på Pisgas topp og løft dine øine mot vest og mot nord og mot syd og mot øst, og se vidt omkring dig! For over Jordan her skal du ikke komme.
Deu	3	28	Og gi Josva befaling og gjør ham frimodig og sterk! For han skal føre dette folk over, og han skal gi dem til arv det land du skal skue.
Deu	3	29	Så blev vi da i dalen midt imot Bet-Peor.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 4	
Deu	4	1	Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie!
Deu	4	2	I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder.
Deu	4	3	I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte,
Deu	4	4	men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag.
Deu	4	5	Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie.
Deu	4	6	Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk.
Deu	4	7	For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham?
Deu	4	8	Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag?
Deu	4	9	Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn,
Deu	4	10	det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem.
Deu	4	11	Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde.
Deu	4	12	Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden.
Deu	4	13	Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler.
Deu	4	14	Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie.
Deu	4	15	Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært -- for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden --
Deu	4	16	at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne
Deu	4	17	eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen,
Deu	4	18	eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden,
Deu	4	19	og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.
Deu	4	20	Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag.
Deu	4	21	Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv.
Deu	4	22	For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie.
Deu	4	23	Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig!
Deu	4	24	For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
Deu	4	25	Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede,
Deu	4	26	så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt.
Deu	4	27	Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til.
Deu	4	28	Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter.
Deu	4	29	Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel.
Deu	4	30	Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst.
Deu	4	31	For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.
Deu	4	32	For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette,
Deu	4	33	om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live,
Deu	4	34	eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten.
Deu	4	35	Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene.
Deu	4	36	Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden.
Deu	4	37	Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten
Deu	4	38	for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag.
Deu	4	39	Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen.
Deu	4	40	Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.
Deu	4	41	På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden,
Deu	4	42	forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit -- til en av disse byer -- og redde livet;
Deu	4	43	det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.
Deu	4	44	Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn;
Deu	4	45	dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten,
Deu	4	46	på hin side Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten;
Deu	4	47	da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden,
Deu	4	48	fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon,
Deu	4	49	og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 5	
Deu	5	1	Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem!
Deu	5	2	Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.
Deu	5	3	Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag.
Deu	5	4	Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden.
Deu	5	5	Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa:
Deu	5	6	Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
Deu	5	7	Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
Deu	5	8	Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
Deu	5	9	Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig,
Deu	5	10	og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
Deu	5	11	Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Deu	5	12	Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig!
Deu	5	13	Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
Deu	5	14	Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du.
Deu	5	15	For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.
Deu	5	16	Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig.
Deu	5	17	Du skal ikke slå ihjel.
Deu	5	18	Og du skal ikke drive hor.
Deu	5	19	Og du skal ikke stjele.
Deu	5	20	Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
Deu	5	21	Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
Deu	5	22	Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem.
Deu	5	23	Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste,
Deu	5	24	og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live.
Deu	5	25	Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø.
Deu	5	26	For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live?
Deu	5	27	Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det.
Deu	5	28	Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt.
Deu	5	29	Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!
Deu	5	30	Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter!
Deu	5	31	Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie.
Deu	5	32	Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.
Deu	5	33	På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 6	
Deu	6	1	Dette er de bud, de lover og de forskrifter som Herren eders Gud har befalt mig å lære eder, og som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie --
Deu	6	2	forat du skal frykte Herren din Gud og ta vare på alle hans lover og bud, som jeg byder dig, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, og forat dine dager må bli mange.
Deu	6	3	Så hør, Israel, og akt vel på å holde dem, så det må gå dig vel, og I må økes og bli tallrike, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig -- i et land som flyter med melk og honning.
Deu	6	4	Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.
Deu	6	5	Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.
Deu	6	6	Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte.
Deu	6	7	Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.
Deu	6	8	Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne.
Deu	6	9	Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.
Deu	6	10	Og når Herren din Gud fører dig inn i det land han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dig -- store og gode byer som du ikke har bygget,
Deu	6	11	og hus fulle av alle gode ting, som du ikke har fylt, og uthugne brønner som du ikke har uthugget, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet -- når du da eter og blir mett,
Deu	6	12	da ta dig i vare at du ikke glemmer Herren, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset!
Deu	6	13	Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge.
Deu	6	14	I skal ikke følge andre guder, av de folks guder som bor rundt omkring eder --
Deu	6	15	for en nidkjær Gud er Herren din Gud, som er i din midte -- forat ikke Herrens, din Guds vrede skal optendes mot dig, og han skal utrydde dig av jorden.
Deu	6	16	I skal ikke friste Herren eders Gud, således som I fristet ham i Massa.
Deu	6	17	I skal ta vare på Herrens, eders Guds bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt dig.
Deu	6	18	Og du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øine, forat det må gå dig vel, og du må komme inn i det gode land som Herren har tilsvoret dine fedre, og ta det i eie,
Deu	6	19	og han skal drive ut alle dine fiender for dig, således som Herren har sagt.
Deu	6	20	Når din sønn i fremtiden spør dig og sier: Hvorledes er det med de vidnesbyrd og de forskrifter og de bud som Herren vår Gud har gitt eder?
Deu	6	21	da skal du si til ham: Vi var træler hos Farao i Egypten; men Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd.
Deu	6	22	Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under på egypterne, på Farao og på hele hans hus for våre øine.
Deu	6	23	Men oss førte han ut derfra for å føre oss inn i det land han hadde tilsvoret våre fedre, og gi oss det.
Deu	6	24	Og Herren bød oss å holde alle disse lover, å frykte Herren vår Gud, forat det skulde gå oss vel alle dager, og han holde oss i live, som det er gått til denne dag.
Deu	6	25	Og det skal tjene oss til rettferdighet, når vi akter vel på å holde alle disse bud for Herrens, vår Guds åsyn, således som han bød oss.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 7	
Deu	7	1	Når Herren din Gud har ført dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, og han driver ut mange folk for dig, hetittene og girgasittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, syv folk, som er større og sterkere enn du,
Deu	7	2	og når Herren din Gud gir dem i din vold, så du vinner over dem, da skal du slå dem med bann; du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde.
Deu	7	3	Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner;
Deu	7	4	for de vil få dine sønner til å vike av fra mig, så de dyrker andre guder, og da vil Herrens vrede optendes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på dig.
Deu	7	5	Men således skal I gjøre med dem: Deres altere skal I bryte ned, og deres billedstøtter skal I slå sønder, og deres Astarte-billeder skal I hugge i stykker, og deres utskårne billeder skal I brenne op med ild.
Deu	7	6	For et hellig folk er du for Herren din Gud; dig har Herren din Gud utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk.
Deu	7	7	Ikke fordi I var større enn alle andre folk, fant Herren behag i eder, så han utvalgte eder, for I er det minste blandt alle folk;
Deu	7	8	men fordi Herren elsket eder, og fordi han vilde holde den ed han hadde svoret eders fedre, derfor førte Herren eder ut med sterk hånd og fridde dig ut av trælehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd.
Deu	7	9	Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud,
Deu	7	10	men som gjengjelder dem som hater ham, like op i deres øine, så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like op i hans øine gjengjelder han ham.
Deu	7	11	Så ta da vare på det bud og de lover og de forskrifter som jeg idag byder dig å holde.
Deu	7	12	Når I nu hører disse bud og tar vare på dem og holder dem, da skal Herren din Gud holde fast ved den pakt og den miskunnhet han har tilsvoret dine fedre.
Deu	7	13	Han skal elske dig og velsigne dig og øke din ætt, og han skal velsigne ditt livs frukt og ditt lands frukt, ditt korn og din most og din olje, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe, i det land han har tilsvoret dine fedre å ville gi dig.
Deu	7	14	Velsignet skal du være fremfor alle andre folk; der skal ingen ufruktbar være blandt dine menn eller dine kvinner, og heller ikke blandt ditt fe.
Deu	7	15	Herren skal holde all sykdom borte fra dig, og ingen av Egyptens onde syker, som du kjenner, skal han legge på dig, men han skal legge dem på alle dem som hater dig.
Deu	7	16	Alle de folk som Herren din Gud gir i din hånd, skal du fortære; du skal ikke spare dem. Og du skal ikke dyrke deres guder; for det vil bli en snare for dig.
Deu	7	17	Men om du tenker som så: Disse folk er større enn jeg, hvorledes skal jeg makte å drive dem ut? --
Deu	7	18	da skal du ikke være redd for dem; du skal komme i hu hvad Herren din Gud gjorde med Farao og med alle egypterne,
Deu	7	19	de store plager som du så for dine øine, og de tegn og under og den sterke hånd og den utrakte arm hvormed Herren din Gud førte dig ut; det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folk du reddes for.
Deu	7	20	Endog hvepser skal Herren din Gud sende mot dem, til alle de er omkommet som er blitt tilbake og har skjult sig for dig.
Deu	7	21	Du skal ikke forferdes for dem; for Herren din Gud er i din midte, en stor og forferdelig Gud.
Deu	7	22	Herren din Gud vil litt efter litt drive disse folk ut for dig; du skal ikke makte å gjøre ende på dem i hast; for da kom villdyrene til å bli for mange for dig.
Deu	7	23	Herren din Gud skal gi dem i din vold og slå dem med stor forvirring, til de er ødelagt.
Deu	7	24	Og han skal gi deres konger i din hånd, og du skal tilintetgjøre deres navn under himmelen; der skal ingen kunne stå sig mot dig, til du har utryddet dem.
Deu	7	25	Deres guders utskårne billeder skal I brenne op med ild; du skal ikke attrå sølvet eller gullet som er på dem, eller ta det til dig, forat det ikke skal bli til en snare for dig; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud,
Deu	7	26	og du skal ikke la nogen vederstyggelighet komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann likesom det; du skal avsky det og akte det for en vederstyggelighet, for det er slått med bann.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 8	
Deu	8	1	Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie.
Deu	8	2	Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke.
Deu	8	3	Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Deu	8	4	Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år.
Deu	8	5	Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig,
Deu	8	6	og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham!
Deu	8	7	Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene,
Deu	8	8	et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning,
Deu	8	9	et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene,
Deu	8	10	og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig,
Deu	8	11	da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag,
Deu	8	12	og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem,
Deu	8	13	og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes,
Deu	8	14	at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset,
Deu	8	15	han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe,
Deu	8	16	han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig.
Deu	8	17	Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom,
Deu	8	18	men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.
Deu	8	19	Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme.
Deu	8	20	Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 9	
Deu	9	1	Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen,
Deu	9	2	et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn?
Deu	9	3	Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig.
Deu	9	4	Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig.
Deu	9	5	Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
Deu	9	6	Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk.
Deu	9	7	Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren.
Deu	9	8	Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder.
Deu	9	9	Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.
Deu	9	10	Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der.
Deu	9	11	Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler.
Deu	9	12	Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede.
Deu	9	13	Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.
Deu	9	14	La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette.
Deu	9	15	Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.
Deu	9	16	Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre.
Deu	9	17	Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine.
Deu	9	18	Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann -- for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede.
Deu	9	19	For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og.
Deu	9	20	Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang.
Deu	9	21	Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.
Deu	9	22	Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede.
Deu	9	23	Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
Deu	9	24	Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder.
Deu	9	25	Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder.
Deu	9	26	Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd!
Deu	9	27	Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd,
Deu	9	28	forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der.
Deu	9	29	De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 10	
Deu	10	1	På samme tid sa Herren til mig: Hugg dig ut to stentavler likesom de første, og stig op på fjellet til mig, og gjør dig også en ark av tre;
Deu	10	2	så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken.
Deu	10	3	Da gjorde jeg en ark av akasietre og hugg ut to stentavler likesom de første, og jeg gikk op på fjellet med de to tavler i min hånd.
Deu	10	4	Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der; og Herren gav mig dem.
Deu	10	5	Så vendte jeg mig og gikk ned av fjellet og la tavlene i den ark jeg hadde gjort; og der blev de liggende, således som Herren hadde befalt mig.
Deu	10	6	Så brøt Israels barn op fra Bene-Ja'akans brønner og kom til Mosera; der døde Aron, og der blev han begravet, og hans sønn Eleasar tjente som prest i hans sted.
Deu	10	7	Derfra drog de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med mange bekker.
Deu	10	8	På den tid skilte Herren ut Levi stamme til å bære Herrens pakts-ark og til å stå for Herrens åsyn og tjene ham og velsigne i hans navn, som de har gjort til denne dag.
Deu	10	9	Derfor fikk Levi ingen del eller arv med sine brødre; Herren er hans arv, således som Herren din Gud har sagt til ham.
Deu	10	10	Så blev jeg da på fjellet likesom første gang i firti dager og firti netter; og Herren hørte mig også denne gang, Herren vilde ikke ødelegge dig.
Deu	10	11	Og Herren sa til mig: Stå op og gå avsted og dra frem foran folket, forat de kan komme inn i det land jeg har svoret deres fedre å ville gi dem, og ta det i eie.
Deu	10	12	Og nu, Israel, hvad krever Herren din Gud av dig uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel,
Deu	10	13	så du tar vare på Herrens bud og hans lover, som jeg byder dig idag, forat det kan gå dig vel?
Deu	10	14	Se, Herren din Gud hører himlene til og himlenes himler, jorden og alt det som er på den.
Deu	10	15	Men bare i dine fedre fant Herren behag, så han elsket dem; og han utvalgte eder, deres efterkommere, fremfor alle andre folk, således som det kan sees på denne dag.
Deu	10	16	Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mere så hårdnakkede!
Deu	10	17	For Herren eders Gud han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver,
Deu	10	18	som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær.
Deu	10	19	Derfor skal også I elske den fremmede; I har selv vært fremmede i Egyptens land.
Deu	10	20	Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.
Deu	10	21	Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for dig som dine øine har sett.
Deu	10	22	Sytti i tallet drog dine fedre ned til Egypten; men nu har Herren din Gud gjort dig tallrik som himmelens stjerner.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 11	
Deu	11	1	Så skal du da elske Herren din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.
Deu	11	2	Og I skal idag -- for det er ikke eders barn jeg taler med, de som ikke kjenner det og ikke har sett det -- komme I hu Herrens, eders Guds optuktelse, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm
Deu	11	3	og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypten med Farao, kongen i Egypten, og med hele hans land,
Deu	11	4	og hvad han gjorde med egypternes hær, med deres hester og vogner, da han lot det Røde Havs vann strømme sammen over dem mens de forfulgte eder, og lot dem gå til grunne, så ingen har sett dem mere til denne dag,
Deu	11	5	og hvad han gjorde med eder i ørkenen inntil I kom til dette sted,
Deu	11	6	og hvad han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden lukket op sin munn og midt iblandt hele Israel slukte dem og deres hus og deres telter og hvert liv som var i følge med dem;
Deu	11	7	for I har selv med egne øine sett alle de storverk Herren har gjort.
Deu	11	8	Ta da vare på alle de bud jeg gir dig idag, forat I kan bli sterke og komme inn og eie det land I nu drar over til og skal ta i eie,
Deu	11	9	og forat I kan få leve lenge i det land Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning.
Deu	11	10	For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egyptens land, som I drog ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhave.
Deu	11	11	Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn,
Deu	11	12	et land som Herren din Gud bærer omsorg for; alltid hviler Herrens, din Guds øine på det, fra årets begynnelse til dets ende.
Deu	11	13	Dersom I nu er lydige mot mine bud, som jeg gir eder idag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel,
Deu	11	14	da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje,
Deu	11	15	og for ditt fe vil jeg gi dig gress på dine marker, og du skal ete og bli mett.
Deu	11	16	Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilbeder dem,
Deu	11	17	og Herrens vrede optendes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder.
Deu	11	18	Så legg eder da disse mine ord på hjerte og på sinne og bind dem som et tegn på eders hånd og la dem være som en minneseddel på eders panne
Deu	11	19	og lær eders barn dem ved å tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op,
Deu	11	20	og skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter,
Deu	11	21	forat eders og eders barns dager må bli mange i det land som Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem, og I må leve der like så lenge som himmelen hvelver sig over jorden.
Deu	11	22	For tar I vare på alle disse bud som jeg byder eder å holde, så I elsker Herren eders Gud og vandrer på alle hans veier og holder fast ved ham,
Deu	11	23	da skal Herren drive ut alle disse folk for eder, og I skal jage bort folk som er større og tallrikere enn I selv.
Deu	11	24	Hvert sted I treder på med eders fot, skal høre eder til; fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat, og til havet i vest skal eders landemerker nå.
Deu	11	25	Ingen skal kunne stå sig imot eder; redsel for eder og frykt for eder skal Herren eders Gud la komme over hele det land I treder på, således som han har sagt til eder.
Deu	11	26	Se, jeg legger idag frem for eder velsignelse og forbannelse:
Deu	11	27	velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder idag,
Deu	11	28	og forbannelsen, dersom I ikke lyder Herrens, eders Guds bud, men viker av fra den vei jeg idag byder eder å vandre på, og følger andre guder, som I ikke kjenner.
Deu	11	29	Og når Herren din Gud fører dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, da skal du lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
Deu	11	30	Disse to fjell ligger, som i vet, på hin side Jordan bortenfor veien som bærer mot vest, i kana'anittenes land, de som bor i ødemarken midt imot Gilgal, ved Mores terebintelund.
Deu	11	31	For nu går I over Jordan for å komme inn og ta det land i eie som Herren eders Gud gir eder, og I skal ta det i eie og bo der.
Deu	11	32	Akt da vel på at I holder alle de bud og lover som jeg idag legger frem for eder!
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 12	
Deu	12	1	Dette er de bud og de lover I skal akte på å leve efter i det land som Herren, dine fedres Gud, har gitt dig til eie, alle de dager I lever på jorden:
Deu	12	2	I skal ødelegge alle de steder hvor hedningene som I skal drive bort, har dyrket sine guder, på de høie fjell og på haugene og under hvert grønt tre;
Deu	12	3	I skal rive ned deres altere og slå deres billedstøtter sønder, og deres Astarte-billeder skal I brenne op med ild, og de utskårne billeder av deres guder skal I hugge i stykker og utslette deres navn fra det sted hvor de stod.
Deu	12	4	I skal ikke gjøre som de når I dyrker Herren eders Gud,
Deu	12	5	men til det sted Herren eders Gud utvelger av alle eders stammer for å la sitt navn bo der, dit skal I søke, og dit skal du komme.
Deu	12	6	Og dit skal I føre eders brennoffer og eders slaktoffer og eders tiender og eders henders gaver og eders lovede offer og eders frivillige offer og det førstefødte av eders storfe og av eders småfe,
Deu	12	7	og der skal I ete for Herrens, eders Guds åsyn og glede eder med eders husfolk over alt det I har vunnet ved eders arbeid, alt det Herren din Gud har velsignet dig med.
Deu	12	8	I skal ikke gjøre således som vi gjør her idag, enhver det som tykkes ham å være rett;
Deu	12	9	for I er ennu ikke kommet inn til den hvile og den arv Herren din Gud gir dig.
Deu	12	10	Men når I er gått over Jordan og bor i det land Herren eders Gud gir eder til arv, og han har gitt eder ro for alle eders fiender rundt om, så I bor trygt,
Deu	12	11	da skal det sted som Herren eders Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være det eneste sted hvorhen I skal føre alt det jeg byder eder: eders brennoffere og eders slaktoffere, eders tiender og eders henders gaver og alle eders utvalgte offer som I lover Herren.
Deu	12	12	Og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn, I og eders sønner og eders døtre og eders tjenere og eders tjenestepiker og levitten som bor hos eder; for han har ingen del eller arv med eder.
Deu	12	13	Vogt dig at du ikke ofrer dine brennoffer på noget sted som du selv utser dig!
Deu	12	14	Men på det sted som Herren utvelger i en av dine stammer, der skal du ofre dine brennoffer, og der skal du gjøre alt det jeg byder dig.
Deu	12	15	Men ellers kan du efter ditt hjertes lyst slakte og ete kjøtt rundt om i alle dine byer, efter som Herren din Gud gir dig sin velsignelse; den urene så vel som den rene kan ete av det som om det var et rådyr eller en hjort.
Deu	12	16	Men blodet må I ikke ete; I skal helle det ut på jorden likesom vann.
Deu	12	17	Hjemme i dine byer må du ikke ete tienden av ditt korn eller av din most eller av din olje, heller ikke det førstefødte av ditt storfe eller av ditt småfe, heller ikke noget av dine lovede offer eller dine frivillige offer eller din hånds gaver.
Deu	12	18	Men for Herrens, din Guds åsyn skal du ete det på det sted Herren din Gud utvelger, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig; og du skal glede dig for Herrens, din Guds åsyn over alt det du har vunnet ved ditt arbeid.
Deu	12	19	Vokt dig at du ikke glemmer levitten, så lenge du lever i ditt land!
Deu	12	20	Når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsagt dig, og du sier: Jeg vilde gjerne ete kjøtt, fordi du har lyst til å ete kjøtt, da kan du ete kjøtt efter ditt hjertes lyst.
Deu	12	21	Hvis du har lang vei til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, da kan du gjøre som jeg har befalt dig, og slakte av ditt storfe og av ditt småfe, som Herren har gitt dig, og du kan ete det hjemme i dine byer efter ditt hjertes lyst.
Deu	12	22	Men du skal ete det som en eter et rådyr eller en hjort; både den urene og den rene kan ete det.
Deu	12	23	Hold bare fast ved at du ikke eter blodet! For blodet er sjelen, og du skal ikke ete sjelen sammen med kjøttet.
Deu	12	24	Du skal ikke ete det; du skal helle det ut på jorden likesom vann.
Deu	12	25	Et det ikke, så skal det gå dig vel og dine barn efter dig, når du gjør det som er rett i Herrens øine.
Deu	12	26	Men de hellige gaver som du vil gi, og dine lovede offer skal du ta og føre med dig til det sted som Herren utvelger.
Deu	12	27	Og du skal ofre dine brennoffer, både kjøttet og blodet, på Herrens, din Guds alter; og av dine slaktoffer skal blodet helles ut på Herrens, din Guds alter, men kjøttet kan du ete.
Deu	12	28	Akt vel på å lyde alle disse bud som jeg gir dig, forat det må gå dig vel og dine barn efter dig til evig tid, når du gjør det som godt og rett er i Herrens, din Guds øine.
Deu	12	29	Når Herren din Gud har utryddet folkene for dig der hvor du nu kommer for å drive dem bort, og du har drevet dem bort og bor i deres land,
Deu	12	30	da vokt dig at du ikke lar dig dåre og følger i deres spor, efterat de er utryddet for dig, og at du ikke spør efter deres guder og sier: Hvorledes tjente disse folk sine guder? Således vil også jeg gjøre.
Deu	12	31	Du skal ikke gjøre som de når du dyrker Herren din Gud; for alt det som er en vederstyggelighet for Herren, og som han hater, det gjør de for sine guder; endog sine sønner og sine døtre brenner de i ilden til ære for sine guder.
Deu	12	32	Alt det jeg byder eder, skal I akte vel på å gjøre; du skal ikke legge noget til og ikke ta noget fra.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 13	
Deu	13	1	Når det står frem en profet i din midte, eller en som har drømmer, og han varsler dig et tegn eller et under,
Deu	13	2	og det virkelig skjer det tegn eller under som han talte til dig om, idet han sa: La oss følge andre guder -- sådanne som du ikke kjenner -- og la oss dyrke dem,
Deu	13	3	da skal du ikke høre på denne profets ord eller på ham som hadde drømmen; for Herren eders Gud vil bare prøve eder for å kjenne om I elsker Herren eders Gud av alt eders hjerte og av all eders sjel.
Deu	13	4	Herren eders Gud skal I følge, og ham skal I frykte; på hans bud skal I ta vare, og på hans røst skal I høre; ham skal I tjene, og ham skal I holde fast ved.
Deu	13	5	Men profeten eller han som hadde drømmen, skal late livet, fordi han tilskyndte til frafall fra Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land og fridde dig ut fra trælehuset, og fordi han vilde føre dig bort fra den vei som Herren din Gud har befalt dig å vandre; således skal du rydde det onde bort av din midte.
Deu	13	6	Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller din hustru i din favn eller din venn, som du har så kjær som din egen sjel -- om nogen av disse lokker dig i lønndom og sier: La oss gå bort og dyrke andre guder -- sådanne som du og dine fedre ikke har kjent,
Deu	13	7	av de folks guder som bor rundt omkring eder, enten nær ved dig eller langt fra dig, fra jordens ene ende til den andre --
Deu	13	8	da skal du ikke samtykke og ikke høre på ham; du skal ikke spare ham og ikke ynkes over ham og ikke skjule ham,
Deu	13	9	men du skal slå ham ihjel; du skal selv være den første som løfter hånden mot ham for å avlive ham, og siden skal hele folket gjøre det samme.
Deu	13	10	Du skal stene ham, så han dør, fordi han søkte å føre dig bort fra Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset,
Deu	13	11	og hele Israel skal høre det og frykte, så det ikke mere blir gjort så ond en gjerning mellem eder.
Deu	13	12	Hører du si om nogen av de byer som Herren din Gud gir dig til å bo i:
Deu	13	13	Det er stått frem ugudelige menn av din midte, og de har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå bort og dyrke andre guder -- sådanne som I ikke kjenner --
Deu	13	14	da skal du granske og ransake og spørre nøie efter, og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i din midte,
Deu	13	15	da skal du slå innbyggerne i denne by ihjel med sverdets egg; du skal bannlyse den og alt det som i den er; også feet der skal du slå med sverdets egg.
Deu	13	16	Alt byttet du tar der, skal du samle midt på torvet, og du skal brenne op både byen og alt byttet du har tatt, med ild som et heloffer for Herren din Gud, og den skal være en grushaug for alle tider, den skal ikke bygges op mere.
Deu	13	17	Ikke det minste av det bannlyste skal bli hengende ved din hånd, forat Herren må la sin brennende vrede fare og være dig nådig og miskunne sig over dig og gjøre dig tallrik, som han har svoret dine fedre,
Deu	13	18	når du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på alle hans bud, som jeg gir dig idag, og gjør det som er rett i Herrens, din Guds øine.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 14	
Deu	14	1	I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød;
Deu	14	2	for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk.
Deu	14	3	Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet.
Deu	14	4	Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten,
Deu	14	5	hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten.
Deu	14	6	Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.
Deu	14	7	Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder,
Deu	14	8	og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre.
Deu	14	9	Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete;
Deu	14	10	men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder.
Deu	14	11	Alle rene fugler kan I ete;
Deu	14	12	men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen
Deu	14	13	og kråken og falken, og glenten efter sine arter,
Deu	14	14	og alle ravnene efter sine arter,
Deu	14	15	og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,
Deu	14	16	kattuglen og hubroen og nattravnen
Deu	14	17	og pelikanen og gribben og dykkeren
Deu	14	18	og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.
Deu	14	19	Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete.
Deu	14	20	Men alt flyvende som er rent, kan I ete.
Deu	14	21	I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Deu	14	22	Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år.
Deu	14	23	Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.
Deu	14	24	Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig,
Deu	14	25	så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger.
Deu	14	26	For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk -- alt det ditt hjerte attrår -- og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus.
Deu	14	27	Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig.
Deu	14	28	Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer,
Deu	14	29	og så skal levitten komme -- for han har ingen del eller arv med dig -- og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 15	
Deu	15	1	Hvert syvende år skal du la være et eftergivelses-år.
Deu	15	2	Og således skal det være med eftergivelsen: Hver den som har til gode noget han har lånt sin næste, skal eftergi ham det; han skal ikke kreve sin næste og sin bror, fordi der er lyst eftergivelse til Herrens ære.
Deu	15	3	Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal du eftergi.
Deu	15	4	Rettelig skulde det nu ikke finnes nogen fattig hos dig; for Herren din Gud skal velsigne dig i det land som Herren din Gud gir dig til arv og eie,
Deu	15	5	bare du er lydig mot Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag;
Deu	15	6	for Herren din Gud vil da visselig velsigne dig, således som han har tilsagt dig, og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen, og du skal herske over mange folk, men de skal ikke herske over dig.
Deu	15	7	Når det er en fattig hos dig, blandt dine brødre i nogen av byene i det land som Herren din Gud gir dig, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror;
Deu	15	8	men du skal lukke op din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til.
Deu	15	9	Vokt dig at det ikke kommer en ond tanke op i ditt hjerte, så du sier: Nu er det snart det syvende år, eftergivelses-året, og du ser med onde øine på din fattige bror og ikke gir ham noget! For da kommer han til klage over dig til Herren, og du fører synd over dig.
Deu	15	10	Du skal gjerne gi ham, og det skal ikke gjøre ditt hjerte ondt når du gir ham; for da skal Herren din Gud velsigne dig i alt ditt arbeid og i alt det du tar dig fore.
Deu	15	11	For fattige kommer det alltid til å være i landet; derfor byder jeg dig og sier: Du skal lukke op din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land.
Deu	15	12	Når nogen av ditt folk, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til dig, da skal han tjene dig i seks år; men i det syvende år skal du gi ham fri, så han kan gå hvor han vil.
Deu	15	13	Og når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra dig.
Deu	15	14	Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinperse; av det som Herren din Gud har velsignet dig med, skal du gi ham.
Deu	15	15	Du skal komme i hu at du selv har vært træl i Egyptens land, og at Herren din Gud fridde dig ut; derfor byder jeg dig dette idag.
Deu	15	16	Men sier han til dig: Jeg vil ikke gå bort fra dig, fordi han har det godt hos dig og holder av dig og dine,
Deu	15	17	da skal du ta en syl og stikke den gjennem hans øre inn i døren, så skal han være din tjener for all tid; det samme skal du gjøre med din tjenestepike.
Deu	15	18	La det ikke falle dig tungt at du gir ham fri og sender ham fra dig! For i seks år har han optjent for dig dobbelt så meget som du måtte ha gitt en dagarbeider i lønn, og Herren din Gud skal velsigne dig i alt det du gjør.
Deu	15	19	Alt førstefødt av hankjønn som fødes blandt ditt storfe og ditt småfe, skal du hellige Herren din Gud; du skal ikke bruke det førstefødte av ditt storfe til arbeid, og du skal ikke klippe det førstefødte av ditt småfe.
Deu	15	20	For Herrens, din Guds åsyn skal du og ditt hus ete det hvert år på det sted Herren utvelger.
Deu	15	21	Men er det noget lyte på det, er det halt eller blindt eller har noget annet ondt lyte, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud.
Deu	15	22	Hjemme i dine byer kan du ete det; både den urene og den rene kan ete det, som om det var et rådyr eller en hjort.
Deu	15	23	Men dets blod skal du ikke ete; du skal helle det ut på jorden likesom vann.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 16	
Deu	16	1	Akt vel på måneden abib, så du holder påske for Herren din Gud! For i måneden abib førte Herren din Gud dig ut av Egypten ved nattetid.
Deu	16	2	Og du skal slakte påskeoffer for Herren din Gud, småfe og storfe, på det sted Herren utvelger for å la sitt navn bo der.
Deu	16	3	Du skal ikke ete syret brød til det; i syv dager skal du ete usyret brød til det, trengsels brød -- for i hast drog du ut av Egyptens land -- forat du alle ditt livs dager skal komme i hu den dag du gikk ut av Egyptens land.
Deu	16	4	I syv dager skal det ikke finnes surdeig hos dig i hele ditt land, og av det kjøtt du slakter om aftenen den første dag, skal intet ligge natten over til om morgenen.
Deu	16	5	Du må ikke slakte påskeofferet i nogen av de byer som Herren din Gud gir dig;
Deu	16	6	men på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, skal du slakte påskeofferet om aftenen, ved solens nedgang, på samme tid som da du drog ut av Egypten.
Deu	16	7	Og du skal steke og ete det på det sted Herren din Gud utvelger; og om morgenen kan du vende tilbake og gå til dine telt.
Deu	16	8	Seks dager skal du ete usyret brød; men på den syvende dag skal det være festsammenkomst for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre.
Deu	16	9	Så skal du telle syv uker: Fra den tid du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle syv uker frem.
Deu	16	10	Og så skal du holde ukenes høitid for Herren din Gud og bære frem så meget som du frivillig vil gi, alt efter som Herren din Gud velsigner dig.
Deu	16	11	Og du skal være glad for Herrens, din Guds åsyn på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, både du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig, og den fremmede og den farløse og enken som du har hos dig.
Deu	16	12	Og du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og du skal ta vare på disse forskrifter og holde dem.
Deu	16	13	Løvsalenes høitid skal du holde i syv dager, når du har samlet inn fra din låve og fra din vinperse.
Deu	16	14	Og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer.
Deu	16	15	Syv dager skal du holde høitid for Herren din Gud på det sted Herren utvelger; for Herren din Gud skal velsigne dig i all din avling og i alt det du tar dig fore, så du skal være full av glede.
Deu	16	16	Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger: på de usyrede brøds høitid og på ukenes høitid og på løvsalenes høitid; og ingen skal vise sig for Herrens åsyn tomhendt,
Deu	16	17	men enhver med den gave han har råd til, efter den velsignelse som Herren din Gud har gitt dig.
Deu	16	18	Dommere og tilsynsmenn skal du innsette for dig i alle de byer som Herren din Gud gir dig, for hver av dine stammer, og de skal dømme folket efter lov og rett.
Deu	16	19	Du skal ikke bøie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver; for gaven blinder vismenns øine og forvender de rettferdiges sak.
Deu	16	20	Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe efter, forat du må leve og eie det land Herren din Gud gir dig.
Deu	16	21	Du skal ikke sette et Astarte-billede av noget slags tre ved siden av Herrens, din Guds alter, det som du skal bygge dig,
Deu	16	22	og du skal ikke reise nogen billedstøtte, for det hater Herren din Gud.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 17	
Deu	17	1	Du skal ikke ofre Herren din Gud et stykke storfe eller småfe som har noget lyte eller nogen skade; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud.
Deu	17	2	Dersom der i din midte, i en av de byer som Herren din Gud gir dig, finnes en mann eller kvinne som gjør det som ondt er i Herrens, din Guds øine, så han bryter hans pakt,
Deu	17	3	og han mot mitt bud går bort og dyrker andre guder og tilbeder dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær,
Deu	17	4	og dette blir meldt dig, og du får høre om det, da skal du nøie granske saken; og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i Israel,
Deu	17	5	da skal du føre den mann eller den kvinne som har gjort denne onde gjerning, ut til byens port, og enten det er mann eller kvinne, skal du stene dem, så de dør.
Deu	17	6	Efter to eller tre vidners utsagn skal den late livet som skal dø; han skal ikke late livet bare efter ett vidnes utsagn.
Deu	17	7	Vidnene skal først løfte hånden for å avlive ham, og dernæst hele folket; således skal du rydde det onde bort av din midte.
Deu	17	8	Når en sak er dig for vanskelig å dømme i, enten det gjelder en drapssak eller en rettstrette eller et søksmål for skade på legemet eller i det hele nogen sak som der tvistes om i dine byer, da skal du gjøre dig rede og dra op til det sted Herren din Gud utvelger.
Deu	17	9	Og du skal gå til de levittiske prester og til den som er dommer på den tid, og spørre dig for hos dem, og de skal si dig hvad rett er.
Deu	17	10	Og du skal gjøre efter det de sier dig på det sted Herren utvelger; og du skal i alle stykker akte på å gjøre som de lærer dig.
Deu	17	11	Efter den lov de lærer dig, og efter den dom de forkynner dig, skal du gjøre; du skal ikke vike fra det de sier dig, hverken til høire eller til venstre.
Deu	17	12	Men den mann som er så overmodig at han ikke hører på presten, som står der for å tjene Herren din Gud, eller på dommeren, den mann skal dø; således skal du rydde det onde bort av Israel,
Deu	17	13	og alt folket skal høre det og frykte og ikke mere bære sig overmodig at.
Deu	17	14	Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over mig, likesom alle de folk som bor rundt omkring mig,
Deu	17	15	da skal du sette den til konge over dig som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over dig, du må ikke sette over dig en fremmed mann, en som ikke er din bror.
Deu	17	16	Men han skal ikke holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypten for å hente mange hester; for Herren har sagt til eder: I skal nu ikke mere vende tilbake den vei.
Deu	17	17	Han skal heller ikke ta sig mange hustruer, forat hans hjerte ikke skal komme på avveie; heller ikke skal han samle sig meget sølv og gull.
Deu	17	18	Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok.
Deu	17	19	Og den skal han ha hos sig og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem,
Deu	17	20	forat han ikke skal ophøie sig over sine brødre og ikke vike av fra budet, hverken til høire eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 18	
Deu	18	1	De levittiske prester, hele Levi stamme, skal ikke ha nogen del eller arv med Israel; av Herrens ildoffer og av hans arv skal de leve,
Deu	18	2	men nogen arv skal de ikke ha blandt sine brødre; Herren er deres arv, således som han har sagt til dem.
Deu	18	3	Og dette skal være prestenes rettighet av folket -- av dem som ofrer et slaktoffer, enten av storfeet eller av småfeet: De skal gi presten bogen og kjevene og vommen.
Deu	18	4	Førstegrøden av ditt korn, av din most og av din olje og den første ull av dine får skal du gi ham.
Deu	18	5	For ham har Herren din Gud utvalgt av alle dine stammer, forat han skal stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager.
Deu	18	6	Når en levitt kommer fra en av dine byer rundt om i Israel, hvor han opholder sig, til det sted Herren utvelger -- og komme kan han om han har lyst til det --
Deu	18	7	og han så gjør tjeneste i Herrens, sin Guds navn, likesom alle hans brødre, de andre levitter som står der for Herrens åsyn,
Deu	18	8	så skal de alle nyte like del av gavene, bortsett fra hvad han kan ha fått ved salg av sine fedrene eiendeler.
Deu	18	9	Når du kommer til det land Herren din Gud gir dig, da skal du ikke ta efter disse folks vederstyggelige skikker.
Deu	18	10	Det skal ikke finnes hos dig nogen som lar sin sønn eller datter gå gjennem ilden, eller som gir sig av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann,
Deu	18	11	ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde.
Deu	18	12	For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren, og for disse vederstyggelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for dig.
Deu	18	13	Ustraffelig skal du være for Herren din Gud.
Deu	18	14	For disse folk som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på sannsigere; men dig har Herren din Gud ikke tillatt slikt.
Deu	18	15	En profet av din midte, av dine brødre, likesom mig, skal Herren din Gud opreise dig; på ham skal I høre --
Deu	18	16	aldeles som du bad Herren din Gud om ved Horeb den dag I var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst, og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø.
Deu	18	17	Da sa Herren til mig: De har talt vel i det de har sagt.
Deu	18	18	En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham.
Deu	18	19	Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det.
Deu	18	20	Men den profet som i overmot drister sig til å tale noget i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profet skal dø.
Deu	18	21	Og om du sier ved dig selv: Hvad skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? --
Deu	18	22	(da skal du vite:) Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i opfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; det er et ord som profeten i overmot har dristet sig til å tale, og du skal ikke være redd ham.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 19	
Deu	19	1	Når Herren din Gud utrydder de folk hvis land Herren din Gud gir dig, og du driver dem ut og bor i deres byer og i deres huser,
Deu	19	2	så skal du skille ut tre byer midt i det land som Herren din Gud gir dig til eie.
Deu	19	3	Du skal gjøre veien til dem i stand og skifte hele det land som Herren din Gud gir dig til arv, i tre deler, forat enhver manndraper kan fly dit.
Deu	19	4	Og således skal det være med den manndraper som skal kunne fly dit og berge livet: Når nogen dreper sin næste av vanvare og uten å ha hatet ham i forveien,
Deu	19	5	som når en går med sin næste ut i skogen for å hugge tømmer og han hugger til med øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer hans næste, så han dør, da kan han fly til en av disse byer og berge livet.
Deu	19	6	For blodhevneren kunde ellers i sin brennende vrede forfølge manndraperen og, hvis veien var for lang, nå ham igjen og slå ham ihjel, skjønt han ikke var skyldig til døden, fordi han ikke hadde båret hat til ham i forveien.
Deu	19	7	Derfor byder jeg dig og sier: Du skal skille ut tre byer.
Deu	19	8	Og når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsvoret dine fedre, og han gir dig hele det land han har lovt å gi dine fedre,
Deu	19	9	såfremt du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag, så du elsker Herren din Gud og vandrer på hans veier alle dager -- da skal du legge ennu tre byer til disse tre,
Deu	19	10	forat der ikke skal utøses uskyldig blod i det land som Herren din Gud gir dig til arv, så det kommer blodskyld over dig.
Deu	19	11	Men om en mann hater sin næste og lurer på ham og faller over ham og slår ham, så han dør, og han så flyr til en av disse byer,
Deu	19	12	da skal de eldste i hans by sende bud og hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, og han skal dø.
Deu	19	13	Du skal ikke spare ham, men du skal rense Israel for uskyldig blod, forat det må gå dig vel.
Deu	19	14	Du skal ikke flytte merkestenene mellem dig og din næste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land Herren din Gud gir dig til eie.
Deu	19	15	Det skal ikke stå bare ett vidne frem mot en mann, når det gjelder nogen misgjerning eller nogen synd, hvad synd det så er han har gjort; efter to vidners utsagn eller efter tre vidners utsagn skal en sak stå fast.
Deu	19	16	Når et ondsindet vidne står frem mot nogen for å vidne mot ham om en forbrytelse,
Deu	19	17	da skal begge de menn som har sak mot hverandre, trede frem for Herrens åsyn, for prestene og dommerne som er i de dager,
Deu	19	18	og dommerne skal nøie granske saken; er da vidnet et falskt vidne, har han vidnet falsk mot sin bror,
Deu	19	19	da skal I gjøre mot ham som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror; således skal du rydde det onde bort av din midte,
Deu	19	20	forat de andre må høre det og frykte, så de ikke mere gjør nogen sådan ond gjerning i din midte.
Deu	19	21	Du skal ingen spare: Liv for liv, øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot!
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 20	
Deu	20	1	Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du har selv, da skal du ikke være redd dem; for Herren din Gud er med dig, han som førte dig op fra Egyptens land.
Deu	20	2	Og når I er i ferd med å gå i striden, da skal presten trede frem og tale til folket.
Deu	20	3	Og han skal si til dem: Hør, Israel! I er idag i ferd med å gå i strid mot eders fiender. La ikke motet falle; frykt ikke, forferdes ikke og reddes ikke for dem!
Deu	20	4	For Herren eders Gud går selv med eder for å stride for eder mot eders fiender og frelse eder.
Deu	20	5	Og tilsynsmennene skal tale til folket og si: Er her nogen mann som har bygget et nytt hus og ikke innvidd det, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen innvie det.
Deu	20	6	Og er her nogen mann som har plantet en vingård og ennu ikke har tatt den i bruk, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ta den i bruk.
Deu	20	7	Og er her nogen mann som har trolovet sig med en kvinne, men ennu ikke har tatt henne til ekte, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ekte henne.
Deu	20	8	Og tilsynsmennene skal fremdeles tale til folket og si: Er her nogen mann som er redd og motfallen, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat ikke hans brødres hjerte skal bli mistrøstig, likesom hans eget hjerte er.
Deu	20	9	Og når så tilsynsmennene har endt sin tale til folket, da skal de sette hærførere over folket.
Deu	20	10	Når du går frem mot en by for å stride mot den, så skal du først tilbyde den fred.
Deu	20	11	Og dersom den svarer dig fredelig og lukker op for dig, da skal alt folket i byen være dig arbeidspliktig og tjene dig.
Deu	20	12	Men dersom den ikke vil ha fred med dig, men føre krig mot dig, da skal du kringsette den,
Deu	20	13	og Herren din Gud skal gi den i din hånd; og du skal slå alt mannkjønn der ihjel med sverdets egg;
Deu	20	14	men kvinnene og barna og feet og alt det som er i byen -- alt hærfanget der -- kan du ta som ditt bytte, og du kan nytte alt det som Herren din Gud har latt dig ta fra dine fiender.
Deu	20	15	Således skal du gjøre med alle de byer som ligger meget langt borte fra dig og ikke hører disse folk til.
Deu	20	16	Men i de byer som hører disse folk til, og som Herren din Gud gir dig til arv, der skal du ikke la noget som drar ånde, bli i live;
Deu	20	17	men du skal slå dem med bann, både hetittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene, hevittene og jebusittene, således som Herren din Gud har befalt dig,
Deu	20	18	forat de ikke skal lære eder å ta efter alle de vederstyggelige ting som de har gjort for sine guder, så I synder mot Herren eders Gud.
Deu	20	19	Når du holder en by kringsatt i lang tid og strider mot den for å innta den, så skal du ikke ødelegge dens trær ved å skadehugge dem med øksen; du kan ete av dem, men du skal ikke hugge dem ned; trærne på marken er da ikke mennesker, så du skulde stride mot dem og?
Deu	20	20	Men de trær som du vet ikke bærer spiselig frukt, dem kan du ødelegge og hugge ned og bruke til å bygge bolverk mot den by som fører krig mot dig, inntil den faller.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 21	
Deu	21	1	Når der i det land Herren din Gud gir dig til eie, blir funnet et drept menneske liggende på marken, og ingen vet hvem som har slått ham ihjel,
Deu	21	2	da skal dine eldste og dine dommere gå ut og måle hvor langt det er fra den drepte til de byer som ligger deromkring.
Deu	21	3	Og de eldste i den by som er nærmest den drepte, skal ta en kvige som ikke har vært brukt til arbeid og ikke har båret åk;
Deu	21	4	og de eldste i denne by skal føre kvigen ned til en alltid rinnende bekk i en dal som ikke dyrkes eller tilsåes, og der ved bekken skal de bryte nakken på kvigen.
Deu	21	5	Så skal prestene, Levis sønner, trede frem; for dem har Herren din Gud utvalgt til å tjene ham og til å velsigne i Herrens navn, og efter deres ord skal enhver tvist og enhver skade avgjøres.
Deu	21	6	Og alle de eldste i denne by, de som bor nærmest den drepte, skal tvette sine hender over kvigen som de har knekket nakken på ved bekken.
Deu	21	7	Og de skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utøst dette blod, og våre øine har ikke sett det.
Deu	21	8	Ta skylden bort fra ditt folk Israel, som du har forløst, Herre, og la ikke uskyldig blod komme over ditt folk Israel! Så får de soning for dette blod.
Deu	21	9	Således renser du dig for uskyldig blod; for du skal gjøre det som er rett i Herrens øine.
Deu	21	10	Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar fanger blandt dem,
Deu	21	11	og du så blandt fangene ser en kvinne som er vakker av skapning, og du synes godt om henne og vil ta henne til hustru,
Deu	21	12	da skal du føre henne inn i ditt hus, og hun skal klippe sitt hår og skjære sine negler,
Deu	21	13	og hun skal legge av de klær som hun hadde på da hun blev tatt til fange, og så skal hun bli i ditt hus og sørge over sin far og mor en måneds tid; siden kan du gå inn til henne og ekte henne, så hun blir din hustru.
Deu	21	14	Men dersom du ikke mere synes om henne, da skal du la henne fare hvorhen hun vil, men du skal ikke selge henne for penger; du skal ikke gjøre henne til trælkvinne, fordi du har levd sammen med henne.
Deu	21	15	Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han har fått sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om,
Deu	21	16	da skal han, når han skifter det han eier, mellem sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten fremfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte.
Deu	21	17	Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han ikke synes om, og gi ham en dobbelt del av alt det han eier; for han er den første frukt av hans kraft, ham hører førstefødselsretten til.
Deu	21	18	Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som, endog de tukter ham, er ulydig mot dem,
Deu	21	19	da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i hans by, til byens port.
Deu	21	20	Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig, han vil ikke lyde oss, han er en ødeland og en drikker.
Deu	21	21	Og alle mennene i hans by skal stene ham til døde; således skal du rydde det onde bort av din midte, og hele Israel skal høre det og frykte.
Deu	21	22	Når en mann har en synd på sig som fortjener døden, og han blir avlivet og derefter hengt på et tre,
Deu	21	23	så skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir dig til
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 22	
Deu	22	1	Dersom du ser din brors okse eller lam fare vill, skal du ikke dra dig unda; du skal føre dem tilbake til din bror.
Deu	22	2	Men dersom din bror ikke bor i nærheten av dig, eller du ikke vet hvem det er, da skal du ta dem hjem til dig, og de skal være hos dig, til din bror spør efter dem; da skal du gi ham dem tilbake.
Deu	22	3	Det samme skal du gjøre med hans asen og med hans klær og med alt hvad din bror har tapt -- det som er kommet bort for ham, og som du finner; du har ikke lov til å dra dig unda.
Deu	22	4	Dersom du ser din brors asen eller okse ligge over ende på veien, skal du ikke dra dig unda; du skal hjelpe ham med å reise dem op.
Deu	22	5	En kvinne skal ikke ha mannsklær på sig, og en mann skal ikke klæ sig i kvinneklær; hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for Herren din Gud.
Deu	22	6	Når du på veien treffer på et fuglerede i et tre eller på jorden, med unger eller egg i, og moren ligger på ungene eller på eggene, da skal du ikke ta både moren og ungene;
Deu	22	7	du skal la moren flyve, men ungene kan du ta; da skal det gå dig vel, og du skal leve lenge.
Deu	22	8	Når du bygger et nytt hus, så skal du gjøre et rekkverk om taket, forat du ikke skal føre blodskyld over ditt hus om nogen faller ned derfra.
Deu	22	9	Du skal ikke så noget i din vingård, forat ikke hele avlingen, både det du har sådd, og frukten av vingården, skal hjemfalle til helligdommen.
Deu	22	10	Du skal ikke pløie med en okse og et asen for samme plog.
Deu	22	11	Du skal ikke gå med klær av ulikt tøi, ull og lin sammen.
Deu	22	12	Du skal gjøre dig dusker på de fire kanter av din kappe, som du dekker dig med.
Deu	22	13	Når en mann tar sig en hustru og går inn til henne, men siden får uvilje mot henne
Deu	22	14	og skylder henne for skammelige ting og fører ondt rykte ut om henne og sier: Denne kvinne tok jeg til ekte og holdt mig nær til henne, men fant at hun ikke var jomfru,
Deu	22	15	da skal pikens far og mor ta tegnet på hennes jomfrudom og ha med sig ut til porten, til byens eldste.
Deu	22	16	Og pikens far skal si til de eldste: Jeg gav denne mann min datter til hustru, men nu har han fått uvilje mot henne,
Deu	22	17	og så skylder han henne for skammelige ting og sier: Jeg fant at din datter ikke var jomfru; men her er tegnet på min datters jomfrudom. Så skal de bre ut klædet for de eldste i byen.
Deu	22	18	Og de eldste i byen skal ta mannen og gi ham hugg
Deu	22	19	og ilegge ham en bot på hundre sekel sølv og gi dem til pikens far, fordi han førte ondt rykte ut om en jomfru i Israel, og hun skal være hans hustru; han må ikke skille sig fra henne så lenge han lever.
Deu	22	20	Men var det sant, var piken ikke jomfru,
Deu	22	21	da skal de føre henne ut foran døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal stene henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel og drevet hor i sin fars hus; således skal du rydde det onde bort av din midte.
Deu	22	22	Når en mann gripes i å ligge hos en gift kvinne, så skal de begge dø, både mannen som lå hos kvinnen, og kvinnen selv; således skal du rydde det onde bort av Israel.
Deu	22	23	Når en pike som er jomfru, er trolovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger hos henne,
Deu	22	24	så skal I føre dem begge ut til byens port og stene dem til døde, piken fordi hun ikke skrek om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin næstes hustru; således skal du rydde det onde bort av din midte.
Deu	22	25	Men dersom en mann treffer en trolovet pike ute på marken, og han holder fast på henne og ligger hos henne, da skal bare mannen som lå hos henne, dø.
Deu	22	26	Men piken skal du ikke gjøre noget, hun har ingen dødsskyld; for med denne sak har det sig på samme måte som når en overfaller sin næste og slår ham ihjel;
Deu	22	27	han traff den trolovede pike ute på marken, hun skrek, men der var ingen til å hjelpe henne.
Deu	22	28	Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke trolovet, og tar fatt på henne og ligger hos henne, og nogen kommer over dem,
Deu	22	29	da skal den mann som lå hos henne, gi pikens far femti sekel sølv, og hun skal være hans hustru, fordi han krenket henne; han må ikke skille sig fra henne sa lenge han lever.
Deu	22	30	Ingen må ekte sin stedmor eller søke seng med henne.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 23	
Deu	23	1	Ingen som er gildet, enten ved knusning eller ved å skjæres, skal være med i Herrens menighet.
Deu	23	2	Ingen som er født i hor, skal være med i Herrens menighet, enn ikke hans ætt i tiende ledd skal være med i Herrens menighet.
Deu	23	3	Ingen ammonitt eller moabitt skal være med i Herrens menighet; enn ikke deres ætt i tiende ledd skal nogensinne være med i Herrens menighet,
Deu	23	4	fordi de ikke kom eder i møte med brød og vann på veien, da I drog ut av Egypten, og fordi han leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia imot dig til å forbanne dig.
Deu	23	5	Men Herren din Gud vilde ikke høre på Bileam, og Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for dig, fordi Herren din Gud hadde dig kjær.
Deu	23	6	Du skal aldri i dine levedager søke deres velferd og lykke.
Deu	23	7	Men du skal ikke avsky edomitten, for han er din bror; og du skal ikke avsky egypteren, for du har levd som fremmed i hans land.
Deu	23	8	Deres ætt i tredje ledd kan få være med i Herrens menighet.
Deu	23	9	Når du drar ut mot dine fiender og slår leir, da skal du vokte dig for alt som er usømmelig.
Deu	23	10	Er nogen blandt eder uren efter noget som har hendt ham om natten, så skal han gå utenfor leiren, han skal ikke komme inn i leiren.
Deu	23	11	Mot aften skal han bade sig i vann, og når solen går ned, kan han komme inn i leiren.
Deu	23	12	Du skal ha et sted utenfor leiren som du skal gå ut til.
Deu	23	13	Og mellem dine redskaper skal du ha en spade; med den skal du grave et hull, når du setter dig der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra dig;
Deu	23	14	for Herren din Gud vandrer midt i din leir for å utfri dig og gi dine fiender i din vold, og din leir skal være hellig, forat han ikke skal se noget motbydelig hos dig og vende sig bort fra dig.
Deu	23	15	Du skal ikke sende en træl tilbake til hans herre når han er rømt fra sin herre og har flyktet til dig.
Deu	23	16	Han skal bli hos dig i ditt land på det sted han utvelger sig i en av dine byer, hvor det tykkes ham best; du skal ikke være hård imot ham.
Deu	23	17	Der skal ikke være nogen tempelskjøge blandt Israels døtre, og der skal ikke være nogen tempelboler blandt Israels sønner.
Deu	23	18	Du skal ikke komme med skjøgelønn eller hundepenger inn i Herrens, din Guds hus, om du skulde ha gjort noget sådant løfte; for begge deler er en vederstyggelighet for Herren din Gud.
Deu	23	19	Du skal ikke ta rente av din bror, hverken av penger eller av matvarer eller av nogen annen ting som der tas rente av.
Deu	23	20	Av utlendingen kan du ta rente; men av din bror må du ikke ta rente; da skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore i det land du kommer inn i for å ta det i eie.
Deu	23	21	Når du gjør Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for Herren din Gud vil kreve det av dig, og du vil få synd på dig.
Deu	23	22	Men om du lar være å gjøre noget løfte, vil du ikke få synd på dig.
Deu	23	23	Hvad dine leber har talt, skal du holde og gjøre, fordi du frivillig og med egen munn har gitt Herren din Gud ditt løfte.
Deu	23	24	Når du kommer inn i din næstes vingård, da kan du ete druer, så meget du vil, til du er mett; men du må ikke sanke noget i ditt spann.
Deu	23	25	Når du kommer inn i din næstes kornaker, da kan du plukke aks med din hånd; men sigd må du ikke bruke på din næstes kornaker.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 24	
Deu	24	1	Dersom en mann tar sig en hustru og ekter henne, og hun ikke tekkes ham lenger, fordi han har funnet noget hos henne som byr ham imot, og han da skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus,
Deu	24	2	og hun, efter å ha flyttet fra ham, går bort og ekter en annen mann,
Deu	24	3	og denne annen mann får uvilje mot henne og skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, eller dersom den annen mann som har tatt henne til hustru, dør,
Deu	24	4	da må ikke hennes første mann, som sendte henne fra sig, ta henne til hustru igjen, efterat hun er blitt uren; for det er en vederstyggelighet for Herrens åsyn, og du skal ikke føre synd over det land Herren din Gud gir dig til arv.
Deu	24	5	Når en mann nylig har tatt sig en hustru, da skal han ikke dra ut i strid, heller ikke skal det legges nogen annen byrde på ham; han skal være fri et år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har ektet.
Deu	24	6	Ingen må ta en håndkvern eller en kvernsten i pant; for da tar han livet i pant.
Deu	24	7	Kommer du over en mann som stjeler nogen av sine brødre blandt Israels barn og gjør ham til træl eller selger ham, da skal denne tyv dø; således skal du rydde det onde bort av din midte.
Deu	24	8	Ta dig i akt for spedalskhetssyken, så du nøie varetar og gjør alt det de levittiske prester lærer eder! Således som jeg har befalt dem, skal I gi akt på å gjøre.
Deu	24	9	Kom i hu hvad Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien, da I drog ut av Egypten!
Deu	24	10	Når du låner din næste noget, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente det pant han skal gi.
Deu	24	11	Du skal bli stående utenfor, og den mann du låner til, skal komme ut til dig med pantet.
Deu	24	12	Og dersom det er en fattig mann, så skal du ikke legge dig til å sove med hans pant;
Deu	24	13	du skal gi ham pantet tilbake når solen går ned, forat han kan legge sig i sin kappe og velsigne dig; og det skal tjene dig til rettferdighet for Herrens, din Guds åsyn.
Deu	24	14	Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer;
Deu	24	15	på dagen skal du gi ham hans lønn, og før solen går ned; for han er fattig og stunder efter sin lønn; ellers kunde han rope over dig til Herren, og du få synd på dig.
Deu	24	16	Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; enhver skal lide døden for sin egen synd.
Deu	24	17	Du skal ikke bøie retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.
Deu	24	18	Du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og at Herren din Gud fridde dig ut derfra; derfor byder jeg dig å gjøre således.
Deu	24	19	Når du høster inn kornet på din aker, og du glemmer et kornbånd på akeren, da skal du ikke vende tilbake for å hente det; den fremmede, den farløse og enken skal ha det; så skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore.
Deu	24	20	Når du slår dine oliven ned, skal du ikke bakefter gjennemsøke grenene; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.
Deu	24	21	Når du høster din vingård, skal du ikke holde eftersanking; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.
Deu	24	22	Du skal komme i hu at du var træl i Egyptens land; derfor byder jeg dig å gjøre således.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 25	
Deu	25	1	Når det er trette mellem menn, og de treder frem for retten, og deres sak blir pådømt, så skal en dømme den som har rett, å ha rett, og den som har urett, å ha urett.
Deu	25	2	Og dersom da den skyldige skal straffes med slag, så skal dommeren la dem legge ham ned og i sitt påsyn la dem gi ham så mange slag som svarer til hans brøde.
Deu	25	3	Firti slag kan han la dem gi ham, men ikke flere, forat din bror ikke skal bli vanæret i dine øine ved å få ennu mange flere slag.
Deu	25	4	Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker.
Deu	25	5	Når brødre bor sammen, og en av dem dør og ikke har nogen sønn, så skal den avdødes hustru ikke ekte en fremmed mann utenfor ætten; hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til hustru og således ekte henne i sin brors sted.
Deu	25	6	Og den første sønn hun får, skal kalles sønn av hans avdøde bror, forat den avdødes navn ikke skal utslettes av Israel.
Deu	25	7	Men dersom mannen ikke har lyst til å gifte sig med sin brors hustru, da skal hun gå op til porten, til de eldste, og si: Min manns bror nekter å opreise sin bror et navn i Israel; han vil ikke ekte mig i sin brors sted.
Deu	25	8	Og de eldste i hans by skal kalle ham for sig og tale til ham; holder han da fast ved sitt og sier: Jeg har ikke lyst til å gifte mig med henne,
Deu	25	9	da skal hans brors hustru trede frem til ham for de eldstes øine og dra skoen av hans fot og spytte ham i ansiktet, og hun skal ta til orde og si: Således skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge op igjen sin brors hus.
Deu	25	10	Og hans ætt skal siden i Israel kalles den barfotedes hus.
Deu	25	11	Når menn er i strid med hverandre, og den enes hustru kommer til og vil hjelpe sin mann mot den som slår ham, og hun rekker hånden ut og griper om hans blusel,
Deu	25	12	da skal du hugge hennes hånd av, du skal ikke spare henne.
Deu	25	13	Du skal ikke ha to slags vektstener i din pung, en stor og en liten;
Deu	25	14	du skal ikke ha to slags efa i ditt hus, en stor og en liten;
Deu	25	15	hele og rette vektstener, hel og rett efa skal du ha; så skal du leve lenge i det land Herren din Gud gir dig.
Deu	25	16	For hver den som gjør slikt, hver den som gjør urett, er en vederstyggelighet for Herren din Gud.
Deu	25	17	Kom i hu hvad Amalek gjorde mot dig på veien, da I drog ut av Egypten,
Deu	25	18	hvorledes han kom mot dig på veien mens du var trett og mødig, og slo din baktropp, alle de utmattede som var blitt liggende efter; han fryktet ikke Gud.
Deu	25	19	Og når Herren din Gud gir dig ro for alle dine fiender rundt om i det land Herren din Gud gir dig til arv og eie, da skal du utslette minnet om Amalek over hele jorden. Glem ikke det!
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 26	
Deu	26	1	Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig til arv, og du tar det i eie og bor der,
Deu	26	2	da skal du ta førstegrøden av alle jordens frukter som du innhøster av det land Herren din Gud gir dig, og legge det i en kurv og gå til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.
Deu	26	3	Og du skal gå til den som er prest på den tid, og si til ham: Jeg vidner idag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det land Herren har svoret våre fedre å ville gi oss.
Deu	26	4	Og presten skal ta kurven av din hånd og sette den ned foran Herrens, din Guds alter.
Deu	26	5	Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds åsyn: Min far var en omvankende araméer, og han drog ned til Egypten og bodde der som fremmed med en liten flokk; og der blev han til et stort, sterkt og tallrikt folk.
Deu	26	6	Men egypterne for ille med oss og plaget oss og la hårdt trælarbeid på oss.
Deu	26	7	Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud; og Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møie og vår trengsel.
Deu	26	8	Og Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd og med utrakt arm og med store, forferdelige gjerninger og med tegn og under.
Deu	26	9	Og han førte oss til dette sted og gav oss dette land, et land som flyter med melk og honning.
Deu	26	10	Og her kommer jeg nu med førstegrøden av det lands frukter som du, Herre, har gitt mig. Så skal du legge det ned for Herrens, din Guds åsyn og tilbede for Herrens, din Guds åsyn.
Deu	26	11	Og du skal glede dig over alt det gode Herren din Gud har gitt dig og ditt hus, både du og levitten og den fremmede som bor i ditt land.
Deu	26	12	Når du i det tredje år -- tiendeåret -- er blitt ferdig med å utrede hele tienden av din avling, og du har gitt levitten, den fremmede, den farløse og enken, så de kan ete sig mette hos dig i dine byer,
Deu	26	13	da skal du si for Herrens, din Guds åsyn: Nu har jeg båret det hellige ut av huset og gitt det til levitten og til den fremmede, til den farløse og til enken, aldeles efter det bud som du har gitt mig; jeg har ikke overtrådt noget av dine bud og ikke glemt noget.
Deu	26	14	Jeg har ikke ett noget av tienden mens jeg hadde sorg, og ikke båret bort noget av den mens jeg var uren, og jeg har ikke brukt noget av den for en død; jeg har vært Herrens, min Guds røst lydig, jeg har i ett og alt gjort således som du har befalt mig.
Deu	26	15	Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det land du har gitt oss, således som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning!
Deu	26	16	På denne dag byder Herren din Gud dig å holde disse lover og bud; og du skal akte vel på at du holder dem av alt ditt hjerte og av all din sjel.
Deu	26	17	Du har idag gitt Herren ditt ord at han skal være din Gud, og at du vil vandre på hans veier og ta vare på hans lover og hans bud og hans forskrifter og lyde hans røst
Deu	26	18	Og Herren har idag gitt dig sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, således som han har sagt til dig, og at han, dersom du holder alle hans bud,
Deu	26	19	vil heve dig høit over alle de folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, således som han har sagt.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 27	
Deu	27	1	Og Moses og de eldste i Israel bød folket og sa: Ta vare på alle de bud jeg gir eder idag!
Deu	27	2	Og når I kommer over Jordan til det land Herren din Gud gir dig, da skal du reise op nogen store stener og stryke dem over med kalk.
Deu	27	3	På dem skal du, når du er kommet over, skrive alle ordene i denne lov, forat du kan komme inn i det land Herren din Gud gir dig, et land som flyter med melk og honning, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig.
Deu	27	4	Så snart I er kommet over Jordan, skal I reise op disse stener som jeg idag gir eder befaling om, på Ebal-fjellet, og du skal stryke dem over med kalk.
Deu	27	5	Og du skal bygge Herren din Gud et alter der, et alter av stener; du skal ikke bruke jern på dem.
Deu	27	6	Av hele stener skal du bygge Herrens, din Guds alter, og du skal ofre Herren din Gud brennoffer på det.
Deu	27	7	Og du skal ofre takkoffer og ete dem der og være glad for Herrens, din Guds åsyn.
Deu	27	8	Og du skal skrive på stenene alle ordene i denne lov, klart og tydelig.
Deu	27	9	Og Moses og de levittiske prester talte til hele Israel og sa: Gi akt og hør, Israel! På denne dag er du blitt Herrens, din Guds folk.
Deu	27	10	Så lyd da Herrens, din Guds røst, og hold hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag!
Deu	27	11	Samme dag bød Moses folket og sa:
Deu	27	12	Når I er kommet over Jordan, da skal disse stå på fjellet Garisim og velsigne folket: Simeon og Levi og Juda og Issakar og Josef og Benjamin.
Deu	27	13	Og disse skal stå på fjellet Ebal og lyse forbannelse: Ruben, Gad og Aser og Sebulon, Dan og Naftali.
Deu	27	14	Og levittene skal ta til orde og si med høi røst til hver mann i Israel:
Deu	27	15	Forbannet være den mann som gjør et utskåret eller et støpt billede, en vederstyggelighet for Herren, et verk av en kunstners hender, og stiller det op i lønndom! Og alt folket skal svare og si: Amen.
Deu	27	16	Forbannet være den som ringeakter sin far eller sin mor! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	17	Forbannet være den som flytter merkestenene mellem sig og sin næste! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	18	Forbannet være den som får en blind til å fare vill på veien! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	19	Forbannet være den som bøier retten for en fremmed, en farløs og en enke! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	20	Forbannet være den som ligger hos sin fars hustru, for han har vanæret sin fars leie! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	21	Forbannet være den som har omgang med noget dyr! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	22	Forbannet være den som ligger hos sin søster, sin fars eller sin mors datter! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	23	Forbannet være den som ligger hos sin hustrus mor! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	24	Forbannet være den som slår sin næste ihjel i lønndom! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	25	Forbannet være den som tar imot gaver for å slå nogen ihjel og utøser uskyldig blod! Og alt folket skal si: Amen.
Deu	27	26	Forbannet være den som ikke holder ordene i denne lov og ikke gjør efter dem! Og alt folket skal si: Amen.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 28	
Deu	28	1	Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir dig idag, da skal Herren din Gud heve dig høit over alle folkene på jorden.
Deu	28	2	Og alle disse velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din Guds røst:
Deu	28	3	Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken!
Deu	28	4	Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
Deu	28	5	Velsignet være din kurv og ditt deigtrau!
Deu	28	6	Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang!
Deu	28	7	Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier skal de flykte for dig.
Deu	28	8	Herren skal byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig.
Deu	28	9	Herren skal gjøre dig til et hellig folk for sig, som han har tilsvoret dig, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier.
Deu	28	10	Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal reddes for dig.
Deu	28	11	Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig.
Deu	28	12	Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen.
Deu	28	13	Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde,
Deu	28	14	og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg legger frem for eder idag, hverken til høire eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem.
Deu	28	15	Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag, da skal alle disse forbannelser komme over dig og nå dig:
Deu	28	16	Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!
Deu	28	17	Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!
Deu	28	18	Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
Deu	28	19	Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!
Deu	28	20	Herren skal sende forbannelse, forferdelse og trusel mot dig i alt det du rekker din hånd ut til og tar dig fore, inntil du blir ødelagt og hastig går til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot mig.
Deu	28	21	Herren skal la pesten henge fast ved dig til han har utryddet dig av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
Deu	28	22	Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, med feber og verk, med tørke og kornbrand og rust, og de skal forfølge dig til du går til grunne.
Deu	28	23	Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under dig som jern.
Deu	28	24	Herren skal la støv og sand være det regn han gir ditt land; det skal komme ned over dig fra himmelen, til du blir ødelagt.
Deu	28	25	Herren skal la dig ligge under for dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, og på syv veier skal du flykte for dem; og du skal bli mishandlet av alle riker på jorden.
Deu	28	26	Dine døde kropper skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal jage dem bort.
Deu	28	27	Herren skal slå dig med Egyptens bylder, med svuller og med skabb og utslett, så du ikke skal kunne læges.
Deu	28	28	Herren skal slå dig med vanvidd og med blindhet og med sinnets forvirring.
Deu	28	29	Og du skal famle dig frem om middagen, som den blinde famler sig frem i mørket; du skal ingen lykke ha på dine veier, og det skal ikke times dig annet enn undertrykkelse og utplyndring alle dager, og det skal ikke være nogen som frelser.
Deu	28	30	Du skal trolove dig med en kvinne, og en annen mann skal ligge hos henne. Du skal bygge et hus og ikke bo i det; du skal plante en vingård og ikke ta den i bruk.
Deu	28	31	Din okse skal slaktes for dine øine, og du skal ikke ete av den; ditt asen skal røves så du ser på det, og ikke komme tilbake til dig; ditt småfe skal gis til dine fiender, og ingen skal hjelpe dig.
Deu	28	32	Dine sønner og dine døtre skal overgis til et fremmed folk, og dine øine skal se på det og vansmekte av lengsel efter dem hele dagen, og din hånd skal være avmektig.
Deu	28	33	Frukten av din jord og av alt ditt arbeid skal fortæres av et folk du ikke kjenner; og det skal ikke times dig annet enn vold og undertrykkelse alle dager.
Deu	28	34	Og du skal bli vanvittig av det syn som dine øine må se.
Deu	28	35	Herren skal slå dig med onde bylder på knær og legger, så du ikke skal kunne læges, fra fotsåle til isse.
Deu	28	36	Herren skal føre dig og din konge, som du setter over dig, bort til et folk som hverken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og sten.
Deu	28	37	Og du skal bli til en redsel, til et ordsprog og til en spott blandt alle de folk Herren fører dig til.
Deu	28	38	Megen sæd skal du føre ut på marken, og lite skal du samle inn; for gresshoppen skal ete den av.
Deu	28	39	Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke, og ikke kunne gjemme; for makk skal ete den op.
Deu	28	40	Oljetrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve dig; for ditt oljetre skal kaste karten av.
Deu	28	41	Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap.
Deu	28	42	Alle dine trær og din jords frukt skal gresshoppen ta i eie.
Deu	28	43	Den fremmede som bor i ditt land, skal stige op over dig, høiere og høiere; men du skal synke dypere og dypere.
Deu	28	44	Han skal låne til dig, men du skal ikke kunne låne til ham; han skal være hode, og du skal være hale.
Deu	28	45	Alle disse forbannelser skal komme over dig og forfølge dig og nå dig, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav dig,
Deu	28	46	og de skal være til et tegn og et under som skal henge ved dig og din ætt til evig tid.
Deu	28	47	Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt,
Deu	28	48	så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot dig, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt; og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt dig.
Deu	28	49	Herren skal føre et folk over dig langt borte fra, fra jordens ende, et folk som kommer flyvende lik en ørn, et folk hvis tungemål du ikke forstår,
Deu	28	50	et folk med hårdt ansikt, som ikke akter den gamle og ikke har medynk med den unge.
Deu	28	51	Og det skal fortære frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt, fordi det ikke levner dig korn eller most eller olje, det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, inntil det har gjort ende på dig.
Deu	28	52	Det skal kringsette dig i alle dine byer, inntil dine høie og faste murer, som du setter din lit til, faller i hele ditt land, det som Herren din Gud har gitt dig.
Deu	28	53	Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre, som Herren din Gud gir dig; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig.
Deu	28	54	Den kjælneste og mest forfinede av dine menn skal se med onde øine på sin bror og på hustruen i sin favn og på de barn han ennu har tilbake,
Deu	28	55	og ikke unne nogen av dem det minste grand av sine barns kjøtt, som han eter, fordi intet annet blev levnet ham; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i alle dine byer.
Deu	28	56	Den kjælneste og mest forfinede av dine kvinner, som aldri prøvde på å sette sin fot på jorden for bare finhet og kjælenskap, skal se med onde øine på mannen i sin favn og på sin sønn og sin datter
Deu	28	57	og ikke unne dem sin efterbyrd, som går fra henne, eller de barn hun får; for i mangel på alt skal hun fortære dem i lønndom; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i dine byer.
Deu	28	58	Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne bok -- dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud,
Deu	28	59	da skal Herren sende uhørte plager over dig og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og vedholdende sykdommer.
Deu	28	60	Han skal la alle Egyptens sykdommer, som du gruer for, komme over dig, og de skal henge ved dig.
Deu	28	61	Og alle andre sykdornmer og alle andre plager, som der intet står skrevet om i denne lovens bok, skal Herren la komme over dig, til du er ødelagt.
Deu	28	62	Bare en liten flokk skal bli tilbake av eder, I som var så tallrike som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst.
Deu	28	63	Og likesom Herren gledet sig ved å gjøre vel mot eder og gjøre eder tallrike, således skal Herren nu glede sig ved å forderve eder og ødelegge eder; og I skal rykkes op av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
Deu	28	64	Herren skal sprede dig blandt alle folkene fra jordens ene ende til den andre, og der skal du dyrke andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, stokk og sten.
Deu	28	65	Og blandt disse folk skal du aldri ha ro, og der skal ingen hvile være for din fot; Herren skal der gi dig et bevende hjerte og uttærede øine og en vansmektende sjel.
Deu	28	66	Ditt liv skal henge i et hår; du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv.
Deu	28	67	Om morgenen skal du si: Var det bare aften! og om aftenen skal du si: Var det bare morgen! -- for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øine.
Deu	28	68	Herren skal føre dig tilbake til Egypten på skiber, den vei som jeg sa dig at du aldri mere skulde få se; der skal I bli budt ut til dine fiender som træler og trælkvinner, men der er ingen som kjøper.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 29	
Deu	29	1	Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb.
Deu	29	2	Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
Deu	29	3	de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under;
Deu	29	4	men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med.
Deu	29	5	Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot.
Deu	29	6	Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud.
Deu	29	7	Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem,
Deu	29	8	og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv.
Deu	29	9	Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør!
Deu	29	10	I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel,
Deu	29	11	eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer,
Deu	29	12	forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag;
Deu	29	13	for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
Deu	29	14	Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd,
Deu	29	15	men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag.
Deu	29	16	For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem,
Deu	29	17	Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde.
Deu	29	18	La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt,
Deu	29	19	nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige.
Deu	29	20	Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen.
Deu	29	21	Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok.
Deu	29	22	Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med
Deu	29	23	-- svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme -- da skal de si,
Deu	29	24	ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild?
Deu	29	25	Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land,
Deu	29	26	og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke,
Deu	29	27	derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok;
Deu	29	28	Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag.
Deu	29	29	Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 30	
Deu	30	1	Når da alle disse ting kommer over dig, velsignelsen og forbannelsen som jeg har forelagt dig, og du tar det til hjerte ute blandt alle de folk som Herren din Gud har drevet dig bort til,
Deu	30	2	og du av alt ditt hjerte og all din sjel omvender dig til Herren din Gud og hører på hans røst i alt det som jeg byder dig idag, både du og dine barn,
Deu	30	3	da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne sig over dig, og han skal atter samle dig fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt dig iblandt.
Deu	30	4	Om I enn er drevet bort til himmelens ende, skal Herren din Gud samle dig og hente dig derifra.
Deu	30	5	Og Herren din Gud skal føre dig til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie; og han skal gjøre vel imot dig og gjøre dig tallrikere enn dine fedre.
Deu	30	6	Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine efterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, og da skal du få leve.
Deu	30	7	Og Herren din Gud skal legge alle disse forbannelser på dine fiender og på dem som har hatet og forfulgt dig.
Deu	30	8	Men du skal atter høre på Herrens røst og holde alle hans bud, som jeg gir dig idag.
Deu	30	9	Og Herren din Gud skal gi dig overflod på det som godt er, i alt det som du tar dig fore, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord; for Herren skal atter glede sig over dig og gjøre vel imot dig, likesom han gledet sig over dine fedre,
Deu	30	10	så sant du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på hans bud og hans lover, det som er skrevet i denne lovens bok, og så sant du omvender dig til Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel.
Deu	30	11	For dette bud som jeg gir dig idag, er ikke for høit for dig, og det er ikke langt borte.
Deu	30	12	Det er ikke oppe i himmelen, så du måtte si: Hvem vil fare op til himmelen for oss og hente det ned til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det?
Deu	30	13	Det er heller ikke på den andre side av havet, så du måtte si: Hvem vil fare over havet for oss og hente det til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det?
Deu	30	14	Men ordet er dig meget nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre efter det.
Deu	30	15	Se, jeg har idag lagt frem for dig livet og det gode, og døden og det onde,
Deu	30	16	idet jeg idag byder dig å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier og ta vare på hans bud og hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli tallrik, og Herren din Gud kan velsigne dig i det land du kommer inn i og skal ta i eie.
Deu	30	17	Men dersom ditt hjerte vender sig bort, og du ikke vil lyde, men lar dig forføre og tilbeder andre guder og dyrker dem,
Deu	30	18	da forkynner jeg eder idag at I skal gå helt til grunne; I skal ikke leve lenge i det land som du nu drar til over Jordan for å komme inn i det og ta det i eie.
Deu	30	19	Jeg tar idag himmelen og jorden til vidne mot eder: Livet og døden har jeg lagt frem for dig, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt!
Deu	30	20	Elsk Herren din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høi alder og få bli i det land som Herren tilsvor dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 31	
Deu	31	1	Og Moses gikk frem og talte disse ord til hele Israel --
Deu	31	2	han sa til dem: Jeg er idag hundre og tyve år gammel, jeg kan ikke mere gå ut og inn som før, og Herren har sagt til mig: Du skal ikke komme over Jordan her.
Deu	31	3	Herren din Gud vil selv dra frem foran dig, han vil utrydde disse folk for dig, så du kan ta deres land i eie; Josva han skal dra frem foran dig, således som Herren har sagt.
Deu	31	4	Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, dengang han gjorde ende på dem og ødela deres land.
Deu	31	5	Og Herren skal gi dem i eders vold; og I skal gjøre med dem aldeles som jeg har befalt eder.
Deu	31	6	Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig.
Deu	31	7	Og Moses kalte Josva til sig og sa til ham så hele Israel hørte det: Vær frimodig og sterk! For du skal dra inn med dette folk i det land som Herren tilsvor deres fedre å ville gi dem; og du skal skifte det ut til arv mellem dem.
Deu	31	8	Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig -- han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes.
Deu	31	9	Så skrev Moses op denne lov og overgav den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens pakts-ark, og til alle de eldste i Israel.
Deu	31	10	Og Moses bød dem og sa: Hvert syvende år, i eftergivelsesåret, på løvsalenes høitid,
Deu	31	11	når hele Israel møter frem for å vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese op denne lov for hele Israel så de hører på det.
Deu	31	12	Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov,
Deu	31	13	og deres barn som ikke kjenner den, kan få høre den og lære å frykte Herren eders Gud alle de dager I lever i det land som I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.
Deu	31	14	Og Herren sa til Moses: Se, nu lider det mot den dag du skal dø; kall på Josva og still eder frem ved sammenkomstens telt, forat jeg kan gi ham mine befalinger. Og Moses og Josva gikk frem og stilte sig ved sammenkomstens telt.
Deu	31	15	Da åpenbarte Herren sig ved teltet i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet.
Deu	31	16	Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folk komme til å holde sig med de fremmede guder i det land de kommer inn i, og de vil forlate mig og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem.
Deu	31	17	Den dag skal min vrede optendes mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne, og mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dag: Er det ikke fordi min Gud ikke er med mig at disse ulykker er kommet over mig?
Deu	31	18	Men jeg vil på den dag skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så meget ondt og vendt sig til andre guder.
Deu	31	19	Så skriv nu op for eder denne sang og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vidne for mig mot Israels barn.
Deu	31	20	For jeg vil føre dem inn i det land som jeg har tilsvoret deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og når de har ett og er blitt mette og fete, da skal de vende sig til andre guder og dyrke dem og forakte mig og bryte min pakt.
Deu	31	21	Når da mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sang lyde for dem som et vidne -- den skal ikke glemmes hos dem som kommer efter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nu, før jeg fører dem inn i det land jeg har tilsvoret dem.
Deu	31	22	Samme dag skrev Moses op denne sang og lærte Israels barn den.
Deu	31	23	Og han bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det land jeg har tilsvoret dem, og jeg vil være med dig.
Deu	31	24	Da Moses var ferdig med å skrive denne lovs ord i en bok helt til enden,
Deu	31	25	bød han levittene, som bar Herrens pakts-ark, og sa:
Deu	31	26	Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, eders Guds pakts-ark! Der skal den ligge som et vidne mot dig.
Deu	31	27	For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke; se, ennu idag mens jeg lever og er iblandt eder, har I vært gjenstridige mot Herren; hvor meget mere da efter min død!
Deu	31	28	Kall nu sammen til mig alle de eldste i eders stammer og eders tilsynsmenn, så vil jeg tale disse ord for dem og ta himmelen og jorden til vidne mot dem.
Deu	31	29	For jeg vet at efter min død vil I forderve eders vei og vike av fra den vei jeg har befalt eder å vandre, og ulykken skal komme over eder i de siste dager, fordi I gjør det som er ondt i Herrens øine, og egger ham til vrede med eders henders verk.
Deu	31	30	Derefter fremsa Moses denne sang, fra begynnelsen til enden, for hele Israels menighet.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 32	
Deu	32	1	Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord!
Deu	32	2	Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress!
Deu	32	3	For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære!
Deu	32	4	Klippen! -- fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
Deu	32	5	Skulde han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen -- en vanartet og vrang slekt.
Deu	32	6	Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig.
Deu	32	7	Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det -- dine gamle, de vil si dig det.
Deu	32	8	Da den Høieste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker efter tallet på Israels barn.
Deu	32	9	For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
Deu	32	10	Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten.
Deu	32	11	Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham op og bar ham på sine slagfjær.
Deu	32	12	Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.
Deu	32	13	Han lot ham fare frem over jordens høider, og han åt markens grøde, og han lot ham suge honning av klippen og olje av hårdeste sten,
Deu	32	14	rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin.
Deu	32	15	Da blev Jesurun fet og slo bak ut -- du blev fet og tykk og stinn; han forlot Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe.
Deu	32	16	De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme.
Deu	32	17	De ofret til maktene, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss opkommet, som eders fedre ikke reddedes for.
Deu	32	18	Klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte Gud, han som fødte dig.
Deu	32	19	Og Herren så det og forkastet dem, han harmedes over sine sønner og sine døtre.
Deu	32	20	Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem, jeg vil se hvad ende det vil ta med dem; for en vrang slekt er de, barn i hvem det ingen troskap er.
Deu	32	21	De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud, de vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet ved det som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme.
Deu	32	22	For en ild er optendt i min vrede og brenner til dypeste dødsrike; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brand.
Deu	32	23	Jeg vil samle ulykker over dem; alle de piler jeg har, vil jeg bruke imot dem.
Deu	32	24	De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott; villdyrs tann vil jeg sende imot dem og edder av ormen som kryper i støvet.
Deu	32	25	Ute skal sverdet, inne i kammerne redsel bortrive både unge menn og jomfruer, det diende barn og den gråhårede mann.
Deu	32	26	Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene,
Deu	32	27	dersom jeg ikke hadde fryktet for at fiendene skulde krenke mig, at deres motstandere skulde mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk; det var ikke Herren som gjorde alt dette.
Deu	32	28	For de er et folk uten visdom; der er ikke forstand hos dem.
Deu	32	29	Dersom de var vise, vilde de forstå dette, skjønne hvad ende det vil ta med dem.
Deu	32	30	Hvorledes kunde én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem?
Deu	32	31	For deres klippe er ikke som vår klippe -- det kan våre fiender selv vidne!
Deu	32	32	For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser.
Deu	32	33	Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder.
Deu	32	34	Er ikke dette gjemt hos mig, under segl i mine forrådskammer?
Deu	32	35	Mig hører hevn og gjengjeldelse til på den tid da deres fot vakler; for deres undergangs dag er nær, og hastig kommer det som venter dem.
Deu	32	36	For Herren skal dømme sitt folk, og det skal gjøre ham ondt for sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og at det er ute både med store og små.
Deu	32	37	Og han skal si: Hvor er deres guder -- klippen som de satte sin lit til --
Deu	32	38	de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern!
Deu	32	39	Nu ser I at det er mig, og at der er ingen Gud foruten mig. Jeg gjør død og gjør levende, jeg sårer, og jeg læger, og det er ingen som redder av min hånd.
Deu	32	40	For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid:
Deu	32	41	Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig;
Deu	32	42	jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode.
Deu	32	43	Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk.
Deu	32	44	Så kom da Moses og fremsa hele denne sang for folket, han og Hosea, Nuns sønn.
Deu	32	45	Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel,
Deu	32	46	sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov!
Deu	32	47	For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.
Deu	32	48	Samme dag talte Herren til Moses og sa:
Deu	32	49	Gå op på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land midt imot Jeriko, og se ut over Kana'ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom,
Deu	32	50	Og der på fjellet som du går op på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og blev samlet til sine fedre,
Deu	32	51	fordi I syndet mot mig blandt Israels barn ved Meribas vann i Kades i ørkenen Sin og ikke helliget mig blandt Israels barn.
Deu	32	52	Du skal få se landet midt foran dig, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 33	
Deu	33	1	Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
Deu	33	2	Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild for dem.
Deu	33	3	Ja, han elsker sitt folk; alle dine hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord.
Deu	33	4	En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
Deu	33	5	Og han blev konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen.
Deu	33	6	Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
Deu	33	7	Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
Deu	33	8	Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
Deu	33	9	han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
Deu	33	10	Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
Deu	33	11	Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
Deu	33	12	Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham -- han hviler mellem hans skuldrer.
Deu	33	13	Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
Deu	33	14	med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
Deu	33	15	med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
Deu	33	16	med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
Deu	33	17	Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener.
Deu	33	18	Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
Deu	33	19	Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
Deu	33	20	Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
Deu	33	21	Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
Deu	33	22	Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
Deu	33	23	Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse -- Vesten og Syden ta han i eie!
Deu	33	24	Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
Deu	33	25	Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
Deu	33	26	Det er ingen som Gud, Jesurun! -- Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
Deu	33	27	En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
Deu	33	28	Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
Deu	33	29	Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.
------------------------Femte Mosebok, Kapittel 34	
Deu	34	1	Så gikk Moses fra Moabs ødemarker op på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og Herren lot ham se ut over hele landet: Gilead like til Dan
Deu	34	2	og hele Naftalis og Efra'ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest
Deu	34	3	og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko -- Palmestaden -- like til Soar.
Deu	34	4	Og Herren sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nu har jeg latt dig skue det med dine øine, men du skal ikke få komme inn i det.
Deu	34	5	Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land efter Herrens ord.
Deu	34	6	Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen kjenner til denne dag hans grav.
Deu	34	7	Moses var hundre og tyve år gammel da han døde; hans øie var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort.
Deu	34	8	Og Israels barn gråt over Moses på Moabs ødemarker i tretti dager; da var gråtens dager til ende, sorgen over Moses.
Deu	34	9	Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham; og Israels barn var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
Deu	34	10	Men det stod ikke mere frem nogen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn --
Deu	34	11	når en kommer i hu alle de tegn og under Herren hadde sendt ham til å gjøre i Egyptens land, med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
Deu	34	12	og hele den veldige kraft og alle de store, forferdelige gjerninger som Moses gjorde for hele Israels øine.
------------------------Josva, Kapittel 1	
Jos	1	1	Efter Moses', Herrens tjeners død sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener:
Jos	1	2	Moses, min tjener, er død; så gjør dig nu rede og dra over Jordan her med hele dette folk til det land som jeg vil gi Israels barn!
Jos	1	3	Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder, som jeg sa til Moses:
Jos	1	4	Fra ørkenen og Libanon der nord like til den store elv, elven Frat -- over hele hetittenes land og helt til det store hav i vest skal eders land nå.
Jos	1	5	Ingen skal kunne stå sig mot dig alle ditt livs dager; likesom jeg var med Moses, vil jeg være med dig; jeg vil ikke slippe dig og ikke forlate dig.
Jos	1	6	Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blandt dette folk det land som jeg tilsvor deres fedre å ville gi dem.
Jos	1	7	Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre efter hele den lov som Moses, min tjener, lærte dig! Vik ikke av fra den, hverken til høire eller til venstre, så du kan gå viselig frem i alt det du tar dig fore!
Jos	1	8	Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre efter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem.
Jos	1	9	Har jeg ikke befalt dig: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore.
Jos	1	10	Da bød Josva folkets tilsynsmenn og sa:
Jos	1	11	Gå midt igjennem leiren og byd folket og si: Lag i stand reisekost for eder! For om tre dager skal I gå over Jordan her, så I kan komme og innta det land som Herren eders Gud gir eder til eie.
Jos	1	12	Og til rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme sa Josva:
Jos	1	13	Kom i hu det som Moses, Herrens tjener, bød eder da han sa: Herren eders Gud lar eder nu komme til ro og gir eder dette land.
Jos	1	14	Eders hustruer, eders barn og eders fe skal bli i det land Moses har gitt eder østenfor Jordan; men selv skal I, så mange av eder som er djerve stridsmenn, dra fullt rustet frem foran eders brødre og hjelpe dem,
Jos	1	15	inntil Herren lar eders brødre komme til ro likesom eder, og også de har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem; da skal I vende tilbake og bosette eder i eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på østsiden av Jordan.
Jos	1	16	Da svarte de Josva og sa: Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du sender oss, vil vi gå.
Jos	1	17	Aldeles som vi lød Moses, vil vi lyde dig, bare Herren din Gud må være med dig, likesom han var med Moses.
Jos	1	18	Enhver som er gjenstridig mot din befaling og ikke lyder dine ord i alt det du byder ham, han skal dø. Vær bare frimodig og sterk!
------------------------Josva, Kapittel 2	
Jos	2	1	Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten.
Jos	2	2	Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet.
Jos	2	3	Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet.
Jos	2	4	Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra;
Jos	2	5	og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen.
Jos	2	6	Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket.
Jos	2	7	Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut.
Jos	2	8	Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket,
Jos	2	9	og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder.
Jos	2	10	For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann.
Jos	2	11	Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til å møte eder; for Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede.
Jos	2	12	Så sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at også I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig således et tegn på eders ærlighet,
Jos	2	13	og la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, leve, og frels vårt liv fra døden!
Jos	2	14	Da sa mennene til henne: Med vårt eget liv skal vi svare for eders liv! Så sant I ikke lar nogen få vite noget om vårt ærend, skal vi, når Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig.
Jos	2	15	Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren.
Jos	2	16	Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil.
Jos	2	17	Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss,
Jos	2	18	hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig.
Jos	2	19	Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham.
Jos	2	20	Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss.
Jos	2	21	Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet.
Jos	2	22	De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.
Jos	2	23	Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.
Jos	2	24	Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss.
------------------------Josva, Kapittel 3	
Jos	3	1	Morgenen efter stod Josva tidlig op og tok ut fra Sittim med alle Israels barn og kom til Jordan; der blev de en tid før de gikk over.
Jos	3	2	Og da tre dager var til ende, gikk tilsynsmennene gjennem leiren,
Jos	3	3	og de bød folket og sa: Når I ser Herrens, eders Guds pakts-ark og de levittiske prester i ferd med å bære den, så skal I bryte op fra eders sted og følge efter den
Jos	3	4	-- dog skal det være en avstand mellem eder og den, omkring to tusen alen; I må ikke komme den for nær -- så I kan vite hvad vei I skal gå; for I har ikke draget den vei før.
Jos	3	5	Da sa Josva til folket: Hellige eder! For imorgen vil Herren gjøre underfulle ting iblandt eder.
Jos	3	6	Og til prestene sa Josva: Ta paktens ark og gå frem foran folket! Og de tok paktens ark og gikk frem foran folket.
Jos	3	7	Og Herren sa til Josva: På denne dag vil jeg begynne å gjøre dig stor for hele Israels øine, forat de skal vite at likesom jeg var med Moses, vil jeg og være med dig.
Jos	3	8	Og du skal byde prestene som bærer paktens ark, og si: Når I kommer til randen av Jordans vann, så skal I bli stående der ved Jordan.
Jos	3	9	Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, eders Guds ord!
Jos	3	10	Og Josva sa: På dette skal I kjenne at den levende Gud er midt iblandt eder og visselig skal drive bort for eder kana'anittene og hetittene og hevittene og ferisittene og girgasittene og amorittene og jebusittene.
Jos	3	11	Se, han som er all jordens Herre, hans pakts-ark går foran eder ut i Jordan.
Jos	3	12	Så velg nu ut tolv menn av Israels stammer, én mann for hver stamme!
Jos	3	13	Og så snart prestene som bærer Herrens, all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann -- det vann som kommer ovenfra -- demmes op, så det står som en vegg.
Jos	3	14	Da nu folket brøt op fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket,
Jos	3	15	og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, rørte med sine føtter ved den ytterste rand av vannet -- men Jordan gikk over alle sine bredder hele høsttiden igjennem --
Jos	3	16	da stanset det vann som kom ovenfra, og stod som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til ødemarkens hav -- Salthavet -- løp helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko.
Jos	3	17	Men prestene som bar Herrens pakts-ark, stod på tørr grunn midt i Jordan uten å røre sig; og hele Israel gikk tørrskodd over, inntil hele folket var kommet vel over Jordan.
------------------------Josva, Kapittel 4	
Jos	4	1	Da nu hele folket var kommet vel over Jordan, sa Herren til Josva:
Jos	4	2	Velg ut tolv menn av folket, én mann av hver stamme,
Jos	4	3	og byd dem og si: Ta op her fra Jordans bunn tolv stener, fra det sted hvor prestenes føtter står, og hold dem ferdige, og bær dem med eder over og legg dem ned på det sted hvor I blir denne natt over!
Jos	4	4	Da lot Josva de tolv menn kalle som han hadde valgt blandt Israels barn, én mann for hver stamme.
Jos	4	5	Og Josva sa til dem: Gå foran Herrens, eders Guds ark ut i Jordan og ta hver sin sten op på skulderen, efter tallet på Israels barns stammer!
Jos	4	6	Disse stener skal være et tegn blandt eder. Når eders barn i fremtiden spør: Hvad er dette for stener?
Jos	4	7	da skal I si til dem: Jordans vann delte sig foran Herrens pakts-ark; da den drog ut i Jordan, delte Jordans vann sig, og disse stener skal være til et minne om dette for Israels barn til evig tid.
Jos	4	8	Israels barn gjorde som Josva bød, og tok tolv stener op av Jordan, således som Herren hadde sagt til Josva, efter tallet på Israels barns stammer, og de bar dem med sig over til det sted hvor de blev natten over, og la dem ned der.
Jos	4	9	Og ute i Jordan, på det sted hvor de prester som bar paktens ark, stod med sine føtter, reiste Josva tolv stener op, og de står der den dag idag.
Jos	4	10	Prestene som bar paktens ark, blev stående ute i Jordan, til det var skjedd alt det som Herren hadde befalt Josva å si til folket, efter alt det som Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte sig og gikk over.
Jos	4	11	Og da hele folket var kommet vel over, drog Herrens ark og prestene frem foran folket.
Jos	4	12	Og Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme drog fullt rustet frem foran Israels barn, således som Moses hadde sagt til dem.
Jos	4	13	Det var omkring firti tusen menn som væbnet til strid drog frem for Herrens åsyn til kamp på Jerikos ødemarker.
Jos	4	14	Den dag gjorde Herren Josva stor for hele Israels øine, og de fryktet ham, likesom de hadde fryktet Moses, alle hans livs dager.
Jos	4	15	Og Herren sa til Josva:
Jos	4	16	Byd prestene som bærer vidnesbyrdets ark, at de skal stige op av Jordan!
Jos	4	17	Og Josva bød prestene og sa: Stig op av Jordan!
Jos	4	18	Da nu prestene som bar Herrens pakts-ark, steg op av Jordan og hadde satt sine føtter på det tørre land, da vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og gikk som før over alle sine bredder.
Jos	4	19	Det var den tiende dag i den første måned at folket steg op av Jordan, og de leiret sig ved Gilgal, lengst mot øst i landet omkring Jeriko.
Jos	4	20	Og der i Gilgal reiste Josva op de tolv stener som de hadde tatt op av Jordan.
Jos	4	21	Og han sa til Israels barn: Når eders barn i fremtiden spør sine fedre: Hvad er dette for stener?
Jos	4	22	da skal I fortelle eders barn det og si: Israel gikk tørrskodd over Jordan her,
Jos	4	23	fordi Herren eders Gud lot Jordans vann tørke bort foran eder til I kom over, likesom Herren eders Gud gjorde med det Røde Hav, som han lot tørke bort foran oss til vi kom over,
Jos	4	24	forat alle folk på jorden skal kjenne at Herrens hånd er sterk, og forat I alle dager skal frykte Herren eders Gud.
------------------------Josva, Kapittel 5	
Jos	5	1	Da nu alle amoritter-kongene som bodde på vestsiden av Jordan, og alle kana'anitter-kongene som bodde ved havet, hørte at Herren hadde latt Jordans vann tørke bort foran Israels barn inntil vi var kommet over, da blev deres hjerte fullt av angst, og de hadde ikke lenger mot til å møte Israels barn.
Jos	5	2	På denne tid sa Herren til Josva: Gjør dig stenkniver og omskjær atter Israels barn, for annen gang!
Jos	5	3	Da gjorde Josva sig stenkniver og omskar Israels barn ved Ha'aralot-haugen.
Jos	5	4	Grunnen til at Josva omskar dem, var denne: Alt det folk som drog ut av Egypten -- alle mennene, alle krigsfolkene -- var død i ørkenen på veien fra Egypten.
Jos	5	5	Alt det folk som drog ut, var omskåret; men alt det folk som var født i ørkenen på veien fra Egypten, var ikke blitt omskåret.
Jos	5	6	For i firti år vandret Israels barn i ørkenen, inntil alt folket -- krigsfolkene som drog ut av Egypten -- var utdød; de hørte ikke på Herrens røst, derfor svor Herren at han ikke vilde la dem se det land Herren hadde tilsvoret deres fedre å ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Jos	5	7	Men deres barn, som han hadde latt vokse op i deres sted, dem omskar Josva; for de hadde forhud, da de ikke var blitt omskåret på veien.
Jos	5	8	Da hele folket således var blitt omskåret, holdt de sig i ro der hvor de var i leiren, til de blev friske igjen.
Jos	5	9	Og Herren sa til Josva: Idag har jeg veltet av eder skammen fra Egypten. Siden har dette sted vært kalt Gilgal like til denne dag.
Jos	5	10	Mens Israels barn lå i leir ved Gilgal, holdt de påske den fjortende dag i måneden om aftenen på Jerikos ødemarker.
Jos	5	11	Og dagen efter påsken åt de av landets grøde; usyret brød og ristet korn åt de den dag.
Jos	5	12	Og mannaen hørte op dagen efter, for nu åt de av landets grøde; Israels barn fikk ikke mere manna, men de åt det år av det som var avlet i Kana'ans land.
Jos	5	13	Mens Josva var ved Jeriko, hendte det at han løftet op sine øine og fikk se en mann som stod foran ham med et draget sverd i sin hånd; og Josva gikk bort til ham og sa: Hører du til oss eller til våre fiender?
Jos	5	14	Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær; nu er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad og sa til ham: Hvad har min herre å si til sin tjener?
Jos	5	15	Og høvdingen over Herrens hær sa til Josva: Dra skoen av din fot! For det sted du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.
------------------------Josva, Kapittel 6	
Jos	6	1	Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn.
Jos	6	2	Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd.
Jos	6	3	La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager;
Jos	6	4	og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene.
Jos	6	5	Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig.
Jos	6	6	Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark.
Jos	6	7	Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark.
Jos	6	8	Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem.
Jos	6	9	Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene.
Jos	6	10	Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.
Jos	6	11	Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over.
Jos	6	12	Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark.
Jos	6	13	Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene.
Jos	6	14	Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager.
Jos	6	15	Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen.
Jos	6	16	Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.
Jos	6	17	Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt.
Jos	6	18	Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke.
Jos	6	19	Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer.
Jos	6	20	Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den.
Jos	6	21	Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg.
Jos	6	22	Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: Gå inn i skjøgens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, således som I har tilsvoret henne.
Jos	6	23	De unge menn som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset og likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til; hele hennes slekt førte de ut og lot dem få opholde sig et sted utenfor Israels leir.
Jos	6	24	Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus.
Jos	6	25	Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko.
Jos	6	26	Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar sig fore å bygge op igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste.
Jos	6	27	Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.
------------------------Josva, Kapittel 7	
Jos	7	1	Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn.
Jos	7	2	Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! Så drog mennene op og utspeidet Ai.
Jos	7	3	Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange.
Jos	7	4	Så drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai.
Jos	7	5	Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte.
Jos	7	6	Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode.
Jos	7	7	Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor førte du da dette folk over Jordan når du vilde gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Gid vi hadde latt oss nøie med å bli på hin side Jordan!
Jos	7	8	Hør mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen?
Jos	7	9	Når kana'anittene og alle landets innbyggere får høre det, vil de kringsette oss og rydde vårt navn ut av verden; og hvad vil du da gjøre med ditt store navn?
Jos	7	10	Da sa Herren til Josva: Stå op! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt?
Jos	7	11	Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting.
Jos	7	12	Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.
Jos	7	13	Stå op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke stå dig mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste.
Jos	7	14	Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem ætt for ætt, og den ætt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann.
Jos	7	15	Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, både han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel.
Jos	7	16	Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut.
Jos	7	17	Så lot han ættene i Juda trede frem, og serahitt-ætten blev tatt ut; så lot han serahitt-ætten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut;
Jos	7	18	så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut.
Jos	7	19	Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig!
Jos	7	20	Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort:
Jos	7	21	Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst.
Jos	7	22	Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst.
Jos	7	23	De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn.
Jos	7	24	Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen.
Jos	7	25	Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem.
Jos	7	26	Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen; det navn har det den dag idag.
------------------------Josva, Kapittel 8	
Jos	8	1	Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gjør dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd.
Jos	8	2	Og du skal gjøre med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare hærfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, på vestsiden!
Jos	8	3	Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til å dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten.
Jos	8	4	Og han bød dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen!
Jos	8	5	Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra nær innimot byen, og når de da drar ut mot oss likesom første gang, vil vi flykte for dem.
Jos	8	6	Og de vil dra ut efter oss til vi får lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom første gang. Men mens vi flykter for dem,
Jos	8	7	skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders hånd.
Jos	8	8	Og når I har inntatt byen, skal I sette ild på den; I skal gjøre efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gjøre.
Jos	8	9	Så sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket.
Jos	8	10	Morgenen efter stod Josva tidlig op og mønstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai.
Jos	8	11	Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai.
Jos	8	12	Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen,
Jos	8	13	og de fylket krigsfolket, både hele leiren som var nordenfor byen, og den del som lå i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen.
Jos	8	14	Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran ødemarken; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vestenfor byen.
Jos	8	15	Og Josva og hele Israel lot sig slå av dem og flyktet bortimot ørkenen.
Jos	8	16	Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til å forfølge dem, og de forfulgte Josva og kom således lenger og lenger bort fra byen.
Jos	8	17	Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge åpen efter sig og forfulgte Israel.
Jos	8	18	Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din hånd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd! Så rakte Josva spydet som han hadde i sin hånd, ut imot byen.
Jos	8	19	Og med det samme han rakte sin hånd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild på byen.
Jos	8	20	Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var røken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til å flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til ørkenen, nu vendte sig mot forfølgerne.
Jos	8	21	For da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene.
Jos	8	22	Og de andre drog ut av byen imot dem, så de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig på begge sider. Så slo de dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst.
Jos	8	23	Men kongen i Ai blev tatt levende og ført til Josva.
Jos	8	24	Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg.
Jos	8	25	Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere.
Jos	8	26	Josva tok ikke til sig igjen hånden som han hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann.
Jos	8	27	Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva.
Jos	8	28	Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag.
Jos	8	29	Og kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen over ham; den er der den dag idag.
Jos	8	30	Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,
Jos	8	31	således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde vært brukt jern på; og på det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer.
Jos	8	32	Og han skrev der på stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn.
Jos	8	33	Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk.
Jos	8	34	Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok.
Jos	8	35	Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.
------------------------Josva, Kapittel 9	
Jos	9	1	Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon -- hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene --
Jos	9	2	da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel.
Jos	9	3	Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
Jos	9	4	da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;
Jos	9	5	de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.
Jos	9	6	Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss!
Jos	9	7	Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?
Jos	9	8	Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?
Jos	9	9	De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,
Jos	9	10	og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.
Jos	9	11	Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss!
Jos	9	12	Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er!
Jos	9	13	Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.
Jos	9	14	Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.
Jos	9	15	Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det.
Jos	9	16	Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem.
Jos	9	17	For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.
Jos	9	18	Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene;
Jos	9	19	men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem.
Jos	9	20	Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.
Jos	9	21	Høvdingene sa altså til dem: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem.
Jos	9	22	Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss?
Jos	9	23	Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.
Jos	9	24	De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette.
Jos	9	25	Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine!
Jos	9	26	Og han gjorde således med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel;
Jos	9	27	men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.
------------------------Josva, Kapittel 10	
Jos	10	1	Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått det med bann og gjort likedan med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne av Gibeon hadde gjort fred med Israel og bodde midt iblandt dem,
Jos	10	2	blev de meget redde; for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var djerve stridsmenn.
Jos	10	3	Så sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og lot si:
Jos	10	4	Kom op til mig og hjelp mig, sa vi kan slå Gibeon! For de har gjort fred med Josva og Israels barn.
Jos	10	5	Og de fem amorittiske konger, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon, slo sig sammen og drog op med alle sine hærer; og de kringsatte Gibeon og stred mot det.
Jos	10	6	Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og lot si: Slå ikke hånden av dine tjenere, kom op til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amoritter-kongene som bor i fjellbygdene, har slått sig sammen mot oss.
Jos	10	7	Så drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn.
Jos	10	8	Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke én av dem skal kunne stå sig mot dig.
Jos	10	9	Så kom Josva brått over dem; han brøt op fra Gilgal og marsjerte hele natten.
Jos	10	10	Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem på veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda.
Jos	10	11	Som de nu flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet.
Jos	10	12	Og Josva talte til Herren på den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal!
Jos	10	13	Og solen stod stille, og månen blev stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Således står det jo skrevet i Den rettskafnes bok  -- Solen blev stående midt på himmelen og drygde næsten en hel dag, før den gikk ned.
Jos	10	14	Og aldri har det vært nogen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst; for Herren stred for Israel.
Jos	10	15	Sa vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.
Jos	10	16	Men de fem konger flyktet og skjulte sig i hulen ved Makkeda.
Jos	10	17	Da blev det meldt Josva: De fem konger er funnet; de hadde skjult sig i hulen ved Makkeda.
Jos	10	18	Josva sa: Velt store stener for inngangen til hulen og sett folk der til å passe på dem!
Jos	10	19	Men selv må I ikke stanse; forfølg eders fiender og hugg ned deres baktropp, la dem ikke komme inn i sine byer! For Herren eders Gud har gitt dem i eders hånd.
Jos	10	20	Da nu Josva og Israels barn hadde voldt et meget stort mannefall blandt dem og rent gjort ende på dem, så bare nogen få av dem kom sig unda og slapp inn i de faste byer,
Jos	10	21	da vendte hele folket i fred tilbake til Josva i leiren ved Makkeda, og ingen vågde mere å kny mot nogen av Israels barn.
Jos	10	22	Da sa Josva: Åpne inngangen til hulen og før de fem konger ut til mig!
Jos	10	23	De gjorde således og førte de fem konger ut til ham fra hulen, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon.
Jos	10	24	Og da de hadde ført disse konger ut til Josva, kalte Josva alle Israels menn til sig og sa til førerne for de stridsmenn som hadde draget med ham: Kom hit og sett foten på nakken av disse konger! Og de trådte frem og satte foten på deres nakke.
Jos	10	25	Og Josva sa til dem: Frykt ikke og reddes ikke, vær frimodige og sterke! For således skal Herren gjøre med alle fiender som I kommer i strid med.
Jos	10	26	Derefter hugg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem op på fem trær; og de blev hengende på trærne helt til aftenen.
Jos	10	27	Men på den tid solen gikk ned, bød Josva sine folk å ta dem ned av trærne og kaste dem i den hule de hadde skjult sig i; og for inngangen til hulen la de store stener, som ligger der den dag idag.
Jos	10	28	Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen med sverdets egg, og kongen der slo han med bann og hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen i Makkeda som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
Jos	10	29	Fra Makkeda drog Josva med hele Israel til Libna og stred mot Libna.
Jos	10	30	Og Herren gav også denne by med dens konge i Israels hånd, og han slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen der som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
Jos	10	31	Så drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis; og han leiret sig mot byen og stred mot den.
Jos	10	32	Og Herren gav Lakis i Israels hånd; den annen dag inntok han byen og slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der, aldeles som han hadde gjort med Libna.
Jos	10	33	Da drog Horam, kongen i Geser, op for å hjelpe Lakis; men Josva slo ham og hans folk og lot ikke nogen av dem bli i live eller slippe unda.
Jos	10	34	Fra Lakis drog Josva med hele Israel til Eglon; og de leiret sig mot byen og stred mot den.
Jos	10	35	Og de inntok byen samme dag og slo den med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo han med bann samme dag, aldeles som han hadde gjort med Lakis.
Jos	10	36	Så drog Josva med hele Israel fra Eglon op til Hebron; og de stred mot byen
Jos	10	37	og inntok den og slo den med sverdets egg, både den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, aldeles som han hadde gjort med Eglon; han slo byen og hver sjel som var der, med bann.
Jos	10	38	Derefter vendte Josva sig med hele Israel mot Debir og stred mot byen.
Jos	10	39	Og han tok den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og de slo dem med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo de med bann; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; som han hadde gjort med Hebron, og som han hadde gjort med Libna og kongen der, således gjorde han med Debir og kongen der.
Jos	10	40	Således tok Josva hele landet, både fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene, og slo alle kongene der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, og alt som drog ånde, slo han med bann, således som Herren, Israels Gud, hadde befalt.
Jos	10	41	Alt som fantes mellem Kades-Barnea og Gasa, og hele Gosenlandet like til Gibeon slo han under sig.
Jos	10	42	Og alle disse konger og deres land tok Josva på én gang; for Herren, Israels Gud, stred for Israel.
Jos	10	43	Derefter vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.
------------------------Josva, Kapittel 11	
Jos	11	1	Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksaf
Jos	11	2	og til de konger som bodde mot nord, i fjellbygdene og på ødemarken sønnenfor Kinneret og i lavlandet og på Dor-høidene ved havet,
Jos	11	3	til kana'anittene i øst og i vest og til amorittene og hetittene og ferisittene og jebusittene i fjellbygdene og hevittene ved foten av Hermon i Mispa-landet.
Jos	11	4	Og de drog ut med alle sine hærer, en mengde så tallrik som sanden på havets bredd, og hester og vogner i hopetall.
Jos	11	5	Alle disse konger satte hverandre stevne; og de kom og leiret sig sammen ved Merom-vannet for å stride mot Israel.
Jos	11	6	Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd dem! For imorgen ved denne tid legger jeg dem alle sammen ihjelslått for Israels åsyn; deres hester skal du skjære hasene over på, og deres vogner skal du brenne op med ild.
Jos	11	7	Og Josva med alt sitt krigsfolk kom brått på dem ved Meromvannet og overfalt dem.
Jos	11	8	Og Herren gav dem i Israels hånd; de slo dem og forfulgte dem like til det store Sidon og til Misrefot-Ma'im og i øst like til Mispe-dalen; de slo dem og lot ingen bli i live eller slippe unda.
Jos	11	9	Og Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt til ham; deres hester skar han hasene over på, og deres vogner brente han op med ild.
Jos	11	10	Straks efter vendte Josva tilbake og inntok Hasor, og kongen der slo han ihjel med sverdet; for Hasor var fordum hovedstaden for alle disse kongeriker.
Jos	11	11	Og hver sjel som var der, slo de med sverdets egg og slo byen med bann; det blev ikke igjen nogen som drog ånde, og Hasor brente han op med ild.
Jos	11	12	Og alle de andre kongebyer med alle deres konger tok Josva og slo dem med sverdets egg; han slo dem med bann, således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt.
Jos	11	13	Men ingen av byene som lå der på sine hauger, brente Israel op; det var bare Hasor Josva brente op.
Jos	11	14	Og alt hærfanget i disse byer og feet tok Israels barn for sig selv; men alt folket slo de med sverdets egg inntil de hadde utryddet dem; de lot ingen som drog ånde, bli igjen.
Jos	11	15	Det som Herren hadde pålagt Moses, sin tjener, det hadde Moses pålagt Josva, og det gjorde Josva; han lot ikke noget ugjort av alt det Herren hadde pålagt Moses.
Jos	11	16	Således inntok Josva hele dette land, både fjellbygdene og hele sydlandet og hele Gosen-landet og lavlandet og ødemarken og fjellbygdene i Israel og lavlandet der,
Jos	11	17	fra det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir, til Ba'al-Gad i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet; og alle kongene der tok han til fange og hugg dem ned og drepte dem.
Jos	11	18	I lang tid førte Josva krig med alle disse konger.
Jos	11	19	Det var ikke nogen by som med det gode overgav sig til Israels barn, uten hevittene som bodde i Gibeon; de tok alt sammen i strid;
Jos	11	20	for Herren laget det så at de forherdet sitt hjerte og drog i krig mot Israel, forat de skulde bli slått med bann og ingen nåde få, men ødelegges, således som Herren hadde befalt Moses.
Jos	11	21	På samme tid kom Josva og utryddet anakittene i fjellbygdene, i Hebron, i Debir, i Anab og i alle fjellbygdene både i Juda og i Israel; Josva slo dem og deres byer med bann.
Jos	11	22	Det blev ingen anakitter igjen i Israels barns land; bare i Gasa, i Gat og i Asdod blev nogen levnet.
Jos	11	23	Således inntok Josva hele landet, aldeles som Herren hadde sagt til Moses, og Josva gav Israel det til arv efter deres ættegrener i deres stammer. Og landet hadde nu ro for krig.
------------------------Josva, Kapittel 12	
Jos	12	1	Dette var de konger i landet som Israels barn slo, og hvis land de tok i eie på østsiden av Jordan, fra Arnon-åen til Hermon-fjellet, og hele ødemarken i øst:
Jos	12	2	Sihon, amoritter-kongen, som bodde i Hesbon og rådet over landet fra Aroer ved bredden av Arnon-åen, fra midten av åen, og over halvdelen av Gilead til Jabbok-åen, som er grensen mot Ammons barn,
Jos	12	3	og over ødemarken inntil østsiden av Kinneret-sjøen og til østsiden av ødemarkens hav eller Salthavet, bortimot Bet-Hajesimot og i syd til foten av Pisga-liene.
Jos	12	4	Likedan inntok de det land som tilhørte Og, kongen i Basan, en av dem som var tilbake av kjempefolket; han bodde i Asterot og Edre'i
Jos	12	5	og rådet over Hermon-fjellet og over Salka og over hele Basan inntil gesurittenes og ma'akatittenes land, og over halvdelen av Gilead til det land som tilhørte Sihon, kongen i Hesbon.
Jos	12	6	Dem hadde Moses, Herrens tjener, og Israels barn slått, og deres land hadde Moses, Herrens tjener, gitt rubenittene og gadittene og halvdelen av Manasse stamme til eiendom.
Jos	12	7	Og dette var de konger i landet som Josva og Israels barn slo på vestsiden av Jordan, fra Ba'al-Gad i Libanon-dalen til det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir -- det land som Josva gav Israels stammer til eiendom efter deres ættegrener --
Jos	12	8	i fjellbygdene og i lavlandet og i ødemarken og i liene og i ørkenen og i sydlandet, hetittenes land og amorittenes og kana'anittenes, ferisittenes, hevittenes og jebusittenes land:
Jos	12	9	kongen i Jeriko én, kongen i Ai, som ligger ved siden av Betel, én,
Jos	12	10	kongen i Jerusalem én, kongen i Hebron én,
Jos	12	11	kongen i Jarmut én, kongen Lakis én,
Jos	12	12	kongen i Eglon én, kongen i Geser én,
Jos	12	13	kongen i Debir én, kongen i Geder én,
Jos	12	14	kongen i Horma én, kongen i Arad én,
Jos	12	15	kongen i Libna én, kongen i Adullam én,
Jos	12	16	kongen i Makkeda én, kongen i Betel én,
Jos	12	17	kongen i Tappuah én, kongen i Hefer én,
Jos	12	18	kongen i Afek én, kongen i Lassaron én,
Jos	12	19	kongen i Madon én, kongen i Hasor én,
Jos	12	20	kongen i Simron-Meron én, kongen i Aksaf én,
Jos	12	21	kongen i Ta'anak én, kongen i Megiddo én,
Jos	12	22	kongen i Kedes én, kongen i Jokneam ved Karmel én,
Jos	12	23	kongen i Dor på Dor-høidene én, kongen over Gojim ved Gilgal én,
Jos	12	24	kongen i Tirsa én, i alt en og tretti konger.
------------------------Josva, Kapittel 13	
Jos	13	1	Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, sa Herren til ham: Nu er du blitt gammel og kommet langt ut i årene, men ennu står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.
Jos	13	2	Dette er det land som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesuritter-landet;
Jos	13	3	for alt som ligger mellem Sihor østenfor Egypten og Ekrons landemerke mot nord, skal regnes til kana'anittene, både de fem filisterfyrster i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avittene.
Jos	13	4	Fremdeles i syd hele kana'anittenes land, og Meara, som hører sidonierne til, like til Afek, til amorittenes landemerke,
Jos	13	5	og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba'al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien,
Jos	13	6	alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, således som jeg har befalt dig!
Jos	13	7	Så skift nu dette land ut til arv for de ni stammer og den halve del av Manasse stamme!
Jos	13	8	Sammen med Manasse hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses gav dem på østsiden av Jordan, således som Moses, Herrens tjener, gav dem den:
Jos	13	9	fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon,
Jos	13	10	og alle de byer som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon, like til Ammons barns landemerke,
Jos	13	11	og Gilead og gesurittenes og ma'akatittenes land og hele Hermonfjellet og hele Basan like til Salka --
Jos	13	12	hele det rike som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Astarot og Edre'i; han var den siste som var tilbake av refa'ittene, og Moses slo dem og drev dem bort.
Jos	13	13	Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma'akatittene, og Gesur og Ma'akat er blitt boende blandt Israel til denne dag.
Jos	13	14	Bare Levi stamme gav han ingen arv; Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, således som han hadde sagt til ham.
Jos	13	15	Først gav Moses Rubens barns stamme arv efter deres ætter.
Jos	13	16	De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba,
Jos	13	17	Hesbon og alle tilhørende byer, som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon
Jos	13	18	og Jahsa og Kedemot og Mefa'at
Jos	13	19	og Kirjata'im og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen
Jos	13	20	og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Hajesimot
Jos	13	21	og alle byene på sletten og hele det rike som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon -- det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianitterfyrstene Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet.
Jos	13	22	Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn ihjel med sverdet sammen med de andre som de slo ihjel.
Jos	13	23	Og Rubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var Rubens barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.
Jos	13	24	Så gav Moses Gads stamme -- Gads barn -- arv efter deres ætter.
Jos	13	25	Det land de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba,
Jos	13	26	fra Hesbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahana'im til Debirs landemerke,
Jos	13	27	og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det rike som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.
Jos	13	28	Dette var Gads barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.
Jos	13	29	Så gav Moses den halve Manasse stamme arv, så at de og -- den ene halvdel av Manasse barns stamme -- fikk arv efter sine ætter.
Jos	13	30	Det land de fikk, strakte sig fra Mahana'im over hele Basan -- hele det rike som hadde tilhørt Og, kongen i Basan -- både alle Ja'irs teltbyer, som ligger i Basan, seksti byer,
Jos	13	31	og halvdelen av Gilead, og Astarot og Edre'i, byer i det rike som hadde tilhørt Og i Basan; alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn -- den ene halvdel av Makirs barn -- efter sine ætter.
Jos	13	32	Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko.
Jos	13	33	Men til Levi stamme gav Moses ingen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, således som han hadde sagt til dem.
------------------------Josva, Kapittel 14	
Jos	14	1	Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem
Jos	14	2	ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv;
Jos	14	3	for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på hin side Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem.
Jos	14	4	For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'im; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til å bo i med tilhørende jorder for deres buskap og fe.
Jos	14	5	Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn og skiftet landet.
Jos	14	6	Da trådte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea.
Jos	14	7	Jeg var firti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for å utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skjønn.
Jos	14	8	Mine brødre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motløst; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud.
Jos	14	9	Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud.
Jos	14	10	Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti år fra den tid Herren talte disse ord til Moses -- all den tid Israel vandret i ørkenen; og idag er jeg fem og åtti år gammel.
Jos	14	11	Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn.
Jos	14	12	Så gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du hørte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, så jeg får drevet dem bort, således som Herren har sagt.
Jos	14	13	Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.
Jos	14	14	Således fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud.
Jos	14	15	Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba; Arba var den største mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig.
------------------------Josva, Kapittel 15	
Jos	15	1	Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd.
Jos	15	2	Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,
Jos	15	3	bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,
Jos	15	4	tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd.
Jos	15	5	Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut.
Jos	15	6	Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn.
Jos	15	7	Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel.
Jos	15	8	Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa'im-dalen.
Jos	15	9	Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.
Jos	15	10	Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna.
Jos	15	11	Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet.
Jos	15	12	Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider.
Jos	15	13	Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.
Jos	15	14	Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.
Jos	15	15	Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir -- Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
Jos	15	16	Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.
Jos	15	17	Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.
Jos	15	18	Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?
Jos	15	19	Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder.
Jos	15	20	Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter:
Jos	15	21	Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur
Jos	15	22	og Kina og Dimona og Adada
Jos	15	23	og Kedes og Hasor og Jitnan,
Jos	15	24	Sif og Telem og Bealot
Jos	15	25	og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,
Jos	15	26	Amam og Sema og Molada
Jos	15	27	og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet
Jos	15	28	og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja,
Jos	15	29	Ba'ala og Ijim og Esem
Jos	15	30	og Eltolad og Kesil og Horma
Jos	15	31	og Siklag og Madmanna og Sansanna
Jos	15	32	og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon -- i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer.
Jos	15	33	I lavlandet: Estaol og Sora og Asna
Jos	15	34	og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.
Jos	15	35	Jarmut og Adullam, Soko og Aseka
Jos	15	36	og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im -- fjorten byer med tilhørende landsbyer;
Jos	15	37	Senan og Hadasa og Migdal-Gad
Jos	15	38	og Dilan og Mispe og Jokte'el,
Jos	15	39	Lakis og Boskat og Eglon
Jos	15	40	og Kabbon og Lahmas og Kitlis
Jos	15	41	og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda -- seksten byer med tilhørende landsbyer;
Jos	15	42	Libna og Eter og Asan
Jos	15	43	og Jiftah og Asna og Nesib
Jos	15	44	og Ke'ila og Aksib og Maresa -- ni byer med tilhørende landsbyer;
Jos	15	45	Ekron med tilhørende byer og landsbyer;
Jos	15	46	fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer;
Jos	15	47	Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.
Jos	15	48	Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko
Jos	15	49	og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,
Jos	15	50	og Anab og Estemo og Anim
Jos	15	51	og Gosen og Holon og Gilo -- elleve byer med tilhørende landsbyer;
Jos	15	52	Arab og Duma og Esan
Jos	15	53	og Janim og Bet-Tappuah og Afeka
Jos	15	54	og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior -- ni byer med tilhørende landsbyer;
Jos	15	55	Maon, Karmel og Sif og Juta
Jos	15	56	og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah,
Jos	15	57	Hakka'in, Gibea og Timna -- ti byer med tilhørende landsbyer;
Jos	15	58	Halhul, Bet-Sur og Gedor
Jos	15	59	og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon -- seks byer med tilhørende landsbyer;
Jos	15	60	Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba -- to byer med tilhørende landsbyer.
Jos	15	61	I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka
Jos	15	62	og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi -- seks byer med tilhørende landsbyer.
Jos	15	63	Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.
------------------------Josva, Kapittel 16	
Jos	16	1	Den lodd som tilfalt Josefs barn, gikk fra Jordan ved Jeriko, østenom vannet ved Jeriko, gjennem ørkenen som stiger fra Jeriko opover fjellene til Betel.
Jos	16	2	Fra Betel gikk grensen frem til Luz og videre bort til arkittenes land, til Atarot,
Jos	16	3	tok så vestover ned til jafletittenes land, til Nedre-Bet-Horons landemerke og til Geser og endte ute ved havet.
Jos	16	4	Dette var den arv som Josefs barn, Manasse og Efra'im, fikk.
Jos	16	5	Efra'ims barns land efter deres ætter lå således til: Mot øst gikk grensen for deres arvelodd over Atrot-Addar frem til Øvre-Bet-Horon
Jos	16	6	og endte ute ved havet. Mot nord gikk grensen over Mikmetat og bøide sig mot øst til Ta'anat-Silo og holdt frem østover til Janoah.
Jos	16	7	Fra Janoah tok den så ned til Atarot og Na'ara, rørte ved Jeriko og endte ved Jordan.
Jos	16	8	Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken og endte ute ved havet. Dette var den arvelodd som Efra'ims barns stamme fikk efter sine ætter,
Jos	16	9	dessuten de byer som blev utskilt for Efra'ims barn inne i Manasses barns arvelodd, både byene og de tilhørende landsbyer.
Jos	16	10	Men de drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser; kana'anittene blev boende blandt Efra'ims barn, som de gjør den dag idag, men blev arbeidspliktige træler.
------------------------Josva, Kapittel 17	
Jos	17	1	Så fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann.
Jos	17	2	Manasses andre barn fikk og arvelodd efter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, efter sine ætter.
Jos	17	3	Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre; og dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
Jos	17	4	De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt våre brødre. Så fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars brødre.
Jos	17	5	Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead- og Basan-landet på hin side Jordan.
Jos	17	6	For Manasses døtre fikk arv midt iblandt hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre barn fått.
Jos	17	7	Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; så tok grensen til høire til En-Tappuah-bygden.
Jos	17	8	Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra'ims barn.
Jos	17	9	Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sønnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra'im, enda de lå mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet.
Jos	17	10	Alt som lå sønnenfor, tilfalt Efra'im, og det som lå nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord støtte de op til Aser og i øst til Issakar.
Jos	17	11	I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer og Jibleam med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta'anak med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høidedrag.
Jos	17	12	Men Manasses barn maktet ikke å innta disse byer, og det lyktes kana'anittene å bli boende der i landet.
Jos	17	13	Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.
Jos	17	14	Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig?
Jos	17	15	Da sa Josva til dem: Er du så stort et folk, så gå op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa'ittenes land, siden Efra'ims fjellbygd er for trang for dig.
Jos	17	16	Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana'anittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer, og de som bor i Jisre'els dal.
Jos	17	17	Da sa Josva til Josefs hus, til Efra'im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare én lodd,
Jos	17	18	men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana'anittene, om de enn har jernvogner og er sterke.
------------------------Josva, Kapittel 18	
Jos	18	1	Og hele Israels barns menighet samlet sig i Silo og reiste der sammenkomstens telt; og landet lå undertvunget foran dem.
Jos	18	2	Men det var ennu syv stammer tilbake blandt Israels barn som ikke hadde delt sin arv.
Jos	18	3	Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil I ennu dryge før I drar avsted og inntar det land Herren, eders fedres Gud, har gitt eder?
Jos	18	4	Kom nu med tre menn for hver stamme! Så vil jeg sende dem ut, og de skal gjøre sig rede og gå igjennem landet og skrive op det de ser, for utskiftningens skyld, og så komme tilbake til mig.
Jos	18	5	Del det så mellem eder i syv deler! Juda skal bli i sitt land mot syd, og Josefs hus skal bli i sitt land mot nord.
Jos	18	6	Og I skal skrive op alt det som er i landet, i syv deler, og komme hit til mig med det I har skrevet; så vil jeg kaste lodd for eder her, for Herrens, vår Guds åsyn.
Jos	18	7	For levittene får ingen del blandt eder, men Herrens prestedømme er deres arv; og Gad og Ruben og den halve Manasse stamme har fått sin arv på østsiden av Jordan -- den arv som Moses, Herrens tjener, gav dem.
Jos	18	8	Så gjorde mennene sig rede og gikk; og da de drog avsted, bød Josva dem å skrive op alt det de så i landet; han sa: Gå avsted og dra omkring i landet og skriv op alt det I ser der, og kom så tilbake til mig! Så vil jeg kaste lodd for eder for Herrens åsyn her i Silo.
Jos	18	9	Så gikk da mennene avsted og drog gjennem landet og skrev op det de så der, by for by, i en bok i syv deler; derefter kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo.
Jos	18	10	Og Josva kastet lodd for dem i Silo for Herrens åsyn; der skiftet Josva landet mellem Israels barn efter deres ættegrener.
Jos	18	11	Først kom loddet ut for Benjamins barns stamme efter deres ætter; og det land som blev deres lodd, kom til å ligge mellem Judas barn og Josefs barn.
Jos	18	12	Og deres grense på nordsiden gikk ut fra Jordan og drog sig opover til fjellryggen i nord for Jeriko og derefter vestover op i fjellet og frem til ørkenen ved Bet-Aven.
Jos	18	13	Derfra gikk grensen over til Luz, til fjellryggen i syd for Luz, det er Betel; og så gikk grensen ned til Atrot-Addar over det fjell som ligger sønnenfor Nedre-Bet-Horon.
Jos	18	14	Så gjorde grensen en sving og bøide sig på vestsiden mot syd fra det fjell som ligger rett i syd for Bet-Horon, og den endte ved Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhørte Judas barn. Dette var vestsiden.
Jos	18	15	På sydsiden gikk grensen fra enden av Kirjat-Jearim -- der var det grensen begynte i vest -- og frem til Neftoah-vannets kilde.
Jos	18	16	Så gikk grensen ned til enden av det fjell som ligger midt imot Hinnoms sønns dal, nordenfor Refa'im-dalen, og så ned i Hinnoms dal, i syd for jebusittenes fjellrygg, og derefter ned til En-Rogel.
Jos	18	17	Så svinget den mot nord og gikk frem til En-Semes og videre til Gelilot, som ligger midt imot Adummim-skaret, og så ned til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn.
Jos	18	18	Der tok den over til den fjellrygg som ligger rett i nord for Ha'araba, og gikk derefter ned til Ha'araba.
Jos	18	19	Så tok grensen over til nordsiden av fjellryggen ved Bet-Hogla og endte ved den nordlige bukt av Salthavet, ved Jordans sydende. Dette var sydgrensen.
Jos	18	20	På østsiden var Jordan grensen. Dette var Benjamins barns arvelodd med dens grenser rundt omkring, efter deres ætter.
Jos	18	21	Og de byer som tilfalt Benjamins barns stamme efter deres ætter, var: Jeriko og Bet-Hogla og Emek-Kesis
Jos	18	22	og Bet-Ha'araba og Semara'im og Betel
Jos	18	23	og Ha'avvim og Happara og Ofra
Jos	18	24	og Kefar-Ha'ammoni og Haofni og Geba -- tolv byer med tilhørende landsbyer;
Jos	18	25	Gibeon og Rama og Be'erot
Jos	18	26	og Mispe og Hakkefira og Hammosa
Jos	18	27	og Rekem og Jirpe'el og Tarala
Jos	18	28	og Sela, Haelef og Jebus, det er Jerusalem, Gibat, Kirjat -- fjorten byer med tilhørende landsbyer. Dette var Benjamins barns arvelodd efter deres ætter.
------------------------Josva, Kapittel 19	
Jos	19	1	Det annet lodd kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme efter deres ætter; den arvelodd de fikk, lå inne i Judas barns arvelodd.
Jos	19	2	Til deres arvelodd hørte: Be'er-seba og Seba og Molada
Jos	19	3	og Hasar-Sual og Bala og Esem
Jos	19	4	og Eltolad og Betul og Horma
Jos	19	5	og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa
Jos	19	6	og Bet-Lebaot og Saruhen -- tretten byer med tilhørende landsbyer;
Jos	19	7	A'in, Rimmon og Eter og Asan -- fire byer med tilhørende landsbyer,
Jos	19	8	og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer inntil Ba'alat-Be'er, Rama i sydlandet. Dette var den arvelodd som Simeons barns stamme fikk efter sine ætter.
Jos	19	9	Av den del som blev tilmålt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvelodd, for Judas barns del var for stor for dem; derfor fikk Simeons barn sin arvelodd inne i deres arvelodd.
Jos	19	10	Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres ætter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid.
Jos	19	11	Deres grense gikk i vest op til Marala, støtte til Dabbeset og nådde den bekk som løper østenfor Jokneam.
Jos	19	12	Mot øst, mot solens opgang, bøide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia.
Jos	19	13	Derfra gikk den mot øst, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til Rimmon, som strekker sig bort til Hannea.
Jos	19	14	Så svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen.
Jos	19	15	Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer.
Jos	19	16	Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
Jos	19	17	For Issakar kom det fjerde lodd ut, for Issakars barn efter deres ætter.
Jos	19	18	I deres land lå Jisre'ela og Hakkesullot og Sunem
Jos	19	19	og Hafara'im og Sion og Anaharat
Jos	19	20	og Harabbit og Kisjon og Ebes
Jos	19	21	og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes;
Jos	19	22	og grensen støtte til Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og den endte ved Jordan -- seksten byer med tilhørende landsbyer.
Jos	19	23	Dette var den arvelodd som Issakars barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.
Jos	19	24	Det femte lodd kom ut for Asers barns stamme efter deres ætter.
Jos	19	25	I deres land lå Helkat og Hali og Beten og Aksaf
Jos	19	26	og Allammelek og Amad og Misal, og grensen støtte mot vest til Karmel og Sihor-Libnat.
Jos	19	27	Så vendte den sig østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk så frem til Kabul i nord.
Jos	19	28	Dessuten fikk de Ebron og Rehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon.
Jos	19	29	Så vendte grensen sig mot Harama og holdt frem til den faste by Tyrus, vendte sig derefter mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib.
Jos	19	30	Dessuten fikk de Umma og Afek og Rehob, i alt to og tyve byer med tilhørende landsbyer.
Jos	19	31	Dette var den arvelodd som Asers barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
Jos	19	32	For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres ætter.
Jos	19	33	Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan.
Jos	19	34	Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan.
Jos	19	35	Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret
Jos	19	36	og Adama og Harama og Hasor
Jos	19	37	og Kedes og Edre'i og En-Hasor
Jos	19	38	og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer.
Jos	19	39	Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.
Jos	19	40	For Dans barns stamme efter deres ætter kom det syvende lodd ut.
Jos	19	41	I det land de fikk til arvelodd, lå Sora og Estaol og Ir-Semes
Jos	19	42	og Sa'alabbin og Ajalon og Jitla
Jos	19	43	og Elon og Timnata og Ekron
Jos	19	44	og Elteke og Gibbeton og Ba'alat
Jos	19	45	og Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon
Jos	19	46	og Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bortimot Joppe.
Jos	19	47	Men Dans barns land blev for trangt for dem, og Dans barn drog op og førte krig mot Lesem; de inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan efter sin stamfar Dan.
Jos	19	48	Dette var den arvelodd som Dans barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
Jos	19	49	Så var de da ferdig med å skifte ut landet efter dets grenser. Og Israels barn gav Josva, Nuns sønn, en arvelodd mellem sig;
Jos	19	50	efter Herrens befaling gav de ham den by han bad om, Timnat-Serah på Efra'im-fjellet, og han bygget op byen og bosatte sig der.
Jos	19	51	Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Således var de ferdig med å skifte ut landet.
------------------------Josva, Kapittel 20	
Jos	20	1	og Herren talte til Josva og sa:
Jos	20	2	Tal til Israels barn og si: Avgi de tilfluktsstæder som jeg talte til eder om ved Moses,
Jos	20	3	så en manndraper som av vanvare, uten å ville det, slår nogen ihjel, kan fly dit; I skal ha dem til tilfluktsstæder for manndraperen, når han flyr for blodhevneren.
Jos	20	4	Han skal fly til en av disse byer og stille sig ved inngangen til byens port og legge sin sak frem for de eldste i byen; så skal de ta ham inn til sig i byen og gi ham et sted hos sig hvor han kan bo.
Jos	20	5	Og når blodhevneren forfølger ham, da skal de ikke overgi manndraperen i hans hånd, fordi han slo sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham.
Jos	20	6	Og han skal bli boende der i byen, til han har stått til doms for menigheten, og til den yppersteprest som da lever, er død; derefter kan manndraperen vende tilbake til sin by og sitt hus, til den by som han rømte fra.
Jos	20	7	Så helliget de Kedes i Galilea i Naftali-fjellene og Sikem i Efra'im-fjellene og Kirjat-Arba, det er Hebron, i Juda-fjellene.
Jos	20	8	Og på østsiden av Jordan, som flyter forbi Jeriko, avgav de: av Rubens stamme Beser i ørkenen, på sletten, og av Gads stamme Ramot i Gilead og av Manasse stamme Galon i Basan.
Jos	20	9	Dette var de byer som blev fastsatt til tilfluktsstæder for alle Israels barn og for de fremmede som opholder sig blandt dem, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit og ikke skal dø for blodhevnerens hånd, før han er blitt stilt frem for menigheten.
------------------------Josva, Kapittel 21	
Jos	21	1	Overhodene for levittenes familier trådte frem for Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og for familie-overhodene i Israels barns stammer
Jos	21	2	og talte til dem i Silo i Kana'ans land og sa: Herren bød ved Moses at der skulde gis oss byer å bo i med jordet omkring for vårt fe.
Jos	21	3	Da gav Israels barn efter Herrens befaling av sine arvelodder levittene disse byer med tilhørende jorder:
Jos	21	4	Først kom loddet ut for kahatittenes ætter, og blandt disse levitter fikk Arons, prestens, sønner ved loddkastingen tretten byer av Juda stamme og av simeonittenes stamme og av Benjamins stamme,
Jos	21	5	og de andre Kahats barn fikk ved loddkastingen ti byer av Efra'ims stammes ætter og av Dans stamme og av den halve Manasse stamme.
Jos	21	6	Gersons barn fikk ved loddkastingen tretten byer av Issakars stammes ætter og av Asers stamme og av Naftali stamme og av den halve Manasse stamme i Basan.
Jos	21	7	Meraris barn fikk efter sine ætter tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme.
Jos	21	8	Disse byer med tilhørende jorder gav Israels barn levittene ved loddkasting, således som Herren hadde befalt ved Moses.
Jos	21	9	Av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme avgav de de byer som nu skal nevnes:
Jos	21	10	Arons sønner av kahatittenes ætter, de av Levis barn som loddet først kom ut for,
Jos	21	11	fikk Arbas, anakittenes stamfars by, det er Hebron, i Juda-fjellene med tilhørende jorder rundt omkring;
Jos	21	12	men byens mark og dens landsbyer gav de Kaleb, Jefunnes sønn, til eiendom.
Jos	21	13	Arons, prestens, sønner fikk både Hebron, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder og Libna med jorder
Jos	21	14	og Jattir med jorder og Estemoa med jorder
Jos	21	15	og Holon med jorder og Debir med jorder
Jos	21	16	og A'in med jorder og Jutta med jorder og Bet-Semes med jorder -- ni byer av disse to stammer;
Jos	21	17	og av Benjamins stamme: Gibeon med jorder, Geba med jorder,
Jos	21	18	Anatot med jorder og Almon med jorder -- fire byer.
Jos	21	19	Således fikk Arons sønner, prestene, i alt tretten byer med tilhørende jorder.
Jos	21	20	Og Kahats barns ætter av levittene -- de andre av Kahats barn -- fikk av Efra'ims stamme disse byer, som utgjorde deres lodd:
Jos	21	21	De fikk Sikem, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder i Efra'im-fjellene og Geser med jorder
Jos	21	22	og Kibsa'im med jorder og Bet-Horon med jorder -- fire byer;
Jos	21	23	og av Dans stamme: Elteke med jorder, Gibbeton med jorder,
Jos	21	24	Ajalon med jorder, Gat-Rimmon med jorder -- fire byer;
Jos	21	25	og av den halve Manasse stamme: Ta'anak med jorder og Gat-Rimmon med jorder -- to byer.
Jos	21	26	Det var i alt ti byer med tilhørende jorder som de andre kahatitters ætter fikk.
Jos	21	27	Og Gersons barn av levittenes ætter fikk av den halve Manasse stamme Galon i Basan, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Be'estera med jorder -- to byer;
Jos	21	28	og av Issakars stamme: Kisjon med jorder, Daberat med jorder.
Jos	21	29	Jarmut med jorder, En-Gannim med jorder -- fire byer;
Jos	21	30	og av Asers stamme: Misal med jorder, Abdon med jorder,
Jos	21	31	Helkat med jorder og Rehob med jorder -- fire byer;
Jos	21	32	og av Naftali stamme: Kedes i Galilea, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Hammot-Dor med jorder og Kartan med jorder -- tre byer.
Jos	21	33	Gersonittenes byer efter deres ætter utgjorde således i alt tretten byer med tilhørende jorder.
Jos	21	34	Og Meraris barns ætter, resten av levittene, fikk av Sebulons stamme: Jokneam med jorder, Karta med jorder,
Jos	21	35	Dimna med jorder, Nahalal med jorder -- fire byer;
Jos	21	36	og av Rubens stamme: Beser med jorder og Jahsa med jorder,
Jos	21	37	Kedemot med jorder og Mefa'at med jorder -- fire byer;
Jos	21	38	og av Gads stamme: Ramot i Gilead, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Mahana'im med jorder,
Jos	21	39	Hesbon med jorder, Jaser med jorder -- i alt fire byer.
Jos	21	40	De byer som Meraris barn, resten av levittenes ætter, fikk som sin lodd efter sine ætter, var i alt tolv byer.
Jos	21	41	I alt utgjorde levittenes byer i Israels barns eiendomsland åtte og firti byer med tilhørende jorder.
Jos	21	42	Disse byer hadde hver for sig sine jorder rundt omkring sig; så var det med alle disse byer.
Jos	21	43	Således gav Herren Israel hele det land han hadde svoret å ville gi deres fedre; og de inntok det og bosatte sig der.
Jos	21	44	Og Herren lot dem ha ro på alle kanter, aldeles som han hadde tilsvoret deres fedre; og ingen av alle deres fiender kunde holde stand imot dem; alle deres fiender gav Herren i deres hånd.
Jos	21	45	Ikke ett ord blev til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus; det blev opfylt alt sammen.
------------------------Josva, Kapittel 22	
Jos	22	1	Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme
Jos	22	2	og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;
Jos	22	3	I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta.
Jos	22	4	Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan.
Jos	22	5	Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.
Jos	22	6	Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.
Jos	22	7	Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan -- på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også
Jos	22	8	og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender!
Jos	22	9	Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.
Jos	22	10	Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei.
Jos	22	11	Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn.
Jos	22	12	Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem.
Jos	22	13	Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land
Jos	22	14	og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.
Jos	22	15	Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
Jos	22	16	Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter -- at I idag har satt eder op mot Herren?
Jos	22	17	Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet?
Jos	22	18	Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet.
Jos	22	19	Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter!
Jos	22	20	Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.
Jos	22	21	Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener:
Jos	22	22	Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren -- da frelse du oss ikke idag! --
Jos	22	23	at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det -- da straffe Herren selv oss! --
Jos	22	24	men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud?
Jos	22	25	Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren.
Jos	22	26	Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer,
Jos	22	27	men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren.
Jos	22	28	Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder!
Jos	22	29	Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel.
Jos	22	30	Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Jos	22	31	Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd.
Jos	22	32	Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.
Jos	22	33	Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.
Jos	22	34	Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud.
------------------------Josva, Kapittel 23	
Jos	23	1	Da det nu var gått en lang tid, efterat Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene,
Jos	23	2	da kalte Josva til sig hele Israel, dets eldste, dets høvdinger, dets dommere og dets tilsynsmenn, og sa til dem: Nu er jeg blitt gammel og kommet langt ut i årene,
Jos	23	3	og I har sett alt hvad Herren eders Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for eder; for det var Herren eders Gud som stred for eder.
Jos	23	4	Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likeså alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest.
Jos	23	5	Og Herren eders Gud skal selv støte dem ut og drive dem bort for eder, og I skal ta deres land i eie, således som Herren eders Gud har sagt til eder.
Jos	23	6	Så vær nu faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høire eller til venstre,
Jos	23	7	og ikke gir eder i lag med disse folk, de som ennu er tilbake hos eder. Deres guders navn skal I ikke nevne og ikke la nogen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbede dem,
Jos	23	8	men Herren eders Gud skal I holde fast ved, således som I har gjort til denne dag.
Jos	23	9	Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for eder, og ingen har holdt stand mot eder til denne dag.
Jos	23	10	Én mann av eder drev tusen på flukt; for det var Herren eders Gud som stred for eder, således som han hadde sagt til eder.
Jos	23	11	Ta eder da nøie i vare, så sant I har eders liv kjært, og elsk Herren eders Gud!
Jos	23	12	For dersom I vender eder bort fra ham og holder eder til disse folk, de av dem som ennu er tilbake hos eder, og inngår svogerskap med dem og gir eder i lag med dem, og de med eder,
Jos	23	13	da skal I vite for visst at Herren eders Gud ikke mere vil drive disse folk bort for eder, men de skal bli til en snare og en felle for eder og til en svepe for eders rygg og til torner i eders øine, inntil I er utryddet av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.
Jos	23	14	Se, jeg går nu all jordens vei; så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder; de er alle sammen opfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.
Jos	23	15	Men likesom alle de gode ord Herren eders Gud har talt til eder, er opfylt på eder, således skal Herren la alle de onde ord opfylles på eder, inntil han har utryddet eder av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.
Jos	23	16	Når I bryter Herrens, eders Guds pakt, som han oprettet med eder, og gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, da skal Herrens vrede optendes mot eder, og I skal snarlig bli utryddet av det gode land han har gitt eder.
------------------------Josva, Kapittel 24	
Jos	24	1	Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem; og han kalte til sig Israels eldste og dets høvdinger og dets dommere og dets tilsynsmenn, og de trådte frem for Guds åsyn.
Jos	24	2	Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: På hinside elven bodde fordum eders fedre, blandt dem Tarah, Abrahams og Nakors far, og de dyrket fremmede guder.
Jos	24	3	Og jeg tok eders far Abraham fra hin side elven og lot ham vandre om i hele Kana'ans land; og jeg gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak.
Jos	24	4	Og Isak gav jeg Jakob og Esau, og jeg gav Esau Se'ir-fjellene til eie; men Jakob og hans barn drog ned til Egypten.
Jos	24	5	Siden sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo Egypten med plager, således som I vet jeg gjorde der; og derefter førte jeg eder ut.
Jos	24	6	Da jeg nu førte eders fedre ut av Egypten, kom I til havet; men egypterne forfulgte eders fedre med vogner og hestfolk til det Røde Hav.
Jos	24	7	Da ropte de til Herren, og han satte et mørke mellem eder og egypterne og lot havet slå sammen over dem, så det skjulte dem; med egne øine så I hvad jeg gjorde i Egypten. Siden bodde I en lang tid i ørkenen.
Jos	24	8	Så førte jeg eder inn i amorittenes land, de som bodde på hin side Jordan; de førte krig mot eder, men jeg gav dem i eders hånd, så I tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for eder.
Jos	24	9	Da stod Balak, Sippors sønn, Moabs konge, op og stred mot Israel; og han sendte bud efter Bileam, Beors sønn, forat han skulde forbanne eder.
Jos	24	10	Men jeg vilde ikke høre på Bileam, og han måtte velsigne eder, og jeg frelste eder av hans hånd.
Jos	24	11	Så gikk I over Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko stred mot eder, likeså amorittene og ferisittene og kana'anittene og hetittene og girgasittene, hevittene og jebusittene. Og jeg gav dem i eders hånd.
Jos	24	12	Og jeg sendte hvepser foran eder, og de drev dem ut for eder likesom også begge amoritter-kongene; det var ikke med ditt sverd og ikke ned din bue de blev drevet ut.
Jos	24	13	Og jeg gav eder et land som du ikke har hatt møie med, og byer som I ikke har bygget, og I bosatte eder i dem; I eter av vingårder og oljetrær som I ikke har plantet.
Jos	24	14	Så frykt nu Herren og tjen ham i opriktighet og troskap, og skill eder av med de guder som eders fedre dyrket på hin side elven og i Egypten og tjen Herren!
Jos	24	15	Men synes I ikke om å tjene Herren, så velg idag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket på hin side elven, eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren.
Jos	24	16	Da svarte folket og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å dyrke fremmede guder!
Jos	24	17	For Herren vår Gud han var det som førte oss og våre fedre op av Egyptens land, av trælehuset, og som gjorde disse store tegn for våre øine og voktet oss på hele den vei vi gikk, og blandt alle de folk hvis land vi drog igjennem,
Jos	24	18	og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amoritter som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud.
Jos	24	19	Og Josva sa til folket: I kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han; han vil ikke bære over med eders overtredelser og synder.
Jos	24	20	Når I forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende sig bort og la det gå eder ille og tilintetgjøre eder, efterat han før har gjort vel mot eder.
Jos	24	21	Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene.
Jos	24	22	Da sa Josva til folket: Så er I da selv vidner imot eder at I har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vidner på!
Jos	24	23	Josva sa: Så skill eder nu av med de fremmede guder som I har hos eder, og bøi eders hjerte til Herren, Israels Gud!
Jos	24	24	Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.
Jos	24	25	Den dag gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem.
Jos	24	26	Og Josva skrev op disse ord i Guds lovbok; og han tok en stor sten og reiste den der under den ek som stod ved Herrens helligdom.
Jos	24	27	Og Josva sa til hele folket: Se, denne sten skal være et vidne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss; og den skal være et vidne mot eder, forat I ikke skal fornekte eders Gud.
Jos	24	28	Så lot Josva folket fare, hver til sin arvelodd.
Jos	24	29	Nogen tid efter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
Jos	24	30	Og de begravde ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet.
Jos	24	31	Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva, og som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel.
Jos	24	32	Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført op fra Egypten, begravde de ved Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hemors, Sikems fars sønner for hundre kesitter; og Josefs barn fikk det til arvedel.
Jos	24	33	Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på den haug som hans sønn Pinehas hadde fått i Efra'im-fjellene.
------------------------Dommerne, Kapittel 1	
Judg	1	1	Efter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra op mot kana'anittene og stride mot dem?
Judg	1	2	Og Herren sa: Juda skal dra op; jeg har gitt landet i hans hånd.
Judg	1	3	Da sa Juda til sin bror Simeon: Dra op med mig til min lodd og la oss stride mot kana'anittene! Så skal jeg og dra med dig til din lodd. Og Simeon drog med ham.
Judg	1	4	Så drog Juda op, og Herren gav kana'anittene og ferisittene i deres hånd; de slo dem i Besek, ti tusen mann.
Judg	1	5	I Besek traff de på Adoni-Besek og stred mot ham; de slo kana'anittene og ferisittene,
Judg	1	6	men Adoni-Besek flyktet, og de forfulgte ham og grep ham og avhugg hans tommelfingrer og tommeltær.
Judg	1	7	Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhugne tommelfingrer og tommeltær sanket smuler under mitt bord; som jeg gjorde, har Gud gjort mot mig igjen. Og de førte ham til Jerusalem, og der døde han.
Judg	1	8	Og Judas barn stred mot Jerusalem og inntok det og slo det med sverdets egg, og de satte ild på byen.
Judg	1	9	Siden drog Judas barn ned for å krige mot de kana'anitter som bodde i fjellbygdene og i sydlandet og i lavlandet.
Judg	1	10	Og Juda drog imot de kana'anitter som bodde i Hebron -- Hebrons navn var før Kirjat-Arba -- og de slo Sesai og Akiman og Talmai.
Judg	1	11	Derfra drog han mot innbyggerne i Debir -- Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
Judg	1	12	Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.
Judg	1	13	Og kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.
Judg	1	14	Og da hun kom (til sin manns hus), egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?
Judg	1	15	Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav Kaleb henne de øvre og de nedre kilder.
Judg	1	16	Efterkommerne av kenitten, Moses' svoger, drog med Judas barn fra Palmestaden op til Juda ørken, som ligger sønnenfor Arad; og de kom og bosatte sig blandt folket der.
Judg	1	17	Siden drog Juda ut med sin bror Simeon, og de slo de kana'anitter som bodde i Sefat; de slo byen med bann; derfor kalte de den Horma.
Judg	1	18	Og Juda inntok Gasa med tilhørende bygder og Askalon med tilhørende bygder og Ekron med tilhørende bygder.
Judg	1	19	Og Herren var med Juda, så han tok fjellbygdene i eie; men han var ikke i stand til å drive bort innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner.
Judg	1	20	Og de gav Hebron til Kaleb, således som Moses hadde sagt, og han drev de tre Anaks sønner bort derfra.
Judg	1	21	Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, fikk Benjamins barn ikke drevet bort, og jebusittene blev boende sammen med Benjamins barn i Jerusalem og har bodd der til denne dag.
Judg	1	22	Josefs barn drog også ut; de gikk imot Betel, og Herren var med dem.
Judg	1	23	Og Josefs barn sendte speidere til Betel -- byen hette før Luz --
Judg	1	24	og speiderne fikk se en mann som gikk ut av byen, og de sa til ham: Vis oss hvor vi kan komme inn i byen! Så vil vi vise barmhjertighet mot dig.
Judg	1	25	Og han viste dem hvor de kunde komme inn i byen, og de slo byen med sverdets egg; men mannen og hele hans slekt lot de gå.
Judg	1	26	Og mannen drog til hetittenes land, og han bygget en by og kalte den Luz; det navn har den hatt til denne dag.
Judg	1	27	Men Manasse drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sean med tilhørende småbyer eller i Ta'anak med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Jibleam med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer; og det lyktes kana'anittene å bli boende der i landet.
Judg	1	28	Men da Israel blev sterkt, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.
Judg	1	29	Og Efra'im drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem i Geser.
Judg	1	30	Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem og blev arbeidspliktige.
Judg	1	31	Aser drev ikke bort innbyggerne i Akko og innbyggerne i Sidon og Ahlab og Aksib og Helba og Afik og Rehob,
Judg	1	32	men aserittene bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet; de drev dem ikke bort.
Judg	1	33	Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Semes og innbyggerne i Bet-Anat, men bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet, og innbyggerne i Bet-Semes og Bet-Anat blev arbeidspliktige under dem.
Judg	1	34	Og amorittene trengte Dans barn op i fjellene; de lot dem ikke få komme ned i dalen.
Judg	1	35	Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, i Ajalon og i Sa'albim; men Josefs barns hånd lå tungt på dem, og de blev arbeidspliktige.
Judg	1	36	Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret, fra Hassela og opefter.
------------------------Dommerne, Kapittel 2	
Judg	2	1	Og Herrens engel kom fra Gilgal op til Bokim. Og han sa: Jeg hentet eder op fra Egypten og førte eder til det land jeg tilsvor eders fedre, og sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med eder;
Judg	2	2	men I skal ikke gjøre pakt med dette lands innbyggere; deres altere skal I rive ned. Men I hørte ikke på mine ord; hvad har I gjort!
Judg	2	3	Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for eder, men de skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder.
Judg	2	4	Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit.
Judg	2	5	Derfor kalte de dette sted Bokim, og de ofret der til Herren.
Judg	2	6	Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn hadde draget hver til sin arv for å ta landet i eie,
Judg	2	7	tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
Judg	2	8	Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel,
Judg	2	9	og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet,
Judg	2	10	og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel,
Judg	2	11	da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene.
Judg	2	12	De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme.
Judg	2	13	De forlot Herren og dyrket Ba'al og Astarte-billedene.
Judg	2	14	Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i røveres hånd, som plyndret dem; han solgte dem i deres fienders hånd, de som bodde rundt omkring dem, og de kunde ikke mere stå sig mot sine fiender.
Judg	2	15	Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem, så det gikk dem ille, således som Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde svoret, og deres trengsel var stor.
Judg	2	16	Da opreiste Herren dommere, og de frelste dem av røvernes hånd.
Judg	2	17	Men heller ikke mot sine dommere var de lydige; de holdt sig med andre guder og tilbad dem; de vek snart av fra den vei deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og gjorde ikke som de.
Judg	2	18	Og når Herren opreiste dem dommere, så var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde; for Herren ynkedes over dem når de sukket for deres skyld som plaget og undertrykte dem.
Judg	2	19	Men når så dommeren døde, falt de igjen tilbake og fór verre frem enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem; de avstod ikke fra nogen av sine gjerninger eller fra sin gjenstridige ferd.
Judg	2	20	Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg oprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
Judg	2	21	så vil jeg heller ikke mere drive bort for dem noget av de folk som Josva lot tilbake da han døde.
Judg	2	22	Ved dem skulde Israel prøves, om de vilde ta vare på Herrens vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke.
Judg	2	23	Så lot da Herren disse folk bli og hastet ikke med å drive dem bort; han gav dem ikke i Josvas hånd.
------------------------Dommerne, Kapittel 3	
Judg	3	1	Dette er de folk som Herren lot bli for ved dem å prøve Israel, alle de israelitter som ikke selv hadde vært med i nogen av Kana'anskrigene,
Judg	3	2	bare forat de kommende slekter i Israel skulde få kjennskap til krig og bli oplært deri, alle de som ikke før hadde vært med:
Judg	3	3	Filistrenes fem fyrster og alle kana'anittene og sidonierne og hevittene, som bodde på Libanon-fjellene, fra Ba'al-Hermon-fjellet til der hvor veien går til Hamat.
Judg	3	4	Ved dem var det Israel skulde prøves, så det kunde kjennes om de vilde lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses.
Judg	3	5	Men da Israels barn nu bodde midt iblandt kana'anittene, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene,
Judg	3	6	tok de deres døtre til hustruer og gav sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder.
Judg	3	7	Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine; de glemte Herren sin Gud og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene.
Judg	3	8	Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i Kusan-Risata'ims hånd, som var konge i Mesopotamia; og Israels barn tjente Kusan-Risata'im i åtte år.
Judg	3	9	Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste Israels barn en frelser, og han frelste dem; det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror.
Judg	3	10	Og Herrens Ånd kom over ham; han blev dommer i Israel og drog ut til strid, og Herren gav Kusan-Risata'im, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusan-Risata'im.
Judg	3	11	Og landet hadde ro i firti år; da døde Otniel, Kenas' sønn.
Judg	3	12	Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øine.
Judg	3	13	Han fikk med sig Ammons barn og Amalek og drog ut og slo Israel, og de inntok Palmestaden.
Judg	3	14	Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år.
Judg	3	15	Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste dem en frelser, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en kjevhendt mann. Israels barn sendte ham engang med en gave til Eglon, kongen i Moab;
Judg	3	16	da gjorde Ehud sig et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om sig under sine klær ved sin høire hofte.
Judg	3	17	Så førte han gaven frem til Eglon, kongen i Moab; men Eglon var en meget fet mann.
Judg	3	18	Og da han hadde gitt gaven fra sig, lot han folkene som hadde båret gaven, dra hjem.
Judg	3	19	Men selv vendte han tilbake fra stenbruddene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til dig, konge! Da sa kongen: Hysj! Så gikk de ut alle de som stod om ham.
Judg	3	20	Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kjølige sal, og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til dig. Da reiste han sig op fra sin stol.
Judg	3	21	Men Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høire hofte og støtte det i hans buk;
Judg	3	22	og heftet gikk inn efter bladet, og fettet lukket til om bladet, for han drog ikke sverdet ut av hans buk; det gikk ut baktil.
Judg	3	23	Og Ehud gikk ut i buegangen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den.
Judg	3	24	Og da han var gått ut, kom tjenerne inn, og da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har visst et ærend i svalkammeret.
Judg	3	25	Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke op døren til salen; da tok de nøklen og lukket op, og se, deres herre lå død på gulvet.
Judg	3	26	Mens de gav sig tid, slapp Ehud bort; han var allerede kommet forbi stenbruddene og kom frem til Se'ira.
Judg	3	27	Da han kom dit, støtte han i basunen på Efra'im-fjellet; og Israels barn drog ned med ham fra fjellene, og han foran dem.
Judg	3	28	Og han sa til dem: Skynd eder efter mig! For Herren har gitt eders fiender, moabittene, i eders hånd. Så drog de ned efter ham, og de satte folk ved vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over.
Judg	3	29	Dengang slo de omkring ti tusen mann av Moab, som alle var sterke og djerve menn; ikke én slapp bort.
Judg	3	30	Så blev da Moab på den dag ydmyket under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
Judg	3	31	Efter ham kom Samgar, Anats sønn; han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav; også han frelste Israel.
------------------------Dommerne, Kapittel 4	
Judg	4	1	Da Ehud var død, gjorde Israels barn atter det som var ondt i Herrens øine.
Judg	4	2	Og Herren solgte dem i Jabins, Kana'ans konges hånd; han regjerte i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-Haggojim.
Judg	4	3	Og Israels barn ropte til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og han trengte Israels barn hårdt i tyve år.
Judg	4	4	Og Debora, en profetinne, Lappidots hustru, dømte Israel på denne tid;
Judg	4	5	hun satt under Deboras palmetre mellem Rama og Betel på Efra'im-fjellet, og Israels barn gikk op til henne forat hun skulde skifte rett mellem dem.
Judg	4	6	Hun sendte bud og kalte til sig Barak, Abinoams sønn, fra Kedes i Naftali og sa til ham: Hør hvad Herren, Israels Gud, har befalt: Gå av sted og dra op på Tabor-fjellet og ta med dig ti tusen mann av Naftalis barn og av Sebulons barn!
Judg	4	7	Og jeg vil dra Sisera, Jabins hærfører, og hans vogner og hans hær bort til dig, til Kison-bekken, og gi ham i din hånd.
Judg	4	8	Da sa Barak til henne: Hvis du går med mig, vil jeg gå; men hvis du ikke går med mig, så går heller ikke jeg.
Judg	4	9	Og hun sa: Gå med dig skal jeg; men æren skal dog ikke bli din på den vei du går, for i en kvinnes hånd skal Herren selge Sisera. Så gjorde Debora sig rede og gikk med Barak til Kedes.
Judg	4	10	Og Barak stevnet Sebulon og Naftali sammen til Kedes, og ti tusen mann drog op efter ham; og Debora gikk med ham.
Judg	4	11	Men kenitten Heber hadde skilt sig fra kenittene, fra Hobabs, Moses' svogers barn; og han flyttet med sine telt like til Sa'ana'im-eken ved Kedes.
Judg	4	12	Da Sisera fikk spurt at Barak, Abinoams sønn, hadde draget op på Tabor-fjellet,
Judg	4	13	stevnet han sammen alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og alt det folk som var med ham, at de skulde komme fra Haroset-Haggojim til Kison-bekken.
Judg	4	14	Da sa Debora til Barak: Op! Dette er den dag da Herren har gitt Sisera i din hånd; drar ikke Herren ut foran dig? Så drog Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
Judg	4	15	Da slo Herren Sisera og alle vognene og hele hæren med redsel, så de ikke kunde stå sig for Baraks sverd; og Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots.
Judg	4	16	Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-Haggojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; det blev ikke en eneste tilbake.
Judg	4	17	Sisera flyktet til fots til Jaels telt; hun var kenitten Hebers hustru, og der var fred mellem Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers hus.
Judg	4	18	Da gikk Jael ut mot Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til mig, frykt ikke! Og han gikk inn i teltet til henne, og hun gjemte ham under teppet.
Judg	4	19	Og han sa til henne: Kjære, gi mig litt vann å drikke! Jeg er tørst. Da åpnet hun melkeflasken og lot ham drikke og dekket ham til.
Judg	4	20	Og han sa til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer nogen og spør dig: Er det nogen her? da si nei!
Judg	4	21	Men Jael, Hebers hustru, tok en teltplugg og gikk sakte inn til ham med en hammer i hånden og slo pluggen gjennem tinningen på ham, så den gikk ned i jorden; for trett som han var, var han falt i tung søvn. Således døde han.
Judg	4	22	Da nu Barak forfulgte Sisera, gikk Jael ut imot ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise dig den mann du søker efter. Og han gikk inn til henne, og se, der lå Sisera død med pluggen gjennem tinningen.
Judg	4	23	Så ydmyket Gud på denne dag Jabin, Kana'ans konge, for Israels barns øine.
Judg	4	24	Og Israels barns hånd lå tyngre og tyngre på Jabin, Kana'ans konge, til de helt hadde gjort ende på Jabin, Kana'ans konge.
------------------------Dommerne, Kapittel 5	
Judg	5	1	Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang:
Judg	5	2	Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem!
Judg	5	3	Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg -- jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
Judg	5	4	Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.
Judg	5	5	Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.
Judg	5	6	I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.
Judg	5	7	Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel.
Judg	5	8	De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel.
Judg	5	9	Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren!
Judg	5	10	Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien!
Judg	5	11	Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk.
Judg	5	12	Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
Judg	5	13	Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene!
Judg	5	14	Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav,
Judg	5	15	og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
Judg	5	16	Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
Judg	5	17	Gilead -- hinsides Jordan blev han i ro, og Dan -- hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro.
Judg	5	18	Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.
Judg	5	19	Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke.
Judg	5	20	Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera.
Judg	5	21	Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft!
Judg	5	22	Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart.
Judg	5	23	Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene.
Judg	5	24	Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset!
Judg	5	25	Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte.
Judg	5	26	Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning.
Judg	5	27	For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet.
Judg	5	28	Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt?
Judg	5	29	De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord:
Judg	5	30	Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner!
Judg	5	31	Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! -- Og landet hadde ro i firti år.
------------------------Dommerne, Kapittel 6	
Judg	6	1	Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine, og Herren gav dem i midianittenes hånd i syv år.
Judg	6	2	Og midianittenes hånd blev overmektig over Israel; det var for midianittenes skyld Israels barn gjorde sig de hulninger som finnes i fjellene, og hulene og fjellborgene.
Judg	6	3	Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og Østens barn og drog op mot dem;
Judg	6	4	de leiret sig mot dem og ødela landets grøde like til Gasa og levnet ikke noget å leve av i Israel, heller ikke småfe eller storfe eller asener.
Judg	6	5	For de drog op med sine hjorder og sine telt; de kom som gresshopper i mengde; det var ikke tall på dem og deres kameler, og de kom inn i landet og herjet det.
Judg	6	6	Og Israel blev rent utarmet ved midianittene; da ropte Israels barn til Herren.
Judg	6	7	Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld,
Judg	6	8	da sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte eder op fra Egypten og hentet eder ut av trælehuset,
Judg	6	9	jeg fridde eder av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte eder, jeg drev dem bort for eder og gav eder deres land.
Judg	6	10	Og jeg sa til eder: Jeg er Herren eders Gud; I skal ikke frykte de guder som dyrkes av amorittene, i hvis land I bor. Men I hørte ikke på min røst.
Judg	6	11	Og Herrens engel kom og satte sig under den ek som står i Ofra, der hvor Joas av Abiesers ætt rådet. Gideon, hans sønn, stod da og tresket hvete i vinpersen for å berge den for midianittene.
Judg	6	12	Og Herrens engel åpenbarte sig for ham og sa til ham: Herren er med dig, du djerve kjempe!
Judg	6	13	Men Gideon sa til ham: Hør på mig, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss, og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, idet de sa: Førte ikke Herren oss op av Egypten? Men nu har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Judg	6	14	Da vendte Herren sig til ham og sa: Gå avsted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd; har jeg ikke sendt dig?
Judg	6	15	Men han sa til ham: Hør på mig, Herre! Hvorledes skal jeg frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Judg	6	16	Da sa Herren til ham: Jeg vil være med dig, og du skal slå midianittene ned som én mann.
Judg	6	17	Da sa Gideon til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, da gi mig et tegn på at det er du som taler med mig!
Judg	6	18	Gå ikke herfra før jeg kommer ut til dig med min gave og legger den frem for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake.
Judg	6	19	Så gikk Gideon inn og laget til et kje og en efa mel til usyrede kaker; kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke og bar det ut til ham under eken og satte det frem.
Judg	6	20	Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kaker og legg det på stenen der, og hell suppen over! Og han gjorde så.
Judg	6	21	Og Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte med enden av den ved kjøttet og de usyrede kaker; da steg det ild op fra stenen og fortærte kjøttet og de usyrede kaker, mens Herrens engel fór bort for hans øine.
Judg	6	22	Da så Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve mig, Herre, Herre, jeg som har sett Herrens engel åsyn til åsyn!
Judg	6	23	Men Herren sa til ham: Fred være med dig! Frykt ikke! Du skal ikke dø.
Judg	6	24	Da bygget Gideon der et alter for Herren og kalte det: Herren er fred. Det står ennu den dag idag i Abieser-ættens Ofra.
Judg	6	25	Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars okse, den andre syvårsgamle okse, og du skal rive ned det Ba'als-alter som din far har, og hugge ned det Astarte-billede som står ved siden av det,
Judg	6	26	og du skal bygge et alter for Herren din Gud øverst på denne faste plass og legge alt til rette; så skal du ta den andre okse og ofre den som brennoffer med veden av Astarte-billedet som du skal hugge ned.
Judg	6	27	Da tok Gideon ti av sine tjenere med sig og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og da han av frykt for sin slekt og for mennene i byen ikke torde gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
Judg	6	28	Da mennene i byen stod op tidlig om morgenen, fikk de se at Ba'als alter var nedrevet, og at Astarte-billedet som stod ved siden av, var hugget ned, og at den andre okse var ofret på det alter som var bygget.
Judg	6	29	Da sa de sig imellem: Hvem har gjort dette? Og de spurte og ransaket, og de sa: Gideon, Joas' sønn, har gjort det.
Judg	6	30	Da sa mennene i byen til Joas: Før din sønn ut, han skal dø! Han har revet ned Ba'als alter, og han har omhugget Astarte-billedet som stod ved siden av.
Judg	6	31	Men Joas sa til alle dem som stod omkring ham: Vil I stride for Ba'al, vil I hjelpe ham? Den som strider for ham, skal miste livet innen imorgen. Er han Gud, da la ham stride for sig selv, siden de har revet ned hans alter.
Judg	6	32	Den dag fikk Gideon navnet Jerubba'al, fordi de sa: La Ba'al stride mot ham, fordi han har revet ned hans alter.
Judg	6	33	Og alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo sig sammen og drog over Jordan, og de leiret sig i Jisre'el-dalen.
Judg	6	34	Men Herrens Ånd kom over Gideon; han støtte i basunen, og Abieser-ætten samlet sig og fulgte ham.
Judg	6	35	Og han sendte bud omkring i hele Manasse, og de samlet sig også og fulgte ham; og han sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de drog dem i møte.
Judg	6	36	Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
Judg	6	37	så legger jeg nu denne avklippede ull på treskeplassen; dersom det da kommer dugg på ullen alene, og hele marken er tørr, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Judg	6	38	Og således blev det; da han den næste morgen stod tidlig op og krystet ullen, krystet han ut dugg av den, en skål full av vann.
Judg	6	39	Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede optendes mot mig, om jeg taler ennu en gang! Jeg vilde bare få gjøre én prøve til med ullen! La ullen alene være tørr, og la det være dugg over hele marken!
Judg	6	40	Og natten efter gjorde Gud således; ullen alene var tørr, men over hele marken var det dugg.
------------------------Dommerne, Kapittel 7	
Judg	7	1	Og Jerubba'al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og leiret sig ved Harodkilden; men midianittenes leir lå nordenfor, fra More-høiden og ned i dalen.
Judg	7	2	Da sa Herren til Gideon: Du har for mange folk med dig til at jeg skulde gi midianittene i deres hånd; for da kunde Israel rose sig mot mig og si: Min egen hånd har frelst mig.
Judg	7	3	La nu utrope for folket: Den som er fryktsom og redd, kan vende om og fare hjem igjen fra Gileadfjellet! Da vendte to og tyve tusen av folket om, og ti tusen blev igjen.
Judg	7	4	Men Herren sa til Gideon: Ennu er det for mange folk; la dem gå ned til vannet, så vil jeg prøve dem for dig der, og den som jeg sier skal gå med dig, han skal gå med dig; men hver den som jeg sier ikke skal gå med dig, skal ikke gå.
Judg	7	5	Så lot han folket gå ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle som lepjer vannet i sig med tungen likesom hunden, skal du stille for sig selv, og likeså alle som legger sig på kne for å drikke.
Judg	7	6	Og tallet på dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre; men hele resten av folket la sig på kne og drakk av vannet.
Judg	7	7	Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse eder og gi midianittene i din hånd; men resten av folket kan gå hver til sitt.
Judg	7	8	Så tok de til sig folkets matforråd og deres basuner, og alle de andre Israels menn lot han fare hver til sitt telt; men de tre hundre mann lot han bli igjen hos sig. Og midianittenes leir var lenger nede i dalen.
Judg	7	9	Og samme natt sa Herren til ham: Stå op og dra ned imot leiren! Jeg har gitt den i din hånd.
Judg	7	10	Men er du redd for å dra ned, så gå med din tjener Pura ned til leiren
Judg	7	11	Og hør efter hvad de sier; så skal du kjenne dig så sterk at du tør dra ned imot leiren. Og han og hans tjener Pura gikk ned til de krigsfolk som holdt vakt ytterst i leiren.
Judg	7	12	Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på deres kameler; de var tallrike som sanden på havets bredd.
Judg	7	13	Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der.
Judg	7	14	Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noget annet enn israelitten Gideons, Joas' sønns sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Judg	7	15	Og da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den blev tydet, tilbad han. og han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå op! Herren har gitt midianittenes leir i eders hånd.
Judg	7	16	Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler.
Judg	7	17	Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør.
Judg	7	18	Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
Judg	7	19	Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden.
Judg	7	20	Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
Judg	7	21	Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte.
Judg	7	22	Og de støtte i de tre hundre basuner, og Herren vendte den enes sverd imot den andre i hele leiren; og de som var i leiren, flyktet til Bet-Hasitta bortimot Serera, til elvebredden ved Abel-Mehola forbi Tabbat.
Judg	7	23	Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene.
Judg	7	24	Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'im-fjellet og lot si: Dra ned imot midianittene og avsteng dem fra vannene like til Bet-Bara og Jordan! Så blev da hver mann i Efra'im kalt til våben, Og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan.
Judg	7	25	De tok to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og de drepte Oreb på Orebs klippe, og Se'eb drepte de i Se'ebs vinperse; så forfulgte de midianittene. Orebs og Se'ebs hoder hadde de med sig til Gideon på den andre side av Jordan.
------------------------Dommerne, Kapittel 8	
Judg	8	1	Og Efra'ims menn sa til ham: Hvad har du gjort imot oss! Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham.
Judg	8	2	Men han sa til dem: Hvad har jeg gjort her som kan lignes med det I har gjort? Er ikke Efra'ims efterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
Judg	8	3	I eders hånd gav Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og hvad har jeg maktet å gjøre som kan lignes med det I har gjort? Da han talte således, la deres vrede sig, og de lot ham være i fred.
Judg	8	4	Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham, trette som de var blitt ved å forfølge fienden.
Judg	8	5	Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi de folk som følger mig, nogen brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger.
Judg	8	6	Men høvdingene i Sukkot sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi din hær brød?
Judg	8	7	Da sa Gideon: Nuvel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da vil jeg treske eders kjøtt med ørkenens torner og med tistler.
Judg	8	8	Og han drog derfra op til Pnuel og talte til dem på samme måte; men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.
Judg	8	9	Da sa han til dem og: Når jeg kommer vel hjem igjen, vil jeg rive ned dette tårn.
Judg	8	10	Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med sine hærer, omkring femten tusen mann; det var alt som var igjen av hele østerlendingenes hær; men de falne var hundre og tyve tusen mann som kunde dra sverd.
Judg	8	11	Og Gideon drog op ad teltboernes vei østenfor Nobah og Jogbea; og han slo hæren mens den var trygg.
Judg	8	12	Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem; og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren.
Judg	8	13	Og Gideon, Joas' sønn, vendte tilbake fra striden, fra Heres-skaret.
Judg	8	14	Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot, og spurte ham ut; og han skrev op for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syv og sytti mann.
Judg	8	15	Og han kom til mennene Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, for hvis skyld I hånte mig og sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi dine trette menn brød?
Judg	8	16	Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet med dem mennene i Sukkot.
Judg	8	17	Og tårnet i Pnuel rev han ned og slo ihjel byens menn.
Judg	8	18	Og han sa til Sebah Og Salmunna: Hvordan så de ut de menn som I slo ihjel på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til.
Judg	8	19	Da sa han: Det var mine brødre, min mors sønner; så sant Herren lever, dersom I hadde latt dem leve, skulde jeg ikke slått eder ihjel.
Judg	8	20	Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem ihjel! Men gutten drog ikke sitt sverd; han var redd, fordi han var ennu bare en gutt.
Judg	8	21	Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. Så gikk Gideon frem og slo Sebah og Salmunna ihjel, og han tok de halvmåner som deres kameler hadde om halsen.
Judg	8	22	Da sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd.
Judg	8	23	Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over eder, og min sønn skal ikke herske over eder; Herren skal herske over eder.
Judg	8	24	Og Gideon sa til dem: Jeg vil be eder om noget: at I alle vil gi mig de ringer I har tatt til bytte! For midianittene gikk med gullringer; de var ismaelitter.
Judg	8	25	Og de sa: Vi vil gjerne gi dig dem. Og de bredte ut et klæde, og på det kastet hver av dem de ringer han hadde tatt til bytte.
Judg	8	26	Og vekten av de gullringer han hadde bedt om, var et tusen og syv hundre sekel gull foruten de halvmåner og øresmykker og purpurklær som midianittenes konger hadde på sig, og foruten de kjeder som deres kameler hadde om halsen.
Judg	8	27	Og Gideon gjorde en livkjortel av gullet og stilte den op i sin by i Ofra; og hele Israel drev der avgudsdyrkelse med den; og den blev en snare for Gideon og hans hus.
Judg	8	28	Således blev midianittene ydmyket under Israels barn, og de løftet ikke mere sitt hode, og landet hadde ro i firti år, så lenge Gideon levde.
Judg	8	29	Så drog Jerubba'al, Joas' sønn, hjem til sitt hus og blev boende der.
Judg	8	30	Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend; for han hadde mange hustruer.
Judg	8	31	Og han hadde en medhustru som bodde i Sikem; med henne fikk han også en sønn og kalte ham Abimelek.
Judg	8	32	Og Gideon, Joas' sønn, døde i høi alder og blev begravet i sin far Joas' grav i Ofra, som tilhørte Abiesers ætt.
Judg	8	33	Men da Gideon var død, begynte Israels barn igjen å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene, og de tok sig Ba'al-Berit til gud.
Judg	8	34	Israels barn kom ikke i hu Herren sin Gud, som hadde frelst dem av alle deres fienders hånd rundt omkring,
Judg	8	35	og heller ikke viste de Jerubba'als, Gideons, hus nogen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.
------------------------Dommerne, Kapittel 9	
Judg	9	1	Og Abimelek, Jerubba'als sønn, drog til Sikem, til sin mors brødre; og han talte til dem og til hele sin morfars slekt og sa:
Judg	9	2	Tal til alle Sikems menn og si: Hvad er best for eder, at sytti menn, alle Jerubba'als sønner, hersker over eder, eller at én mann hersker over eder? Og kom i hu at jeg er av samme kjød og blod som I!
Judg	9	3	Da sa hans mors brødre alt dette om ham til alle Sikems menn; og deres hu vendte sig til Abimelek, for de tenkte: Han er jo vår bror.
Judg	9	4	Så gav de ham sytti sekel sølv fra Ba'al-Berits tempel; for dem leide Abimelek nogen løse og frekke menn, og de fulgte ham.
Judg	9	5	Og han kom til sin fars hus i Ofra og slo ihjel sine brødre, Jerubba'als sønner, sytti mann på én sten; men Jotam, Jerubba'als yngste sønn, blev igjen, for han hadde skjult sig.
Judg	9	6	Da samlet alle Sikems menn sig og alle de som bodde i Millo, og de gikk avsted og gjorde Abimelek til konge ved minnesmerkets ek i Sikem.
Judg	9	7	Da Jotam fikk vite dette, gikk han op på toppen av Gerisim-fjellet; der stod han og ropte høit og sa til dem: Hør på mig, I Sikems menn! Så skal Gud høre på eder.
Judg	9	8	Det hendte engang at trærne vilde salve sig en konge, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss!
Judg	9	9	Men oljetreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker ærer mig for, og gi mig til å svaie over trærne?
Judg	9	10	Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss!
Judg	9	11	Men fikentreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi mig til å svaie over trærne?
Judg	9	12	Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss!
Judg	9	13	Men vintreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi mig til å svaie over trærne?
Judg	9	14	Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss!
Judg	9	15	Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er eders opriktige mening at I vil salve mig til konge over eder, da kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det utgå ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.
Judg	9	16	Så hør nu: Dersom I har gått opriktig og ærlig frem ved å gjøre Abimelek til konge, og dersom I har gjort vel imot Jerubba'al og hans hus, og dersom I har gjengjeldt ham det han gjorde
Judg	9	17	dengang min far stred for eder og vågde sitt liv og frelste eder av midianittenes hånd
Judg	9	18	-- men I har idag reist eder imot min fars hus og slått ihjel hans sønner, sytti mann på én sten, og gjort hans trælkvinnes sønn, Abimelek, til konge over Sikems menn, fordi han er eders bror --
Judg	9	19	dersom I nu idag har gått opriktig og ærlig frem imot Jerubba'al og hans hus, da gled eder over Abimelek, og da glede også han sig over eder!
Judg	9	20	Men hvis ikke, da gå det ut ild fra Abimelek og fortære Sikems borgere og dem som bor i Millo, og ild fra Sikems menn og fra dem som bor i Millo, og fortære Abimelek.
Judg	9	21	Så tok Jotam flukten, og han undkom og drog til Be'er; der slo han sig ned, så han kunde være i sikkerhet for sin bror Abimelek.
Judg	9	22	Abimelek regjerte over Israel i tre år.
Judg	9	23	Da sendte Gud en ond ånd, som satte splid mellem Abimelek og Sikems menn, og Sikems menn falt fra Abimelek.
Judg	9	24	Dette skjedde forat voldsgjerningen mot Jerubba'als sytti sønner skulde komme over Abimelek og deres blod hevnes på ham, deres bror, som hadde slått dem ihjel, og på Sikems menn, som hadde støttet ham, så han kunde slå sine brødre ihjel.
Judg	9	25	Og Sikems menn la folk på lur mot ham øverst oppe på fjellene, og de plyndret enhver som drog forbi dem på veien; dette blev sagt Abimelek.
Judg	9	26	Så kom Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre og drog inn i Sikem; og Sikems menn satte lit til ham.
Judg	9	27	De gikk ut på marken og høstet sine vingårder og perset druene og holdt gledesfest; så gikk de inn i sin guds hus og åt og drakk og bante Abimelek.
Judg	9	28	Og Ga'al, Ebeds sønn, sa: Hvem er Abimelek, og hvad er Sikem, at vi skulde tjene ham? Er han ikke Jerubba'als sønn, og Sebul hans foged? Tjen de menn som stammer fra Hemor, Sikems far! Men hvorfor skulde vi tjene denne?
Judg	9	29	Hadde jeg bare dette folk i min hånd, så skulde jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut!
Judg	9	30	Da Sebul, byens høvedsmann, hørte hvad Ga'al, Ebeds sønn, hadde sagt, optendtes hans vrede,
Judg	9	31	og han sendte hemmelig bud til Abimelek og lot si: Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre er kommet til Sikem, og de egger byen op imot dig.
Judg	9	32	Bryt nu op ved nattetid med de folk du har hos dig, og legg dig i bakhold på marken,
Judg	9	33	og tidlig imorgen, så snart solen står op, bryt da frem og overfall byen! Da vil han og de folk han har hos sig, dra ut mot dig, og du kan gjøre med ham som du får leilighet til.
Judg	9	34	Så brøt Abimelek op om natten med alle de folk han hadde hos sig, og de la sig i bakhold mot Sikem i fire hoper.
Judg	9	35	Nu kom Ga'al, Ebeds sønn, ut og stilte sig i byporten, og Abimelek og de folk han hadde hos sig, brøt frem fra bakholdet.
Judg	9	36	Da Ga'al så folkene, sa han til Sebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene! Men Sebul sa til ham: Det er skyggen av fjellene du tar for folk.
Judg	9	37	Men Ga'al sa atter: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og én hop kommer på veien som fører til trollmanns-eken.
Judg	9	38	Da sa Sebul til ham: Hvor er nu dine store ord, du som sa: Hvem er Abimelek, at vi skulde tjene ham? Der er jo de folk du foraktet! Gå nu ut og strid imot dem!
Judg	9	39	Da drog Ga'al ut, og Sikems menn fulgte ham, og de stred imot Abimelek.
Judg	9	40	Men Abimelek slo ham på flukt og forfulgte ham, og det blev et stort mannefall helt bort til byporten.
Judg	9	41	Og Abimelek gav sig til i Aruma, og Sebul drev Ga'al og hans brødre bort, så de ikke blev boende lenger i Sikem.
Judg	9	42	Den næste dag gikk folket ut på marken; det fikk Abimelek vite.
Judg	9	43	Da tok han og delte sine folk i tre hoper og la sig i bakhold på marken; og da han så at folket kom ut av byen, rykket han imot dem og slo dem.
Judg	9	44	Abimelek og de hoper som var med ham, overfalt byen og stilte sig i porten, og de to hoper overfalt alle dem som var på marken, og slo dem.
Judg	9	45	Og Abimelek stred imot byen hele den dag og inntok byen, og folket som var der, slo han ihjel; og han rev byen ned og strødde salt over den.
Judg	9	46	Da mennene i Sikems borg hørte det, gikk de alle inn i tårnet som hørte til El-Berits tempel.
Judg	9	47	Så snart det blev meldt Abimelek at alle mennene i Sikems borg hadde samlet sig,
Judg	9	48	gikk han op på Salmon-fjellet med alle de folk han hadde hos sig. Han tok en øks i hånden og hugg grener av trærne, tok dem op, la dem på skulderen og sa til de folk som var med ham: Skynd eder og gjør like ens som I så jeg gjorde!
Judg	9	49	Da hugg alle folkene også hver sin bør med grener og gikk efter Abimelek; så la de grenene opefter tårnet og satte med dem ild på tårnet. Således omkom alle innbyggerne i Sikems borg, omkring tusen, menn og kvinner.
Judg	9	50	Derefter drog Abimelek til Tebes, og han kringsatte byen og inntok den.
Judg	9	51	Midt i byen var det et fast tårn; dit flyktet alle menn og kvinner, alle borgerne i byen, og de stengte efter sig og steg op på tårnets tak.
Judg	9	52	Så kom Abimelek til tårnet og kringsatte det; han gikk nær til tårnets inngang for å sette ild på det.
Judg	9	53	Da var det en kvinne som kastet en kvernsten ned på hans hode og knuste hans hjerneskall.
Judg	9	54	Abimelek ropte i hast på svennen som bar hans våben, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep mig, så de ikke skal si om mig: En kvinne slo ham ihjel! Så stakk svennen sverdet igjennem ham og han døde.
Judg	9	55	Da nu Israels menn sa at Abimelek var død, gikk de hver hjem til sitt.
Judg	9	56	Således gjengjeldte Gud all den ondskap som Abimelek gjorde mot sin far dengang han slo sine sytti brødre ihjel.
Judg	9	57	Og all den ondskap som Sikems menn hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres hode, og Jotams, Jerubba'als sønns forbannelse rammet dem.
------------------------Dommerne, Kapittel 10	
Judg	10	1	Efter Abimelek stod Tola frem og frelste Israel; han var sønn av Pua, Dodos sønn, av Issakars stamme, og bodde i Samir på Efra'im-fjellet.
Judg	10	2	Han dømte Israel i tre og tyve år, og han døde og blev begravet i Samir.
Judg	10	3	Efter ham stod gileaditten Ja'ir frem og dømte Israel i to og tyve år.
Judg	10	4	Han hadde tretti sønner, som red på tretti asenfoler og hadde tretti byer; disse kalles den dag idag Ja'irs byer; de ligger i Gileads land.
Judg	10	5	Og Ja'ir døde og blev begravet i Kamon.
Judg	10	6	Og Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene og Arams guder og Sidons guder og Moabs guder og ammonittenes guder og filistrenes guder; de forlot Herren og tjente ham ikke.
Judg	10	7	Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i filistrenes hånd og i ammonittenes hånd,
Judg	10	8	og de begynte i samme år å trenge og undertrykke Israels barn; i atten år trengte de alle Israels barn som bodde på hin side Jordan, i amorittenes land, i Gilead.
Judg	10	9	Og Ammons barn satte også over Jordan for å stride mot Juda og mot Benjamin og mot Efra'ims hus; og Israel kom i stor trengsel.
Judg	10	10	Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot dig; vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.
Judg	10	11	Og Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst eder fra egypterne og amorittene og Ammons barn og filistrene?
Judg	10	12	Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte eder, og I ropte til mig, frelste jeg eder av deres hånd.
Judg	10	13	Men I forlot mig og dyrket andre guder; derfor vil jeg ikke frelse eder mere.
Judg	10	14	Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nu da I er i slik trengsel!
Judg	10	15	Da sa Israels barn til Herren: Vi har syndet! Gjør med oss hvad der tykkes dig godt; bare du vil frelse oss denne gang!
Judg	10	16	Og de hadde de fremmede guder bort fra sig og tjente Herren; da kunde han ikke tåle å se på Israels nød.
Judg	10	17	Og Ammons barn blev kalt til våben og leiret sig i Gilead; og Israels barn samlet sig og leiret sig i Mispa.
Judg	10	18	Da sa krigsfolket, høvdingene i Gilead, til hverandre: Hvor er den mann som vil gå først i striden mot Ammons barn? Han skal være høvding over alle som bor i Gilead.
------------------------Dommerne, Kapittel 11	
Judg	11	1	Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead.
Judg	11	2	Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.
Judg	11	3	Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog.
Judg	11	4	Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel.
Judg	11	5	Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob.
Judg	11	6	Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn.
Judg	11	7	Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel?
Judg	11	8	De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead.
Judg	11	9	Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding!
Judg	11	10	Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier!
Judg	11	11	Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn.
Judg	11	12	Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land?
Judg	11	13	Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode!
Judg	11	14	Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge
Judg	11	15	og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land.
Judg	11	16	For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.
Judg	11	17	Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades.
Judg	11	18	Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
Judg	11	19	Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal!
Judg	11	20	Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel.
Judg	11	21	Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der;
Judg	11	22	hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.
Judg	11	23	Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie?
Judg	11	24	Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie?
Judg	11	25	Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem?
Judg	11	26	Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid?
Judg	11	27	Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn.
Judg	11	28	Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham.
Judg	11	29	Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn.
Judg	11	30	Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd,
Judg	11	31	da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.
Judg	11	32	Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd;
Judg	11	33	han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn.
Judg	11	34	Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter.
Judg	11	35	Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
Judg	11	36	Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn!
Judg	11	37	Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.
Judg	11	38	Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.
Judg	11	39	Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel:
Judg	11	40	År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.
------------------------Dommerne, Kapittel 12	
Judg	12	1	Efra'ims menn blev kalt til våben og drog mot nord; og de sa til Jefta: Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog avsted for å stride mot Ammons barn? Nu vil vi sette ild på huset du bor i.
Judg	12	2	Da sa Jefta til dem: Jeg og mitt folk lå i en hård strid med Ammons barn; da kalte jeg på eder, men I hjalp mig ikke mot dem;
Judg	12	3	og da jeg så at I ikke vilde hjelpe, satte jeg mitt liv på spill og drog avsted mot Ammons barn, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor kommer I da farende mot mig idag og vil stride mot mig?
Judg	12	4	Derefter samlet Jefta alle Gileads menn og stred imot Efra'im, og Gileads menn slo Efra'im; for de hadde sagt: Rømlinger fra Efra'im er I gileaditter midt i Efra'im og midt i Manasse.
Judg	12	5	Og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for Efra'im; og hver gang det kom en efra'imitt som hadde flyktet fra slaget og sa: La mig slippe over, da sa Gileads menn til ham: Er du en efra'imitt? Han svarte: Nei.
Judg	12	6	Da sa de til ham: Si sjibbolet! Men han sa sibbolet, for han kunde ikke uttale det riktig. Så grep de ham og slo ham ihjel ved Jordans vadesteder; og det falt dengang to og firti tusen av Efra'im.
Judg	12	7	Jefta dømte Israel i seks år; og gileaditten Jefta døde og blev begravet i en av Gileads byer.
Judg	12	8	Efter ham var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel.
Judg	12	9	Han hadde tretti sønner; tretti døtre giftet han bort, og tretti døtre førte han hjem som hustruer for sine sønner; og han dømte Israel i syv år.
Judg	12	10	Og Ibsan døde og blev begravet i Betlehem.
Judg	12	11	Efter ham var sebulonitten Elon dommer i Israel; han dømte Israel i ti år.
Judg	12	12	Og sebulonitten Elon døde og blev begravet i Ajalon i Sebulons land.
Judg	12	13	Efter ham var piratonitten Abdon, Hillels sønn, dommer i Israel.
Judg	12	14	Han hadde firti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti asenfoler; han dømte Israel i åtte år.
Judg	12	15	Og piratonitten Abdon, Hillels sønn, døde og blev begravet i Piraton i Efra'ims land, på Amalekitter-fjellet.
------------------------Dommerne, Kapittel 13	
Judg	13	1	Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav dem i filistrenes hånd i firti år.
Judg	13	2	Der var en mann fra Sora av danittenes ætt, han hette Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn.
Judg	13	3	Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn.
Judg	13	4	Så ta dig nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent!
Judg	13	5	For nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv; og han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.
Judg	13	6	Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til mig; han var å se til som Guds engel, såre forferdelig; men jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa mig ikke sitt navn.
Judg	13	7	Men han sa til mig: Nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn; drikk nu ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag.
Judg	13	8	Da bad Manoah til Herren og sa: Hør mig, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hvad vi skal gjøre med det barn som skal fødes!
Judg	13	9	Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom atter til kvinnen, mens hun satt ute på marken, og Manoah, hennes mann, ikke var med henne.
Judg	13	10	Da skyndte kvinnen sig og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nu har han vist sig for mig igjen den mann som kom til mig her om dagen.
Judg	13	11	Manoah stod op og fulgte efter sin hustru, og da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mann som talte til min kone? Han svarte: Ja.
Judg	13	12	Og Manoah sa: Når nu dine ord går i opfyllelse, hvorledes skal vi da bære oss at med barnet, og hvad skal vi gjøre med ham?
Judg	13	13	Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for.
Judg	13	14	Hun skal ikke ete noget av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noget urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde sig efter.
Judg	13	15	Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig!
Judg	13	16	Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
Judg	13	17	Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? -- så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse.
Judg	13	18	Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? -- Det er et underlig navn!
Judg	13	19	Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det:
Judg	13	20	Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden.
Judg	13	21	Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel.
Judg	13	22	Og Manoah sa til sin hustru: Vi må visselig dø; vi har sett Gud.
Judg	13	23	Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde lyst til å drepe oss, så hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd og ikke latt oss se alt dette og ikke nu latt oss høre sådant.
Judg	13	24	Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson; og gutten vokste op, og Herren velsignet ham.
Judg	13	25	Og Herrens Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellem Sora og Estaol.
------------------------Dommerne, Kapittel 14	
Judg	14	1	Engang gikk Samson ned til Timnata; der så han en kvinne, en av filistrenes døtre.
Judg	14	2	Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre; henne må I la mig få til hustru!
Judg	14	3	Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke nogen kvinne blandt dine frenders døtre eller i hele mitt folk siden du vil avsted og ta en hustru blandt de uomskårne filistrer? Men Samson sa til sin far: Henne må du la mig få! Det er henne jeg synes om.
Judg	14	4	Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren; for han søkte en leilighet til strid med filistrene -- på den tid hersket filistrene over Israel.
Judg	14	5	Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata, og da de kom til vingårdene ved Timnata, da fór en ung løve brølende mot ham.
Judg	14	6	Da kom Herrens Ånd over ham, og han slet den i stykker som det skulde være et kje, enda kan ikke hadde noget i hånden; men han fortalte ikke sin far eller sin mor hvad han hadde gjort.
Judg	14	7	Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne.
Judg	14	8	Nogen tid efter drog han ned igjen for å gifte sig med henne; så tok han av veien og vilde se efter løvens åtsel; da var der en bisverm i løvens kropp, og honning.
Judg	14	9	Han tok honningen ut og holdt den i sine hender og åt mens han gikk, og da han kom til sin far og mor, gav han dem med sig, og de åt; men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen.
Judg	14	10	Da nu hans far var kommet ned til kvinnen, gjorde Samson et gjestebud der; for således pleide de unge menn å gjøre.
Judg	14	11	Og så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner; de var stadig om ham.
Judg	14	12	En dag sa Samson til dem: La mig fremsette en gåte for eder! Dersom I i løpet av de syv gjestebudsdager kan si mig løsningen på den, og I gjetter riktig, så vil jeg gi eder tretti fine skjorter og tretti festklædninger;
Judg	14	13	men kan I ikke si mig løsningen, så skal I gi mig tretti fine skjorter og tretti festklædninger. Og de sa til ham: Fremsett din gåte, så vi får høre den!
Judg	14	14	Da sa han til dem: Av eteren kom det mat og av den sterke kom det sødme. Men det gikk tre dager uten at de kunde løse gåten.
Judg	14	15	På den syende dag sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten! Ellers brenner vi op både dig og din fars hus. Er det da for å plyndre oss I har innbudt oss?
Judg	14	16	Da hang Samsons hustru over ham med gråt og sa: Du hater mig bare og elsker mig ikke; du har fremsatt en gåte for mine landsmenn, men mig har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far eller mor; skulde jeg da si det til dig?
Judg	14	17	Men hun hang over ham med gråt i de syv dager gjestebudet varte, og den syvende dag sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så; og hun sa det til sine landsmenn.
Judg	14	18	Og på den syvende dag, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hvad er søtere enn honning, og hvad er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde I ikke pløid med min kalv, så hadde I ikke gjettet min gåte.
Judg	14	19	Og Herrens Ånd kom over ham; han gikk ned til Askalon og slo ihjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festklædninger; og hans vrede optendtes, og han drog hjem til sin fars hus.
Judg	14	20	Men Samsons hustru blev gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt sig til følgesvenn.
------------------------Dommerne, Kapittel 15	
Judg	15	1	Nogen tid efter, i hvetehøstens dager, vilde Samson se til sin hustru og hadde med sig et kje, og han sa: La mig få komme inn i kammeret til min hustru! Men hennes far vilde ikke gi ham lov til å gå inn
Judg	15	2	og sa: Jeg tenkte at du hadde lagt henne for hat, og så gav jeg henne til din brudesvenn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne isteden.
Judg	15	3	Da sa Samson til dem: Denne gang har jeg ingen skyld på mig mot filistrene om jeg gjør dem noget ondt.
Judg	15	4	Så gikk Samson avsted og fanget tre hundre rever, og han tok fakler, vendte hale mot hale og satte en fakkel mellem to og to av halene.
Judg	15	5	Så tendte han ild i faklene og slapp revene inn på filistrenes akrer, og han brente op både kornbånd og uskåret korn og oljehaver.
Judg	15	6	Da sa filistrene: Hvem har gjort dette? Folk svarte: Samson, svigersønn til timnitten, fordi han tok hans hustru og gav henne til hans brudesvenn. Så drog filistrene op og brente inne både henne og hennes far.
Judg	15	7	Da sa Samson til dem: Gjør I sådant, så vil jeg ikke hvile før jeg får hevnet mig på eder.
Judg	15	8	Og han slo dem både på ben og på lår, så det blev et stort mannefall; så drog han ned og gav sig til i fjellkløften ved Etam.
Judg	15	9	Da drog filistrene op og leiret sig i Juda, og de spredte sig utover i Leki.
Judg	15	10	Og Judas menn sa: Hvorfor har I draget op mot oss? De svarte: Vi har draget op for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
Judg	15	11	Da drog tre tusen mann av Juda ned til fjellkløften ved Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hvorfor har du da gjort dette mot oss? Men han sa til dem: Som de har gjort mot mig, så har jeg gjort mot dem.
Judg	15	12	Da sa de til ham: Vi har draget ned for å binde dig og gi dig i filistrenes hånd. Og Samson sa til dem: Sverg mig til at ikke I vil slå mig ihjel!
Judg	15	13	Da sa de til ham: Nei, vi vil bare binde dig og så gi dig i deres hånd; men drepe dig vil vi ikke. Så bandt de ham med to nye rep og førte ham op av fjellkløften.
Judg	15	14	Da han kom til Leki, sprang filistrene imot ham med gledesrop; men Herrens Ånd kom over ham, og repene om hans armer blev som brente tråder, og båndene falt smuldrede av hans hender.
Judg	15	15	Så fant han et friskt kjeveben av et asen; han rakte hånden ut og tok det og slo ihjel tusen mann med det.
Judg	15	16	Da sa Samson: Med et asens kjeveben slo jeg én hop, ja to, med et asens kjeveben slo jeg tusen mann.
Judg	15	17	Og da han hadde sagt dette, kastet han kjevebenet fra sig; og siden kalte de dette sted Ramat-Leki.
Judg	15	18	Men da han var brennende tørst, ropte han til Herren og sa: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og så skal jeg nu dø av tørst og falle i de uomskårnes hender!
Judg	15	19	Da lot Gud den hulning som er i Leki, åpne sig, og det rant vann ut av den, og han drakk; og hans livsånd vendte tilbake, og han kviknet til; derfor blev denne kilde kalt En-Hakkore; den er i Leki den dag idag.
Judg	15	20	Han var i tyve år dommer i Israel i filistrenes dager.
------------------------Dommerne, Kapittel 16	
Judg	16	1	Engang drog Samson til Gasa; der fikk han se en skjøge og gikk inn til henne.
Judg	16	2	Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham hele natten ved byporten, men holdt sig ellers rolig hele natten og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham ihjel.
Judg	16	3	Samson blev liggende til midnatt. Ved midnattstid stod han op; han grep fatt i byportens dører og i begge portstolpene og rykket dem op sammen med bommen, la dem på sine skuldrer og bar dem op på toppen av det fjell som ligger midt imot Hebron.
Judg	16	4	Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila.
Judg	16	5	Da kom filistrenes høvdinger op til henne og sa til henne: Lokk ham til å si dig hvori hans store styrke ligger, og hvorledes vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham! Så vil vi gi dig hver elleve hundre sekel sølv.
Judg	16	6	Så sa Dalila til Samson: Kjære, la mig få vite hvori din store styrke ligger, og hvorledes du kan bindes, så en får bukt med dig!
Judg	16	7	Samson svarte: Dersom en binder mig med syv friske strenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske.
Judg	16	8	Da kom filistrenes høvdinger op til henne med syv friske strenger som ikke var blitt tørre; dem bandt hun ham med,
Judg	16	9	og i kammeret hadde hun folk sittende og lure. Så sa hun til ham: Filistrene er over dig, Samson! Da sønderrev han strengene som en tråd av stry brister når den kommer ilden for nær, og ingen fikk vite hvorledes det hadde sig med hans styrke.
Judg	16	10	Da sa Dalila til Samson: Du har narret mig og løiet for mig! Kjære, la mig nu få vite hvorledes du kan bindes!
Judg	16	11	Han svarte: Dersom en binder mig med nye rep som aldri har vært brukt til noget, så blir jeg svak og er som et annet menneske.
Judg	16	12	Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og i kammeret satt der folk og lurte. Men han rev repene av sine armer som tråder.
Judg	16	13	Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret mig og løiet for mig! La mig nu få vite hvorledes du kan bindes! Han svarte henne: Når du vever de syv fletter på mitt hode sammen med renningen i veven.
Judg	16	14	Så slo hun dem fast med naglen og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og han våknet av sin søvn og rev ut både vevnaglen og renningen.
Judg	16	15	Da sa hun til ham: Hvorledes kan du si at du elsker mig når du ikke har nogen tiltro til mig? Nu har du narret mig tre ganger og ikke sagt mig hvori din store styrke ligger.
Judg	16	16	Da hun nu hver dag plaget ham med sine ord og trengte sterkt inn på ham, blev han så lei av sig at han næsten kunde dø,
Judg	16	17	og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; dersom jeg blir raket, viker min styrke fra mig; jeg blir svak og er som alle andre mennesker.
Judg	16	18	Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne; hun sendte bud efter filistrenes høvdinger og lot si: Kom nu op, for han har åpnet hele sitt hjerte for mig. Da kom filistrenes høvdinger op til henne og hadde pengene med sig.
Judg	16	19	Så lot hun ham sove inn på sine knær og kalte på en mann og lot de syv fletter på hans hode rake av; og hun begynte å plage ham, og hans styrke vek fra ham.
Judg	16	20	Og hun sa: Filistrene er over dig, Samson! Da våknet han op av sin søvn og sa: Jeg skal nok gjøre mig fri denne gang som før og slite mig løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
Judg	16	21	Da grep filistrene ham og stakk hans øine ut; og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han malte korn i fangehuset.
Judg	16	22	Men med det samme han var raket, begynte håret på hans hode å vokse.
Judg	16	23	Så samledes filistrenes høvdinger for å bære frem et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest; for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.
Judg	16	24	Og da folket fikk se ham, lovet de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet vårt land og slo så mange av oss ihjel.
Judg	16	25	Mens de nu var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit forat han kan leke for oss! Da hentet de Samson ut av fangehuset, og han lekte for dem, og de stilte ham mellem stolpene.
Judg	16	26	Da sa Samson til den gutt som holdt ham ved hånden: Slipp mig, og la mig få ta i stolpene som huset hviler på, og støtte mig til dem!
Judg	16	27	Men huset var fullt av menn og kvinner, alle filistrenes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner, som så på at Samson lekte.
Judg	16	28	Da ropte Samson til Herren og sa: Herre, Herre! Kom mig i hu og styrk mig bare denne ene gang, min Gud, så jeg kan få hevne mig på filistrene for ett av mine to øine!
Judg	16	29	Så grep Samson om de to mellemste stolper, som huset hvilte på, og trykte sig inn til dem; den ene grep han om med sin høire, og den andre med sin venstre hånd.
Judg	16	30	Og Samson sa: La mig dø sammen med filistrene! Så bøide han sig fremover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
Judg	16	31	Men hans brødre og hele hans fars hus drog ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav mellem Sora og Estaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tyve år.
------------------------Dommerne, Kapittel 17	
Judg	17	1	Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika.
Judg	17	2	Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det -- disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren!
Judg	17	3	Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake.
Judg	17	4	Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus.
Judg	17	5	Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig.
Judg	17	6	I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
Judg	17	7	Der var en ung mann fra Betlehem i Juda; han var en levitt av dem som hørte til i Juda stamme, og der bodde han som fremmed.
Judg	17	8	Denne mann drog bort fra sin by, fra Betlehem i Juda, for å ta ophold hvor det kunde falle sig; og han kom på sin vandring til Efra'imfjellene, til Mikas hus.
Judg	17	9	Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda og er nu på vandring for å ta ophold hvor jeg finner leilighet.
Judg	17	10	Da sa Mika til ham: Bli hos mig og vær far og prest for mig! Så vil jeg gi dig ti sekel sølv om året og holde dig med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham.
Judg	17	11	Og levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mann var for ham som en av hans egne sønner.
Judg	17	12	Mika innvidde levitten, og den unge mann blev hans prest; og han blev boende i Mikas hus.
Judg	17	13	Og Mika sa: Nu vet jeg at Herren vil gjøre vel imot mig siden jeg har fått en levitt til prest.
------------------------Dommerne, Kapittel 18	
Judg	18	1	I de dager var det ingen konge i Israel; og i de samme dager søkte danittenes stamme sig en arvelodd til å bo i, for det var ikke til den dag tilfalt dem nogen arv blandt Israels stammer.
Judg	18	2	Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Estaol, for å speide og utforske landet, og de sa til dem: Dra avsted og utforsk landet! Og de kom til Efra'im-fjellet, til Mikas hus, og blev der om natten.
Judg	18	3	Da de var tett ved Mikas hus, kjente de den unge manns -- levittens -- røst, bøide av fra veien og gikk bort til ham og sa: Hvem har ført dig hit, og hvad gjør du her, og hvorledes har du det her?
Judg	18	4	Han svarte: Så og så har Mika gjort mot mig; han har leid mig til å være prest for sig.
Judg	18	5	Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss, sa vi kan få vite om den reise vi nu gjør, skal lykkes!
Judg	18	6	Da sa presten til dem: Far i fred! Gud har øie med eder på den reise I gjør.
Judg	18	7	De fem menn drog nu sin vei og kom til La'is, og de så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst; det var ingen makthaver i landet som gjorde dem noget mén; de var langt borte fra sidonierne og hadde intet å gjøre med noget menneske.
Judg	18	8	Da de så kom tilbake til sine brødre i Sora og Estaol, sa deres brødre til dem: Hvorledes er det gått eder?
Judg	18	9	De sa: Kom, la oss dra op mot dem! Vi har sett landet: Det er et ypperlig land. Og I sitter bare og tier? Vær ikke sene til å dra avsted, så I kan komme dit og innta landet!
Judg	18	10	Når I kommer dit, kommer I til et sorgløst folk, og landet strekker sig til alle sider vidt ut; Gud har gitt det i eders hånd -- et land hvor det ikke er mangel på nogen verdens ting.
Judg	18	11	Så brøt seks hundre menn av danittenes ætt fullt væbnet op derfra, fra Sora og Estaol.
Judg	18	12	De drog op og leiret sig i Kirjat-Jearim i Juda; derfor har folk kalt dette sted Dans leir til denne dag, det ligger vestenfor Kirjat-Jearim.
Judg	18	13	Derfra drog de over til Efra'im-fjellet og kom til Mikas hus.
Judg	18	14	Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide La'islandet, tok til orde og sa til sine brødre: Vet I at i disse hus er det en livkjortel og husguder og et utskåret billede med et støpt fotstykke til? Så skjønner I vel hvad I har å gjøre?
Judg	18	15	Så bøide de av fra veien og gikk bort til den unge manns -- levittens -- hus, til Mikas hus, og hilste på ham.
Judg	18	16	Men de seks hundre fullt væbnede menn av Dans barn stod ved inngangen til porten.
Judg	18	17	Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide landet, steg op og gikk inn og tok det utskårne billede og livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, mens presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre fullt væbnede menn.
Judg	18	18	Da nu de fem menn hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne billede med livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, sa presten til dem: Hvad er det I gjør?
Judg	18	19	De sa til ham: Ti, legg din hånd på din munn og kom med oss og vær far og prest for oss! Hvad er best for dig, å være prest for en manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel?
Judg	18	20	Da blev presten vel til mote; han tok livkjortelen og husgudene og det utskårne billede og gav sig i lag med folkene.
Judg	18	21	Så vendte de sig og drog bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.
Judg	18	22	Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, blev mennene i Mikas grend kalt sammen, og de innhentet Dans barn.
Judg	18	23	De ropte efter Dans barn, og disse vendte sig om og sa til Mika: Hvad vil du siden du har kalt dine folk sammen?
Judg	18	24	Han svarte: I har tatt mine guder som jeg har gjort mig, og presten med, og har draget bort; hvad har jeg så tilbake? Hvorledes kan I da spørre mig hvad jeg vil?
Judg	18	25	Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre et ord av dig mere, ellers kunde rasende menn falle over eder, så du kom til å volde undergang både for dig og dine.
Judg	18	26	Så drog Dans barn sin vei, og da Mika så at de var sterkere enn han, vendte han om og drog tilbake til sitt hus.
Judg	18	27	Da de nu hadde tatt de ting som Mika hadde latt gjøre, og presten som var hos ham, kom de over La'is -- over et folk som levde rolig og sorgløst. De slo dem med sverdets egg, og byen brente de op.
Judg	18	28	Og der var ingen som kom dem til hjelp; for byen lå langt fra Sidon, og de hadde intet å gjøre med noget menneske. Den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygget den op igjen og bosatte sig der.
Judg	18	29	Og de kalte byen Dan efter sin stamfar Dan, Israels sønn; før het den La'is.
Judg	18	30	Der satte Dans barn op det utskårne billede; og Jonatan, sønn av Gersom, Moses' sønn, og hans efterkommere var prester for danittenes stamme like til den dag da landets innbyggere blev bortført.
Judg	18	31	Det utskårne billede som Mika hadde gjort, hadde de stående hos sig hele den tid Guds hus var i Silo.
------------------------Dommerne, Kapittel 19	
Judg	19	1	På denne tid da det ingen konge fantes i Israel, var det en mann av Levi stamme som opholdt sig som fremmed langt inne på Efra'imfjellet. Han tok sig en medhustru fra Betlehem i Juda.
Judg	19	2	Men hans medhustru var utro mot ham og reiste fra ham og hjem til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der blev hun en tid, en fire måneder.
Judg	19	3	Da tok hennes mann avsted og reiste efter henne for å tale kjærlig til henne og få henne til å komme tilbake, og han hadde med sig sin dreng og et par asener. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnes far så ham, gikk han ham glad i møte.
Judg	19	4	Og hans svigerfar -- den unge kvinnes far -- holdt på ham, så han blev hos ham i tre dager; og de åt og drakk og blev der natten over.
Judg	19	5	Den fjerde dag stod de tidlig op om morgenen, og han gjorde sig ferdig til å reise. Da sa den unge kvinnes far til sin svigersønn: Få dig først litt mat til å styrke dig med! Så kan I siden ta avsted.
Judg	19	6	De satte sig da begge to og åt og drakk sammen, og den unge kvinnes far sa til mannen: Vær nu så snild og bli her natten over og hygg dig her!
Judg	19	7	Og da mannen reiste sig og vilde ta avsted, nødde svigerfaren ham, så han gav efter og blev der natten over.
Judg	19	8	Den femte dag stod han atter tidlig op om morgenen og vilde reise sin vei. Da sa den unge kvinnes far: Kjære, få dig først noget å styrke dig med, og så får I bie til det lider over middag. Så åt de begge sammen.
Judg	19	9	Siden gjorde da mannen sig ferdig til å reise med sin medhustru og sin dreng; men hans svigerfar -- den unge kvinnes far -- sa til ham: Nu lider det mot aften; bli her natten over! Du ser dagen heller, bli her inatt og hygg dig her! Så kan I tidlig imorgen gi eder på veien, så du kan komme hjem igjen.
Judg	19	10	Men mannen vilde ikke bli natten over. Han gjorde sig ferdig og drog avsted og kom på sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med sig et par asener med kløv, og hans medhustru var med ham.
Judg	19	11	Da de var ved Jebus, var det alt sent på dagen og drengen sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der inatt!
Judg	19	12	Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke nogen av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.
Judg	19	13	Så sa han til drengen: Kom, la oss se til å nå en av de andre byer og bli natten over i Gibea eller Rama!
Judg	19	14	Så drog de da videre frem, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører Benjamin til.
Judg	19	15	Der bøide de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, blev han på gaten, for det var ingen som vilde ta dem inn i sitt hus for natten.
Judg	19	16	Da kom det ut på aftenen en gammel mann hjem fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efra'im-fjellet og opholdt sig som fremmed i Gibea; men folket der på stedet var benjaminitter.
Judg	19	17	Da han så op, fikk han øie på den veifarende mann på byens gate. Da sa den gamle mann: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?
Judg	19	18	Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra'im-fjellene; der er jeg fra, og derfra drog jeg til Betlehem i Juda; jeg er nu på veien til Herrens hus, men det er ingen som vil ta mig inn i sitt hus.
Judg	19	19	Jeg har både halm og fôr til våre asener og likeledes brød og vin for mig og for din tjenerinne og for drengen som dine tjenere har med sig; vi mangler ingen ting.
Judg	19	20	Da sa den gamle mann: Fred være med dig! La bare mig sørge for alt det du trenger, men på gaten må du ikke bli natten over.
Judg	19	21	Så førte han ham inn i sitt hus og blandet fôr for asenene, og de tvettet sine føtter og åt og drakk.
Judg	19	22	Mens de nu gjorde sig til gode, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset; de banket sterkt på døren og ropte til den gamle mann som eide huset: La den mann som har tatt inn i ditt hus, komme ut, så vi kan få vår vilje med ham!
Judg	19	23	Men mannen -- han som eide huset -- gikk ut til dem og sa: Ikke så, mine brødre! Gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mann nu er kommet i mitt hus, så bær eder ikke så skammelig at!
Judg	19	24	Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; la mig føre dem ut, så kan I krenke dem og gjøre med dem som I finner for godt! Men mot denne mann må I ikke bære eder så skammelig at!
Judg	19	25	Men mennene vilde ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem, og de lå hos henne og fór ille med henne hele natten til om morgenen og slapp henne ikke før det begynte å lysne.
Judg	19	26	Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til den manns hus hos hvem hennes herre var, og der blev hun liggende til det blev lyst.
Judg	19	27	Da hennes herre stod op om morgenen og lukket op husets dør og gikk ut for å reise videre, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene på dørtreskelen.
Judg	19	28	Han sa til henne: Stå op og la oss ta avsted! Men det var ingen som svarte. Da løftet mannen henne op på asenet og gav sig på veien til sitt hjem.
Judg	19	29	Og da han kom til sitt hus, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne op, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land.
Judg	19	30	Og hver den som så det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett like fra den dag Israels barn drog op fra Egyptens land, og til denne dag; tenk over det, hold råd og si eders mening!
------------------------Dommerne, Kapittel 20	
Judg	20	1	Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa.
Judg	20	2	Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd.
Judg	20	3	Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning!
Judg	20	4	Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over.
Judg	20	5	Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde.
Judg	20	6	Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.
Judg	20	7	Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her!
Judg	20	8	Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.
Judg	20	9	Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det!
Judg	20	10	Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel.
Judg	20	11	Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann.
Judg	20	12	Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder?
Judg	20	13	Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord.
Judg	20	14	Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.
Judg	20	15	Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet.
Judg	20	16	Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke.
Judg	20	17	Og da Israels menn -- Benjamin fraregnet -- blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann.
Judg	20	18	De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først.
Judg	20	19	Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea.
Judg	20	20	Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea.
Judg	20	21	Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden.
Judg	20	22	Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag --
Judg	20	23	Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! --
Judg	20	24	Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag.
Judg	20	25	Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd.
Judg	20	26	Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn.
Judg	20	27	Og Israels barn spurte Herren -- for i den tid stod Guds pakts-ark der,
Judg	20	28	og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. -- De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd.
Judg	20	29	Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.
Judg	20	30	Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger.
Judg	20	31	Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel.
Judg	20	32	Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene!
Judg	20	33	Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten.
Judg	20	34	Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem.
Judg	20	35	Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd.
Judg	20	36	Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea.
Judg	20	37	Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg.
Judg	20	38	Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen.
Judg	20	39	Så vendte da Israels menn sig om i striden -- Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag.
Judg	20	40	Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen.
Judg	20	41	Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem.
Judg	20	42	Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene, dem felte de midt iblandt dem.
Judg	20	43	De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea.
Judg	20	44	Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn.
Judg	20	45	Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem.
Judg	20	46	De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.
Judg	20	47	Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder.
Judg	20	48	Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på.
------------------------Dommerne, Kapittel 21	
Judg	21	1	I Mispa hadde Israels menn svoret: Ingen av oss skal gi nogen i Benjamin sin datter til hustru.
Judg	21	2	Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om aftenen, og de gråt høit og lenge
Judg	21	3	og sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag fattes en hel stamme av Israel?
Judg	21	4	Den følgende dag stod folket tidlig op og bygget et alter der og ofret brennoffer og takkoffer.
Judg	21	5	Og Israels barn sa: Hvem var det blandt alle Israels stammer som ikke kom op til Herren med menigheten? For de hadde svoret en dyr ed at den som ikke kom op til Herren i Mispa, han skulde late livet.
Judg	21	6	Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: Idag er det hugget bort en stamme av Israel.
Judg	21	7	Hvad skal vi gjøre for dem som er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden vi har svoret ved Herren at vi ikke vil gi dem nogen av våre døtre til ekte?
Judg	21	8	Så sa de: Var det nogen blandt Israels ætter som ikke kom op til Herren i Mispa? Da fikk de vite at fra Jabes i Gilead var ingen kommet til leiren, til møtet.
Judg	21	9	For da folket blev mønstret, viste det sig at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der.
Judg	21	10	Da sendte menigheten tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra avsted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn!
Judg	21	11	Således skal I gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med nogen mann, skal I slå med bann.
Judg	21	12	Da fant de blandt innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær nogen mann og hatt samleie med ham; dem tok de med sig til leiren i Silo i Kana'ans land.
Judg	21	13	Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred.
Judg	21	14	Da vendte Benjamin med én gang tilbake, og de gav dem de kvinner som de hadde latt bli i live blandt kvinnene i Jabes i Gilead; men det blev ikke nok for dem.
Judg	21	15	Og det gjorde folket ondt for Benjamin; for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.
Judg	21	16	Og menighetens eldste sa: Hvad skal vi gjøre for dem som ennu er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet?
Judg	21	17	Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de undkomne til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes.
Judg	21	18	Men vi kan ikke gi dem nogen av våre døtre til ekte. For Israels barn har svoret: Forbannet være den som gir nogen av Benjamin sin datter til hustru!
Judg	21	19	Så sa de: År for år holdes det jo en høitid for Herren i Silo, som ligger nordenfor Betel, østenfor alfarveien som fører fra Betel op til Sikem, og sønnenfor Lebona.
Judg	21	20	Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg eder på lur i vingårdene
Judg	21	21	og pass på, og når I ser Silos døtre gå ut til dans, da skal I springe frem fra vingårdene og røve eder hver sin hustru blandt Silos døtre og så dra hjem til Benjamins land.
Judg	21	22	Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss hustruer i krigen, og I har jo ikke selv gitt dem pikene; da vilde I nu være skyldige.
Judg	21	23	Og Benjamins barn gjorde således og tok sig hver sin hustru, så mange som de var, blandt de dansende kvinner som de røvet; og de drog avsted og vendte tilbake til sin arvedel og bygget op igjen byene og blev boende der.
Judg	21	24	På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og sin ætt; de drog bort derfra, hver til sin arvedel.
Judg	21	25	I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
------------------------Rut, Kapittel 1	
Ruth	1	1	I de dager da dommerne styrte, blev det engang hungersnød i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to sønner avsted fra Betlehem i Juda for å opholde sig nogen tid i Moabs land.
Ruth	1	2	Mannen hette Elimelek, hans hustru No'omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon; de var efratitter -- fra Betlehem i Juda. De kom nu til Moabs land og blev der.
Ruth	1	3	Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun blev tilbake med sine to sønner.
Ruth	1	4	De tok sig moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti års tid.
Ruth	1	5	Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake efter sine to sønner og efter sin mann.
Ruth	1	6	Da brøt hun op med sine sønnekoner og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Ruth	1	7	Hun drog bort fra det sted hvor hun hadde vært, og begge hennes sønnekoner var med henne. Mens de nu gikk frem efter veien for å vende tilbake til Juda land,
Ruth	1	8	sa No'omi til sine to sønnekoner: Vend om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Herren vise godhet mot eder, som I har gjort mot de døde og mot mig!
Ruth	1	9	Herren gi eder at I må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem; men de brast i gråt
Ruth	1	10	og sa til henne: Nei, vi vil følge dig tilbake til ditt folk.
Ruth	1	11	Da sa No'omi: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil I gå med mig? Har jeg da ennu sønner i mitt liv som kunde bli eders menn?
Ruth	1	12	Vend om, mine døtre, og gå hjem! For jeg er for gammel til å bli en manns hustru. Om jeg så tenkte: Jeg har ennu håp, ja, om jeg så ennu inatt fikk en mann og så fødte sønner,
Ruth	1	13	skulde I derfor vente til de blev store? Skulde I derfor stenge eder inne og ikke få eder menn? Nei, mine døtre! For det er meget bitrere for mig enn for eder, eftersom Herrens hånd har rammet mig så hårdt.
Ruth	1	14	Da brast de atter i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel, men Rut vilde ikke skilles fra henne.
Ruth	1	15	Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og følg din svigerinne!
Ruth	1	16	Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
Ruth	1	17	hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig.
Ruth	1	18	Da No'omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun op med å tale til henne om det.
Ruth	1	19	Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld, og kvinnene sa: Er dette No'omi?
Ruth	1	20	Da sa hun til dem: Kall mig ikke No'omi, kall mig Mara! For den Allmektige har gjort det meget bittert for mig;
Ruth	1	21	med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt mig vende tilbake. Hvorfor kaller I mig No'omi, når Herren har vidnet imot mig, og den Allmektige har latt det gå mig ille?
Ruth	1	22	Så kom da No'omi tilbake med sin sønnekone, moabittinnen Rut -- hun var vendt tilbake fra Moabs land; og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
------------------------Rut, Kapittel 2	
Ruth	2	1	No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.
Ruth	2	2	En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter!
Ruth	2	3	Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
Ruth	2	4	Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig!
Ruth	2	5	Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike?
Ruth	2	6	Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land;
Ruth	2	7	hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset.
Ruth	2	8	Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her!
Ruth	2	9	Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser!
Ruth	2	10	Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øine, så du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed?
Ruth	2	11	Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du før ikke kjente.
Ruth	2	12	Herren gjengjelde dig hvad du har gjort! Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!
Ruth	2	13	Hun sa: La mig finne nåde for dine øine, min herre, siden du har trøstet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.
Ruth	2	14	Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken! Så satte hun sig ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun åt og blev mett, og enda hadde hun tilovers.
Ruth	2	15	Derefter stod hun op for å sanke, og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellem kornbåndene kan hun sanke, og I skal ikke gjøre henne fortred.
Ruth	2	16	I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne.
Ruth	2	17	Så sanket hun aks på akeren like til aftenen, og da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.
Ruth	2	18	Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun frem det hun hadde tilovers, da hun hadde ett sig mett, og gav henne det.
Ruth	2	19	Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket idag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok sig av dig! Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mann jeg har arbeidet hos idag, heter Boas.
Ruth	2	20	Da sa No'omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de døde! Og No'omi sa til henne: Den mann er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere.
Ruth	2	21	Da sa Rut, moabittinnen: Han sa også til mig: Hold dig til mine folk til de er ferdig med hele min høst.
Ruth	2	22	Og No'omi sa til Rut, sin sønnekone: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, forat du ikke skal komme til å lide noget ondt på en annen manns aker.
Ruth	2	23	Så holdt hun sig til Boas' piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var til ende. Men hun bodde hos sin svigermor.
------------------------Rut, Kapittel 3	
Ruth	3	1	Og No'omi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter! Jeg vil prøve å la dig få et hjem, så du kan ha det godt.
Ruth	3	2	Hør nu: Boas, hvis piker du har vært sammen med, er jo vår frende. Han kaster inatt sitt bygg på treskeplassen.
Ruth	3	3	Nu skal du tvette dig og salve dig og ta dine klær på og gå ned til treskeplassen; men gi dig ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å ete og drikke!
Ruth	3	4	Når han så legger sig, skal du merke dig stedet hvor han legger sig; gå så der bort og slå op dekket ved hans føtter og legg dig; så vil han selv si dig hvad du skal gjøre.
Ruth	3	5	Hun svarte: Jeg skal gjøre alt det du sier.
Ruth	3	6	Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde aldeles som hennes svigermor hadde pålagt henne.
Ruth	3	7	Da Boas hadde ett og drukket og var blitt vel til mote, gikk han og la sig ved kanten av kornhaugen; da kom hun stille og slo op dekket ved hans føtter og la sig der.
Ruth	3	8	Midt på natten blev mannen opskremt; han bøide sig frem og fikk se at der lå en kvinne ved hans føtter.
Ruth	3	9	Og han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt dekke ut over din tjenerinne; for du er løser.
Ruth	3	10	Da sa han: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har nu lagt en større kjærlighet for dagen enn før, ved ikke å gå efter de unge menn, hverken de fattige eller de rike.
Ruth	3	11	Så vær nu ikke redd, min datter! Alt det du sier, vil jeg gjøre for dig; for alt folket i min by vet at du er en bra kvinne.
Ruth	3	12	Det er sant som du sier: Jeg er virkelig løser; men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
Ruth	3	13	Bli nu her natten over! Vil han da imorgen løse dig, godt, så la ham det! Men har han ikke lyst til å løse dig, så løser jeg dig, så sant Herren lever! Bli liggende til imorgen tidlig!
Ruth	3	14	Så blev hun liggende ved hans føtter til om morgenen; da stod hun op, før folk ennu kunde kjenne hverandre. For han sa: Det må ikke bli kjent at kvinnen er kommet hit til treskeplassen.
Ruth	3	15	Så sa han: Kom hit med den kåpe du har på, og hold i den! Og hun holdt i den, og han målte op seks mål bygg og la det på hennes rygg; og hun gikk inn til byen.
Ruth	3	16	Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: Hvorledes er det gått dig, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne,
Ruth	3	17	og sa: Disse seks mål bygg gav han mig; for han sa: Du må ikke komme tomhendt hjem til din svigermor.
Ruth	3	18	Men hun sa: Hold dig nu i ro, min datter, til du får vite hvorledes saken faller ut! For den mann hviler ikke før han får saken avgjort, og det ennu idag.
------------------------Rut, Kapittel 4	
Ruth	4	1	Men Boas var gått op til byporten og hadde satt sig der. Da kom løseren som Boas hadde talt om, nettop forbi, og Boas sa: Kom hit og sett dig her, min venn! Og han kom og satte sig.
Ruth	4	2	Så kalte han til sig ti menn av byens eldste og sa: Sett eder her! Og de satte sig.
Ruth	4	3	Derefter sa han til løseren: Den aker som tilhørte vår bror Elimelek, har No'omi solgt, hun som er kommet tilbake fra Moabs land.
Ruth	4	4	Og jeg tenkte jeg vilde la dette komme til din kunnskap og si: Kjøp den i overvær av dem som sitter her, og av mitt folks eldste! Vil du innløse den, sa gjør det; men hvis ikke, så si mig det, sa jeg kan vite det! For det er ingen til å innløse den uten du og efter dig jeg selv. Han svarte: Jeg vil innløse den.
Ruth	4	5	Da sa Boas: Når du kjøper akeren av No'omi, kjøper du den også av moabittinnen Rut, den avdødes hustru, for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd.
Ruth	4	6	Løseren svarte: Jeg kan ikke innløse den for mig, for da vilde jeg ødelegge min egen arvelodd; innløs du for dig det jeg skulde løse, for jeg kan ikke innløse det.
Ruth	4	7	I gamle dager var det skikk i Israel ved innløsning og bytte at den ene part til stadfestelse av saken drog sin sko av og gav den til den andre; dette gjaldt som bekreftelse i Israel.
Ruth	4	8	Derfor sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og med det samme drog han sin sko av.
Ruth	4	9	Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er idag vidner på at jeg har kjøpt av No'omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
Ruth	4	10	Også moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet mig til hustru for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blandt hans brødre og i hans hjemsteds port; det er I vidner på idag.
Ruth	4	11	Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, det er vi vidner på. Herren la den kvinne som nu drar inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygget Israels hus, og gid du må bli en mektig mann i Efrata og få en navnkundig sønn i Betlehem!
Ruth	4	12	Ditt hus bli som Peres' hus -- han som Tamar fødte Juda -- ved de efterkommere som Herren vil gi dig med denne unge kvinne!
Ruth	4	13	Så tok Boas Rut hjem til sig, og hun blev hans hustru, og han gikk inn til henne; og Herren gav henne livsfrukt, og hun fødte en sønn.
Ruth	4	14	Da sa kvinnene til No'omi: Lovet være Herren, som ikke lot dig fattes en løser idag, og han bli navnkundig i Israel!
Ruth	4	15	Han skal bli din sjels trøster og din alderdoms forsørger; for din sønnekone, som har dig kjær, har født ham, hun som er mere for dig enn syv sønner.
Ruth	4	16	Og No'omi tok barnet og la ham i sitt fang, og hun blev hans fostermor.
Ruth	4	17	Og grannekonene gav ham navn og sa: No'omi har fått en sønn! De kalte ham Obed; han blev far til Isai, Davids far.
Ruth	4	18	Dette er Peres' efterkommere: Peres fikk sønnen Hesron,
Ruth	4	19	og Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab,
Ruth	4	20	og Amminadab fikk sønnen Nahson, og Nahson fikk sønnen Salma,
Ruth	4	21	og Salmon fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed,
Ruth	4	22	og Obed fikk sønnen Isai, og Isai fikk sønnen David.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 1	
1Sam	1	1	Det var en mann fra Ramata'im-Sofim i Efra'im-fjellene; han hette Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efra'imitt
1Sam	1	2	Han hadde to hustruer; den ene hette Hanna og den andre Peninna; og Peninna hadde barn, men Hanna hadde ikke.
1Sam	1	3	Denne mann drog år efter år op fra sin by for å tilbede og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Silo; der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
1Sam	1	4	Og når dagen kom da Elkana bar frem sitt offer, da gav han sin hustru Peninna og alle hennes sønner og hennes døtre hver sitt stykke av offeret;
1Sam	1	5	men Hanna gav han et dobbelt stykke, for han elsket Hanna, enda Herren hadde tillukket hennes morsliv,
1Sam	1	6	og hennes medbeilerske krenket henne også sårt for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket for hennes morsliv.
1Sam	1	7	Således gjorde han år efter år, så ofte hun drog op til Herrens hus, og således krenket Peninna henne, og hun gråt og vilde ikke ete.
1Sam	1	8	Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor eter du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er jeg ikke mere for dig enn ti sønner?
1Sam	1	9	Da de nu engang hadde ett og drukket i Silo, og mens Eli, presten, satt på sin stol ved dørposten i Herrens tempel, stod Hanna op,
1Sam	1	10	og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt.
1Sam	1	11	Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenerinne i hennes nød og komme mig i hu og ikke glemme din tjenerinne, men la din tjenerinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
1Sam	1	12	Således bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli gav akt på hennes munn;
1Sam	1	13	for det var i sitt hjerte Hanna bad; bare hennes leber rørte sig, men hennes røst hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken,
1Sam	1	14	og han sa til henne: Hvor lenge vil du te dig som drukken? Se til å bli av med ditt rus!
1Sam	1	15	Da svarte Hanna og sa: Nei, min herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i sitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.
1Sam	1	16	Hold ikke din tjenerinne for en ryggesløs kvinne! For jeg har hele tiden talt av min store sorg og gremmelse.
1Sam	1	17	Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred, og Israels Gud skal gi dig det du har bedt ham om.
1Sam	1	18	Hun sa: La din tjenerinne finne nåde for dine øine! Så gikk kvinnen sin vei, og nu åt hun og så ikke mere så sorgfull ut.
1Sam	1	19	Morgenen efter stod de tidlig op og tilbad for Herrens åsyn; så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt sig til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu;
1Sam	1	20	og innen året var omme, blev Hanna fruktsommelig og fødte en sønn, og kalte ham Samuel; for [sa hun] jeg har bedt Herren om ham.
1Sam	1	21	Da så mannen -- Elkana -- drog op igjen med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offer og sitt løfteoffer,
1Sam	1	22	drog Hanna ikke med op, men sa til sin mann: Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med mig, så han kan fremstilles for Herrens åsyn og bli der all sin tid.
1Sam	1	23	Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør hvad du finner for godt; bli hjemme til du har avvent ham; bare Herren vil holde sitt ord! Så blev kvinnen hjemme, og hun gav sin sønn die til hun hadde avvent ham.
1Sam	1	24	Og så snart hun hadde avvent ham, reiste hun op med ham og hadde med sig tre okser og en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun bar ham inn i Herrens hus i Silo -- han var bare en ganske liten gutt.
1Sam	1	25	Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli.
1Sam	1	26	Og hun sa: Hør mig, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinne som stod her hos dig og bad til Herren.
1Sam	1	27	Denne gutt var det jeg bad om, og Herren har gitt mig det jeg bad ham om.
1Sam	1	28	Og nu gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til; det var for Herrens skyld jeg bad om ham. Og de tilbad Herren der.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 2	
1Sam	2	1	Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse.
1Sam	2	2	Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.
1Sam	2	3	Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.
1Sam	2	4	Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft.
1Sam	2	5	De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.
1Sam	2	6	Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører op derfra.
1Sam	2	7	Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier;
1Sam	2	8	han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.
1Sam	2	9	Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk.
1Sam	2	10	Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og ophøie sin salvedes horn.
1Sam	2	11	Så drog Elkana hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under Elis, prestens, tilsyn.
1Sam	2	12	Men Elis sønner var ryggesløse; de brydde sig ikke om Herren.
1Sam	2	13	Sådan var prestenes adferd mot folket: Så ofte nogen kom med et offer, og kjøttet blev kokt, kom prestens dreng og hadde en gaffel med tre grener i sin hånd;
1Sam	2	14	den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i potten, og alt det som kom op med gaffelen, tok presten til sig. Således gjorde de med alle israelitter som kom der til Silo.
1Sam	2	15	Endog før de brente fettet, kom prestens dreng og sa til den mann som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt av dig, bare rått.
1Sam	2	16	Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes; siden kan du ta for dig efter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nu straks skal du komme med det; ellers tar jeg det med makt.
1Sam	2	17	Og de unge menns synd var meget stor for Herrens åsyn; for mennene ringeaktet Herrens offer.
1Sam	2	18	Men Samuel tjente for Herrens åsyn -- en ung gutt klædd i en livkjortel av lerret.
1Sam	2	19	Og hans mor gjorde hvert år en liten kappe til ham; den hadde hun med til ham, når hun drog op med sin mann for å bære frem det årlige offer.
1Sam	2	20	Da velsignet Eli Elkana og hans hustru og sa: Herren gi dig barn igjen med denne kvinne istedenfor ham som hun bad om for Herren! Så drog de hjem igjen.
1Sam	2	21	Og Herren så til Hanna, og hun blev fruktsommelig og fødte tre sønner og to døtre; men gutten Samuel vokste op hos Herren.
1Sam	2	22	Eli var meget gammel, og når han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt,
1Sam	2	23	sa han til dem: Hvorfor gjør I således? Jeg hører av hele folket her at eders adferd er ond.
1Sam	2	24	Ikke så, mine sønner! Det rykte jeg hører, er ikke godt; I forfører Herrens folk.
1Sam	2	25	Når en mann synder mot en annen mann, skal Gud dømme ham; men når en mann synder mot Herren, hvem skal da bede for ham? Men de hørte ikke på det deres far sa; for det var Herrens vilje å la dem dø.
1Sam	2	26	Men gutten Samuel gikk frem i alder og i yndest både hos Herren og hos mennesker.
1Sam	2	27	Og det kom en Guds mann til Eli, og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbaret mig for din fars hus, da de var i Egypten og måtte tjene Faraos hus?
1Sam	2	28	Og jeg valgte ham blandt alle Israels stammer til prest for mig, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse, bære livkjortel for mitt åsyn, og jeg gav din fars hus alle Israels barns ildoffer.
1Sam	2	29	Hvorfor treder I mitt slaktoffer og mitt matoffer under føtter, de offer som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mere enn mig, idet I mesker eder med det beste av hver offergave som mitt folk, Israel, bærer frem.
1Sam	2	30	Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nu lyder Herrens ord: Det være langt fra mig! Dem som ærer mig, vil jeg ære, og de som ringeakter mig, skal bli til skamme.
1Sam	2	31	Se, dager skal komme da jeg avhugger din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel.
1Sam	2	32	Og du skal skue trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gjør mot Israel, og det skal aldri finnes nogen gammel i ditt hus.
1Sam	2	33	Dog vil jeg ikke utrydde hver mann av din ætt fra mitt alter, så jeg lar dine øine slukne og din sjel vansmekte; men alle som vokser op i ditt hus, skal dø i sine manndomsår.
1Sam	2	34	Og til tegn på dette skal du ha det som skal ramme begge dine sønner, Hofni og Pinehas: De skal begge dø på en dag.
1Sam	2	35	Og jeg vil opreise for mig en trofast prest: han skal gjøre efter min hu og min vilje, og jeg vil bygge ham et hus som blir stående, og han skal ferdes for min salvedes åsyn alle dager.
1Sam	2	36	Og enhver som er igjen av ditt hus, skal komme og bøie sig for ham for å få en sølvskilling og et brød og si: Kjære, sett mig i et av presteembedene, sa jeg kan få et stykke brød å ete!
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 3	
1Sam	3	1	Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn, og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite.
1Sam	3	2	Så var det en dag mens Eli lå i sitt rum -- hans øine hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunde se,
1Sam	3	3	og Guds lampe var ennu ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var --
1Sam	3	4	da ropte Herren på Samuel, og han sa: Ja, her er jeg.
1Sam	3	5	Og han løp til Eli og sa: Her er jeg; du ropte jo på mig. Men han sa: Jeg ropte ikke; gå tilbake og legg dig! Og han gikk og la sig.
1Sam	3	6	Men Herren ropte ennu en gang: Samuel! Og Samuel stod op og gikk til Eli og sa: Her er jeg du ropte jo på mig. Men han sa: Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg dig!
1Sam	3	7	Samuel kjente ennu ikke Herren; for Herrens ord var ennu ikke åpenbaret for ham.
1Sam	3	8	Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han stod op og gikk til Eli og sa: Her er jeg; du ropte jo på mig. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
1Sam	3	9	Og Eli sa til Samuel: Gå og legg dig, og blir det ropt på dig, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! Og Samuel gikk og la sig på sin plass.
1Sam	3	10	Da kom Herren og stod der og ropte nu som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører!
1Sam	3	11	Da sa Herren til Samuel: Nu vil jeg gjøre noget i Israel så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.
1Sam	3	12	På den dag vil jeg la komme over Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist.
1Sam	3	13	For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld at han visste at hans sønner førte forbannelse over sig, men allikevel ikke holdt dem i age.
1Sam	3	14	Og derfor har jeg svoret Elis ætt: Aldri i evighet skal Elis ætts misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med matoffer.
1Sam	3	15	Samuel blev liggende til om morgenen; da åpnet han døren til Herrens hus, men han vågde ikke å fortelle synet til Eli.
1Sam	3	16	Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg.
1Sam	3	17	Han sa: Hvad var det han sa til dig? Kjære, dølg det ikke for mig! Gud la det gå dig ille både nu og siden om du dølger for mig noget av det han sa til dig!
1Sam	3	18	Så fortalte Samuel ham alt sammen og dulgte ikke noget for ham. Da sa han: Han er Herren; han gjøre hvad der er godt i hans øine!
1Sam	3	19	Og Samuel vokste til, og Herren var med ham, og han lot ikke noget av alle sine ord falle til jorden.
1Sam	3	20	Da skjønte hele Israel fra Dan til Be'erseba at Samuel var betrodd å være profet for Herren.
1Sam	3	21	Og Herren blev ved å la sig se i Silo; for Herren åpenbarte sig for Samuel i Silo ved Herrens ord.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 4	
1Sam	4	1	Og Samuels ord kom til hele Israel, og Israel drog ut for å stride mot filistrene; de leiret sig ved Eben-Eser, og filistrene leiret sig i Afek.
1Sam	4	2	Og filistrene stilte sig i fylking mot Israel, og striden bredte sig ut, og Israel blev slått av filistrene; og filistrene felte på slagmarken omkring fire tusen mann.
1Sam	4	3	Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd.
1Sam	4	4	Så sendte folket bud til Silo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds pakts-ark, hans som troner på kjerubene; og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds pakts-ark.
1Sam	4	5	Med det samme Herrens pakts-ark kom til leiren, satte hele Israel i et stort fryderop, så jorden rystet.
1Sam	4	6	Og da filistrene hørte lyden av fryderopet, sa de: Hvad er dette for et stort fryderop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
1Sam	4	7	Da blev filistrene redde; for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Sådant har ikke hendt før.
1Sam	4	8	Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige guders hånd? Dette er de guder som slo Egypten med alle slags plager i ørkenen.
1Sam	4	9	Ta mot til eder og vær menn, I filistrer, forat I ikke skal komme til å træle for hebreerne, likesom de har trælet for eder! Vær menn og strid!
1Sam	4	10	Da gikk filistrene til strid, og Israel blev slått, og de flyktet hver til sitt telt, og der blev et meget stort mannefall -- det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.
1Sam	4	11	Og Guds ark blev tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.
1Sam	4	12	Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Silo med sønderrevne klær og med jord på sitt hode.
1Sam	4	13	Da han kom frem, da satt Eli på sin stol ved siden av veien og så bortefter, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nu mannen kom til byen med buskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.
1Sam	4	14	Eli hørte skriket og sa: Hvad er dette for en larm? Da skyndte mannen sig og kom og fortalte det til Eli.
1Sam	4	15	Eli var da åtte og nitti år gammel, og hans øine var stive -- han kunde ikke se.
1Sam	4	16	Da nu mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken idag, så spurte han: Hvorledes er det gått, min sønn?
1Sam	4	17	Den som kom med buskapet, svarte: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blandt folket; dine to sønner, Hofni og Pinehas, har og mistet livet, og Guds ark er tatt.
1Sam	4	18	Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakkebenet og døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i firti år.
1Sam	4	19	Hans sønnekone, Pinehas' hustru, var fruktsommelig og nær ved å føde, og da hun hørte buskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, seg hun i kne og fødte; for veene kom brått over henne.
1Sam	4	20	I hennes dødsstund sa de kvinner som stod hos henne: Vær ved godt mot; du har født en sønn! Men hun svarte ikke og aktet ikke derpå.
1Sam	4	21	Hun kalte gutten Ikabod og sa: Bortveket er herligheten fra Israel -- fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld.
1Sam	4	22	Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 5	
1Sam	5	1	Filistrene tok Guds ark og førte den fra Eben-Eser til Asdod.
1Sam	5	2	Der tok filistrene Guds ark og førte den inn i Dagons hus og stilte den op ved siden av Dagon.
1Sam	5	3	Tidlig den følgende dag fikk asdodittene se at Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark; og de tok Dagon og satte ham igjen på hans plass.
1Sam	5	4	Men tidlig om morgenen den næste dag fikk de se at Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, og at Dagons hode og begge hans hender lå avhugget på dørtreskelen; bare kroppen var tilbake av Dagon.
1Sam	5	5	Derfor er det at Dagons prester og alle som går inn i Dagons hus, like til denne dag ikke treder på Dagons dørtreskel i Asdod.
1Sam	5	6	Og Herrens hånd lå tungt på asdodittene, og han ødela dem og slo dem med bylder, både i Asdod selv og i de omliggende bygder.
1Sam	5	7	Da Asdods menn så at det gikk således, sa de: Israels Guds ark skal ikke bli hos oss; for hans hånd ligger hårdt på oss og på Dagon vår gud.
1Sam	5	8	Og de sendte bud og samlet alle filistrenes høvdinger hos sig og sa: Hvad skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark bli flyttet til Gat! Så flyttet de Israels Guds ark dit.
1Sam	5	9	Men efterat de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen og voldte stor forferdelse, og han slo byens folk, både små og store, så det brøt bylder ut på dem.
1Sam	5	10	Da sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, da skrek ekronittene: De har flyttet Israels Guds ark hit til mig for å drepe mig og mitt folk.
1Sam	5	11	Og de sendte bud og samlet alle filistrenes høvdinger og sa: Send Israels Guds ark bort, og la den komme tilbake til sin plass, så den ikke skal drepe mig og mitt folk! For det var kommet en dødsens forferdelse over hele byen; Herrens hånd lå meget tungt på den.
1Sam	5	12	De menn som ikke døde, blev slått med bylder, og skriket fra byen steg op til himmelen.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 6	
1Sam	6	1	Herrens ark var i filistrenes land i syv måneder.
1Sam	6	2	Da tilkalte filistrene prestene og spåmennene og sa: Hvad skal vi gjøre med Herrens ark? Si oss hvorledes vi skal sende den fra oss tilbake til dens plass!
1Sam	6	3	De svarte: Dersom I sender Israels Guds ark bort, må I ikke sende den uten gaver, men I skal gi ham et skyldoffer til vederlag; da skal I bli lægt, og I skal få vite hvorfor hans hånd ikke viker fra eder.
1Sam	6	4	Da sa de: Hvad er det for et skyldoffer vi skal gi ham til vederlag? De svarte: Fem bylder av gull og fem mus av gull, efter tallet på filistrenes høvdinger; for det er en og samme plage som har rammet alle, også eders høvdinger.
1Sam	6	5	I skal gjøre billeder av eders bylder og billeder av musene som ødelegger eders land, og gi Israels Gud ære; kanskje han da tar sin tunge hånd bort fra eder og fra eders gud og fra eders land.
1Sam	6	6	Hvorfor vil I forherde eders hjerte, likesom egypterne og Farao forherdet sitt hjerte. Måtte de ikke la dem fare og dra bort da han hadde latt dem få kjenne sin makt?
1Sam	6	7	Ta nu og gjør en ny vogn, og ta så to nybære kyr som det ikke er kommet åk på, og spenn kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og før dem hjem!
1Sam	6	8	Så skal I ta Herrens ark og sette den på vognen, og de gullsaker som I gir ham til skyldoffer, skal I legge i et skrin ved siden av den og så sende den avsted.
1Sam	6	9	Så skal I se efter om den tar veien opover til sitt eget land, til Betsemes; for da er det han som har voldt oss denne store ulykke; men hvis ikke, så vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss; da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss.
1Sam	6	10	Og mennene gjorde således: De tok to nybære kyr og spente dem for vognen, men kalvene holdt de tilbake hjemme.
1Sam	6	11	Så satte de Herrens ark på vognen og likeså skrinet og gullmusene og billedene av sine bylder.
1Sam	6	12	Og kyrne gikk rett frem efter veien som førte til Betsemes; de holdt stadig samme vei og rautet alt i ett og bøide ikke av hverken til høire eller til venstre, og filistrenes høvdinger gikk efter dem like til Betsemes-bygden.
1Sam	6	13	Innbyggerne i Betsemes var nettop i ferd med å høste hveten i dalen; og da de så op, fikk de se arken, og de blev glade da de så den.
1Sam	6	14	Da vognen kom inn på betsemesitten Josvas mark, stanset den der. Der lå en stor sten. Da hugg de treverket i vognen i stykker og ofret kyrne til brennoffer for Herren.
1Sam	6	15	Og levittene tok ned Herrens ark og skrinet som stod ved den, det som gullsakene var i, og de satte dem på den store sten, og Betsemes' menn ofret samme dag brennoffer og slaktoffer til Herren.
1Sam	6	16	Filistrenes fem høvdinger så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron.
1Sam	6	17	Dette var de bylder av gull som filistrene gav som skyldoffer til Herren: for Asdod én, for Gasa én, for Askalon én, for Gat én, for Ekron én.
1Sam	6	18	Og gullmusene svarte til tallet på alle filistrenes byer som tilhørte de fem høvdinger, både de faste byer og landsbyene. Vidne herom er den dag idag den store sten på betsemesitten Josvas mark som de satte Herrens ark på.
1Sam	6	19	Men Herren slo nogen av mennene i Betsemes fordi de hadde sett på Herrens ark -- sytti mann av folket slo han; og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket ihjel.
1Sam	6	20	Og mennene i Betsemes sa: Hvem kan holde stand for Herrens, denne hellige Guds åsyn, og til hvem skal han dra op fra oss?
1Sam	6	21	Så sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og lot si: Filistrene har ført Herrens ark tilbake; kom ned og hent den op til eder!
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 7	
1Sam	7	1	Da kom Kirjat-Jearims menn og hentet Herrens ark op og bar den inn i Abinadabs hus på haugen, og hans sønn Eleasar vidde de til å ta vare på Herrens ark.
1Sam	7	2	Fra den dag arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid -- tyve år gikk det; da sukket hele Israels hus efter Herren.
1Sam	7	3	Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd.
1Sam	7	4	Da skilte Israels barn sig av med Ba'alene og Astarte-billedene og tjente Herren alene.
1Sam	7	5	Og Samuel sa: La hele Israel samle sig i Mispa! Så vil jeg bede til Herren for eder.
1Sam	7	6	Så samlet de sig i Mispa, og de øste op vann og helte det ut for Herrens åsyn, og de fastet den dag og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
1Sam	7	7	Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet sig i Mispa, drog filistrenes høvdinger op imot Israel, og da Israels barn hørte det, var de redde for filistrene.
1Sam	7	8	Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke op med å rope for oss til Herren vår Gud at han vil frelse oss av filistrenes hånd!
1Sam	7	9	Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren, og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
1Sam	7	10	For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket frem til strid mot Israel, da sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forferdet dem, så de blev slått av Israel.
1Sam	7	11	Da drog Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hugg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar.
1Sam	7	12	Og Samuel tok en sten og satte den imellem Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.
1Sam	7	13	Således blev filistrene ydmyket og kom ikke mere inn i Israels land; og Herrens hånd var imot filistrene alle Samuels dager.
1Sam	7	14	Og de byer som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat, og alt land som hørte til dem, fridde Israel av filistrenes hånd, og det var fred mellem Israel og amorittene.
1Sam	7	15	Samuel dømte Israel så lenge han levde.
1Sam	7	16	År efter år drog han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse steder.
1Sam	7	17	Og hver gang vendte han tilbake til Rama; for der var hans hus, og der dømte han Israel; og han bygget der et alter for Herren.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 8	
1Sam	8	1	Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.
1Sam	8	2	Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.
1Sam	8	3	Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.
1Sam	8	4	Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.
1Sam	8	5	Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!
1Sam	8	6	Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.
1Sam	8	7	Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
1Sam	8	8	Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.
1Sam	8	9	Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.
1Sam	8	10	Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
1Sam	8	11	Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,
1Sam	8	12	Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.
1Sam	8	13	Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.
1Sam	8	14	Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.
1Sam	8	15	Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.
1Sam	8	16	Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.
1Sam	8	17	Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.
1Sam	8	18	Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.
1Sam	8	19	Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
1Sam	8	20	Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.
1Sam	8	21	Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.
1Sam	8	22	Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 9	
1Sam	9	1	Det var en mann av Benjamin som hette Kis, sønn til Abiel, sønn til Seror, sønn til Bekorat, sønn til Afiah, sønn til en benjaminitt; han var en mektig mann.
1Sam	9	2	Han hadde en sønn som hette Saul, en ung og vakker mann; det fantes ingen mann blandt Israels barn som var vakrere enn han; han var et hode høiere enn alt folket.
1Sam	9	3	En dag kom Kis', Sauls fars aseninner bort for ham, og Kis sa til sin sønn Saul: Ta en av drengene med dig og dra avsted og let efter aseninnene!
1Sam	9	4	Så gikk han over Efra'im-fjellet og gjennem Salisa-bygden, men de fant dem ikke; så gikk de gjennem Sa'alim-bygden, men der var de ikke; derefter gikk han gjennem Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.
1Sam	9	5	Da de kom til Suf-bygden, sa Saul til drengen som var med ham: Kom, la oss gå hjem igjen! Ellers kunde min far bli urolig for oss, istedenfor å tenke på aseninnene.
1Sam	9	6	Men han svarte ham: I denne by er det en Guds mann som det går stort ord av; alt hvad han sier, slår til. La oss nu gå dit! Han kan visst si oss noget om det vi går efter.
1Sam	9	7	Da sa Saul til sin dreng: Men om vi nu går dit, hvad skal vi da ha med oss til mannen? Vi har ikke mere brød igjen i våre skrepper, og vi har ingen gave å gi Guds-mannen; hvor meget har vi med oss?
1Sam	9	8	Så tok drengen igjen til orde og sa til Saul: Her har jeg hos mig en fjerdedel sekel sølv; den vil jeg gi til Guds-mannen, så sier han oss nok hvad vei vi skal gå.
1Sam	9	9	Fordum sa folk i Israel når de gikk avsted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nu kalles profet, kaltes fordum seer.
1Sam	9	10	Saul sa til sin dreng: Du har rett; kom, la oss gå! Så gikk de til byen hvor Guds-mannen var.
1Sam	9	11	Da de gikk op bakken som førte til byen, møtte de nogen piker som kom ut for å hente vann, og de sa til dem: Er seeren her?
1Sam	9	12	De svarte dem og sa: Ja, nettop nu er han her. Skynd dig nu! Idag er han kommet til byen, fordi folket idag holder offerfest på haugen.
1Sam	9	13	Når I kommer inn i byen, finner I ham straks før han går op på haugen til måltidet; for folket går ikke til bords før han kommer, fordi han skal velsigne offeret; først derefter setter de innbudne sig til bords. Gå bare op! For nettop nu kan I treffe ham.
1Sam	9	14	Så gikk de op til byen, og med det samme de kom inn i byen, kom Samuel ut imot dem for å gå op på haugen.
1Sam	9	15	Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt:
1Sam	9	16	På denne tid imorgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til dig; ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd; for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget op til mig.
1Sam	9	17	Da nu Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er den mann om hvem jeg har sagt til dig: Han skal styre mitt folk.
1Sam	9	18	Så gikk Saul frem til Samuel midt i porten og sa: Si mig hvor seeren bor!
1Sam	9	19	Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran mig op på haugen! I skal ete med mig idag; imorgen tidlig når jeg lar dig fare, skal jeg si dig alt det du tenker på.
1Sam	9	20	Og aseninnene som kom bort for dig idag for tre dager siden, dem skal du ikke være urolig for; de er funnet. Og hvem tilhører alt det beste i Israel om ikke dig og hele din fars hus?
1Sam	9	21	Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminitt, hører jeg ikke til en av de minste blandt Israels stammer, og er ikke min ætt den ringeste av alle ætter i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da således til mig?
1Sam	9	22	Men Samuel tok Saul og hans dreng og førte dem til festsalen og lot dem sette sig øverst blandt de innbudne -- det var omkring tretti menn.
1Sam	9	23	Og Samuel sa til den mann som kokte maten: Kom hit med det stykke jeg gav dig og sa du skulde gjemme!
1Sam	9	24	Da kom mannen frem med låret og fettet som var på det, og satte det foran Saul; og Samuel sa: Se, her er det som var gjemt, satt frem for dig; et nu! For til denne stund blev det gjemt for dig, dengang jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så åt Saul den dag sammen med Samuel.
1Sam	9	25	Derefter gikk de ned fra haugen og inn i byen, og han satt og talte med Saul på taket.
1Sam	9	26	Tidlig om morgenen, med det samme det tok til å dages, kalte Samuel Saul op på taket og sa: Gjør dig rede, så vil jeg følge dig på veien. Så gjorde Saul sig rede, og de gikk ut sammen, han og Samuel.
1Sam	9	27	Da de nu kom ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til drengen at han skal gå foran oss -- og han gikk -- men stå du nu her! Så vil jeg la dig høre hvad Gud har sagt.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 10	
1Sam	10	1	Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hans hode, og han kysset ham og sa: Nu har Herren salvet dig til fyrste over sin arv.
1Sam	10	2	Når du idag går fra mig, skal du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin i Selsah, og de skal si til dig: Aseninnene som du gikk ut for å lete efter, er funnet; din far tenker ikke mere på dem, men er nu urolig for eder og sier: Hvad skal jeg gjøre for å få min sønn igjen?
1Sam	10	3	Og når du går videre derfra og kommer til Tabors ek, skal du der møte tre menn som er på vei op til Gud i Betel, en som bærer tre kje, og en som bærer tre brød, og en som bærer en skinnsekk med vin.
1Sam	10	4	De skal hilse på dig og gi dig to brød, og dem skal du ta imot.
1Sam	10	5	Derefter kommer du til Guds Gibea, hvor filistrene har sine vaktposter; og når du kommer der til byen, skal du treffe på en flokk profeter som kommer ned fra haugen med harpe og tromme og fløite og citar foran sig, og selv er de i en profetisk henrykkelse.
1Sam	10	6	Og Herrens Ånd skal komme over dig, så du skal gripes av profetisk henrykkelse likesom de og bli til et annet menneske.
1Sam	10	7	Når du ser at disse tegn inntreffer, da gjør hvad du får leilighet til! For Gud er med dig.
1Sam	10	8	Gå du før mig ned til Gilgal, så skal jeg komme ned til dig for å ofre brennoffer og takkoffer; syv dager skal du bie, inntil jeg kommer til dig, og da skal jeg la dig få vite hvad du skal gjøre.
1Sam	10	9	Da nu Saul vendte sig og gikk sin vei fra Samuel, da gav Gud ham et annet hjerte, og samme dag traff alle disse tegn inn.
1Sam	10	10	Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter ham i møte; da kom Guds Ånd over ham, og han blev grepet av profetisk henrykkelse midt iblandt dem.
1Sam	10	11	Og da alle de som kjente ham før, så at han var grepet av henrykkelse likesom profetene, da sa folket til hverandre: Hvad er det som har hendt med Kis' sønn? Er også Saul blandt profetene?
1Sam	10	12	Da svarte en mann derfra og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt til et ordsprog: Er også Saul blandt profetene?
1Sam	10	13	Da hans profetiske henrykkelse hadde hørt op, kom han til offerhaugen,
1Sam	10	14	og Sauls farbror sa til ham og hans dreng: Hvor har I vært? Han svarte: Vi har vært ute og lett efter aseninnene, og da vi ikke så noget til dem, gikk vi til Samuel.
1Sam	10	15	Da sa Sauls farbror: Kjære, fortell mig hvad Samuel sa til eder!
1Sam	10	16	Saul svarte sin farbror: Han fortalte oss at aseninnene var funnet. Men det som Samuel hadde sagt om kongedømmet, fortalte han ham ikke.
1Sam	10	17	Så kalte Samuel folket sammen til Herren, til Mispa.
1Sam	10	18	Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel op fra Egypten og fridde eder ut fra egypterne og fra alle de riker som undertrykte eder.
1Sam	10	19	Men I har nu forkastet eders Gud, han som frelste eder ut av alle eders ulykker og trengsler, og sagt til ham: Nei, en konge skal du sette over oss! Så still eder nu frem for Herrens åsyn efter eders stammer og ætter!
1Sam	10	20	Så lot Samuel alle Israels stammer gå frem, og loddet falt på Benjamins stamme.
1Sam	10	21	Så lot han Benjamins stamme gå frem efter sine ætter, og loddet falt på Matris ætt, og derefter falt loddet på Saul, Kis' sønn. Og de lette efter ham, men kunde ikke finne ham.
1Sam	10	22	Da spurte de atter Herren: Er det kommet nogen annen hit? Herren svarte: Han holder sig skjult ved trosset.
1Sam	10	23	Da sprang de avsted og hentet ham derfra, og han gikk frem midt iblandt folket, og han var et hode høiere enn alt folket.
1Sam	10	24	Og Samuel sa til alt folket: Her ser I ham som Herren har utvalgt! Det er ingen som han blandt alt folket. Da jublet alt folket og ropte: Kongen leve!
1Sam	10	25	Så talte Samuel til folket om kongedømmets rett og skrev det op i en bok; den la han ned for Herrens åsyn. Derefter lot Samuel alt folket fare, hver til sitt hjem.
1Sam	10	26	Saul drog og hjem til Gibea, og med ham fulgte den flokk hvis hjerte Gud hadde rørt ved.
1Sam	10	27	Men nogen ugudelige mennesker sa: Hvad hjelp skal denne kunne gi oss? Og de ringeaktet ham og kom ikke med gaver til ham; men han lot som han ikke merket det.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 11	
1Sam	11	1	Så drog ammonitten Nahas op og kringsatte Jabes i Gilead, og alle Jabes' menn sa til Nahas: Gjør fred med oss, så vil vi tjene dig.
1Sam	11	2	Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg gjøre fred med eder at det høire øie stikkes ut på eder alle; den skjensel vil jeg legge på hele Israel.
1Sam	11	3	Da sa Jabes eldste til ham: Gi oss frist i syv dager, så vi kan sende bud rundt om i hele Israels land! Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til dig.
1Sam	11	4	Da sendebudene kom til Sauls Gibea og bar frem sitt ærend for folket, brast alt folket i gråt.
1Sam	11	5	I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt.
1Sam	11	6	Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede optendtes høilig.
1Sam	11	7	Og han tok et par okser og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut efter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan. Da falt det en redsel fra Herren over folket, og de drog ut som en mann.
1Sam	11	8	Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen.
1Sam	11	9	Og de sa til sendebudene som var kommet: Så skal I si til mennene i Jabes i Gilead: Imorgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til eder. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, blev de glade,
1Sam	11	10	og de sa [til ammonittene]: Imorgen vil vi overgi oss til eder, så kan I gjøre med oss aldeles som I finner for godt!
1Sam	11	11	Dagen efter stilte Saul folket op i tre hoper, og i morgenvakten trengte de midt inn i leiren og hugg ammonittene ned, til dagen blev het; og de som blev tilbake, spredtes, så det ikke blev to sammen tilbake av dem.
1Sam	11	12	Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse menn, så vi kan drepe dem.
1Sam	11	13	Da sa Saul: På denne dag skal ingen drepes; for idag har Gud hjulpet Israel til seier.
1Sam	11	14	Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der!
1Sam	11	15	Da gikk alt folket til Gilgal, og der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn; og de ofret der takkoffer for Herrens åsyn. Og Saul og alle Israels menn gledet sig der storlig.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 12	
1Sam	12	1	Da sa Samuel til hele Israel: Nu har jeg lydt eder i alt hvad I har sagt til mig, og satt en konge over eder.
1Sam	12	2	Sa har I nu kongen til fører for eder; men jeg er gammel og grå, så I nu har mine sønner iblandt eder. Jeg har vært fører for eder fra min ungdom like til denne dag.
1Sam	12	3	Her står jeg! Vidne nu mot mig for Herren og for hans salvede: Er det nogen jeg har fratatt hans okse eller hans asen? Er det nogen jeg har gjort urett mot eller undertrykt? Er det nogen jeg har tatt imot gaver av, så jeg skulde lukke mine øine til for noget? Om så er, vil jeg gi eder vederlag for det.
1Sam	12	4	De svarte: Du har ikke gjort urett mot oss og ikke undertrykt oss og ikke tatt imot noget av nogen.
1Sam	12	5	Da sa han til dem: Herren er vidne mot eder, og hans salvede er vidne på denne dag at I ikke har funnet noget hos mig. Folket svarte: Ja, han er vidne.
1Sam	12	6	Da sa Samuel til folket: Ja, Herren er vidne, han som lot Moses og Aron stå frem, og som førte eders fedre op fra Egyptens land.
1Sam	12	7	Kom nu frem her, så vil jeg gå i rette med eder for Herrens åsyn om alle Herrens rettferdige gjerninger som han har gjort mot eder og eders fedre.
1Sam	12	8	Da Jakob var kommet til Egypten, ropte eders fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, og de førte eders fedre ut av Egypten og lot dem bosette sig i dette land.
1Sam	12	9	Men de glemte Herren sin Gud, og han solgte dem i Siseras, Hasors hærførers hånd og i filistrenes hånd og i Moabs konges hånd; alle disse stred imot dem.
1Sam	12	10	Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet! Vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Astarte-billedene; men redd oss nu av våre fienders hånd, så vil vi tjene dig!
1Sam	12	11	Så sendte Herren Jerubba'al og Bedan og Jefta og Samuel og reddet eder av eders fienders hånd rundt omkring, så I kunde bo trygt.
1Sam	12	12	Men da I så at Nahas, Ammons barns konge, kom imot eder, sa I til mig: Nei, en konge skal råde over oss -- enda Herren eders Gud var eders konge.
1Sam	12	13	Her er nu kongen som I har valgt -- som I har bedt om; Herren har satt en konge over eder.
1Sam	12	14	Dersom I nu frykter Herren og tjener ham og lyder ham og ikke er gjenstridige mot Herrens ord, men følger Herren eders Gud, både I og kongen som råder over eder [så skal Herren være med eder].
1Sam	12	15	Men dersom I ikke lyder Herren, men er gjenstridige mot Herrens ord, så skal Herrens hånd være mot eder som mot eders fedre.
1Sam	12	16	Kom da nu frem og se den store gjerning som Herren vil gjøre for eders øine!
1Sam	12	17	Er det ikke nu hvetehøstens tid? Jeg vil rope til Herren og han skal sende torden og regn. Kjenn da og se at eders ondskap er stor, den som I har gjort for Herrens øine ved å kreve en konge!
1Sam	12	18	Så ropte Samuel til Herren, og samme dag sendte Herren torden og regn; da blev alt folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.
1Sam	12	19	Og alt folket sa til Samuel: Bed for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke skal dø fordi vi til alle våre andre synder har lagt den misgjerning å kreve en konge!
1Sam	12	20	Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! I har gjort alt dette onde; men vik nu bare ikke fra Herren, men tjen Herren av hele eders hjerte!
1Sam	12	21	Vik ikke av! For da måtte I følge de tomme avguder, som ikke kan gagne og ikke redde, fordi de er bare tomhet.
1Sam	12	22	For Herren vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk, siden Herren har funnet for godt å gjøre eder til sitt folk.
1Sam	12	23	Men jeg -- det være langt fra mig å synde mot Herren ved å holde op med å bede for eder; og jeg vil lære eder den gode og rette vei.
1Sam	12	24	Frykt bare Herren og tjen ham i sannhet, av hele eders hjerte! Se hvor store ting han har gjort for eder!
1Sam	12	25	Men gjør I det som ondt er, da skal både I og eders konge bli bortrykket.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 13	
1Sam	13	1	I ett år hadde Saul dengang vært konge; og da han hadde vært konge over Israel i to år,
1Sam	13	2	valgte han sig tre tusen mann av Israel; av dem var to tusen med Saul i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin; resten av folket lot han fare hjem hver til sitt.
1Sam	13	3	Og Jonatan slo det krigsmannskap som filistrene hadde i Geba; det fikk filistrene høre; men Saul lot basunen lyde rundt omkring i hele landet og sa: Hebreerne skal høre det.
1Sam	13	4	Og hele Israel fikk høre tidenden om at Saul hadde slått filistrenes krigsmannskap, og at filistrene hadde lagt Israel for hat. Og folket blev kalt til våben for å følge Saul til Gilgal.
1Sam	13	5	Filistrene samlet sig for å stride mot Israel, tretti tusen vogner og seks tusen hestfolk, og fotfolk så mange som sanden ved havets bredd; og de drog op og leiret sig ved Mikmas østenfor Bet-Aven.
1Sam	13	6	Da nu Israels menn så hvilken fare de var i fordi folket blev hårdt angrepet, da skjulte folket sig i huler og tornebusker og fjellkløfter og tårner og brønner.
1Sam	13	7	Nogen av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land; men Saul var ennu i Gilgal, og alt folket fulgte ham skjelvende.
1Sam	13	8	Han ventet syv dager -- til den tid Samuel hadde fastsatt; men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket spredte sig og forlot ham.
1Sam	13	9	Da sa Saul: Kom hit til mig med brennofferet og takkofferne! Og så ofret han brennofferet.
1Sam	13	10	Men da han vel hadde ofret brennofferet, da kom Samuel, og Saul gikk ut imot ham for å hilse på ham.
1Sam	13	11	Da sa Samuel: Hvad har du gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte sig og forlot mig, og du ikke kom til den fastsatte tid, og filistrene samlet sig ved Mikmas.
1Sam	13	12	så tenkte jeg: Nu drar filistrene ned mot mig til Gilgal, og jeg har ennu ikke bønnfalt Herren, og jeg tok mot til mig og ofret brennofferet.
1Sam	13	13	Da sa Samuel til Saul: Du har båret dig dårlig at, du har ikke holdt det bud som Herren din Gud gav dig; ellers hadde Herren nu stadfestet ditt kongedømme over Israel for all tid.
1Sam	13	14	Men nu skal ditt kongedømme ikke stå ved makt; Herren har søkt sig ut en mann efter sitt hjerte, og ham har Herren utsett til fyrste over sitt folk; for du har ikke holdt hvad Herren bød dig.
1Sam	13	15	Så gjorde Samuel sig rede og drog fra Gilgal op til Gibea i Benjamin, og Saul mønstret de folk han hadde hos sig -- omkring seks hundre mann.
1Sam	13	16	Og Saul og hans sønn Jonatan og de folk som de hadde hos sig, lå i Geba i Benjamin, og filistrene hadde leiret sig ved Mikmas.
1Sam	13	17	Da drog det en flokk ut av filistrenes leir for å herje; den var delt i tre hoper; den ene hop tok veien til Ofra, til Sual-bygden,
1Sam	13	18	og den annen hop tok veien til Bet-Horon, og den tredje hop tok veien til den bygd som rager op over Sebo'im-dalen bortimot ørkenen.
1Sam	13	19	Dengang fantes det ikke en smed i hele Israels land; for filistrene tenkte som så: Hebreerne kunde ellers gjøre sig sverd eller spyd.
1Sam	13	20	Og hele Israel måtte gå ned til filistrene for å få smidd sine plogjern og sine hakker, sine økser og sine plogskjær,
1Sam	13	21	og når eggen var sløvet på plogskjærene og hakkene og grepene og øksene, eller for å få en pigg påsatt.
1Sam	13	22	Således gikk det til at på den dag da striden stod, fantes det ikke sverd eller spyd hos nogen av alle de folk som var med Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde disse våben.
1Sam	13	23	Filistrenes forpost rykket frem til Mikmas-skaret.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 14	
1Sam	14	1	Så hendte det en dag at Jonatan, Sauls sønn, sa til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost der borte på den andre side! Men han sa ikke noget om det til sin far.
1Sam	14	2	Saul lå dengang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron, og krigsfolket som han hadde hos sig, var omkring seks hundre mann;
1Sam	14	3	der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo; han bar dengang livkjortelen. Men folket visste ikke at Jonatan var gått bort.
1Sam	14	4	Mellem skarene som Jonatan søkte å komme frem igjennem for å nå til filistrenes forpost, var det en bratt klippe på hver side; den ene hette Boses og den andre Sene.
1Sam	14	5	Den ene klippe reiser sig bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i syd midt imot Geba.
1Sam	14	6	Så sa Jonatan til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren gjør noget for oss; for intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få.
1Sam	14	7	Hans våbensvenn svarte ham: Gjør alt hvad du har i sinne! Gå du bare! Jeg skal følge dig hvor du vil.
1Sam	14	8	Da sa Jonatan: Nu går vi over til mennene der, og de vil få se oss.
1Sam	14	9	Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til eder! -- så blir vi stående hvor vi er, og går ikke op til dem.
1Sam	14	10	Men hvis de sier: Kom op til oss! -- så går vi op; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn.
1Sam	14	11	Da de nu begge var kommet så langt at de kunde sees fra filistrenes forposter, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har skjult sig i.
1Sam	14	12	Og mennene på forposten ropte til Jonatan og hans våbensvenn og sa: Kom op til oss, så skal vi si eder noget! Da sa Jonatan til sin våbensvenn: Stig op efter mig, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
1Sam	14	13	Så kløv Jonatan op på hender og føtter, og hans våbensvenn efter ham; og de falt for Jonatan, og hans våbensvenn gikk efter ham og slo dem ihjel.
1Sam	14	14	Ved det første angrep Jonatan og hans våbensvenn gjorde, falt omkring tyve mann på en strekning som halvparten av den mark som kan pløies på en dag.
1Sam	14	15	Da blev det redsel i leiren, på marken omkring og blandt alt folket; også forposten og herjeflokken blev grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud.
1Sam	14	16	Og da Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at hopen opløste sig, og at de holdt på å støte og trenge hverandre,
1Sam	14	17	sa Saul til de folk han hadde hos sig: Tell efter og se hvem som er gått fra oss! Så tellet de efter, og det viste sig at Jonatan og hans våbensvenn ikke var der.
1Sam	14	18	Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tid der blandt Israels barn.
1Sam	14	19	Men mens Saul talte med presten, blev bulderet i filistrenes leir større og større; da sa Saul til presten: La det være!
1Sam	14	20	Og Saul og alt folket som han hadde hos sig, samlet sig, og da de kom dit hvor striden stod, fikk de se at den ene hadde løftet sverdet mot den andre, og alt var i ett røre.
1Sam	14	21	Også de hebreere som nu likesom før var med filistrene, og som hadde draget op med dem og var rundt omkring i deres leir, slo sig sammen med de israelitter som var med Saul og Jonatan.
1Sam	14	22	Og da de israelitter som hadde skjult sig i Efra'im-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også de alle efter dem og stred mot dem.
1Sam	14	23	Således hjalp Herren Israel den dag, og striden drog sig bortover forbi Bet-Aven.
1Sam	14	24	Mens nu Israels menn var hårdt anstrengt den dag, lot Saul folket sverge og sa: Forbannet være den mann som nyter nogen mat innen aften, før jeg får hevnet mig på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat.
1Sam	14	25	Så kom alt folket inn i skogen; der var det honning på marken,
1Sam	14	26	og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden.
1Sam	14	27	Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare.
1Sam	14	28	Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og sagt: Forbannet være den mann som nyter mat idag! Og således er folket blitt utmattet.
1Sam	14	29	Jonatan svarte: Min far har ført ulykke over landet; se bare hvor klare mine øine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honning;
1Sam	14	30	hvor meget større vilde ikke mannefallet blandt filistrene være blitt dersom folket idag hadde fått ete av det hærfang de har tatt fra sine fiender!
1Sam	14	31	Den dag slo de filistrene og forfulgte dem fra Mikmas til Ajalon, og folket blev meget utmattet
1Sam	14	32	og tok straks fatt på hærfanget; de tok småfe og storfe og kalver og slaktet dem på marken og åt kjøttet med blodet i.
1Sam	14	33	Så kom det nogen og fortalte Saul det og sa: Folket synder mot Herren og eter kjøtt med blodet i. Han sa: I har båret eder troløst at; velt nu en stor sten hit til mig!
1Sam	14	34	Så sa Saul: Gå omkring blandt folket og si til dem at hver av dem skal komme hit til mig med sin okse og sitt lam og slakte dem her og så ete, forat de ikke skal synde mot Herren og ete kjøttet med blodet i. Da førte hver mann av folket med egen hånd sin okse frem om natten og slaktet dem der.
1Sam	14	35	Og Saul bygget et alter for Herren; det var det første alter han bygget for Herren.
1Sam	14	36	Derefter sa Saul: La oss inatt dra nedover og sette efter filistrene og plyndre blandt dem til morgenen lyser frem, og ikke la en eneste mann blandt dem bli i live. De svarte: Gjør aldeles som du synes! Da sa presten: La oss trede hit frem for Gud!
1Sam	14	37	Så spurte Saul Gud: Skal jeg dra nedover og sette efter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dag.
1Sam	14	38	Da sa Saul: Tred hit alle høvdinger blandt folket, så I kan få vite og se hvorledes det har sig med den synd som er gjort idag!
1Sam	14	39	For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om så skylden er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av hele folket svarte ham.
1Sam	14	40	Så sa han til hele Israel: Stå I på den ene side, så skal jeg og Jonatan, min sønn, stå på den andre side. Folket svarte Saul: Gjør som du synes!
1Sam	14	41	Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme frem! Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
1Sam	14	42	Så sa Saul: Kast lodd mellem mig og Jonatan, min sønn! Og loddet falt på Jonatan.
1Sam	14	43	Da sa Saul til Jonatan: Si mig hvad du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i min hånd, og smakte på den; her står jeg, jeg må dø.
1Sam	14	44	Da sa Saul: Gud la det gå mig ille både nu og siden om du ikke nu skal dø, Jonatan!
1Sam	14	45	Men folket sa til Saul: Skulde Jonatan dø, han som har vunnet denne store seier i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden; for med Guds hjelp har han gjort sin gjerning idag. Således fridde folket Jonatan fra døden.
1Sam	14	46	Men Saul holdt op med å forfølge filistrene og drog hjem, og filistrene drog tilbake til sitt land.
1Sam	14	47	Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, førte han krig mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene, og overalt hvor han vendte sig hen, seiret han.
1Sam	14	48	Og han vant sig makt og slo amalekittene og utfridde Israel av deres hånd som plyndret dem.
1Sam	14	49	Sauls sønner var Jonatan og Jisvi og Malkisua, og av hans to døtre hette den førstefødte Merab og den yngste Mikal.
1Sam	14	50	Sauls hustru hette Akinoam; hun var datter til Akima'as. Hans hærfører hette Abner; han var sønn til Ner, som var farbror til Saul;
1Sam	14	51	for Kis, Sauls far, og Ner, Abners far, var sønner av Abiel.
1Sam	14	52	Krigen mot filistrene var hård alle Sauls dager, og hvor Saul så en sterk og krigsdyktig mann, tok han ham i sin tjeneste.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 15	
1Sam	15	1	Samuel sa til Saul: Det var mig Herren sendte for å salve dig til konge over hans folk, over Israel; så lyd nu Herrens ord!
1Sam	15	2	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil hjemsøke Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la sig i veien for ham da han drog op fra Egypten.
1Sam	15	3	Gå nu avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen.
1Sam	15	4	Så kalte Saul folket til våben og mønstret dem i Tela'im; det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda.
1Sam	15	5	Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen.
1Sam	15	6	Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill eder fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge eder sammen med dem! For I gjorde vel imot alle Israels barn da de drog op fra Egypten. Så skilte kenittene lag med amalekittene.
1Sam	15	7	Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sur, som ligger østenfor Egypten.
1Sam	15	8	Og han tok Agag, Amaleks konge, levende til fange, og alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg.
1Sam	15	9	Men Saul og folket sparte Agag og det beste og det næstbeste av småfeet og storfeet og lammene -- alt som så godt ut -- og vilde ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann.
1Sam	15	10	Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød således:
1Sam	15	11	Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge; for han har vendt sig bort fra mig og ikke holdt sig efter mine ord. Da optendtes Samuels vrede, og han ropte til Herren hele natten.
1Sam	15	12	Morgenen efter stod Samuel tidlig op for å møte Saul; da kom nogen og sa til Samuel: Saul er kommet til Karmel, og der har han reist sig et minnesmerke; siden vendte han om og drog videre ned til Gilgal.
1Sam	15	13	Da nu Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt mig efter Herrens ord.
1Sam	15	14	Men Samuel sa: Hvad er da dette for en bræken av småfe som lyder for mine ører, og hvad er det for brøl av storfe jeg hører?
1Sam	15	15	Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene; for folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud; men resten har vi slått med bann.
1Sam	15	16	Da sa Samuel til Saul: Hold op, så vil jeg forkynne dig hvad Herren har talt til mig inatt! Han sa til ham: Tal!
1Sam	15	17	Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øine, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet dig til konge over Israel.
1Sam	15	18	Og Herren sendte dig avsted og sa: Gå og slå disse syndere, amalekittene, med bann og strid mot dem til du får gjort ende på dem!
1Sam	15	19	Hvorfor lød du da ikke Herrens ord, men kastet dig over hærfanget og gjorde hvad ondt var i Herrens øine?
1Sam	15	20	Da sa Saul til Samuel: Jeg har lydt Herrens ord og har gått den vei Herren sendte mig; jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann.
1Sam	15	21	Men folket tok av hærfanget småfe og storfe, det ypperste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal.
1Sam	15	22	Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer;
1Sam	15	23	for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge.
1Sam	15	24	Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet; jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord; for jeg var redd folket og gav efter for dem.
1Sam	15	25	Men forlat mig nu min synd og vend tilbake med mig, forat jeg kan tilbede Herren!
1Sam	15	26	Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med dig; for du har forkastet Herrens ord, og så har Herren forkastet dig, så du ikke skal være konge over Israel.
1Sam	15	27	Dermed vendte Samuel sig og vilde gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, så den blev revet av.
1Sam	15	28	Da sa Samuel til ham: Herren har idag revet kongedømmet over Israel fra dig og gitt det til en annen, som er bedre enn du.
1Sam	15	29	Og Israels trofaste Gud lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulde angre.
1Sam	15	30	Saul svarte: Jeg har syndet, men vis mig allikevel nu ære for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake med mig! Så vil jeg tilbede Herren din Gud.
1Sam	15	31	Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren.
1Sam	15	32	Så sa Samuel: Før Agag, Amaleks konge, hit til mig! Glad i hu gikk Agag bort til ham, og Agag sa: Visselig, dødens bitterhet er veket bort.
1Sam	15	33	Men Samuel sa: Likesom ditt sverd har gjort kvinner barnløse, så skal nu din mor bli barnløs fremfor andre kvinner. Så hugg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal.
1Sam	15	34	Derefter drog Samuel til Rama, men Saul fór op til sitt hus i Sauls Gibea.
1Sam	15	35	Og Samuel så ikke Saul mere helt til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 16	
1Sam	16	1	Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted! Jeg sender dig til betlehemitten Isai, for blandt hans sønner har jeg utsett mig en til konge.
1Sam	16	2	Men Samuel sa: Hvorledes kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han mig ihjel. Da sa Herren: Ta med dig en kalv av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
1Sam	16	3	Og innbyd Isai til ofringen, så vil jeg la dig få vite hvad du skal gjøre, og du skal salve for mig den jeg sier dig.
1Sam	16	4	Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred?
1Sam	16	5	Han svarte: Ja, jeg kommer med fred; jeg er kommet for å ofre til Herren; hellige eder og kom med mig til ofringen! Og han lot Isai og hans sønner hellige sig og innbød dem til ofringen.
1Sam	16	6	Da de kom, og han fikk se Eliab, tenkte han: Visselig står her for Herren hans salvede.
1Sam	16	7	Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høie vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hvad mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.
1Sam	16	8	Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå frem for Samuel; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
1Sam	16	9	Så lot Isai Samma gå frem; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.
1Sam	16	10	Således lot Isai syv sønner gå frem for Samuel; men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt nogen av disse.
1Sam	16	11	Og Samuel sa til Isai: Var dette alle de gutter du har? Han svarte: Ennu er den yngste tilbake; han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud efter ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.
1Sam	16	12	Så sendte han bud efter ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øine og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå op og salv ham! For han er det.
1Sam	16	13	Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblandt hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles. Så brøt Samuel op og gikk til Rama.
1Sam	16	14	Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham.
1Sam	16	15	Da sa Sauls tjenere til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud forferder dig.
1Sam	16	16	Herre, byd bare dine tjenere som står for ditt ansikt, å opsøke en mann som er kyndig i å spille på harpe. Når da en ond ånd fra Gud kommer over dig, skal han spille på sin harpe; da vil det bli bedre med dig.
1Sam	16	17	Da sa Saul til sine tjenere: Ja, finn mig en mann som spiller godt, og før ham hit til mig!
1Sam	16	18	En av de unge menn svarte og sa: Jeg har sett en sønn av betlehemitten Isai som er kyndig i å spille, en djerv mann og en stridsmann, god til å tale for sig og en vakker mann, og Herren er med ham.
1Sam	16	19	Da sendte Saul bud til Isai og lot si: Send hit til mig din sønn David, han som er med småfeet!
1Sam	16	20	Så tok Isai et asen, som han lesste brød på, og en skinnsekk med vin og et kje og sendte det med sin sønn David til Saul.
1Sam	16	21	Således kom David til Saul, og han blev i hans tjeneste; og Saul fikk ham meget kjær, og han blev hans våbensvenn.
1Sam	16	22	Og Saul sendte bud til Isai og lot si: Kjære, la David bli i min tjeneste! For han har funnet nåde for mine øine.
1Sam	16	23	Når da den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den, og Saul fikk lindring, og det blev bedre med ham, og den onde ånd vek fra ham.
------------------------Første Samuelsbok, Kapittel 17	
1Sam	17	1	Filistrene samlet sine hærer til strid og kom sammen i Soko, som hører til Juda; og de slo leir mellem Soko og Aseka ved Efes-Dammim.
1Sam	17	2	Og Saul og Israels menn samlet sig og; de leiret sig i Terebintedalen og fylket sig mot filistrene.
1Sam	17	3	Filistrene stod ved fjellet på den ene side, og israelittene ved fjellet på den andre side, så de hadde dalen imellem sig.
1Sam	17	4	Da gikk en tvekjemper ut av filistrenes leir; han hette Goliat og var fra Gat; han var seks alen og et spann høi.
1Sam	17	5	På hodet hadde han en kobberhjelm og var klædd i en skjellbrynje, og brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
1Sam	17	6	Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
1Sam	17	7	Skaftet på hans spyd var som en veverstang, og odden på hans spyd veide seks hundre sekel jern, og hans skjoldbærer gikk foran ham.
1Sam	17	8	Han stod frem og ropte til Israels fylking og sa til dem: Hvorfor drar I ut og fylker eder til strid? Er ikke jeg filisteren og I Sauls træler? Velg eder en mann og la ham komme ned til mig!
1Sam	17	9	Hvis han kan stride med mig og feller mig, så skal vi være eders træler; men hvis jeg får bukt med ham og feller ham, så skal I være våre træler og tjene oss.
1Sam	17	10	Så sa filisteren: Idag har jeg hånet Israels fylking; kom hit med en mann, så vi kan stride med hverandre!
1Sam	17	11	Da Saul og hele Israel hørte disse filisterens ord, blev de forferdet og fryktet storlig.
1Sam	17	12	David var en sønn av den før omtalte efratitt fra Betlehem i Juda som hette Isai, og som hadde åtte sønner. Denne mann var i Sauls dager gammel og avfeldig.
1Sam	17	13	Isais tre eldste sønner hadde draget ut og fulgt Saul i krigen; og av disse hans tre sønner som hadde draget i krigen, hette den førstefødte Eliab, den annen Abinadab og den tredje Samma.
1Sam	17	14	David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul,
1Sam	17	15	men David gikk stundom hjem igjen fra Saul for å vokte sin fars småfe i Betlehem.
1Sam	17	16	Filisteren gikk frem både morgen og aften; i firti dager stilte han sig frem.
1Sam	17	17	Så sa Isai til sin sønn David: Kjære, ta en efa av dette ristede korn og disse ti brød til dine brødre og skynd dig til leiren med det, til dine brødre!
1Sam	17	18	Men disse ti skiver fersk ost skal du ha med til den øverste høvedsmann; så skal du se til dine brødre om det går dem vel, og ta med et pant fra dem.
1Sam	17	19	Saul er med dem og alle Israels menn i Terebinte-dalen og strider med filistrene.
1Sam	17	20	Morgenen efter stod David tidlig op og overlot småfeet til en gjæter; så tok han det han skulde ha med, og gikk avsted, som Isai hadde befalt ham. Da han kom til vognborgen, drog hæren nettop ut for å fylke sig til strid og opløftet krigsropet.
1Sam	17	21	Og Israel og filistrene stilte sig op, fylking mot fylking.
1Sam	17	22	David la de ting han hadde med sig ned hos den som hadde tilsyn med trosset, og sprang frem til fylkingen, og da han kom dit, hilste han på sine brødre.
1Sam	17	23	Mens han talte med dem, kom tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, nettop frem fra filistrenes fylking og ropte de samme ord som før, og David hørte det.
1Sam	17	24	Og alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og var meget redde.
1Sam	17	25	Og en mann av Israel sa: Ser I den mann som kommer frem der? Han kommer for å håne Israel; den mann som feller ham, ham vil kongen gi stor rikdom og la ham få sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
1Sam	17	26	Da sa David til de menn som stod tett ved ham: Hvad skal han få den mann som feller denne filister og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, at han har hånet den levende Guds hær?
1Sam	17	27	Og folket gjentok for ham de samme ord og sa: Det og det skal den mann få som feller ham.
1Sam	17	28	Eliab, hans eldste bror, hørte hvad han talte med mennene om; da optendtes hans vrede mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet her ned, og til hvem har du overlatt de to-tre får der i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap; det er for å se på striden du er kommet her ned.
1Sam	17	29	Men David sa: Hvad har jeg gjort nu? Det var jo bare et ord.
1Sam	17	30	Så vendte han sig fra ham til en annen og spurte om det samme; og folket svarte ham som første gang.
1Sam	17	31	Det kom ut hvad David hadde sagt, og Saul fikk og høre det. Han lot ham hente,
1Sam	17	32	og David sa til Saul: Ingen må tape motet! Din tjener vil gå og stride med denne filister.
1Sam	17	33	Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filister og stride med ham; for du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av.
1Sam	17	34	Men David svarte Saul: Din tjener voktet småfeet for sin far; kom det da en løve eller en bjørn og tok et får av hjorden,
1Sam	17